1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet for 2006 og St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet medregnet folketrygden ble lagt frem av regjeringen Bondevik II 14. oktober 2005. Komiteen viser videre til at Regjeringen 10. november 2005 la frem et tillegg til disse dokumentene, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under de rammer og de kapitler som er fordelt til komiteen på rammeområde 7 og 15 i Stortingets møte 2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).

Stortinget har i møte 24. november 2005 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitler i denne innstillingen som tar for seg de aktuelle rammeområdene.

Komiteen viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

2. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 7 og 15

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområdene 7 og 15 slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006), og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Da Arbeids- og sosialdepartementet fra 1. januar 2006 bytter navn til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, brukes Arbeids- og inkluderingsdepartementet som navn på departementet i denne budsjettinnstillingen.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 7

2.1 Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 7 og 15

Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme endelig fastsatt til kr 21 736 600 000 for rammeområde 7 og kr 198 179 532 000 for rammeområde 15, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 7 og 15 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

I henhold til Innst. S. nr. 3 (2005-2006) skal arbeids- og sosialkomiteen behandle kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn.

I henhold til vedtak i Stortinget skal kommunal- og forvaltningskomiteen behandle følgende kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006): Kap. 651/3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, kap. 680 Sametinget og kap. 690 Utlendingsdirektoratet.

I tillegg blir kap. 622/kap. 3622 Statens institutt for rusmiddelforskning behandlet av helse- og omsorgskomiteen, og kap. 5527 Vinmonopolavgiften m.m. og kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet behandlet av finanskomiteen.

3. Komiteens generelle merknader

3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen vil gi Norge en ny politisk kurs for mer rettferdighet og fellesskap og vil skape flere arbeidsplasser og styrke sentrale velferdstjenester som helse, omsorg og utdanning. Flertallet viser til at kamp mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv er et hovedmål for vår politikk. Menneskene er vårt lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring for egen inntekt. For å nå målene må vi ta i bruk et bredt spekter av virkemidler.

Flertallet vil fremheve at likeverdighet og frihet for alle avhenger av viljen til reell omfordeling. Det er behov for en målrettet politikk med en satsing på flere tiltak for å komme i arbeid gjennom en videreføring av arbeidslinjen, en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes som fattigdom.

Flertallet vil ha et særlig barnepolitisk fokus på tiltakene og viser til Regjeringens forslag til styrking av trygdeytelser for barnefamilier.Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, etnisitet, utdannelse og geografisk tilhørighet.

Flertallet mener det er avgjørende å arbeide for å få et reelt inkluderende arbeidsliv. Gjennom etablering av den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV), kan det oppnås et helhetlig og samordnet tilbud til folk som av ulike grunner ikke finner plass i arbeidsmarkedet. Flertallet viser til at mange i dag er ufrivillig trygdemottakere i stedet for å være i arbeid og anser dette som en av de største velferdspolitiske og økonomiske utfordringene. Flertallet viser til behovet for å verifisere utviklingen både når det gjelder sykefravær, inkludering av uføre og yrkeshemmede og effekt av tiltak for å få flere til å stå lenger i jobb. Flertallet viser til Regjeringens økning i antall tiltaksplasser for at flere skal kunne delta i arbeidslivet. Flertallet mener det er nødvendig med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å bidra til høy yrkesdeltakelse, lavere ledighet og redusert fattigdom og viser spesielt til Regjeringens fokus på å iverksette målrettede tiltak overfor ungdom, langtidsledige, eldre og yrkeshemmede. Flertallet understreker at en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er nødvendig for å bekjempe den høye arbeidsledigheten blant innvandrere. For å hindre at de som er ledige støtes varig ut av arbeidslivet, mener flertallet at det er nødvendig med et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak og viser til at Regjeringen vil gjennomgå virkemidlene rettet mot personer i arbeidsdyktig alder for å klarlegge hvordan en best kan bidra til å realisere målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet. Samtidig understreker flertallet hvor viktig det er å bekjempe utstøting og gjøre terskelen lavere for å komme seg inn i arbeidslivet, og viser til at Regjeringen vil bygge videre på avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og sikre at alle mål i avtalen blir vektlagt i arbeidet. Flertallet viser til at Regjeringen vil utarbeide en egen handlingsplan mot fattigdom. I dette arbeidet menerflertalletat Soria Moria-erklæringens opplegg for velferdskontrakter er et sentralt virkemiddel.

Flertallet vil fremheve at for å nå målene må vi i tillegg til en aktiv arbeidsmarkedspolitikk styrke arbeidstakerrettighetene og innføre tiltak mot sosial dumping. Flertallet har merket seg at Regjeringen signaliserer behov for et sterkere tilsyn som et ledd i arbeidet for å motvirke at konkurranse om arbeidsplasser kan skape utnyttelse og økte forskjeller.

Flertallet viser til at enkelte arbeidstakergrupper har større vansker med å komme inn i og forbli i arbeidslivet. Flertallet viser derfor til at Regjeringen i dette budsjettet styrker Aetat med 20 mill. kroner og tiltakene med 217 mill. kroner. Dette legger til rette for en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk med forsterket innsats overfor ungdom, innvandrere og langtidsledige.

Flertallet viser til at arbeidsledigheten blant innvandrere er langt høyre enn for befolkningen ellers. Flertallet mener derfor det bør vurderes å knytte aktivitetsplikt til diskrimineringsloven på linje med bestemmelsene i likestillingsloven.

Flertallet viser til behovet for å føre en arbeidslivspolitikk hvor likestilling og likelønn er viktige elementer og viser til at Regjeringen derfor har varslet å sette ned en likelønnskomisjon under Familie- og likestillingsdepartementet og starte opp arbeidet med forsøk med 6-timersdag under Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Flertallet viser også til ulikheten i arbeidstid mellom tredelt turnus og helkontinuerlig skift. Flertallet viser til at det arbeides med dette i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det er også viktig å følge opp retten for deltidsansatte til å utvide sin stilling ved nyansettelse. Flertallet vil også peke på behovet for å sikre flere kvinner lederstillinger både i staten og i næringslivet.

Flertallet understreker at god kommuneøkonomi er helt nødvendig for å bekjempe fattigdom og for å gjøre det mulig å leve et verdig liv på lav inntekt. Sosial boligpolitikk, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, gratis eller rimelige fellesgoder og en inntektssikring det går an å leve et verdig liv med, er viktig for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap.

Flertallet viser til at Regjeringen i budsjettet for 2006 øker innsatsen mot fattigdom med 493 mill. kroner og styrker kommuneøkonomien med 3,8 mrd. kroner sammenlignet med Nasjonalbudsjettet for 2006.

Flertallet understreker at målet med opprettelsen av den nye arbeids- og velferdsetaten er å bidra til at det blir en organisering av arbeidsmarkedstjenestene som målretter innsatsen og setter den enkelte bruker i sentrum.

Flertallet viser til at Regjeringen vil legge fram en bredt anlagt stortingsmelding om arbeid og velferd og i den gjennomgå virkemidlene rettet mot personer i arbeidsdyktig alder for å klarlegge hvordan en best kan bidra til å realisere målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet. Dette vil innebære en vurdering av regelverk, stønader, tiltak og tjenester der målet er å styrke innsatsen for å få flere tilbake i jobb.

Flertallet understreker den klare sammenheng mellom økte helseproblemer og fattigdom og viser til at Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom i samband med stortingsmeldinga om arbeid og velferd.

Flertallet understreker at lover, regelverk og avtaler mellom partene i arbeidslivet har stor betydning for arbeidstakernes livsvilkår og muligheter til å arbeide. Norge har lang tradisjon for at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Dette er det viktig å bygge videre på. Flertallet viser derfor til at Regjeringen har lagt fram forslag om å reversere svekkelser i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i forrige stortingsperiode.

Flertallet viser til at globaliseringen påvirker arbeidsmarkedet. Globalisering må møtes med klare spilleregler og regelverk både nasjonalt og internasjonalt blant annet for å hindre sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet.

Flertallet er positivt til den nye arbeidskraftinnvandringen som kommer som en følge av EU-utvidelsen, og mener at de må bys de samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidere. For å sikre at norske lønns- og arbeidsvilkår overholdes ved arbeid i Norge, vil det tas initiativ til en bred vurdering av lovverk og virkemidler.

Flertallet viser også til at Regjeringen vil legge prinsippet om samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn i sitt arbeid. Mennesker som lever med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom, må sikres en livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen. Flertallet viser til at Regjeringen vil gjennomføre brukermedvirkning som prinsipp.

Flertallet viser til at Regjeringen vil ha en sosialt rettferdig reform av pensjonssystemet. Flertallet viser til Regjeringens mål om å legge spesiell vekt på å styrke Folketrygden, sikre tjenestepensjon til alle, og kvinners rett til en god pensjon. Flertallet understreker at Folketrygdens alderspensjon skal ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller.

Flertallet viser til at det gradvis er gjennomført en opptrapping av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister. Flertallet støtter prinsippet om individbaserte ytelser, men viser til behovet for en samlet gjennomgang av situasjonen for enslige, herunder også enslige pensjonister og trygdemottakere.

Flertallet viser til at Regjeringen raskt skal legge til rette for tjenestepensjonsordninger med lavest mulig administrasjonsomkostninger. Flertallet understreker viktigheten av Regjeringens arbeid med å legge til rette for ikke-kommersielle tjenestepensjonsordninger med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter.

Når det gjelder rammeområde 7, vil flertallet understreke viktigheten av at det samlede nivået av trygde- og sosialytelsene holdes på et slikt nivå at de som aktivt forsøker å komme tilbake til arbeid, kan klare å fokusere på denne oppgaven. Flertallet imøteser gjennomgangen av ytelsene i den bebudede stortingsmeldingen om arbeid og velferd.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å utvide retten til dagpenger under permittering til 34 uker fra 1. januar 2006. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil gjeninnføre ferietillegget under dagpengeordningen. Flertallet støtter Regjeringens forslag til endringene i lønnsgarantiordningene. Flertallet støtter videre Regjeringens forslag om å øke barnetillegget til attføringspenger med 10 kroner pr. dag pr. barn.

3.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at målet for velferdspolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse. Velferdspolitikken skal bygge på folks naturlige ønske om selvforsørgelse og legge til rette for at flest mulig kan forsørge seg selv gjennom arbeid og egen inntekt. Deltagelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen for sosial inkludering og mot fattigdom.

Disse medlemmer er kjent med befolkningsfremskrivinger som viser at det vil være stadig færre yrkesaktive som må bære utgiftene til stadig flere som har pensjons- og trygdeytelser som sin hovedinntektskilde. Disse medlemmer vil bemerke at det derfor er svært positivt at regjeringen Bondevik II foreslo og fikk vedtatt en historisk pensjonsreform som vil gi et mer bærekraftig pensjonssystem og som vil skape trygghet for fremtidens pensjoner.

Disse medlemmer er positive til at regjeringen Bondevik II har foreslått, og fått vedtatt, etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning som skal bidra til at flere kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet, samt at tilbudene skal bli enklere og bedre tilpasset den enkeltes behov. Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at regjeringen Bondevik IIs satsing på et mer inkluderende arbeidsliv, følges opp.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II, som den første i nyere tid, har lagt frem og iverksatt en egen tiltaksplan mot fattigdom. Inkludert økningen på 263 mill. kroner i 2006 foreslått av regjeringen Bondevik II, er de målrettede tiltakene mot fattigdom økt med 1,6 mrd. kroner siden 2002. Den samlede innsatsen i perioden 2002-2006 utgjør 4,9 mrd. kroner.

Sysselsettingen øker og arbeidsledigheten er synkende. Det er gledelig at sesongkorrigerte tall fra SSB viser at det er om lag 30 000 flere sysselsatte i juni 2005 enn i juni 2003, og at antallet registrert helt ledige i Aetat har blitt redusert med om lag 10 000 personer i samme periode.

Disse medlemmer viser til at sykefraværet synker. Det totale sykefraværet i 1. kvartal 2005 gikk ned med 15 pst. sammenlignet med 1. kvartal 2004. Sykefraværet fortsetter å gå ned i 2. kvartal 2005. Sammenlignet med 2. kvartal 2004 var nedgangen 12,5 pst. Årsakene er fokus på sykefraværsarbeidet i hele arbeidslivet i tråd med målene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og de nye sykemeldingsreglene innført fra 1. juli 2004. Den gledelige reduksjonen i sykefraværet er en faktor som har bidratt til at arbeidsledigheten har sunket mindre enn tidligere ventet, og beregninger viser at reduksjonen i sykefraværet tilsvarer om lag 40 000 årsverk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik IIs forslag til ny arbeidsmiljølov er bygget på intensjonen om et arbeidsliv med plass for alle. Lovforslaget la opp til å redusere risikoen for bedrifter ved nyansettelser og senke tersklene inn i arbeidslivet for personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, for eksempel ungdom og innvandrere. Disse medlemmer er derfor bekymret over at Regjeringen reverserer flere av endringene i arbeidsmiljøloven, noe som vil medføre større terskler for bedriftene til å foreta nyansettelser og større barrierer for utsatte grupper inn i arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 7 og 15.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II gjennom fire år gjennomførte en historisk sterk satsing på å bistå yrkeshemmede til å kunne delta i arbeidslivet. Antallet tiltaksplasser finansiert via henholdsvis Aetat og folketrygden er kraftig økt. Regjeringen Bondevik II har også fått flertall for en økt satsing på tiltak for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i samfunnet.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at det fortsatt er behov for å forsterke denne innsatsen ytterligere. Det må gjøres både gjennom mer forpliktende innsats fra partene innenfor samarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv, og gjennom målrettet prioritering i statsbudsjettet.

På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til tiltaksplasser for yrkeshemmede med 50 mill. kroner, for å styrke Aetats målrettede arbeid for å nå IA-avtalens delmål 2 om å få langt flere arbeidstagere med redusert funksjonsevne ut i jobb.

