5.1 Kap. 1062 og kap. 4062 Kystverket

5.1.1 Samandrag

Prioriteringer 2005

Kystverket har følgende hovedutfordringer:

• – Hente ut synergieffekter etter integrering av statens beredskap mot akutt forurensning i Kystverket.

• – Iverksette tiltak i los- og trafikksentralvirksomhetene for å sikre kostnads- og inntektskontroll, slik at tjenesten tilfredsstiller kravet om å være selvfinansierende.

• – Konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon.

• – Videreutvikle Kystverket som en havneetat.

• – Trafikkontroll og overvåking av skipsfarten, med spesiell vekt på Nord-Norge.

• – Optimalt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner.

• – Forenkle administrative rutiner og saksbehandlingsprosesser.

Budsjettforslag 2005: Kap. 1062

Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 810,0 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 8,82mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Posten omfatter drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåking og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og Kystverkets administrasjon.

Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med 3,51mill. kroner for 2005. Posten dekker utgifter til aksjoner for bekjempelse av akutt forurensning. Det fremmes videre et eget forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke i at Fiskeri- og kystdepartementet kan utgiftsføre inntil 15mill. kroner ut over bevilgningen.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold (tidligere "Maritim infrastruktur") omfatter utbygging av havner, farleder og navigasjonsinstallasjoner. Posten foreslås bevilget med 222,2 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 3,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. For å gi Kystverket fullmakt til å inngå juridisk bindende kontrakter med selskapet Kystverket Produksjon på etableringstidspunktet, fremmes det en egen bestillingsfullmakt knyttet til post 30, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold blir foreslått bevilget med 40,08 mill. kroner for 2005. Dette er en reduksjon på 3,72 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Det fremmes også en bestillingsfullmakt på 23 mill. kroner for 2004.

Under post 46 Trafikksentral for Nord-Norge foreslås bevilget 54,34 mill. kroner for 2005.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg blir foreslått bevilget med 28,3 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 0,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Det fremmes også tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner for 2005.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget med 60,1 mill. kroner for 2005, en økning på 2,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

Post 72 (ny) Tilskudd til omstrukturering foreslås bevilget med 16,6 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005) der det legges fram forslag om konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon og utskilling og etablering av virksomheten som et heleid statlig aksjeselskap underlagt Fiskeri- og kystdepartementet med virkning fra 1.januar 2005.

Post 96 (ny) Egenkapital foreslås bevilget med 55,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005).

Budsjettforslag 2005: Kap. 4062

Post 1 Gebyrinntekter foreslås bevilget med 532,39 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 39,825 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Det foreslås bl.a. at kystgebyret fra og med 2005 skal dekke 34 pst. av kostnadene ved navigasjonsinstallasjoner, mot 30 pst. i 2004.

Post 2 Andre inntekter foreslås bevilget med 7,86 mill. kroner og post 3 Inntekter ved salg av fyreiendommer foreslås bevilget med 10,0 mill. kroner for 2005.

Post 95 (ny) Inntekter av salg av eiendeler mv. foreslås bevilget med 55,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005).

5.1.2 Merknader frå komiteen

Kap. 1062 Kystverket

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen registrerer at Regjeringen foreslår å bevilge post 1 med 810 mill. kroner, og at mesteparten av disse midlene går til lostjenesten og til navigasjonsinstallasjoner.

Komiteen vil med bakgrunn i den økte olje­transporten fra Russlandspesielt peke på viktigheten av den gode dialogen som er opprettet mellom norske og russiske myndigheter.

Komiteen vil også vise til at det vil bli lagt fram en stortingsmelding om sjøsikkerhet og oljevernberedskap til behandling i vårsesjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,er svært tilfreds med at Regjeringen fortsatt holder stort fokus på sjøsikkerhet og oljevernberedskap bl.a. ved at slepebåtkapasiteten i nord videreføres, at arbeidet med å etablere en trafikksentral i Vardø fortsetter, og at arbeidet med å etablere automatisk identifikasjonssystem for skip (AIS) vil være gjennomført i 2004.