3.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger i sitt alternative forslag til statsbudsjett frem flere forslag som vil redusere arbeidsledigheten og få flere hender i arbeid. Gjennom kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftstrykket til næringslivet vil det bli etablert flere arbeidsplasser, og gjennom skattereduksjoner til arbeidstagere vil det stimuleres til større engasjement og høyere ytelse.

Gjennom en aktiv næringspolitikk vil en etter disse medlemmers syn kunne legge til rette for en satsing på de områder hvor Norge har spesielle fortrinn, som høyt kunnskapsnivå og nærhet til spesielle naturressurser. Etter disse medlemmers syn vil en aktiv næringspolitikk således være med på å skape nye arbeidsplasser. Gjennom å løse viktige samferdselsoppgaver, som vegbygging og økt vedlikehold, vil det etter disse medlemmers syn øke konkurransekraften for næringslivet, og arbeidsplasser sikres.

Etter disse medlemmers syn vil en politikk som har dette som grunnlag føre til at langt flere vil komme i produktivt arbeid. Disse medlemmer vil derfor vise til at gjennom en helhetlig satsing som beskrevet ovenfor, vil en kunne redusere både kapitlene for dagpengeutbetalinger og arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å øke satsingen for å bekjempe fattigdom, noe disse medlemmer støtter.

Det er flere viktige tiltak som kan settes i gang for å bekjempe fattigdom. De to viktigste enkelttiltakene er etter disse medlemmers syn en reduksjon av det skyhøye skatte- og avgiftsnivået, og en reduksjon i den høye og vedvarende arbeidsledigheten. Gjennom at flere folk får seg arbeid, og at de usosiale avgiftene reduseres, vil færre bli fattige og flere komme seg ut av fattigdommen. Hvis staten reduserer de byrder staten selv, gjennom skatter og avgifter, legger på de som har minst og som forsterker problemene enkeltpersoner og familier som er utsatt har, ville en oppnå mye. Derfor burde staten etter disse medlemmers mening starte med å senke de usosiale avgiftene for dem som har minst.

Ved etablering av en ny arbeids- og velferdsreform vil mulighetene for deltagelse i arbeidslivet øke, og vil ved rett bruk forhindre fattigdom og sosial nød. Det er etter disse medlemmers syn viktig at reformen tar opp i seg hele linjen fra de statlige trygdekontor, Aetat og til de kommunale sosialkontor. Kun ved at linjen er sluttet og tilstedeværende i kommunene vil en slik reform gi den ønskede uttelling. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 198 (2004-2005), og vil komme tilbake til gjennomføringen av reformen når Regjeringen legger frem sin melding om dette.

Høyt sykefravær rammer både bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Høyt sykefravær kan ha mange årsaker, blant annet kan det være et tegn på dårlig ledelse eller uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Dette setter etter disse medlemmers syn arbeidsplasser i fare. Langtidssykdom er i tillegg til å være en belastning for den enkelte og bedriften, også en stor belastning for samfunnet med høye utbetalinger fra staten.

Disse medlemmer er derfor glade for at sykefraværet nå går nedover, noe som i stor grad skyldes intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Avtalen har vist at det er lønnsomt for alle parter at tilknytningen mellom den enkelte arbeidstager og arbeidsgiver er tett gjennom sykdomstiden, samtidig som legen deltar som en aktiv medspiller.

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv utløper ved utgangen av 2005, en avtale disse medlemmer mener bør videreføres i 2006.

I budsjettforhandlingene med regjeringen Bondevik II om budsjettet for 2005 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for en reduksjon i antall dager arbeidsgiver har lønnsansvar ved permitteringer fra 10 til 5 dager. For Fremskrittspartiet er det en målsetting at næringslivet har stabile og langsiktige rammevilkår, årlige forandringer av blant annet permitteringsreglene er med på å skape usikkerhet om næringslivets rammevilkår. Det er derfor skuffende at Regjeringen foreslår å øke denne lønnsplikten fra 5 til 10 dager. Disse medlemmer foreslår at dagens ordning med at arbeidsgiver har lønnsansvaret ved permitteringer for 5 dager videreføres.

Mange pensjonister har det godt økonomisk, men dette er først og fremst de som gjennom et langt yrkesaktivt løp har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Dessverre er det slik at altfor mange pensjonister, og da spesielt minstepensjonister, sliter økonomisk. Mange av disse har vært hjemmeværende, har hatt ansvaret for barneoppdragelsen og gjennom et langt liv tatt vare på barn og hjem. Disse medlemmer ønsker å gi minstepensjonistene et løft slik at deres hverdag ikke bare skal være en kamp for å betale regninger. Pensjonen for dem som har minstepensjon skal være på et nivå som også gir økonomiske muligheter til å oppleve det som mange andre tar som en selvfølge. Disse medlemmer ønsker derfor at minstepensjonen økes med 5 000 kroner pr. år. Gjennom flere år har pensjonene vært underregulert i forhold til vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer mener at reguleringen av pensjonene i fremtiden må løftes opp slik at de blir på samme nivå som reguleringene for lønnsmottakere.

Gifte/samboende pensjonister er nå nærmere en likestilling med enslige pensjonister etter at Fremskrittspartiet, gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003, fikk gjennomslag for en større likestilling. Disse medlemmer mener at de som mottar pensjon har opparbeidet seg en rettighet gjennom et langt liv, og skal følgelig ikke trekkes fordi de er gift eller samboer, men motta full grunnpensjon. Disse medlemmer la derfor frem forslag i sitt alternative statsbudsjett om at opptrappingsplanen videreføres med ytterligere reduksjon av avkortingen med 5 pst. til 10 pst. i 2006 slik at gifte/samboere mottar 90 pst. grunnpensjon. Disse medlemmer vil komme tilbake til en ytterligere nedtrapping av avkortingen under behandlingen av statsbudsjettet for 2007.

Disse medlemmer mener at reguleringen av folketrygdens grunnbeløp skal fastsettes etter at et representativt antall organisasjoner har drøftet dette i forbindelse med de årlige trygdeoppgjør. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen ved neste forhandling vil utvide antall organisasjoner som skal delta.

For disse medlemmer er det en målsetting at flest mulig av dem som i dag er uførepensjonister, og som er i stand til å delta i arbeidslivet, skal gjøre det. For disse medlemmer er det viktig at det gjennom forskjellige tiltak, som lønnstilskudd og tilrettelagte arbeidsplasser, legges til rette for at uføre igjen kan delta i arbeidslivet. Dette vil øke livskvaliteten for de mange uføre som ønsker seg tilbake til arbeidslivet samtidig som det sparer samfunnet for store beløp. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til reaktivisering av uføretrygdede med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer har som mål at flest mulig som er syke, skal komme raskt tilbake til arbeidslivet. Kjøp av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre dette på. Reduksjonen i bevilgningen til kjøp av helsetjenester som ble foretatt på budsjettet for 2005 har så langt ført til en kraftig reduksjon i tilbudet. Disse medlemmer mener dette fører til flere unødvendige problemer for både arbeidstakere og bedrifter gjennom forlengede sykemeldingsperioder. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn i sitt alternative budsjett at denne bevilgningen skulle økes slik at flere kommer inn under ordningen.

Den generelle gravferdsstøtten ble med virkning fra 1. januar 2003 fjernet. I forslag til budsjett for 2006 foreslåes det at ordningen med behovsprøving videreføres. Disse medlemmer mener at det er uverdig og stigmatiserende å pålegge etterlatte å søke om støtte til gravferd og frykter at mange som har rett til stønad, av den grunn ikke søker. Disse medlemmer foreslo derfor at den generelle gravferdsstønaden skulle gjeninnføres og økes til 5 000 kroner, og at den behovsprøvde gravferdsstøtten ble satt til 12 000 kroner. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der de nevnte forslag er tatt inn.

4. Merknader til de enkelte kapitler for rammeområde 7

Partienes forslag til disponering av rammeområde 7 samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner

4.1 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Det foreslås bevilget 38 mill. kroner for 2006 mot 40 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 8 680 mill. kroner for 2006 mot 9 615 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen har merket seg at den positive utviklingen på arbeidsmarkedet hittil i år har ført til at antall helt ledige dagpengemottakere har avtatt, og ble redusert med 11,6 pst. i 1. halvår 2005 sammenlignet med 1. halvår 2004. Videre har komiteen merket seg at det er utsikter til bedring på arbeidsmarkedet også i 2006. Dette har gitt seg utslag i at ledighetsanslaget for 2006 er ytterligere nedjustert i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteen viser også til finansministerens redegjørelse om endringer av St.prp. nr. 1 (2005-2006) i Stortinget 10. november 2005, der hun blant annet uttalte:

"Norsk økonomi er solid. Vi forventer solid økonomisk vekst neste år, god vekst i sysselsettingen og nedgang i arbeidsløsheten. Norsk økonomi er altså i en svært god stand, og mange andre land kan misunne oss vår situasjon".

Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.1 (2005-2006) foreslår å gjeninnføre ferietillegget under dagpengeperioden, basert på opptjening fra 1. juli 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en noe lavere arbeidsledighet enn det som er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å utvide retten til dagpenger under permittering til 34 uker fra 1. januar 2006. Flertallet ber Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet om å se på ulike sider ved permitteringsregelverket. Når det gjelder utformingen av lovverket, viser flertallet til behandlingen av Ot.prp. nr. 22 (2005-2006).

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil gjeninnføre ferietillegget under dagpengeordningen. Det usosiale kuttet som ble gjort fra og med 2003 har fratatt mange familier mulighet til å ta ferie. Med Regjeringens forslag vil dette bli rettet opp.

Flertallet bemerker at rett til feriepenger opptjenes året før det utbetales, slik at uten opptjening vil arbeidstakeren stå uten rett til feriepenger, første år i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at ferietillegget først kommer til utbetaling året etter at det er tjent opp, og at flesteparten av de arbeidsledige da er tilbake i jobb. Disse medlemmer er kjent med Aetats statistikk som viser at bare om lag 11 pst. av de ledige har en ledighetsperiode på ett år eller mer. Disse medlemmer vil understreke betydningen av et dagpengesystem som gir arbeidsledige insentiver til å komme raskt tilbake i jobb, slik at de ikke havner i den fattigdomsfellen som langvarig arbeidsledighet kan føre til.

Disse medlemmer vil peke på at i hovedsak er derfor ferietillegget først og fremst en støtte til personer som allerede er i jobb. Disse medlemmer viser for øvrig til Aetats regelverk som sier at dagpengerettighetene faller bort hvis en arbeidssøker som mottar dagpenger, tar ferie fra sin aktivitet som arbeidssøker. Disse medlemmer viser til at langvarig arbeidsledighet lett kan føre mennesker ut i en fattigdomsfelle. Det er derfor viktig at både arbeidsmarkedspolitikken, det offentlige hjelpeapparatet og trygdeordningene stimulerer aktiv jobbsøking. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Bondevik IIs omprioritering av ressurser fra ferietillegg for dagpenger til aktiv oppfølging og støtte til arbeidssøkere fra Aetat.

Disse medlemmer er kjent med at nyere forsk­ning utført av bl.a. OECD og Frisch-senteret konkluderer med at krav til aktiv arbeidssøking og dagpengeperiodens lengde synes å være viktigere enn effekten av deltagelse på arbeidsmarkedstiltak for å komme over i jobb.

Disse medlemmer ønsker derfor å stå fast på gjeldende ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader foran i dette dokument og til Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:91 (2002-2003) hvor forslagsstillerne, stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg påpekte at en annen økonomisk politikk ikke bare var et spørsmål om økte utgifter for å stimulere til vekst i økonomien, men òg et spørsmål om mindre utgifter til arbeidsledige. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II budsjetterte med 9,5 pst. reduksjon i dagpengeutgiftene, noe som av Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 økes. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette ikke er tilstrekkelig offensivt og i samsvar med de reduksjonene som disse medlemmers politikk ville ha gitt.

Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten har stabilisert seg på et for høyt nivå, noe disse medlemmermener er en direkte konsekvens av den økonomiske politikk regjeringen Bondevik II har ført, og som etter disse medlemmerssyn vil forverres med de tiltak som er skissert i Soria Moria-erklæringen.

Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) som la opp til strategisk investering i samfunnsområder som ville gitt økt kapasitet i norsk økonomi, og dermed høyere etterspørsel etter arbeidskraft. Disse medlemmer viser videre til at med Fremskrittspartiets økonomiske politikk så ville etterspørselen etter arbeidskraft vært større, og at dette medfører et lavere antall dagpengemottakere.

Disse medlemmer vil også understreke at utsiktene i norsk økonomi for tiden er god, noe som skulle tilsi at det er et stort potensial for en reduksjon i antall dagpengemottakere.

Disse medlemmerviser videre til at regjeringen Bondevik II foreslo, og Regjeringen foreslår, å påføre næringslivet større kostnader med å utvide arbeidsgivers lønnspliktperiode fra 5 til 10 dager. I tillegg foreslås det fra Regjeringen at den midlertidige forskriften som sikrer et 42 ukers permitteringsløp, settes til 34 uker. I budsjettforliket med regjeringen Bondevik II for statsbudsjettet 2005 klarte Fremskrittspartiet å få gjennomslag for en reduksjon i arbeidsgivers lønnsplikt fra 10 til 5 dager og en videreføring av trygdeperiodens lengde på 42 uker. En stadig omkamp om rammevilkårene for næringslivet, slik som dette, skaper uforutsigbare rammevilkår for næringslivet. For disse medlemmer er det en målsetting at rammevilkårene for næringslivet er mest mulig stabile og forutsigbare. Disse medlemmer ønsker at arbeidsgivers lønnsplikt videreføres med 5 dager slik som i dag, og at trygdeperiodens lengde gjennom videreføring av den midlertidige forskriften settes til 42 uker. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kapitlene 630 og 634 i dette dokument.

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader, og sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2006 hvor post 70 reduseres med 1 055 mill. kroner.

4.3 Kap. 2542 og kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 440 mill. kroner under kap. 2542 for 2006 mot 473,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Likeens foreslåes det 100 mill. kroner under kap. 5704 for 2006 mot 100 mill. kroner i saldert budsjett 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til endringene i lønnsgarantiordningen og avvisningen av innstrammingen i lønnsgarantiordningene foreslått av regjeringen Bondevik II.

Flertallet påpeker at innstrammingene foreslått av regjeringen Bondevik II ville medført at langt færre ville få dekket sine lønnstap ved konkurs og dermed lidd et økonomisk tap. Flertallet mener det er viktig å skjerme de som rammes av konkurs og at ordningen må innrettes etter hva som ansees riktig i forhold til de som rammes, og at ressurser til forvaltning av oppgaven må innrettes i forhold til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de forslag til endringer i lønnsgarantiordningen som regjeringen Bondevik II fremmet. Forslagene ville medføre en betydelig forenkling av saksbehandlingen, og dermed raskere utbetaling av lønnsrestanser fra den statlige garantiordningen. Disse medlemmer viser til at overføringen av ansvaret for ordningen til Aetat og de foreslåtte forenklingene hadde som mål at saksbehandlingstiden før første utbetaling ble redusert fra gjennomsnittlig 3-4 måneder (2004) til at 80 pst. skulle få utbetaling innen 21 dager. Når flertallet sier nei til forenklingene, øker sannsynligheten betydelig for lengre saksbehandlingstid, til ugunst for de rammede lønnstakerne. De isolerte innstrammingene som forenklingene medfører, må også ses i sammenheng med de betydelige utvidelsene av ordningen som ble vedtatt etter forslag fra regjeringen Bondevik II i Ot.prp. nr. 107 (2004-2005).

4.4 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Det foreslås bevilget 12 731,1 mill. kroner for 2006 mot 11 950 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen mener at det er viktig med en gjennomgang av regelverket knyttet til yrkesrettet attføring. Det er viktig å legge til rette for at yrkeshemmede kommer ut i arbeid. Komiteen viser til den nedadgående utviklingen i stønad til skolegang. Komiteen konstaterer at dette har sammenheng blant annet med kostnadstaket på skolegang som ble innført fra 1. januar 2003 og andre begrensninger på attføringsløp. Komiteen er enig i målet om flere vellykkede attføringstiltak og at det er behov for mer individtilpassing.

Komiteen viser til at Regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om arbeid og velferd spesielt vil vurdere regelverket for kostnadstak, aldersgrenser og tidsbegrensning på utdanningsløp i attføring. Komiteen mener Regjeringen i særlig grad bør rette fokus på regelverket knyttet til unge med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker viktigheten av at barnetillegget til attføringspenger økes med 10 kroner pr. dag pr. barn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at økningen i barnetillegget, sammen med den tilsvarende økningen i barnetillegget til personer på medisinsk rehabilitering, utgjør nesten halvparten av Regjeringens utvidede fattigdomspakke for 2006, til sammen 240,3 mill. kroner, fordelt med 148,4 mill. kroner på dette kapitlet og 91,9 mill kroner under medisinsk rehabilitering. Av den totale fattigdomspakka for 2006 utgjør disse barnetilleggene nærmere 1/3. Dette flertallet støtter denne prioriteringen som er i tråd med Regjeringens intensjon om å ha et særlig barnepolitisk fokus på tiltakene mot fattigdom.

Dette flertallet viser imidlertid til det dilemmaet som oppstår for de 5-10 pst. av stønadsmottakerne med aller dårligst økonomi, og som må ha supplerende sosialhjelp for å klare seg. Dette flertallet viser til at disse kan risikere å få det ekstra tillegget avkortet mot sosialhjelpen, avhengig av praksis i den enkelte kommune. Dette flertallet viser til at "fattigdomsfeller" kan oppstå, der folk veksler mellom eller kombinerer ulike stønadsordninger på ulike offentlige nivåer, og der folk veksler mellom stønad og arbeid. Dette flertallet understreker viktigheten av at fjerning av "fattigdomsfeller" av denne typen må bli et viktig tema i den kommende meldinga om arbeid og velferd, der både hindringer for arbeidslinja og nivået og treffsikkerhet i stønadene skal vurderes.

Dette flertallet ser dette som et første skritt for å oppnå Regjeringens mål om like muligheter og rettigheter for alle barn, uavhengig av foresattes økonomi, og ber Regjeringen komme tilbake med betraktninger om dette i den bebudede meldinga om arbeid og velferd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II har foreslått at mottagere av tidsbegrenset uførestønad skal få rett til behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister, og at dette er et målrettet tiltak mot langtidssyke med lav inntekt som har forsørgeransvar for barn.

Disse medlemmer vil peke på at tidsbegrenset uførestønad, i motsetning til attføringspenger, ikke er en korttidsytelse. Tidsbegrenset uførestønad kan innvilges for en eller flere perioder, der hver periode er opp til 4 år. De som får innvilget uførestønad, vil dermed ofte sammenligne seg med uførepensjonister.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,ser ikke at de samme hensyn gjelder for attføringspenger, og vil derfor ikke støtte Regjeringens forslag om å øke barnetillegget til attføringspenger med 10 kroner pr. dag pr. barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at begrunnelsen for endringen i regelverket knyttet til yrkesrettet attføring var at det over tid hadde vært en markert økning i utbetalinger til skoleavgifter til dyrere kurs, uten at det var noen indikasjoner på at dette resulterte i raskere overgang til ordinært arbeid.

Disse medlemmer viser til forslaget fra regjeringen Bondevik II om forenklinger i lønnsgarantiordningen som innebar en mindreutgift på 46,7 mill. kroner. Disse medlemmer støtter dette forslaget, jf. merknad i avsnitt 4.3. Innenfor den fastsatte rammen for rammeområde 7 ønsker disse medlemmer å styrke bevilgningen til attføringsstønader (post 71) med 46,7 mill. En slik ekstra bevilgning vil kunne gi rom for:

– Å igangsette individrettede forsøk for å lette overgangen fra utdanning til arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette bør inngå som en del av de pilotforsøkene som skal foregå i 2006 i samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

– En mer liberal praktisering av unntaksbestemmelsene som gjelder for unge med nedsatt funksjonsevne under 26 år når det gjelder støtte til utdanning som attføringstiltak. Etter disse medlemmers syn er den innførte aldersgrensen godt begrunnet ut fra rettferdighetshensyn, men unntaksbestemmelsene må kunne benyttes aktivt for å forhindre at unge med nedsatt funksjonsevne heller søker om uførepensjon framfor å velge utdanning.

– En prisindeksering av de innførte kostnadstakene for utdanning som attføringstiltak fra 1. januar 2003 til 1. januar 2006.

4.5 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 52,5 mill. kroner for 2006 mot 50 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til Regjeringens forslag.

5. Merknader til de enkelte kapitler i rammeområde 15

Partienes forslag til disponering av rammeområde 15 samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner

5.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderings­departementet

Det foreslås bevilget 179,713 mill. kroner for 2006 mot 116 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen tar til etterretning omleggingen av departementsstrukturen som iverksettes fra 1. januar 2006. Arbeids- og sosialdepartementet endres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Innvandringsavdelingen, Integrerings- og mangfoldsavdelingen og Same- og minioritetspolitisk avdeling flyttes fra Kommunal- og regionaldepartementet til Sosial- og inkluderingsdepartementet. Seksjon for alkohol- og narkotikapolitikk overføres til Helse- og omsorgsdeparte-mentet.

Komiteen tar til etterretning at ansvaret for alkohol- og narkotikapolitikken flyttes til Helse- og omsorgsdepartementet som et ledd i rusreformene. Komiteen vil imidlertid understreke at rusproblemer også i stor grad er en sosialpolitisk utfordring, og at et bredt samarbeid på tvers av etater og forvaltningsnivåer derfor er viktig og nødvendig i arbeidet med rusavhengige.

Komiteen understreker betydningen av et sosialpolitisk perspektiv på rusmiddelpolitikken og arbeidet med forebygging av misbruk.

Komiteen har også merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) reverserer regjeringen Bondevik IIs forslag om nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen. Økning i bevilgningen på dette kapittel er en følge av dette. Komiteen er innforstått med at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle ytterligere budsjettmessige justeringer som følge av omorganiseringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006 har vært en betydelig økning i departementets budsjett, noe som det også var fra 2004 til 2005 uten at dette er tilstrekkelig begrunnet. Disse medlemmer viser videre til at det av Regjeringen er overført nye oppgaver til departementet, noe som medfører behov for økte bevilgninger. Disse medlemmer kan ikke se at det i tilstrekkelig grad er satt fokus på effektivisering i departementet. Disse medlemmer legger derfor til grunn at fokus på effektiv drift økes, og det samlet er grunnlag for å redusere posten med 12 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag hvor dette er foreslått, og som også er gjengitt i dette dokument.

5.2 Kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Det foreslås bevilget 320 mill. kroner for 2006 som nytt kap.

Komiteen støtter Regjeringens ambisjoner om å få et reelt inkluderende arbeidsliv hvor alle skal ha mulighet til å utnytte sin arbeidsevne. Å etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) er en forutsetning for å få dette til. Komiteen mener det er viktig i forbindelse med NAV-reformen å sikre forutsigbarhet for brukere av tjenestene og de ansatte i de berørte etatene. Det er derfor nødvendig at det i revidert budsjett kommer en avklaring i forhold til økonomi knyttet til NAV-reformen.

Komiteen understreker viktigheten av å sikre tett tverrfaglig samarbeid mellom NAV, helsevesenet og utdanningssektoren for å sikre helhetlige behandlings- og attføringsopplegg.

Komiteen mener at det må legges vekt på, innenfor rammene av NAV, å videreføre tilbud som gjennom forsøk har vist gode resultater. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil legge frem nødvendige lovendringer for å gjennomføre NAV-reformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til følgende merknad i nevnte Innst. S. nr. 189 (2002-2003):

"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker videre viktigheten av å ta i bruk individuell plan som virkemiddel både for å styrke brukermedvirkningen og for å etablere en form for borgerkontrakt som synliggjør rettigheter og plikter mellom den enkelte og tjenesteapparatet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at denne borgerkontrakten også kan knyttes opp mot utbetaling av både sosialhjelp og stønader med blant annet krav om arbeidsytelser, slik det er hjemmel for i lov om sosiale tjenester."

Disse medlemmer vil be Regjeringen melde tilbake til Stortinget på egnet måte om hvor og hvordan dette følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 189 (2002-2003).

5.3 Kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det foreslås bevilget 168,679 mill. kroner for 2006 mot 172,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen vil understreke betydningen av god og helhetlig kunnskap for å lykkes med intensjonene i arbeidslinja. Komiteen vil fremheve betydningen av å ta forskningen i bruk ved endringer i regelverket.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen mener det er viktig med faglig, uavhengig analyse på feltet trygd. Komiteen mener tidsskriftet "Velferd" ivaretar dette på en god måte. Komiteen ønsker at dette frittstående bladet med over 90 års drift skal sikres fortsatt utgivelse. Komiteen viser til at bladet i 2005 ble kåret til Norges beste fagblad. Komiteen viser til at Stortinget ved flere tidligere budsjettbehandlinger har sikret "Velferd" midler til fortsatt drift.

Komiteen forutsetter at Regjeringen sikrer fortsatt drift innenfor vedtatte budsjettrammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor man har økt denne posten med 1,5 mill. kroner for sikring av videre drift av bladet "Velferd".

Komiteen viser til budsjettforslaget under kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen, der det står at støtte til Stiftelsen Kontakttelefon for pionerdykkere er foreslått videreført i 2006 med bevilgning over kap. 620 post 21.

Post 50 Norges forskningsråd

Komiteen har merket seg at Kunnskapsdepartementet ved Norges Forskningsråd innen september 2006 vil foreta en gjennomgang av de institutter som arbeider innenfor det arbeids- og sosialpolitiske området.

Komiteen viser til at behovet for forskningen målrettes, og at resultatene anvendes for å nå de mål Regjeringen har satt om større treffsikkerhet i de sosiale stønadsordningene.

Komiteen har merket seg at Regjeringen skal sørge for at Norge skal være verdensledende når det gjelder helse, miljø og sikkerhet innen oljeindustrien. Resultater fra forskningsprogrammet "HMS i petroleumsvirksomheten" bør innarbeides i den varslede meldingen om petroleumsvirksomheten som planlegges fremlagt våren 2006.

Komiteen viser til viktigheten av fortsatt satsning på spesielle programmer for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen understreker betydningen av progresjon i forskning og anvendelse av resultater til løpende justeringer for å fjerne barrierer i regelverket som hindrer inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i samfunn og arbeidsliv.