Flertallet har også merket seg det gode samarbeidet mellom private og offentlige aktører, og at det er god dialog med andre lands myndigheter omkring spørsmål om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret over at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til beredskap mot akuttforurensning med nesten 30 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2004. Etter det disse medlemmer vurderer, er det lite som tilsier at behovet for midler til akuttberedskap er mindre i 2005 enn de var i 2004.

Disse medlemmer vurderer behovet for å ha en god oljevernberedskap som stort, og mener at tiltak for å redusere sannsynligheten for oljeulykker langs kysten må gis høy prioritet. Disse medlemmer kan ikke se at oljevernberedskapen er høyt prioritert i årets budsjett.

Disse medlemmer mener at med bakgrunn i den informasjonen komiteen har tilgjengelig, er det ikke mulig å konkludere med at dagens bevilgninger er tilstrekkelige til å drive et robust oljevern langs kysten av Norge.

Disse medlemmer vil avvente Regjeringens bebudede stortingsmelding om oljevern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett hvor disse medlemmer bevilger 100 mill. kroner mer til oljevernformål for 2004. Utfordringene for oljevernberedskapen langs kysten er store, både når det gjelder slepebåtberedskap, tilgang på oljevernutstyr og preventive tiltak for å gjøre transporten av olje langs norskekysten så sikker som mulig. Disse medlemmer vil derfor foreslå at oljevernberedskapen bedres, og foreslår at post 1 økes med 66,6 mill. kroner innenfor tildelt ramme.

Havner og intermodal transport

Komiteen understreker viktigheten av å sikre viktige havner som knutepunkt mellom land og sjøtransport. Komiteen understreker at en nødvendig ambisjon knyttet til alternative havner må være at disse skal kunne utvikle intermodale funksjoner for både veg, bane og sjøbasert godstransport og at disse ivaretar hensyn til miljø og næringsliv. Komiteen viser i denne sammenheng til at trafikken i indre Oslofjord inntil videre, i tråd med Oslo bystyres vedtak av 26. november 2003, vil bli håndtert på Sjursøya.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 hvor det ble referert til at eventuelle kapasitetsproblemer i Oslo havn bør kunne håndteres av havnene i Drammen og Borg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil videre vise til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor det ble referert til Drammen og Borg som alternative havner, og ber om at disse vektlegges i det videre arbeidet med intermodale knutepunkt i Oslofjorden.

Fyrmuseum

Komiteen viser til tidlegare omtale i stortingsdokument, seinast i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004) der ein samla samferdselskomité sa seg samd med fiskeriministeren i at eit fyrmuseum skal organiserast som eit etatsmuseum for Kystverket. Komiteen viser også til brev til samferdselskomiteen frå fiskeriministeren datert 24. november 2004.

Med bakgrunn i dei ovannemnde dokumenta meiner komiteen at det nasjonale fyrmuseet skal etablerast som eit etatsmuseum for Kystverket og organiserast som eit nettverk som er sett saman av Lindesnes fyr, Tungenes fyr, samlinga i Dalsfjorden i Volda og Lofotmuseet.

Komiteen viser også til at Fiskeri- og kystdepartementet har etablert ei arbeidsgruppe som arbeider med etablering av eit slikt museum og at denne gruppa legg vekt på å finne praktiske løysingar som gjer det mogleg å involvere dei lokale aktørane i dette arbeidet. Komiteen er samd i denne arbeidsmåten og ber om at lokale aktørar så snart som råd blir involverte i arbeidet med organisering og vidareutvikling i kvart av dei fire fylka.

Vraksituasjonen langs norskekysten og proaktive fiskehus

Komiteen viser til omtalen av problematikken rundt Gudrun Gisladottir i St.prp. nr. 11 (2004-2005) Endringar av løyvingar i 2004 på Fiskeri- og kystdepartementet sitt område. Komiteen vil vise til behandlinga av denne proposisjonen.