5.4 Kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

Det foreslås bevilget 351,746 mill. kroner for 2006 mot 406,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen vil påpeke at det over kap. 621 bevilges 351,746 mill. kroner og at bevilgningene går til en rekke ulike formål. Regjeringen bør synliggjøre hvilke resultater som oppnås i form av bedre kvalitet på tjenestene. Komiteen understreker viktigheten av støtte til frivillige organisasjoner og likemannsarbeid.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at "Strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne", fra mai 2005 følges opp og foreslås videreført i 2006. Arbeidet for mer helhetlige tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne er viktig for at hele familien skal få en lettere hverdag. Komiteen viser blant annet til et program for opplæring av kommunale ledere og saksbehandlere, etablering av et eget nettsted for tjenesteytere i kommunen og et annet for familiene: "Familieportalen". Videre viser komiteen til et nytt fireårig prosjekt i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for læring og mestring ved kronisk sykdom rettet mot barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

Komiteenstøtter arbeidet med å oppnå en mest mulig lik praksis for tildeling av stønad ved de ulike trygdekontorene. Komiteen vil fremheve at det statlige ansvaret for Trygdeetaten er begrunnet med at ytelsene er rettighetsbasert og at saksbehandlingen skal være lik uavhengig av bo- og behandlingssted.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker viktigheten av informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid mot rusmidler og understreker viktigheten av samarbeid med frivillige organisasjoner i kampanjearbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker viktigheten av informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid mot misbruk av rusmidler og understreker viktigheten av samarbeid med frivillige organisasjoner i kampanjearbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener kompetanse- og kvalitetsutvikling i sosialtjenesten er nødvendig i omstillingsfaser og mener det er viktig å få erfaring gjennom bruk av nye samarbeidsformer i universitetssosialkontor. Flertallet legger til grunn at denne modellen kan sikre bredere bruk av forskningsresultater, forsøk og erfaringer også fra miljøer utenfor de eksisterende samarbeidspartnere til Aetat, trygdekontor og sosialtjeneste. Flertallet viser til Innst. S. nr. 198 (2004-2005) og understreker viktigheten av å sikre kontinuitet i de eksisterende forsøkskommunene inntil permanent samarbeidsmodell er forhandlet fram i den enkelte kommune, og legger til grunn at Regjeringen sikrer at også lokal kunnskap om arbeidsliv og sysselsetting blir en sentral del av den nye arbeids- og velferdsetatens servicetilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at tiltakene som igangsettes i regi av fylkesmannen, i stor grad er tiltak som har med fattigdomsbekjempelse og tiltak mot rus å gjøre. I Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett er det tatt høyde for å øke sysselsetting, samt å redusere skatter og avgifter som spesielt rammer dem som har minst. I tillegg foreslo disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett å styrke rusforebyggende arbeid gjennom frivillige organisasjoner. Disse medlemmer viser til at det derfor er grunnlag for reduksjon i omfanget av kurs og konferanser mv. i regi av fylkesmennene. Disse medlemmer viser videre til at det som et ledd i bekjempelsen av fattigdom er igangsatt en rekke tiltak gjennom fylkesmannen. Samlet er det derfor grunnlag for å redusere denne posten med 15 mill. kroner.

Post 63 Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester

Komiteen viser til det 4-årige forsøket "Tiltaksforsøket" hvor tretten kommuner fikk et utvidet og mer helhetlig ansvar for å sikre aktive arbeidsrettede tiltak overfor langtidsmottagere av sosialhjelp. Forsøket ble avsluttet i 2004. Evaluering viser at forsøket har ført til økt samarbeid mellom sosialtjenesten og Aetat. Av om lag 1 000 deltakere hadde 27 pst. kommet i arbeid rett etter eller en periode etter tiltaksdeltakelse. Komiteen har merket seg at jo lenger man har mottatt sosialhjelp og jo eldre man er, desto mindre er sannsynligheten for å komme i arbeid. Gjennom systematisk innsats er det likevel mulig å få personer med større og mindre problembelastning i arbeid. Komiteen er positiv til at midlene videreføres i 2006. Komiteen støtter også at midler til tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand, videreføres.

Komiteen viser også til at "Prosjekt Bostedsløse" ble avsluttet i 2004. Byggforsk peker i evalueringen på en holdningsendring i kommunene og en ny tilnærming i arbeidet med de vanskeligst stilte bostedsløse, særlig de med rusmiddelproblemer og/eller eventuelt psykiske lidelser. Komiteen gir sin tilslutning til at midlene videreføres. Kommunene har gitt tilbakemelding om at tilskuddsordningen Regjeringen etablerte i 2003, for oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere, er av betydning for å kunne tilby bolig og egnet oppfølging til målgruppen. Komiteen støtter Regjeringens forslag om videreføring ut 2007.

Komiteen understreker viktigheten av kompetansehevende tiltak for ansatte i sosialtjenesten blant annet knyttet til innsats overfor rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Regjeringens tiltak for kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten har avdekket behov for ytterligere satsing. Komiteen er derfor svært positiv til at det iverksettes forsøk med universitetssosialkontor for å prøve ut samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten.

Komiteen viser til bevilgningen til kompetanse og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier på 5,5 mill. kroner og tilsvarende formål under post 21 med 2,5 mill. kroner. Komiteen understreker viktigheten av rask oppfølging av erfaringsmaterialet og mener Regjeringen bør synliggjøre hvilke resultater som oppnås i form av bedre kvalitet på tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at evalueringen av forsøkene med helhetlig ansvar for sosialhjelpmottakere viser at sannsynligheten for å komme i arbeid synker når man blir avhengig av sosialhjelp over lengre tid, men at det gjennom systematisk innsats også er mulig å få personer med betydelig problembelastning i arbeid. Disse medlemmer mener derfor at fokus for en effektiv fattigdomsbekjempelse må være å stimulere til aktivitet og kvalifisering for arbeid gjennom god individuell oppfølging fra hjelpeapparatet. Dette vil være en bedre og mer varig løsning på fattigdomsproblemet enn en generell betydelig reell økning av sosialhjelpssatsene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett å redusere tilskuddet til forebyggende rusmiddelarbeid i kommunal, regional og statlig regi, og viser til at det er mulig å få mer ut av hver krone gjennom å kanalisere rusmiddeltiltakene gjennom frivillige organisasjoner, og viser til post 70 i dette kapitlet.

Post 70 Frivillig forebyggende arbeid mv.

Komiteen viser til at frivillige organisasjoner, foreninger og stiftelser utfører et betydelig arbeid for personer med behov for bistand i samfunnet. Komiteen understreker at frivillige organisasjoner som arbeider forebyggende, må få gode vilkår. Slik utløses det frivillig engasjement samtidig som kvaliteten på arbeidet holdes oppe.

Komiteen viser til at Stiftelsen Rettferd for taperne ved stortingsvedtak 10. juni 2005 ble tildelt oppgaver i forbindelse med oppfølging av om lag 900 personer som Stortinget har vedtatt å gi billighetserstatning på grunn av deres bakgrunn som barnehjemsbarn, skolehjemsbarn eller fosterhjemsbarn. For å løse disse oppgavene økes bevilgningen til stiftelsen med 1 mill. kroner i 2006. Dette dekkes innenfor rammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det arbeid som frivillige organisasjoner gjør innen forebyggende rusmiddelarbeid. Disse medlemmer viser til at hver krone som brukes gjennom frivillige organisasjoner, utløser betydelig dugnadsinnsats. Disse medlemmer ønsker derfor å vri denne satsingen mer mot frivillige organisasjoner og foreslo å øke posten med 10 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der departementet bebuder en gjennomgang innen våren 2006 av tilskuddsordningen til pensjonistenes organisasjoner for å se om den tilfredsstiller de krav som settes til rettferdighet, representativitet og enkelhet. Disse medlemmer vil avvente gjennomgangen og eventuelt komme tilbake til en økt innsats overfor pensjonistenes organisasjoner under behandlingen av revidert budsjett våren 2006.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjons­hemmedes organisasjoner

Komiteen understreker viktigheten av at Regjeringens forslag om at tilskuddet på 5 mill. kroner til ferie- og velferdstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne i regi av frivillige organisasjoner, videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 162 (2003-2004) der tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner ble behandlet, og ber Regjeringen gjeninnføre ordningen for finansiering av paraplyorganisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne i tråd med forslaget framsatt av disse partier i nevnte innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at omleggingen av tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner har ført til en markant økning av tilskuddene til de organisasjonene som mottar statlig tilskudd, og støtter forslaget om videreføring av bevilgningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å gi et bedre ferie- og velferdstilbud til personer med nedsatt funksjonsevne i regi av frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil hevde at når slike oppgaver utføres i regi av frivillige organisasjoner, utløser dette ekstra midler i form av dugnadsarbeid til glede for både dem som mottar hjelp og dem som gir hjelp.

Komiteen har merket seg at det skal foretas en gjennomgang av ordningen for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner for å sikre en enkel og rettferdig fordeling.

5.5 Kap. 630 og kap. 3630 Aetat

Det foreslås bevilget 2 244,4 mill. kroner under kap. 630 for 2006 mot 2 164,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Tilsvarende foreslåes bevilget 47,1 mill. kroner under kap. 3630 mot 47,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteenimøteser Regjeringens framleggelse av en bredt anlagt stortingsmelding om arbeid og velferd, herunder en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom.

Komiteen viser til at Regjeringen anslår at sysselsettingen vil øke med 22 000 personer i 2006. Det er 4 000 flere enn anslått med budsjettet til regjeringen Bondevik II.

Komiteen merker seg at det i forbindelse med NAV-reformen er foretatt et uttrekk på 40 mill. kroner i Aetats budsjett for å finansiere planleggingen av reformen. Komiteen støtter dette, og mener det må legges vekt på å sikre at Aetats kompetanse og operative mulighet ikke svekkes i perioden fram mot integreringen i en omdannet etat.

Komiteen mener at høy sysselsetting og lav ledighet er et avgjørende bidrag for å utjevne forskjeller i levekår, og er dermed sentralt i kampen for å avskaffe fattigdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens styrking av Aetat og vektlegging av etatens rolle i tilrettelegging av et arbeidsliv med plass til alle.

Flertallet vil fremheve at tilleggsproposisjonen legger til rette for en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en forsterket innsats overfor ungdom, innvandrere og arbeidsledige. I tilleggsproposisjonen er det foreslått bevilget 20 mill. kroner tilsvarende 40 årsverk i økt innsats for en intensiv og målrettet oppfølging av arbeidssøkere utover regjeringen Bondevik II. Flertalletser dette som en helt nødvendig styrking av Aetats budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke behovet for å styrke Aetats målrettede arbeid for å nå IA-avtalens delmål 2 om å få langt flere arbeidstagere med redusert funksjonsevne ut i jobb.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den betydelige styrkingen av Aetats ressurser som ble foretatt i perioden 2001-2005 etter forslag fra regjeringen Bondevik II. Denne satsingen har hatt som mål å styrke en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, med sterkere vektlegging av aktiv arbeidssøking og individuell oppfølging fra Aetat.

Disse medlemmer viser til at alt ligger til rette for et fortsatt fall i arbeidsledigheten og vekst i sysselsettingen. Stigende usikkerhet blant bedriftene om framtidsutsiktene og større behov for en kontraktiv pengepolitikk som følge av økende utgiftsvekst etter regjeringsskiftet, kan imidlertid svekke denne oppgangen.

Disse medlemmer vil derfor bevilge 7 mill. kroner til styrket bemanning i Aetat knyttet til tiltaksplasser for yrkeshemmede. Det vises for øvrig til den økningen som lå inne i regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader om IA-avtalen i kap. 2650.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader under kap. 630 postene 71 og 73 hvor disse medlemmer ønsker en styrking av tiltak for personer med redusert funksjonsevne med totalt 63 mill. kroner.

Komiteenvil fremheve Regjeringens henvisning til at det etter EU-utvidelsen har vært en klar økning i arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene i 2004.

Komiteen viser for øvrig til omtalen av sosial dumping under kap. 640 Arbeidstilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet la i sitt alternative forslag til statsbudsjett frem flere forslag som vil redusere arbeidsledigheten og få flere i arbeid. Gjennom kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftstrykket til næringslivet vil det bli etablert flere arbeidsplasser, og gjennom skattereduksjoner til arbeidstagere vil det stimuleres til større engasjement og høyere ytelse.

Gjennom en aktiv næringspolitikk vil en kunne legge til rette for en satsing på de områder hvor Norge har spesielle fortrinn, som høyt kunnskapsnivå og nærhet til spesielle naturressurser. En aktiv næringspolitikk vil således være med på å skape nye arbeidsplasser. Gjennom å løse viktige samferdselsoppgaver, som vegbygging og økt vedlikehold, vil konkurransekraften for næringslivet styrkes og arbeidsplasser sikres.

En politikk som har dette som grunnlag, vil føre til at langt flere vil komme i produktivt arbeid. Disse medlemmer vil derfor vise til at gjennom en helhetlig satsing som beskrevet ovenfor, vil en kunne redusere både kapitlene for Aetat, dagpengeutbetalingene og arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser videre til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2006 hvor post 1 er redusert med 540 mill. kroner, og sine generelle merknader som er gjengitt i dette dokument, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Disse medlemmer viser til merknaden under post 1 under dette kapitlet, og viser videre til at behovet for nyanskaffelser ved Aetats administrasjon vil reduseres ved en reduksjon i arbeidsledigheten. Disse medlemmer fremmet derfor forslag i sitt alternative statsbudsjett om at posten reduseres med 25 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

5.6 Kap. 634 og kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Det foreslås bevilget 5 253,3 mill. kroner under kap. 634 for 2006 mot 4 917,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Tilsvarende foreslåes bevilget 3,2 mill. kroner under kap. 3634 for 2006 mot 3,4 mill. kroner i saldert budsjett 2005.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 vil foreta en vurdering av nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene for 2. halvår i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Komiteen viser for øvrig til fullmakten om omfordeling mellom post 70 og 71 som gjelder under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknadene under kap. 630 post 1 og kap. 2541 post 70.

Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, deler Regjeringens høye ambisjoner for å bekjempe arbeidsledighet og fattigdom, og støtter forslaget om en økning av de ordinære tiltaksplassene med 2000 plasser til en kostnad på 217 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Flertallet mener det er viktig at Regjeringen øker antallet plasser for arbeidsmarkedstiltak, og at de blant annet skal rettes mot ungdom. Flertallet viser til at til tross for at unge i alderen 20-24 er en prioritert gruppe på arbeidsmarkedstiltak, er ledigheten blant denne gruppen høyere enn i befolkningen for øvrig. Fare for utstøting blant unge ledige kan få uheldige konsekvenser for den enkelte og samfunnet på lang sikt. Flertallet ser derfor et behov for å vurdere nærmere en mer systematisk tilnærming for å sikre at disse unge kan komme i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at en "ungdomsgaranti" ikke er riktig virkemiddel for å sikre ungdom innpass på arbeidsmarkedet. Det er en utfordring at ledigheten blant ungdom under 25 år er høyere enn i befolkningen for øvrig, men det er også verdt å merke seg at langtidsledigheten i denne aldersgruppen er lavere enn i befolkningen ellers. Disse medlemmer vil peke på at langtidsledig ungdom under 25 år allerede er prioritert ved inntak på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Disse medlemmermener at den beste måten å bekjempe ungdomsledighet på ikke er å utstede nye statlige "garantier", men å føre en økonomisk politikk som legger til rette for bedre lønnsomhet i bedriftene og dermed sikrer flere trygge arbeidsplasser på sikt.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag til innskrenkinger i adgangen til midlertidige ansettelser vil ramme ungdom med full kraft. Flere undersøkelser blant norske bedriftsledere har vist at de vil ansette flere dersom adgangen til midlertidig ansettelse blir utvidet. Disse medlemmer frykter nå at mulighetene for mange unge til å få en fot innenfor på arbeidsmarkedet, forspilles. Disse medlemmer mener at det er bedre å gi unge større mulighet til å etablere seg i det ordinære arbeidsmarkedet enn å satse på flere tiltak som for mange unge kan virke mot sin hensikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 630 post 1 og kap. 2541 post 70.

Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak

Komiteen viser til at det framlagte forslaget innebærer en økning på antall plasser med 1 200. Komiteen ber imidlertid Regjeringen følge utviklingen og vurdere om det er behov for å tilføre flere plasser. Komiteen vil peke på problemet med varig utstøting fra arbeidslivet for unge yrkeshemmede.

Komiteen viser til at Regjeringen vil bedre attføringsarbeidet gjennom et samspill mellom ulike etater og tiltaksarrangører og gjennom styrking av attføringsbedriftenes evne til å levere gode attføringstjenester. Komiteen ber om at stortingsmeldinga om arbeid og velferd fokuserer på tidligere inngripen, økt treffsikkerhet og fleksibilitet. For yrkeshemmede med store bistandsbehov kan lengde og innretning på tilbudet være helt avgjørende for at vedkommende får og beholder jobb i ordinært arbeidsliv. Komiteen mener at innenfor rettighetsbaserte regler må tilbudet legges opp fleksibelt, slik at reelt bistandsbehov avgjør hvilket tilbud den enkelte får. Komiteen viser til betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i utarbeidelse av målrettede individuelle planer og tiltak rundt den enkelte, og ser mulighetene for større måloppnåelse ved arbeidstrening og kvalifisering hvis bruken av tiltak sees i sammenheng med andre typer virkemidler for de samme målgruppene. Komiteen legger til grunn at Regjeringen følger opp intensjonene om å gå gjennom regelverk og støttesystemer basert på bedriftsintern attføring, systemet med egne attføringsbedrifter, samt ved bruk av individuelle utdanningsopplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at offentlige arbeidsgivere er kraftig underrepresentert blant arbeidsgivere som tar imot arbeidssøkere etter sluttført attføring. Disse medlemmer ber om at Regjeringen i stortingsmeldingen om arbeid og velferd kartlegger årsaker til dette og fremmer forslag om tiltak som i større grad sikrer at også offentlige arbeidsgivere rekrutterer personer som har gått gjennom attføring.

Komiteen mener at tilstrømningen av nye yrkeshemmede innebærer at avklaringstiltak og Arbeid med Bistand er viktige. Det er viktig at opptrapping av Kvalifisering i Attføringsbedrift (fase 2) er dimensjonert slik at yrkeshemmede med store bistandsbehov kan få og beholde jobb i ordinært arbeidsliv. Komiteen peker på at tilstrømmingen av yrkeshemmede er en villet utvikling fordi flere skal gis muligheter til yrkesrettet attføring bl.a. for å unngå unødvendig uførepensjonering. Komiteen viser også til utfordringene i forhold til behovet for målrettet bruk av varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) for yrkeshemmede.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke behovet for å styrke Aetats målrettede arbeid for å nå IA-avtalens delmål 2 om å få langt flere arbeidstagere med redusert funksjonsevne ut i jobb.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor bevilge 43 mill. kroner til opprettelse av nye tiltaksplasser for yrkeshemmede, utover den økningen som ligger inne i regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en sterkere satsing på tilrettelagt arbeid slik at flest mulig kan delta i arbeidslivet. En sterkere satsing på at yrkeshemmede kommer tilbake i arbeidslivet gir flere positive utslag. Samfunnet sparer på sikt store summer på en slik investering, men det viktigste er at arbeidstageren kommer i arbeid og øker egen livskvalitet. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader i dette dokumentet og sine forslag til alternativt statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2005-2006), hvor disse medlemmer fremmet forslag om en økning på 50 mill. kroner til spesielle arbeidsmarkedstiltak.

Post 73 Investeringer i skjermede tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det for en del arbeidstakere vil være avgjørende at det legges til rette for skjermede tiltak. Økt satsing på dette området vil både kunne gi en langt høyere livskvalitet for de som kommer inn under tiltakene, i tillegg til at det vil kunne spare offentlige budsjetter for store summer. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader i dette dokument, og til sine forslag om å øke bevilgningene med 20 mill. kroner til skjermede tiltak i sitt alternative forslag til statsbudsjett.

Post 74 Lønnssubsidium ved reaktivisering

Komiteen viser til at ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd foreslås videreført og at alle som får innvilget tidsbegrenset uførestønad, skal ha lovfestet krav på oppfølgingsplan innen 3 måneder etter at vedtak om stønad er fattet. Komiteen støtter også at perioden for hvilende pensjonsrettigheter utvides fra 3 til 5 år, slik at det blir mulig å prøve seg ut i arbeidslivet i inntil 5 år uten å miste retten til å beholde sin tidligere uføretrygd dersom arbeidsforsøket må avbrytes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ca. 100 personer som mottok uføretrygd i 2004 deltok i ordningen med lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister. Disse medlemmer mener at denne ordningen bør utvides til å gjelde flere som i dag mottar uføretrygd. For disse medlemmer er det en målsetting at alle som i dag mottar uføretrygd og som er i stand til å utføre et arbeid ved bruk av forskjellige tiltak, skal tilbakeføres til arbeidslivet. Disse medlemmer legger til grunn at de fleste som i dag er uføretrygdet, har i utgangspunktet et ønske om å delta i arbeidslivet. En deltagelse i arbeidslivet gir for de fleste et kvalitativt bedre liv, som det for disse medlemmer er en målsetting å nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til at en økning av denne posten vil føre til en større reduksjon i kap. 2655 post 70. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader i dette dokumentet og til sine forslag om å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

5.7 Kap. 635 og kap. 3635 Ventelønn

Det foreslås bevilget 460 mill. kroner under kap. 635 for 2006 mot 435 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Tilsvarende er det foreslått bevilget 115 mill. kroner under kap. 3635 i budsjett 2006 mot 100 mill. kroner i saldert budsjett 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag om å reversere opphevelsen av ordningen med ventelønn. Flertallet støtter Regjeringens forslag, som er et ledd i den varslede reverseringen av angrep på faglige rettigheter i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Flertallet mener at regjeringen Bondevik IIs forslag til ny embets- og tjenestemannslov fjernet sentrale elementer i forvaltnings- og tjenestemannsretten. Grunnleggende rettigheter og bestemmelser ble forringet, blant annet ble ventelønnsordningen avskaffet. Flertallet legger vekt på ordningens positive virkninger for arbeidstakerne, og mener det er nødvendig å reversere svekkelser i arbeidstakernes rettigheter. Flertallet støtter derfor forslaget om å videreføre ventelønnsordningen. Dette vil bidra til stabile og trygge betingelser for ansatte i staten som rammes av oppsigelser i forbindelse med omstillingsprosesser og lignende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at ventelønnsordningen i praksis har vært brukt til å skyve eldre arbeidstagere ut av arbeidslivet. Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens forslag om å videreføre ventelønnsordningen for nye tilfeller.

5.8 Kap. 640 og kap. 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 355,920 mill. kroner under kap. 640 for 2006 mot 329,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Tilsvarende er det foreslått bevilget 22,1 mill. kroner under kap. 3640 i budsjett 2006 mot 21,9 mill. kroner i saldert budsjett 2005.

Komiteen påpeker at Arbeidstilsynets innsats er viktig for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv med innsats i forhold til å forebygge utstøting fra arbeidslivet, redusere sykdom samt forebygge uønskede hendelser.

Komiteen påpeker at oppdagelsesrisiko er viktig for å begrense regelbrudd. Komiteen mener det er viktig å sikre god balanse basert på risikovurdering med hensyn til ressursfordeling mellom systemkontroll og ytre kontroll.

Komiteen viser også til den rollen Arbeidstilsynet har i gjennomføringen av handlingsplanen mot mobbing i arbeidslivet, "Jobbing mot mobbing", som partene i IA-avtalen har gitt sin tilslutning til. Komiteen viser til den bevilgningsøkning som er gitt Arbeidstilsynet for dette formålet, og vil understreke betydningen av at arbeidet mot mobbing i arbeidslivet følges opp i tråd med handlingsplanen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at globaliseringen også påvirker arbeidsmarkedet. Globaliseringen må møtes med klare spilleregler og regelverk både nasjonalt og internasjonalt for å hindre sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet. Flertallet har merket seg at Regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, vil føre en offensiv politikk mot sosial dumping og følge opp de tiltak som allerede er iverksatt eller foreslått for å se om disse er tilstrekkelige for å unngå sosial dumping. Dette gjelder innføring av overgangsregler, styrking av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, foreslåtte endringer i allmenngjøringsordningen, oppfølging av ILO-konvensjon nr. 94 og krav i byggherreforskriften om ID-kort og mannskapslister i byggebransjen.

Flertallet understreker viktigheten av samarbeid mellom ulike tilsynsmyndigheter og andre offentlige etater når det gjelder HMS´ arbeid. Flertallet viser spesielt til arbeid mot sosial dumping, svart arbeid og annen kriminalitet knyttet til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imidlertid opptatt av at tiltak mot sosial dumping må være målrettede. Tiltak med høyst usikker effekt når det gjelder å bekjempe sosial dumping, men som påfører næringslivet klart økte kostnader eller virker urimelig inngripende i konkurransemessige hensyn, må unngås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at gjennom bedre internkontroll, effektivisering og endrede tilsynskriterier er det et mulig innsparingspotensial i Arbeidstilsynet. Ved bedre internkontroll vil dette ha innvirkning på forhold innenfor tilsynets kontrollområde noe som burde gi utslag i et lavere kontrollbehov. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader og forslag i sitt alternative budsjett for 2006 hvor denne posten ble foreslått redusert med 30 mill. kroner.

5.9 Kap. 642 og kap. 3642 Petroleumstilsynet

Det foreslås bevilget 151,848 mill. kroner under kap. 642 for 2006 mot 139,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Tilsvarende er det foreslått bevilget 59,350 mill. kroner under kap. 3642 i budsjett 2006 mot 57,5 mill. kroner i saldert budsjett 2005.

Komiteen viser til den årlige rapporten om risikonivået på sokkelen. Den viser at det fortsatt er store utfordringer på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet som krever videre innsats. På enkelte områder viser rapporten at utviklingen har vært negativ, mens en rekke andre indikatorer viser bedring. Ingen dødsulykker inntraff, og heller ikke ulykker som førte til betydelig miljøskade. Det inntraff imidlertid hendelser som ved et litt annet forløp kunne fått fatale følger og som til dels hadde betydelige økonomiske konsekvenser.

Komiteen viser til at Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren i 2006.

Komiteen viser til at Petroleumstilsynet har fått utvidet sitt ansvarsområde til også å omfatte anlegg på land. Dette medfører behov for utarbeidelse av regler som helhetlig regulerer petroleumsvirksomheten på sokkelen og på land. Det er særlig viktig å ha fokus på risikohåndtering og nytte-/kostnadsvurderinger. Nytt regelverk planlegges å tre i kraft i 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til kommentarer om sosial dumping under kap. 640 Arbeidstilsynet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at gjennom bedre internkontroll, effektivisering og endrede tilsynskriterier er det et mulig innsparingspotensial i Arbeidstilsynet.

Ved bedre internkontroll vil dette ha innvirkning på forhold innenfor tilsynets kontrollområde, noe som burde gi seg utslag i et lavere kontrollbehov. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader og forslag i sitt alternative budsjett for 2006 hvor denne posten ble foreslått redusert med 6,5 mill. kroner.

5.10 Kap. 643 og kap. 3643 Statens arbeidsmiljø­institutt

Det foreslås bevilget 78,8 mill. kroner for 2006 mot 75,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen viser til at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning, utredning, service, utdanning og formidling. Det overordnede målet er å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. Komiteen har merket seg at de prioriterte feltene i årene fremover er kjemisk/biologisk yrkeseksponering og helseeffekter, arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, samt psykososialt og organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold. De to sistnevnte vektlegges særskilt.

Komiteen viser til at STAMI ble omdannet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter 1. januar 2005 og at bevilgningen over post 50 er netto driftstilskudd. Inntekter fra oppdragsforskning utgjør ca. 15 pst. av instituttets totalbudsjett og kommer i all hovedsak fra offentlige midler, blant annet gjennom Norges forskningsråd.

Komiteen viser til viktigheten av å ha kunnskap om og oversikt over sammenhengen mellom arbeid og helse. Forskning på arbeidsmiljø og arbeidshelse er derfor helt avgjørende for å lykkes i å redusere sykdom og skader knyttet til arbeidslivet. Det er også stort behov for oversikt over data og dokumentasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader.

Komiteen har merket seg det særskilte satsingsområdet med en etablering av et nasjonalt dokumentasjons-/overvåkningssystem av arbeidsmiljøfaktorer som er av betydning for helse. Det bevilges 6 mill. kroner til denne etableringen.