Komiteen viser til de to prosjektene "Miljøovervåkning av området" og "Utvikling av proaktive fiskehus". I en kombinasjon vil disse gi en tilfredsstillende løsning i forhold til forurensingsfaren, og samtidig skaffe ny kunnskap når det gjelder miljøet omkring vrak, mulighet for nedbryting av installasjoner på havbunnen og samtidig bidra til å bygge opp truede lokale fiskestammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ber Regjeringen komme tilbake til saken på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, herunder finansiering av prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til svar på spørsmål 5 til Fiskeri- og kystdepartementet.

Disse medlemmer er positive til at Kystverket vil foreta en full gjennomgang av vraksituasjonen langs norskekysten i løpet av 2005. Hensikten med gjennomgangen er å oppdatere status på vrakene og vurdere behovet for tiltak i årene som kommer. For å få frem en best mulig anbefaling vil Kystverket også undersøke om det kan være andre stoffer enn olje (forurensende last) i noen av vrakene.

Disse medlemmer vil peke på at for flere av vrakene er det behov for tiltak, hvis man vil unngå forurensning, slik Statens forurensningstilsyn pekte på i 1997.

Disse medlemmer viser til at ved inspeksjon fra Kystverket er det observert oljeflekker på sjøen over vraket av det britiske krigsfartøyet HMS Bitten, som ligger ved utløpet av Namsenvassdraget i Namsenfjorden, som Stortinget i 2003 etablerte som nasjonal laksefjord. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelsen med kartleggingen av vraksituasjonen, foreta platetrykksmålinger av HMS Bitten i 2005.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen har ingen merknader.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehald

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene og endringer av post 30 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen.

Flertallet foreslår derfor at post 30 bevilges med 227 200 mill. kroner, en økning på 5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005). Økingen forutsettes nyttet til Kystverkets videre arbeid med Stad skipstunnel med sikte på å klarlegge grunnlaget for anbudsinnhentelse.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Kystverkets eigen rapport om Rocknes-ulykka. Hovudkonklusjonane er at losen ikkje kan lastast, og at Vatlestraumen var merka i tråd med den kunnskapen Kystverket hadde om farvatnet. Dei var ikkje klar over at Sjøkartverket i 1995 hadde funne ein grunne på vel 9 meters djup, 55 meter ut for Revskolten lykt. Grunna der Rocknes gjekk på, var markert på eit nytt sjøkart som vart gitt ut av Sjøkartverket i 2003, og også tatt inn på dei autoriserte elektroniske sjøkarta. Men funnet vart ikkje varsla særskilt gjennom "Etteretning for sjøfarende", som blir sendt ut til alle losar. Rocknes-losen hadde heller ikkje fått det nye kartet frå arbeidsgjevaren sin, Kystverket. Heller ikkje sentralt i Kystverket hadde dei fått med seg at grunna låg der. Dersom Kystverket hadde visst at det var 9,4 meters djup der Rocknes gjekk på grunn, ville losen truleg ha segla annleis.

Desse medlemene vil understreke at Rocknes-ulykka var ei alvorleg påminning om kor naudsynt det er med merking, god kartlegging og sikring langs kysten. Desse medlemene viser til sine respektive alternative forslag til statsbudsjett kor partia auka løyvingane med 25 mill. kroner til nyanlegg og større vedlikehald, post 30.

Stad skipstunnel

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av Stad skipstunnel i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, hvor det bl.a. framgår:

"Regjeringen anser på denne bakgrunn at Stad skipstunnel bør vurderes i sammenheng med den framtidige samlede transportstrukturen i regionen. Regjeringen vil også invitere lokale og regionale myndigheter, samt rederier og andre private til et samarbeid om en mulig realisering av prosjektet, og vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av prosjektet."

Flertallet legger til grunn at det avsettes 5 mill. kroner til Kystverkets videre arbeid med Stad skipstunnel med sikte på å klarlegge grunnlaget for anbudsinnhentelse. Beløpet tas innenfor den foreslåtte økningen på 350 mill. kroner til riksveginvesteringer.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har merka seg at Fiskeri- og kystdepartementet har bede Kystdirektoratet foreta ei nærare vurdering av Stad skipstunnel. Regjeringa seier vidare at den så vil kome tilbake til saka på eigna måte utan å gi noko tidsperspektiv. Denne medlemen vil peike på at Stad skipstunnel er eit unikt prosjekt for å betre tryggleiken på ein av dei mest vêrharde kyststrekningane langs norskekysten. Dette prosjektet er viktig ikkje berre lokalt og regionalt, men er av stor verdi for all skipsfart langs kysten. Denne medlemen ser det difor som vesentleg at Stad skipstunnel vert sett på som eit nasjonalt prosjekt og handsama i høve til dette.