Komiteen er opptatt av at STAMI gis mulighet til både å ivareta sine oppgaver på forskningsfronten og oppgavene knyttet til nasjonalt dokumentasjons-/overvåkningssystem.

5.11 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Det foreslås bevilget 13,420 mill. kroner for 2006 mot 152 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til Regjeringens forslag.

5.12 Kap. 648 Arbeidsretten, meklings- institusjonen. m.m.

Det foreslås bevilget 13,780 mill. kroner for 2006. I 2005 var bevilgningsforslaget ført opp under kap. 603 med 13,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen registrerer med tilfredshet at nedgangen i antallet verserende saker ser ut til å fortsette, og at dette kan bidra til å bringe saksbehandlingstiden nedover i 2005 og 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at antall innkomne og avvik­lede saker i 2004 lå på nivået med gjennomsnittet for de siste år. Antallet innkomne og avviklede saker hittil i 2005 ligger på samme nivå som på samme tid i 2004.

5.13 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 822 mill. kroner for 2006 mot 870 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å avvikle det rådgivende utvalget i krigspensjoneringssaker fra 1. januar 2006. Komiteen er enig i dette.

Komiteen påpeker at det er nesten ingen saker som forelegges utvalget lenger, og at Rikstrygdeverket har bygget opp kompetanse på området. I løpet av de årene utvalget har vært i funksjon, har det innenfor de aktuelle områdene utkrystallisert seg en fast forvaltningspraksis som Rikstrygdeverket følger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at det i et høringsbrev av 1. april 2005 ble bedt om merknader til Regjeringens forslag om å avvikle ordningen med et rådgivende utvalg i krigspensjonssaker fra 1. januar 2006.

Disse medlemmer er videre kjent med at ingen av høringsinstansene hadde innvendinger til forslaget om å avvikle Det rådgivende utvalg i krigspensjonssaker.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Rikstrygdeverket opprettholder sin krigshistoriske, juridiske og medisinske kompetanse innenfor de lovområdene der utvalget har hatt sin rådgivningsfunksjon.

5.14 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Det foreslås bevilget 663 mill. kroner for 2006 mot 621 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen viser til at formålet med Pensjonstrygden for sjømenn er å gi disse pensjon fra fylte 60 til 67 år.

Komiteen viser for øvrig til det fremlagte budsjettforslag og støtter Regjeringens forslag.

5.15 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 800 mill. kroner for 2006 mot 788 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen er kjent med at det i Stortingets vedtak om hovedprinsipper for en pensjonsreform, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005) ble lagt til grunn at det fortsatt skal være en tidligpensjonsordning som skal bygge på AFP-ordningen. Eventuelle endringer i dagens AFP-ordning skal først skje etter forhandlinger med partene i forbindelse med tariffoppgjøret i 2006. I tillegg skal det arbeides videre med en allmenn tidligpensjonsordning i folketrygden, som bygger på at det skal lønne seg å jobbe også etter fylte 62 år, og med bedre muligheter til å kombinere pensjon og arbeid.

Komiteen mener det må være et mål at faktisk avgangsalder fra arbeidslivet ikke skal synke i tiden fremover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke hvor viktig innføringen av Avtalefestet pensjon (AFP) har vært for arbeidstakere med lange yrkeskarrierer. I stedet for å bli presset over på uførepensjon de siste årene av yrkeslivet, kan mange i dag gå over i pensjonisttilværelsen på en bedre måte, blant annet ved AFP.

Flertallet ser det som svært viktig med gode tidligpensjoneringsordninger for de med lange yrkeskarrierer også i et framtidig pensjonssystem, og vil komme tilbake til dette ved behandlingen av det varslede forslaget til ny opptjeningsmodell for alderspensjon.

Flertallet har for øvrig ingen merknader og slutter seg til det fremlagte budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det er grunn til å forvente en sterk vekst i antall AFP-pensjonister i årene fremover. Både den demografiske utviklingen og langsiktige trender peker i retning av tidligere avgang fra arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at AFP-ordningen har utviklet seg til å bli blant annet en ordning med statsstøtte til sluttpakker eller en form for statlige tilskudd til private ventelønnsordninger ved nedbemanning og omstilling av bedrifter med en overføring av deler av slike kostnader til skattebetalerne. En opprettholdelse av AFP-ordningen, slik den virker, er en opprettholdelse av en skjev gode­fordeling, som i tillegg virker i motsatt retning av det som er de erklærte målene med "arbeidslinjen" og en god seniorpolitikk, hvor ingen skal "presses" ut mot eget ønske.

Disse medlemmer mener videre at AFP-ordningen fremstår som en generell ordning som omfatter svært mange, som mange vil benytte seg av. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at personer over 62 år kan fortsette i arbeidslivet, og er derfor av den oppfatning at AFP-ordningen burde blitt innskjerpet slik at den var begrenset til sitt opprinnelige formål og utgangspunkt.

Disse medlemmer viser til partiets generelle merknad, samt til partiets merknader i forbindelse med Stortingets behandling av pensjonsreformen, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).

5.16 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 157 mill. kroner for 2006. En ny ordning med supplerende stønad for personer over 67 år med kort botid i Norge innføres fra 1. januar 2006, jf. Ot.prp. nr. 14 (2004-2005) og Innst. O. nr. 56 (2004-2005).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at den gruppen som kommer inn under ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år, til nå har vært henvist til sosialhjelp for å sikre nødvendig livsopphold. Etableringen av ordningen med en lovbestemt stønad etter faste kriterier er derfor en viktig reform for den begrensede gruppen dette gjelder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år skal innføres fra 1. januar 2006. Stønaden reguleres av egen lov og er ikke en folketrygdytelse. Stønaden vil, i mange tilfeller, bli en ytelse til erstatning for økonomisk sosialhjelp og må etter disse medlemmers mening betraktes som en sosial ytelse.

Disse medlemmer har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i St.prp. nr. 1 (2005-2006) reduseres med et beløp tilsvarende beløpet på dette kapitlet, noe som ikke medfører den styrking av kommunens økonomi som man kunne forvente ved en innføring av denne ytelsen.

Disse medlemmer vil peke på at den supplerende stønaden ikke er en trygdeytelse og ikke bevilges over folketrygdens budsjett.

Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at ytelsen utbetales gjennom de kommunale sosialkontorene.

Disse medlemmer viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett hvor man foreslo å redusere kapitlet med 157 mill. kroner som overføres til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser også til kap. 2600 der det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er foreslått en bevilgning på 7 mill. kroner til administrative ressurser i forbindelse med supplerende stønad og viser videre til sitt alternative forslag til statsbudsjett hvor post 1 er redusert tilsvarende.

5.17 Kap. 2600 Trygdeetaten

Det foreslås bevilget 5 098,507 mill. kroner for 2006 mot 5 120 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteenvil peke på den lange saksbehandlingstiden i Trygdeetaten. Svært mange saker trenger en behandlingstid på 8 måneder eller mer. Etter komiteensmening kan dette føre til at enkelte brukere blir gående på en ytelse som ikke er tilpasset behovet, og at brukere blir henvist til økonomisk sosialhjelp i ventetiden. Komiteen mener det er viktig å oppnå kortere behandlingstid i trygdesaker, og har merket seg at Trygdeetaten har forsterket resultatoppfølgingen på dette området.

Komiteen anser det som viktig at Trygdeetaten unngår lang ventetid og at regelverk og rutiner tilpasses, slik at en i størst mulig grad unngår at brukere blir henvist til sosialhjelp på grunn av lang ventetid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ordningen med kjøp av helsetjenester foreslås avviklet i sin nåværende form og at midlene foreslås overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Ordningen med kjøp av helsetjenester ble innført i 1997 og hadde som formål å bidra til redusert ventetid på behandling for sykmeldte. Over tid har køene i helsevesenet blitt betydelig redusert, og behovet for ordningen i sin opprinnelige form er tilsvarende redusert.

Flertallet viser til at en overføring av ordningen til Helse- og omsorgsdepartementet vil gi større ryddighet med hensyn til rolledeling mellom Trygdeetaten og helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet vil videreføre forsøksprosjektene og kjøp til behandlingsreiser i utlandet. Flertallet viser også til at arbeidet med oppfølging av sykmeldte fortsatt vil ligge i Trygdeetaten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser at det også i trygdeverket er mulig å gjennomføre en effektivisering og at en slik prosess vil kunne gi rom for å oppnå kortere behandlingstid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kjøp av helsetjenester finansierer behandling av sykmeldte arbeidstakere utenfor den ordinære helsetjenesten. Den ordinære helsetjenesten har over tid fått bedre behandlingskapasitet, noe som har redusert behovet for bevilgninger til helsetjenester utenfor helseregionens ansvarsområde. Forslag til bevilgning til kjøp av helsetjenester for 2006 på 65,2 mill. kroner, er blitt dimensjonert etter faktisk uttak fra ordningen i 2004, som var på 61,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at den reduksjon av bevilgningen til kjøp av helsetjenester fra 120 mill. kroner til 65,2 mill. kroner som ble foretatt på budsjettet for 2005, så langt har ført til en reduksjon av tilbudet og til at trygdekontorene ikke har penger til å gi tilbud om behandling innenfor denne ordningen etter sommeren 2005.

Disse medlemmer vil understreke den uheldige virkningen dette har på sykepengeutbetalingene og på de unødvendige problemer som påføres arbeidstakere og bedrifter gjennom forlengede sykemeldingsperioder.

Disse medlemmer vil vise til sitt alternative forslag til statsbudsjett hvor man foreslo å øke bevilgningen på post 1 med 30 mill. kroner. Disse medlemmer mener ordningen forvaltes best innenfor Trygdeetaten og ønsker ikke en overføring av ansvaret til Helse- og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett hvor man førte 60 mill. kroner tilbake til denne posten.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år der disse medlemmer går inn for å overføre ansvaret for utbetaling av stønaden til kommunalt nivå.

5.18 Kap. 2603 Trygderetten

Det foreslås bevilget 48,969 mill. kroner for 2006 mot 50,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen viser til at Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov 16. desember 1966, nr. 9 om anke til Trygderetten.

Komiteen har merket seg at sakstilgangen i løpet av de siste syv årene har økt. I 1998 var sakstilgangen 3 861, i 2001 6 184 og 5 280 i 2004. Dette tilsvarer en økning fra 1998 til 2004 på ca. 37 pst.

Komiteen har videre merket seg at økningen i perioden sett under ett er særlig innenfor uførepensjonsområdet, men det er også dette området som i det alt vesentlige har bidratt til nedgang i løpet av 2004.

Komiteen viser for øvrig til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet og støtter Regjeringens budsjettforslag.

5.19 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 25 209 mill. kroner for 2006 mot 29 114,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen vil understreke viktigheten av å opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen. Komiteen viser til at det har vært en utfordring å få ned det høye sykefraværet og at IA-avtalen har bidratt til dette. Komiteen mener arbeidet med alle delmål må videreføres og forsterkes, og at det må legges like stor vekt på alle delmål i IA-avtalen.

Komiteen viser til at i løpet av IA-avtalens varighetsperiode er sykefraværet redusert med 10 pst. Komiteen er enig om at IA-avtalen har ført med seg en positiv trend og et fokus på arbeidsmiljø og arbeidsforhold som man ikke ville fått uten IA-avtalen. Komiteen mener at man ikke er kommet langt nok når det gjelder mål to og tre i avtalen. Komiteen presiserer viktigheten av at flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid og den reelle pensjoneringsalderen skal økes. Komiteen understreker derfor at fokus i den nye IA-avtalen særlig bør være på hvilke virkemidler man kan sette i verk for å hindre utstøting av eldre og inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen mener det kan være gode grunner til at det i statistikken for sykefravær synliggjøres hva som er svangerskapsrelatert sykefravær og svangerskapspenger for å få fram de faktiske resultatene av inkluderende arbeidsliv.

Komiteen mener det bør gjennomføres en kartlegging av årsakene til sykemelding og uførhet. Komiteen understreker betydningen av et tett og nært samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner i framtidig arbeid med inkluderende arbeidsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til behovet for bedre indikatorer for alle delmål i IA-avtalen og målsettinger og indikatorer for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne og innvandrere i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en revidert IA-avtale må ha sterkere forpliktende resultatmål for delmål 2 og 3 i dagens avtale, og det bør vurderes å sette et nytt hovedmål for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Disse medlemmer er enige i at reduksjonen i sykefravær etter 2. kvartal 2004 gir grunnlag for å videreføre dagens sykepengeordning både for arbeidsgivere og arbeidstakere, men understreker at det er inkludering i arbeidslivet, ikke sementering av velferdsordninger som er hovedmålet for IA-avtalen.

Komiteen har merket seg at det er det legemeldte sykefraværet som har hatt den største reduksjonen. Dette gjelder uavhengig av næring, alder, kjønn og geografi. Samtidig har komiteen registrert at det antas å bli en markert nedgang i antall personer som bruker opp sykepengeretten i 2005. Dette betyr at det er flere som holder seg i arbeid og færre som går over på rehabilitering og attføring. På sikt kan dette få positive utslag på antall personer som mottar uføreytelser.

Komiteen er enig i Regjeringens hovedprioriteringer når det gjelder å redusere sykefraværet ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader under kap. 2600 post 1 når det gjelder Kjøp av helsetjenester og disse medlemmers økning av denne posten som vil gi flere arbeidstakere behandling i løpet av kortere tid slik at sykepengeperioden reduseres. Disse medlemmer mener at behovet for sykepenger reduseres ved at flere arbeidstagere får behandling gjennom Trygdeetatens ordning med Kjøp av helsetjenester.