Denne medlemen vil difor halde fram med arbeidet for å bygge Stad skipstunnel, og set av 10 mill. kroner til vidare planlegging.

Alternativ seilingsled til Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at konsekvensutredning og sluttdokument som godkjenner konsekvensutredningen for bygging av alternativ seilingsled til Bergen nå foreligger.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at dette prosjekt blir gjennomført og at nødvendige bevilgninger kommer på plass i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Post 45 Større utstyrsanskaffelsar og vedlikehald

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Post 46 Trafikksentral Nord-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene og endringer av post 46 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen.

Flertallet foreslår derfor at post 46 bevilges med 44,340 mill. kroner, en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Flertallet legger til grunn at dette kun er en faseforskyving av prosjektet, som ikke vil ha konsekvenser for prosjektets framdrift eller kostnader. Trafikksentralen i Vadsø skal være ferdig i henhold til planen i 2007.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil oppretthalde Regjeringas forslag til løyving til trafikksentralen i Vardø. Desse medlemene vil understreke kor naudsynt det er å få på plass ein trafikksentral som aktivt kan setjast inn i overvaking og styring av sjøtransporten utafor Nord-Noreg. Desse medlemene går difor mot å redusere løyving til trafikksentralen i Vardø med 10 mill. kroner.

Desse medlemene viser til dei respektive partia sine forslag til prinsipale statsbudsjett.

Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke verdien fiskerihamnene har for næringsverksemd og busetting langs kysten. Fiskerinæringa er ei av Noregs mest verdifulle næringar, gode fiskerihamner er ein føresetnad for auka verdiskaping og foredling av fiskeråstoffet. Desse medlemene syner til sine respektive alternative statsbudsjett der det blir foreslått løyving på 25 mill. kroner til fiskerihamnene.

Post 70 Tilskot Redningsselskapet

Komiteen har ingen merknader.

Post 72 Tilskot til omstrukturering

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,er positive til Regjeringens beslutning om å omdanne produksjonen i Kystverket til et statlig aksjeselskap fra 1.januar 2005.

Flertalletser dette som et ledd i arbeidet for modernisering, effektivisering og omstilling i offentlig sektor. Omdanningen innebærer et klart organisatorisk skille mellom Kystverkets myndighetsoppgaver og produksjonsvirksomheten. Dette åpner for økt konkurranse om utbygging og vedlikeholdsoppgaver knyttet til fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner.

Etablering av selskapet vil etter flertalletsmening bidra til en effektivisering der samfunnet får mer igjen for hver bevilget krone.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er skeptiske til omdanning av Kystverkets produksjon til et aksjeselskap. Det kan synes tvilsomt om det eksisterer et privat marked og kompetanse innenfor dette området som kan gi en reell konkurranse.

Disse medlemmer viser til at Kystverkets produksjonsvirksomhet fra 1.januar 2002 ble skilt ut som en egen intern organisatorisk og regnskapsmessig resultatenhet direkte underlagt Kystdirektøren. 103 personer er ansatt i virksomheten og den har en omsetning på 145 mill. kroner. En omdanning til et statlig aksjeselskap forutsetter at bemanningen skal reduseres med i overkant av 40 ansatte.

Disse medlemmer vil peke på at situasjonen naturligvis har skapt stor usikkerhet blant de ansatte. Tempoet i gjennomføringen av omstillingen oppleves som en brutalisering av arbeidssituasjonen. Slik det hele har utviklet seg, er det de ansattes opplevelse at deres interesse i liten grad er ivaretatt av departementet.

Disse medlemmer viser til at Kystverkets produksjon siden etableringen i 2002 har arbeidet med å utvikle organisasjonen til å bli mer forretningsorientert for på den måten å forberede seg på en eventuell konkurranseutsetting.

Disse medlemmer viser videre til at Kystdirektoratet gjennomførte, etter oppdrag fra Fiskeridepartementet, en utredning om forutsetningene for at Kystverkets produksjon skal kunne fristilles og etableres som et heleid statlig AS.

I brev av 12.juni 2003 anbefalte Kystdirektoratet at det burde søkes å etablere Kystverkets produksjon som et datterselskap til en større entreprenørvirksomhet. Det ble anbefalt 3 mulige alternativer:

• – Arbeidet med å etablere Kystverkets produksjon som et aksjeselskap fortsetter i henhold til plan.

• – Det tas umiddelbar formell kontakt med Mesta, med sikte på å finne fram til en løsning hvor Kystverkets produksjon blir et datterselskap under Mesta.

• – Dersom kontakten mot Mesta ikke fører fram, etableres Kystverkets produksjon som et selvstendig AS. Den foreslåtte oppdragsportefølje må i så fall tas opp til fornyet vurdering, med sikte på å redusere risikoen knyttet til selskapets framtidige drift.

Disse medlemmer vil peke på at årsaken til denne anbefalingen altså primært var for å kunne håndtere risiko og usikkerhet knyttet til det relativt lille totalmarked som kjennetegner denne virksomheten.

Disse medlemmer vil vise til at Kystverkets aktivitetsnivå befinner seg innenfor segmentene fiskerihavner og farleder. Dette arbeidet er i sin helhet basert på bevilgninger over statsbudsjettet. Det knytter seg stor usikkerhet til mulighetene for en vekst innenfor andre segmenter, først og fremst miljømudring. Den viktigste grunnen til denne usikkerheten er at disse nye prosjektene krever en noe annen kompetanse og utstyr enn det Kystverkets produksjon i dag har.

Disse medlemmer vil også peke på risikoen for en svekket beredskap, både hva angår farleder og havner, ved en privatisering av Kystverkets produksjon.

Disse medlemmer har merket seg at departementet forutsetter at omdanningen skal skje som en virksomhetsoverdragelse og at omdanningen ikke vil få konsekvenser for havne- og farvannsloven.

Disse medlemmer går inn for at forslaget om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap avvises, og vil synliggjøre dette ved å stemme mot budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap. Disse medlemmer går i sine prinsipale budsjettforslag imot forslaget til bevilgning på 16,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor tildelt ramme omdisponere midlene fra post 72 til post 1 hvor de skal brukes til å styrke oljevernberedskapen langs kysten.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet går mot auka løyving på 16,6 mill. kroner til omdanning av Kystverket sin produksjonsverksemd, og vil difor overføre denne auken til post 30 til auka satsing på fiskerihamneanlegg.

Kap. 4062 Kystverket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at Regjeringen setter inntektskravet under post 1 for 2005 til 532,39 mill. kroner, noe som er en økning på 30 mill. kroner fra 2004. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til økt brukerfinansiering ved at kystgebyret skal dekke en større andel av kostnadene ved navigasjonsinstallasjoner. Sikkerhetsgebyret er også justert opp på grunn av økte utgifter til drift av trafikksentralene.

Disse medlemmer støtter prinsippet om at los­tjenester og sikkerhet som en hovedregel skal være brukerfinansiert. Disse medlemmer vil likevel peke på at omfanget av nye og økte gebyrer og avgifter i statlige og kommunal regi, kan true sjøfartens konkurranseevne overfor transport på veg og i lufta.

Disse medlemmer mener at kravet om brukerfinansiering må veies opp mot målet om at en større andel av transporten skal gå på bane og kjøl framfor på vegen og i lufta.

Disse medlemmer har også registrert at økte havnegebyrer som følge av nye og strenge securitykrav bidrar til å øke kostnadsnivået i næringa.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om statlige og kommunale avgifter og gebyrer i lys av målsettingen om å få en større andel av godstransporten over på bane og kjøl."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter prinsippet om at lostjenester og sikkerhet som hovedregel fortsatt skal være brukerfinansiert. Disse medlemmer har registrert at nye og strenge krav til sikkerhet mot terror har bidratt til å øke kostnadsnivået.