Som en konsekvens av dette reduserte disse medlemmer post 75 med 50 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Komiteen støtter at det skal ytes pleiepenger gradert ned til 50 pst. fra første dag, dersom barnet for eksempel på grunn av avlastningstiltak eller andre tilbud fra kommunene bare har behov for tilsyn og pleie fra foreldre deler av dagen eller noen dager i uken. Dette vil føre til at barna får verdifull stimulans og foreldrene opprettholder kontakten med arbeidslivet. Fra 1. juli 2005 er ordningen med omsorgspenger forbedret for familier med flere barn med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Komiteen viser til at Stortinget etter forslag fra regjeringen Bondevik II våren 2005 vedtok å utvide ordningen med omsorgspenger fra 20 dager til hver av foreldrene til 30 dager til hver av foreldrene når man har mer enn ett barn med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. I tillegg viser komiteen til at Trygderetten i 2005 har avsagt en kjennelse som innebærer at foreldre med omsorg for barn som lider av en svært progredierende sykdom, kan få en varig rett til pleiepenger frem til barnet er 18 år, denne kjennelsen er lagt til grunn for praktiseringen av pleiepengeordningen.

5.20 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

Det foreslås bevilget 7 630,6 mill. kroner for 2006 mot 8 675 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen vil peke på viktigheten av at mottakere av rehabiliteringspenger får et egnet behandlings- og rehabiliteringstilbud. Det er også viktig at yrkesrettet attføring blir tilbudt så tidlig som mulig i forhold til brukerens situasjon. Slik er det mulig å oppnå gode resultater for brukeren. Komiteen ser positivt på at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt i gang en evaluering av de endringer i regelverket som ble innført fra 1. januar 2004.

Komiteen har merket seg at det ifølge St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er lagt til grunn en noe svakere nedgang i antall mottakere i 2005 enn tidligere forventet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at regelendringen kan ha ført til en for streng praktisering av innstrammingene når det gjelder tidsbegrensningen for å kunne motta rehabiliteringspenger.

Disse medlemmer ser frem til å få seg forelagt en sak om evalueringen som skal være ferdigstilt den 31. desember 2005. Ifølge budsjettavtalen mellom de daværende regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i 2005 skulle denne evalueringen legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om å øke det standardiserte barnetillegget med 10 kroner pr. barn pr. dag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at det i tilleggsproposisjonen er lagt fram flere tiltak som bidrar til fattigdomsbekjempelse. Dette flertallet viser til den varslede gjennomgangen av ulike trygde- og sosialytelser for å sikre et samlet godt stønadsnivå.

Dette flertallet støtter Regjeringens forslag om økning i barnetilleggene knyttet til attførings- og rehabiliteringspenger. Dette flertallet viser til at økningen i barnetillegget, sammen med den tilsvarende økningen i barnetillegget til personer som mottar stønad til yrkesrettet attføring, utgjør nesten halvparten av Regjeringens utvidede fattigdomspakke for 2006, til sammen 240,3 mill. kroner, fordelt med 91,9 mill. kroner på dette kapitlet og 148,4 mill. kroner under yrkesmessig attføring. Av den totale fattigdomspakka for 2006 utgjør disse barnetilleggene nærmere 1/3. Dette flertallet støtter denne prioriteringen som er i tråd med Regjeringens intensjon om å ha et særlig barnepolitisk fokus på tiltakene mot fattigdom.

Dette flertallet viser imidlertid til det dilemmaet som oppstår for de 5-10 pst. av stønadsmottakerne med aller dårligst økonomi, og som må ha supplerende sosialhjelp for å klare seg. Dette flertallet viser til at disse kan risikere å få det ekstra tillegget avkortet mot sosialhjelpen, avhengig av praksis i den enkelte kommune. Dette flertallet viser til at "fattigdomsfeller" kan oppstå, der folk veksler mellom eller kombinerer ulike stønadsordninger på ulike offentlige nivåer, og der folk veksler mellom stønad og arbeid. Dette flertallet understreker viktigheten av at fjerning av "fattigdomsfeller" av denne typen må bli et viktig tema i den kommende meldinga om arbeid og velferd, der både hindringer for arbeidslinja og nivået og treffsikkerhet i stønadene skal vurderes.

Dette flertallet viser til at det er behov for å styrke barnetilleggene i sosial- og trygdeytelsene samt sosialhjelpssatsene og ber Regjeringen arbeide videre med dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til omtalen av barnetilleggene i kapittel 4.4.

5.21 Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 47 240,1 mill. kroner for 2006 mot 45 322 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har foreslått en reduksjon av bevilgningsforslaget i St. prp. nr. 1 (2005-2006) på 635 mill. kroner. Komiteen viser til at dette hovedsakelig skyldes lavere vekstforutsetninger med hensyn til utviklingen i gjennomsnittlig stønad/pensjon pr. stønadsmottaker både i 2005 og 2006, sett i forhold til tidligere anslag.

Komiteen viser til innføringen av tidsbegrenset uførestønad som et alternativ til uførepensjon fra 1. januar 2004. Hensikten var blant annet å forebygge varig uførhet. Ytelsen beregnes ut fra det som er høyest av pensjonsgivende inntekt siste år eller gjennomsnittet de siste tre år og gis for en periode fra ett til fire år. Komiteen viser til at trygdekontoret og brukeren samarbeider om en individuell plan i stønadsperioden.

Komiteen vil bemerke at tidsbegrenset uførestønad generelt ikke er noen dårligere ordning enn uførepensjon. Kompensasjonsgraden på 66 pst. av grunnlaget for stønaden gir i mange tilfeller en høyere ytelse enn varig uførepensjon. Kvinner med lavt inntektsgrunnlag som har omsorg for barn vil imidlertid kunne komme dårligere ut med tidsbegrenset uførestønad enn med uførepensjon.

Komiteen har merket seg forslaget i St. prp. nr. 1 (2005-2006), fremlagt av regjeringen Bondevik II, om at mottakere av tidsbegrenset uførestønad skal få behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som varig uførepensjon. Komiteen er svært positiv til forslaget. Denne omleggingen vil innebære en inntektsøkning for stønadsmottakere med lav inntekt som har forsørgeransvar for barn under 18 år.

Komiteen viser til at det i perioden 2000-2004 var en økning i antall uføre på over 11 pst. og at veksten har vært sterkest for kvinner. 66 pst. av mottakere av tidsbegrenset uførestønad er kvinner. Dette har blant annet sammenheng med en opphopning av mottakere på rehabiliteringspenger. Kvinner utgjør flertallet av mottakerne av rehabiliteringspenger. Komiteen viser til at tilgangen av uføre i første halvår 2005 fordelte seg med om lag 66 pst. på varig uførepensjon og resterende på tidsbegrenset uførestønad. Komiteen har merket seg at tallene for 1. halvår 2005 tyder på at veksten i antallet uførepensjonister flater ut.

Komiteen registrerer at det siden 2000 har vært en svak reduksjon i andelen med gradert uførepensjon. Komiteen viser til at det i 2005 er etablert en forsøksordning i fem fylker der den enkeltes uførepensjon kan utbetales direkte til arbeidsgiver som er villig til å prøve ut uførepensjonistens arbeidsevne med sikte på senere ansettelse. Komiteen vil videre vise til at 2 400 uførepensjonister har i løpet av 2004 kommet i arbeid på heltid, deltid eller trappet opp arbeidsinnsatsen. Det er om lag 4 000 uførepensjonister som har sagt seg villig til å forsøke å komme ut i arbeid igjen.

Post 72 Særtillegg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader under kap. 2670 post 73 og Fremskrittspartiets alternative budsjett, som ville gi en økning i særtillegget på kr 5 000 pr. år for både høy og lav sats fra 1. mai 2006.

5.22 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 8 124,5 mill. kroner for 2006 mot 8 116,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen viser til at Regjeringen i tilleggsproposisjon har foreslått å redusere kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. med 160 mill. kroner, fra 8 284,5 mill. kroner til 8 124,5 mill. kroner. Reduksjonene er begrunnet med en observert utgiftsutvikling på en del områder som tilsier et lavere bevilgningsnivå.

Komiteenvil understreke at kostnadene under dette budsjettkapittel skal gi en kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne. Komiteen ser det derfor som viktig at det over tid foretas vurderinger av om regelverket er tilpasset behovet.

Komiteen viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet holder på med en gjennomgang av strategier og tiltak for å kunne kombinere høy yrkesdeltaking med omsorg for pleie- og omsorgstrengende familiemedlemmer. Komiteen viser til at det bør legges vekt på et mer helhetlig tilbud til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser i den forbindelse til strategiplanen for familier med barn med nedsatt funksjonsevne der ulike ordninger og tjenester for disse familiene er omtalt, hvor man også omtalte andre tiltak for å få til et mer helhetlig hjelpetilbud. I Soria Moria-erklæringen er det uttalt at Regjeringen ønsker å gjennomgå strategiplanen for familier med barn med nedsatt funksjonsevne og sikre nødvendig avlastning og bistand til familier med barn med store funksjonsnedsettelser.

Post 70 Grunnstønad

Komiteen merker seg at Trygdeetaten gjennomfører regelmessige undersøkelser av kvaliteten i saksbehandlingen. Undersøkelsene viser at kvaliteten i hovedsak er god, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til innhenting av tilstrekkelig dokumentasjon og skjønnsutøvelse.

Komiteenmener det er viktig å sikre at alle mottar de ytelsene de har krav på. Komiteen støtter derfor pålegget til Trygdeetaten om et sterkere fokus på revurdering av stønadstildeling, særlig ved de trygdekontor der det i dag ikke skjer revurdering.

Post 71 Hjelpestønad

Komiteenstøtter arbeidet med å oppnå en mest mulig lik praksis for tildeling av stønad ved de ulike trygdekontorene. Komiteen vil fremheve at det statlige ansvaret for Trygdeetaten er begrunnet med at ytelsene er rettighetsbasert og at saksbehandlingen skal være lik uavhengig av bo- og behandlingssted.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid eller utdanning

Komiteen støtter Regjeringens satsing på nye tekniske hjelpemidler som bidrar til en enklere hverdag i arbeidslivet for personer med fysiske funksjonsnedsettelser.

Komiteenhar merket seg at det er et udekket behov for tolketjenester til hørselshemmede i Norge og ber Regjeringen innenfor rammen vurdere behovet for utdanning av flere tegn- og skrivetolker.

Komiteen har videre merket seg at det bl.a. er foreslått å videreføre prøveprosjektet med billedtelefon som hjelpemiddel for tegnspråksbrukere i arbeidslivet som en permanent ordning. Tiltaket er gitt en årlig ramme på 9,5 mill. kroner.

Komiteen viser til Regjeringens sterke fokus på å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Komiteen viser til at for mange vil transportbehovet i dag ikke kunne løses uten særlige tiltak, slik som spesialbil, TT-ordning, brukerstyrt personlig assistanse eller ordningen med arbeids- og udanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser til at alle transportordninger nå har vært utredet av en arbeidsgruppe og har vært på høring med frist 15. november 2005, og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener stønadsordningene bør gjennomgås slik at den også kan fungere som et verktøy i retten til velferdskontrakt.

Post 74 Stønad til bil

Komiteen merker seg at bevilgningen til stønad til bil foreslås redusert begrunnet i en observert utgiftsutvikling hittil i år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker en gjennomgang av bilordningen for personer med nedsatt funksjonsevne med tanke på en omlegging av tidsrommet for bruk av biler. Disse medlemmer anser at mange brukere får store problemer og utgifter til biler som skal brukes i inntil elleve år, og som i mange tilfeller har gått altfor mange kilometer i denne perioden. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett som viste en økning på 30 mill. kroner til dette saksområde.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 vurdere en endring av regelverket som gjelder for bilordningen for personer med nedsatt funksjonsevne slik at det ikke bare er grensen på 11 år som legges til grunn for bytte av bil, men også antall kilometer som bilen har tilbakelagt."

Post 75 Bedring av funksjonsevne, hjelpemidler

Komiteen vil understreke at ventetid på hjelpemidler er en viktig indikator på om ordningen fungerer tilfredsstillende. Komiteenmerker seg at det for 90 pst. av hjelpemiddelsakene foreligger vedtak i løpet av en måned og at det har vært en klar forbedring de siste årene. Komiteen ser det som en viktig målsetting å oppnå en reduksjon i antallet klagesaker.

Komiteenviser til at Regjeringen mener det er forsvarlig å redusere bevilgningsforslaget for 2006 på grunnlag av at det har bygd seg opp restanser i leveringene som følge av omlegging til nytt data- og bokføringssystem ved hjelpemiddelsentralene. Komiteen vektlegger at implementeringen av nye tekniske systemer ikke skal gå ut over brukerne i form av forsinket utlevering av nødvendige hjelpemidler for å mestre dagliglivets gjøremål.

Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 118 av 8. desember 2004. Bakgrunnen for vedtaket om å vurdere å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne, var ønske om å legge til rette for fysisk aktivitet. I premissene for vedtaket het det:

"Komiteen viser til at forebygging ved fysisk aktivitet stadig blir mer vektlagt for alle for å minske risiko for sykdom eller forverret helsetilstand. Målet synes å være å få alle personer i alle aldre til å drive mer fysisk aktivitet. Denne holdningen bør også gjenspeiles i regelverket for støtte til hjelpemidler for funksjonshemmede når det gjelder utstyr til trening og aktivisering. Komiteen mener det bør være mulig å finne fram til en organisering som stimulerer til at flere får prøve forskjellige aktiviteter og hvis det er mulig, får overta utstyr etter tidligere brukere."

Komiteen mener det bør foretas en bredere gjennomgang der andre kriterier enn alder, herunder organisering av gjenbruk av utstyr, inngår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at dagens aldersgrense på 26 år for tilskudd til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne ikke har noen faglig begrunnelse utover det rent provenymessige. Det bør være mulig å finne velfungerende ordninger som ikke diskriminerer enkelte personer med nedsatt funksjonsevnes muligheter til fysisk trening på bakgrunn av alder, som samtidig medfører lavere kostnader enn hva som er anslått i Rikstrygdeverkets provenyberegninger.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere utformingen av og kostnaden ved en utlånsordning av hjelpemidler til fysisk trening for personer med nedsatt funksjonsevne, hvor ordningen administreres av Hjelpemiddelsentralene. Regjeringen bes komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 2006."