Disse medlemmer mener at det er viktig fortsatt å arbeide for at sjøtransporten kan styrke sin rolle i det norske transportsystemet. Disse medlemmer har registrert at Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med en gjennomgang av hele gebyrstrukturen under Kystverkets område med sikte på å holde kostnadene på et lavest mulig nivå, og at denne gjennomgangen vil ta for seg flere spørsmål, herunder kostnadsorientering i gebyrsystemet.

Disse medlemmer ber om at dette arbeidet gis prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sjøtransportens gebyrer og avgifter knyttet til navigasjonsassistanse gjennom en årrekke har vært sterkt økende, til tross for at utviklingen i infrastrukturen muliggjør en betydelig effektivisering av sjøsikkerhetsarbeidet.

Parallelt med at Kystverkets gebyrinntekter er økt over tid, har sjøtransporten på norskekysten gått ned, slik at det er blitt færre å skip å fordele kostnadene på. Kostnadsbyrden for det enkelte skip har dermed økt kraftig. Resultatet er en forverret konkurransesituasjon i forhold til landtransport, og en ytterligere redusert sjøtransport.

Disse medlemmer ber om at Regjeringen vurderer å fryse satsene på gebyrer og avgifter for sjøtransporten, inntil en kostnadseffektivisering av kystforvaltningen og sjøsikkerhetsarbeidet er blitt gjennom-ført.

5.2 Kap. 1070 og 4070 Loran-C

5.2.1 Samandrag

Loran-C-systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa, vil bli lagt ned med virkning fra 1.januar 2006.

Forslag til bevilgning under kap. 1070 post 1 Driftsutgifter på 27,4 mill. kroner for 2005 dekker utgifter til drift av de norske Loran-C-stasjonene og fellesfunksjonene på Jan Mayen.

5.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til flertallsmerknaden i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan 2006-2015 der departementet ble bedt om å orientere Stortinget om muligheten for direkte norsk deltakelse i Galileo Joint Undertaking.

Fram til nå har Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og EU samarbeidet om utviklingen av et eget satellittnavigasjonssystem, Galileo. Dette samarbeidet har til nå vært knyttet opp til et test- og utviklingssamarbeid.

Komiteen har merket seg at den 6.oktober 2004 sendte EU-kommisjonen ut et kommuniké om å sette i gang full utbygging av Galileo og gjøre systemet klart for operasjonell drift innen 2008. Denne utbyggingen forutsetter ikke et fortsatt samarbeid med ESA.

Komiteen vil peke på at gjennom norsk deltakelse i ESA har norsk romfartsindustri vært sikret leveranser til en voksende europeisk romfartsindustri. Det har gitt norsk industri en særskilt kompetanse innen satellittnavigasjon. Norge har fått en global lederposisjon på det maritime feltet og dermed skapt en viktig verdiskapende næring innenfor maritim IKT.

Komiteen viser til at en norsk deltakelse i Galileo Joint Undertaking vil kunne ha betydning for norsk industriutvikling. I tillegg vil en avtale bidra til å styrke norske interesser knyttet til utviklingen av satellittsystemer for sjøsikkerhet og oljevernberedskap, særlig i nordlige områder.

Komiteen ber om at dette drøftes nærmere i den varslede stortingsmeldingen om sjøsikkerhet og beredskap.

Komiteen vil peke på at det vil være av stor viktighet at det ikke blir fattet vedtak i EU som verken vil vanskeliggjøre norsk deltakelse i utviklingsfasen av Galileo eller skape usikkerhet hva angår våre framtidige interesser i det europeiske satellittnavigasjonssystemet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Loran-C er det eneste kjente fungerende backupsystemet for satellittbasert navigasjon. På denne bakgrunnen ber disse medlemmer Regjeringa arbeide aktivt for at Loran-C blir det bakkebaserte elementet i Europa.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er usikker på om ei sterk nedprioritering av Loran-C er ei rett prioritering, og vil difor foreslå å auke denne posten med 10 mill. kroner.