Komiteen har merket seg at det er en øvre prisgrense for digitale høreapparater, mens det ikke er satt noen øvre prisgrense for analoge apparater. Komiteen viser til at det kan gjøres unntak når det av medisinske grunner er behov for et dyrere apparat.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at innstramminger som er gjort i tildelingen av trykkavlastende madrasser kan virke uheldig og mener endringene bør gjennomgås for å unngå at disse får uheldige virkninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at virkningen av de endrede kriteriene for tildeling av trykkavlastende madrasser bør gjennomgås. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av disse endringene i Revidert nasjonalbudjsett.

Komiteen viser til at ordningen med lese- og sekretærhjelp til dagliglivets gjøremål er et nødvendig hjelpemiddel for mange blinde og svaksynte. En tilstrekkelig ordning på dette området kan bidra til å redusere behovet for andre og langt dyrere ordninger, slik som brukerstyrt personlig assistanse. Komiteen påpeker også at situasjonen for noen sterkt rammede dyslektikere kan være parallell til blinde og svaksynte, og at manglende bistand til lesing av nødvendige dokumenter kan føre til store økonomiske og rettslige problemer for enkelte. Komiteen ber Regjeringen vurdere om det er behov for ordninger for å sikre at de dette gjelder får mulighet til å tilegne seg nødvendig informasjon.

Post 76 Bedring av funksjonsevne, andre formål

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen sørge for å sikre videre utdanning og oppfølging av servicehunder for personer med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmermener at utdanning, oppfølging og tildelingskriterier for servicehunder bør likestilles med førerhunder for blinde og svaksynte.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II innførte anbud på produksjon av ortopedisk fottøy. De inngåtte avtalene gjelder fram til 1. juli 2007 med mulighet for forlengelse i ett år. Ordningen evalueres av Statens helsetilsyn. Flertallet ber Regjeringen følge opp saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det har vært en klar forutsetning for innføring av ordningen med anbud på produksjon av ortopedisk fottøy at tilbudet til brukerne ikke skal forringes.

Disse medlemmer viser til at bare produksjonsdelen av ortopedisk fottøy er anbudsutsatt og ikke det brukernære arbeidet som utføres av de ortopediske verkstedene. Det er inngått avtaler med fire produsenter, hvorav bare én har en underleverandør i Litauen. Det vil si at det er produksjon i Norge, og vi har over 20 ortopediske verksteder over hele landet. Det er ved disse ortopediske verkstedene at tilpasningen foregår.

Disse medlemmer viser videre til at Rikstrygdeverket anslår at anbudsutsettelsen vil kunne medføre en besparelse på minimum 3 mill. kroner årlig, sannsynligvis nærmere det dobbelte.

5.23 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 88 257 mill. kroner for 2006 mot 83 635 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen viser til at de siste 3 års behandling av statsbudsjettet har ført gifte/samboende pensjonister nærmere en likestilling med enslige pensjonister.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Regjeringen i løpet av våren 2006 vil legge fram en stortingsmelding med forslag til ny opptjeningsmodell for alderspensjon. Flertallet viser videre til at Regjeringen i sin tilleggsproposisjon har oppjustert bevilgningsforslaget totalt på kapittelet med 250 mill. kroner og at dette skyldes en oppjustering av antall pensjonister. Flertallet har for øvrig ingen merknader og slutter seg til det fremlagte budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det bør være en overordnet målsetting at gifte/samboende pensjonister og enslige pensjonister likestilles fullt ut, og ber om at Regjeringen kommer tilbake til hvordan en ytterligere opptrapping kan gjennomføres i forbindelse med trygdeoppgjøret våren 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at i perioden 2001-2004 økte folketrygdens grunnbeløp med 4,7 pst., mens den generelle lønnsveksten var på 4,6 pst. i samme periode. Fra 2004 til 2005 øker det gjennomsnittlige grunnbeløpet med 3,3 pst. I samme periode er den generelle lønnsveksten anslått til å bli 3,25 pst. Økningen i grunnbeløpet har således økt mer enn den generelle lønnsveksten de siste fire årene.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen Bondevik II foreslo og fikk vedtatt en historisk pensjonsreform som gir et bærekraftig pensjonssystem og skaper trygghet for fremtidens pensjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet siden 1989 har gått inn for at gifte/samboende pensjonister skal ha hver sinfulle grunnpensjon. Disse medlemmer er fornøyde med den nedtrappingen av avkortingen av gifte/samboende pensjonister som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med den forrige regjeringens partier over tre år, fra 25 pst. avkorting i 2002 til 15 pst. avkorting i 2005. Disse medlemmer mener at all avkorting skal fjernes, og har derfor i partiets forslag til alternativt budsjett for 2006 gått inn for å redusere avkortingen med ytterligere 5 pst. til 10 pst. fra 1. mai 2006. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til alternativt budsjett, hvor det ble foreslått at post 70 økes med 800 mill. kroner.

Disse medlemmer peker, som mange ganger tidligere, på den underregulering grunnbeløpet i folketrygden er blitt utsatt for gjennom svært mange år og det etterslep som har ført til at mange pensjonister har sakket etter i den økonomiske utviklingen og tapt kjøpekraft i forhold til arbeidstakere. Disse medlemmer vil derfor gi særlig minstepensjonistene et løft og bidra til å gjøre situasjonen lettere for mange av dem som har en svært vanskelig økonomisk situasjon, og som ofte ikke har mulighet til å leve et verdig liv. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til alternativt budsjett, hvor man foreslo en økning av minstepensjonen med 5 000 kroner pr. år for både pensjonister med høy sats og for dem med lav sats fra 1. mai 2006. Satsene økes til 87,57 pst. av grunnbeløpet for høy sats og til 82,24 pst. for lav sats. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett hvor man økte post 73 med 678 mill. kroner.

5.24 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 2 310,5 mill. kroner for 2006 mot 2 320 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen understreker at trygdeetaten skal ha praksis og rutiner som sikrer at alle får korrekt pensjon. Komiteen påpeker at Riksrevisjonens rapporter kommer til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonen har kommet med sterk kritikk av Trygdeetaten, ifølge Aftenposten den 23. november 2005, som i flere tilfeller ikke har utbetalt tilstrekkelig med pensjon til enker og enkemenn.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonens gjennomgang, ifølge Aftenposten den 23. november 2005, har avdekket at flere enker og enkemenn rett og slett har falt ut av Trygdeetatens registre og ikke fått den pensjonen de har krav på. Blant annet skal en rekke minstepensjonister være rammet av tabben. Disse medlemmer viser til at det for den enkelte pensjonist kan dreie seg om relativt betydelige beløp, i henhold til uttalelser i Aftenposten den 23. november 2005.

Disse medlemmer forventer at Trygdeetaten tar en snarlig gjennomgang av sine lister og rutiner slik at feilene rettes opp, samt at de berørte parter får etterbetalt det de måtte ha fått utbetalt i for lite pensjon for hele den aktuelle perioden.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rikstrygdeverket foretar en gjennomgang av ytelsene til etterlattepensjonister som kan ha mottatt uriktig ytelse i forhold til lovfestede rettigheter og sørger for at alle som har fått sine ytelser feilberegnet, får etterbetalt hele differansen mellom utbetalt pensjon og korrekt beregnet pensjon for den perioden feilberegningen har fått konsekvenser for ytelsen."

Disse medlemmer viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett under kap. 2670 og kap. 2655, der minstepensjonen ble foreslått økt med 5 000 kroner pr. år for både høy og lav sats.

5.25 Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 4 152 mill. kroner for 2006 mot 4 112,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har nedjustert bevilgningsforslaget på post 70 Overgangsstønad med 35 mill. kroner. Dette skyldes forventet lavere gjennomsnittlig ytelse pr. mottaker og ikke endringer i antall mottakere. Komiteen mener det er behov for gjennomgang av aleneboendes levekår.

Det er de siste årene gjort flere regelendringer for å sikre at enslige forsørgere med særlige behov får tilfredsstillende stønad til utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, imøteser gjennomgang av effekten av disse regelendringene i den bebudede stortingsmeldinga om arbeid og velferd.

Flertallet har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for å gjennomgå ytelsene og vurdere om reglene gir nødvendig fleksibilitet i forhold til å ivareta behov for utdanning til familier med særlige behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative forslag til statsbudsjett, hvor man ønsker å avvikle den spesielle utdanningsstønaden til enslige forsørgere, og mener at det ikke skal være spesielt gunstige finansieringsordninger med bakgrunn i status som enslig forsørger. Disse medlemmer innser imidlertid at man ikke kan avslutte allerede påbegynt utdannelse ved årets begynnelse og viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, hvor man foreslo at støtten skulle avvikles fra 1. juli 2006.

Disse medlemmer viser videre til partiets alternative forslag til statsbudsjett, hvor man foreslo at post 73 ble redusert med 48,3 mill. kroner.

5.26 Kap. 2686 Gravferdsstønad

Det foreslås bevilget 113,5 mill. kroner for 2006 mot 110 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at innføringen av behovsprøvd gravferdsstønad ble fulgt av en betydelig økning i maksimalsatsene fra 8 250 kroner til 15 000 kroner. For 2006 foreslås den behovsprøvde stønaden økt til opptil 16 582 kroner med en samlet bevilgning på 113,2 mill. kroner.

Flertallet støtter Regjeringens forslag for 2006 om en videreføring av behovsprøvd gravferdsstønad med forhøyede satser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at omleggingen av stønadsordningen fra en allmenn til en behovsprøvd ordning har ført til at de som trenger økonomisk støtte til en begravelse, får det. En økning av maksimalbeløpet for behovsprøvd stønad har betydd at ordningen har truffet en større gruppe personer. Endringene har gitt seg utslag i en økning på 54 pst. i antall mottakere av behovsprøvd stønad fra 2002 til 2004. Gjennomsnittlig støttebeløp har økt med om lag 5 300 kroner i samme periode. Disse medlemmer viser til at det for 2006 foreslås at den behovsprøvde gravferdsstønaden økes fra opptil 16 086 kroner til opptil 16 582 kroner. Dette beløpet dekker i sin helhet utgiftene til en normal gravferd for de som ikke har råd til å dekke utgiftene selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser også til at nødvendige utgifter til gravlegging av dødfødte barn dekkes med inntil maksimalbeløpet for behovsprøvd stønad, men uten at det skjer en behovsprøving.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den generelle gravferdsstønaden dessverre ble fjernet fra og med 1. januar 2003. Disse medlemmer vil påpeke at utgifter til begravelse kan utgjøre en ikke ubetydelig belasting på flere familiers økonomi. I situasjonen der ett av familiemedlemmene er gått bort, kan store utgifter til en verdig begravelse, dersom økonomien fra før er trang, oppleves som en ekstra stor belastning. Disse medlemmer anser det for å være uverdig og stigmatiserende å pålegge etterlatte å søke om støtte til gravferd og frykter at mange som ville ha hatt rett til stønad, ikke søker og får dette. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, der det ble foreslått at den generelle gravferdsstønaden gjeninnføres med 5 000 kroner, samt et behovsprøvd tillegg på 12 000 kroner fra og med 1. januar 2006. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor man foreslo å øke posten med 179 mill. kroner.

5.27 Kap. 2690 Diverse utgifter

Det foreslås bevilget 201 mill. kroner for 2006 mot 190 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i sitt budsjettillegg har nedjustert bevilgningsforslaget på post 70 Sykestønadsutgifter i utlandet med 20 mill. kroner. Dette skyldes at utgiftene på denne posten så langt i 2005 er betydelig lavere enn det som har vært normalt. Det antas at dette også vil få innvirkning for 2006.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens budsjettforslag.

5.28 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 1 993 mill. kroner for 2006 mot 1 943,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har nedjustert post 75 Refusjon overskytende bidrag med 11 mill. kroner. Dette skyldes at en på bakgrunn av regnskapstall så langt i år antar en betydelig nedgang i inntektene fra 2005 til 2006, noe som igjen skyldes at regelen for refusjon i barnebidrag for utbetalt overgangsstønad er falt bort.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til Regjeringens forslag.

6. Forslag fra mindretall

Rammeområde 7 (Dagpenger mv.)

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Rammeområde 15 (Arbeid og sosial)

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 2

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 kan:

III

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 kan:

• 1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.

• 2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgifter.

• 3. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgifter og kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter.

• 4. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning post 45 Store nyanskaffelser og vedlikehold, kap. 630 Aetat post 45 Store nyanskaffelser og vedlikehold og kap. 2600 Trygdeetaten post 45 Store nyanskaffelser og vedlikehold.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.

VI

Merinnteksfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 kan:

VII

Folketrygdytelser

Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2006 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre*):

*) Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

1) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.

2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

3) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.

4) Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere utformingen av og kostnaden ved en utlånsordning av hjelpemidler til fysisk trening for personer med nedsatt funksjonsevne, hvor ordningen administreres av Hjelpemiddelsentralene. Regjeringen bes komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 vurdere en endring av regelverket som gjelder for bilordningen for personer med nedsatt funksjonsevne slik at det ikke bare er grensen på 11 år som legges til grunn for bytte av bil, men også antall kilometer som bilen har tilbakelagt.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rikstrygdeverket foretar en gjennomgang av ytelsene til etterlattepensjonister som kan ha mottatt uriktig ytelse i forhold til lovfestede rettigheter og sørger for at alle som har fått sine ytelser feilberegnet, får etterbetalt hele differansen mellom utbetalt pensjon og korrekt beregnet pensjon for den perioden feilberegningen har fått konsekvenser for ytelsen.

7. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 7

(Dagpenger mv.)

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Rammeområde 15

(Arbeid og sosial)

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under: