1. Sammendrag

       Departementets forslag til ny opplæringslov bygger på opplæringslovutvalgets innstilling NOU 1995:18 og de over 500 høringsuttalelsene som kom inn under høringsrunden. Bakgrunnen for forslaget er behovet for en gjennomgående revisjon og tilpasning av lovverket til dagens skole, etter reformene i skoleverket i 1994 og 1997 og den nye kommuneloven fra 1992. Regjeringen Jagland fremmet våren 1997 en lovproposisjon for Stortinget på dette grunnlaget ( Ot.prp.nr.36 (1996-1997)). Proposisjonen kom ikke til behandling i Stortinget før stortingsvalget høsten 1997. Den foreliggende proposisjon fra Sentrumsregjeringen avviker på flere punkter fra foregående regjerings forslag, bl.a. foreslås privatskoleloven videreført som egen lov.

       Departementets forslag til ny opplæringslov er ment å erstatte grunnskoleloven, lov om videregående opplæring og fagopplæringsloven. Bestemmelsene i fagopplæringsloven foreslås videreført i utkastet til ny lov.

       Det foreslås videre at enkelte deler av voksenopplæringsloven går inn i den nye loven. Dette gjelder regler om spesialundervisning på grunnskolens område og regler om grunnskoleopplæring og videregående opplæring spesielt organisert for voksne, også i de tilfeller der studieforbund står for opplæringen på vegne av kommunen/fylkeskommunen. I gjenværende del av voksenopplæringsloven foreslås bl.a. hjemmel for departementet til å regulere innholdet i opplæringen ved de tekniske fagskolene.

       Departementet mener det er mest formålstjenlig å opprettholde privatskoleloven som egen lov og viser i den forbindelse til privatskolenes ønske om dette og til at en egen lov vil synliggjøre den basis disse skolene har fått i de internasjonale menneskerettighetene. Når det gjelder private grunnskoler som ikke får statstilskudd, samt privat hjemmeopplæring, blir dagens lovregulering i grunnskoleloven videreført i forslaget til ny opplæringslov.

       De formålsparagrafer som i dag finnes i grunnskoleloven, fagopplæringsloven og lov om videregående opplæring, er samlet i en paragraf og videreført i den nye loven. Prinsippet om tilpasset opplæring blir framhevet i formålsparagrafen. Etter forslaget skal arbeidet mot mobbing skal være et mål for alle i både grunnskolen og videregående opplæring. Den kristne formålsparagrafen for grunnskolen blir videreført, jf. Innst.O.nr.95 (1996-1997).

       Departementets lovutkast innebærer en klargjøring av retten til spesialundervisning i grunnskolen, i videregående opplæring og for voksne. Nye regler om slik opplæring foreslås. Departementet foreslår bl.a. en ny regel om rett til spesialundervisning som skal være felles for grunnskolen og videregående opplæring. Særlige saksbehandlingsregler i forbindelse med vedtak om spesialundervisning skal sikre elevenes og foreldrenes interesser i slike saker. Departementet understreker i proposisjonen prinsippet om at elever som får spesialundervisning, som hovedregel skal få dette tilbudet i vanlig klasse. PP-tjenestens ansvar for det systemrettede arbeidet blir framhevet i loven. Egne lovbestemmelser om opplæring for hørselshemmede elever foreslås.

       Gjeldende regler for organisert elev- og foreldremedvirkning i skolen er videreført med enkelte mindre endringer i den nye opplæringsloven. Departementet foreslår en lovbestemmelse som skal sikre at hverken elevene, foreldrene eller de ansatte kan ha flertall i driftsstyret opprettet etter kommuneloven § 11. Departementet understreker prinsippet om at elever og foreldre skal ha anledning til å uttale seg før skoler blir nedlagt. I tilfeller der den sakkyndige instans er i tvil om et barn er skolemodent, skal foreldrene ha det avgjørende ord i spørsmålet om skolestart.

       Læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring skal ha status som forskrifter og slik være bindende både for kommunene/fylkeskommunene og for ledelsen/undervisningspersonalet ved den enkelte skole. Ordningen med godkjenning av lærebøker videreføres.

       Når det gjelder målformer i skolen, blir de særlige bestemmelsene om rett til egen klasse for særskilt målform i hovedsak videreført. Når det blir opprettet særskilt klasse med annen målform, skal det fortsatt være et flertall av foreldrene som avgjør hvilken skole som skal gi tilbudet med annen målform. Bestemmelsene om rådgivende folkeavstemning om valg av målform videreføres. Det samme gjelder kravet om samtidig utgivelse av både bokmåls- og nynorskutgave av lærerbøker og andre læremidler.

       Bestemmelsene om klassestørrelse og anbefalt maksimalstørrelse for grunnskoler blir videreført i forslaget til ny opplæringslov. Departementet går imot å åpne for aldersblanding mer generelt. Gjeldende regler for aldersblanding ved mindre skoler blir videreført med enkelte mindre endringer. Videre åpner lovforslaget for aldersblanding innenfor hovedtrinnene der dette er begrunnet ut fra hensynet til elevene. Det vil dermed ikke være tillatt å aldersblande ut fra økonomiske hensyn. Departementet har ikke vurdert å senke klassedelingstallene i denne omgang, men vil behandle dette i forbindelse med budsjettarbeidet. Etter forslaget skal tidsrammene for undervisningen fastsettes i forskrifter for både grunnskolen og videregående opplæring.

       Når det gjelder arbeidsmiljø, videreføres pålegget om at kommunene skal sørge for tjenlige grunnskoler. Alkoholforbudet i grunnskolen og forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager skal fortsatt gjelde. Departementet er ellers i gang med en særskilt utredning av om arbeidsmiljøloven bør gjøres gjeldende for skoleelever, og en utredning av en felles ulykkesforsikringsordning for alle elever i grunnskolen og videregående opplæring.

       Gjeldende regler for skyss og innlosjering videreføres i forslaget til ny opplæringslov. Elever i videregående skole bør ha rett til nødvendig båtskyss uten hensyn til skysslengden. Lovforslaget klargjør at skyssgodtgjørelse i videregående skole skal dekke de faktiske kostnadene eleven har til skyss.

       Departementet foreslår et strengere rektorkrav enn det som følger av forslaget fra Opplæringslovutvalget, både når det gjelder størrelsen på skoler som skal ha rektor, og når det gjelder anledningen til å være rektor ved flere skoler. Statsråden har i brev av 17. april 1998 til komiteen vedrørende forslaget om å oppheve adgangen til å etablere en ordning med lærerstyrt skole, presisert adgangen til å dispensere fra kravene. Brevet følger som trykt vedlegg til innstillingen.

       Departementet foreslår et lovfestet krav om relevant kompetanse for dem som skal ansettes i undervisningsstillinger. Nærmere kompetansekrav fastsettes i forskrift. Videre skal det fortsatt være anledning til å ansette personer som ikke oppfyller kompetansekravene i midlertidig stilling, men midlertidig ansatte får etter fire år ikke rett til fast ansettelse.

       Departementet går i lovforslaget inn for normalisering av stillingsvernet for undervisningspersonellet i skolen. Dette innebærer at det i framtiden skal være arbeidsmiljøloven som regulerer oppsigelsesvernet for disse gruppene, på samme måte som for andre kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte. Departementet går også inn for at det i framtiden skal stilles krav om politiattest for personer som skal ansettes i grunnskolen. Det vil bli satt i gang et arbeid for å vurdere lovendringer med sikte på at domstolene legger til grunn at personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, som hovedregel ikke skal kunne tilsettes i grunnskolen.

       Departementet foreslår å videreføre bestemmelsene om ordensreglement, bortvisning o.l, men endrer noe på saksbehandlingsreglene. Etter forslaget skal bortvisning for inntil 3 dager bare gjelde 8.-10. klassetrinn.

       I lovutkastet foreslås en individuell rett til opplæring i samisk i grunnskolen. Opplæring i samisk bør også være en rett i videregående skole. Lovutkastet klargjør begrepet samisk distrikt i tråd med Opplæringslovutvalgets forslag. Sametinget får større innvirkning på innholdet i den samiske opplæringen og får dessuten selv rett til å fastsette deler av innholdet innenfor rammer fastsatt av departementet. Det foreslås lovfestet rett til opplæring i finsk dersom minst tre elever på en skole i Troms eller Finnmark krever det.

       Når det gjelder kontroll og tilsyn med grunnskoler og videregående opplæring, skal staten kunne gi pålegg om å rette på forhold ved skolene som er i strid med loven eller forskriftene. Forslaget fra Moe-utvalget blir ikke behandlet i proposisjonen.

       Departementet foreslår at de enkelte bestemmelsene i loven skal kunne iverksettes til ulik tid. Overgangsregler foreslås, bl.a. vil undervisningspersonell i uoppsigelig stilling når loven trer i kraft, få beholde denne. Endringer i en rekke andre lover foreslås, bl.a. i lærerutdannings-, voksenopplærings-, folkehøgskole- og privatskoleloven.

       Etter en totalvurdering er departementet kommet til at forslaget til ny opplæringslov ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

2. Komiteens merknader

1. Bakgrunn og omfang for loven

       Komiteen viser til at det har vært store reformer i skoleverket og i kommuneforvaltningen siden lovverket for opplæringssektoren ble vedtatt. Dette utløser behovet for å gjennomgå lovverket med sikte på tilpasning til dagens behov.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til at det våren 1997 ble lagt fram en lovproposisjon for Stortinget ( Ot.prp.nr.36(1996-1997)) som ikke ble behandlet av forrige Storting. Derimot drøftet Stortinget flere endringer i grunnskoleloven og tok stilling til flere spørsmål under behandlingen av Innst.O.nr.95(1996-1997).

       Flertallet mener Reform 94 i videregående opplæring og Reform 97 i grunnskolen har ført til et mer sammenhengende opplæringstilbud. De aller fleste i grunnskolen fortsetter i videregående opplæring. For de fleste framstår dette som et sammenhengende opplæringsløp. Flertallet mener blant annet av denne grunn at det er ønskelig med en felles opplæringslov fra grunnskole til og med videregående opplæring. Flertallet er enig i at en ny opplæringslov erstatter grunnskoleloven, lov om videregående opplæring og fagopplæringsloven.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader nedenfor om privatskoleloven.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i det følgende arbeide for et mangfold i skoleverket i Norge. Disse medlemmer anser mangfold og selvstendig og personlig initiativ som særlig verdifullt i et åpent og moderne demokrati. I tillegg anser disse medlemmer at forpliktelser Norge har påtatt seg ved ratifikasjon av internasjonale avtaler om menneskerettigheter og barns rettigheter spesielt, ikke bare er retningsgivende for private skoler og hjemmeundervisning, men naturligvis må være en viktig del i all opplæring. Disse medlemmer ser ingen motsetninger i innholdet i L97, som sommeren 1997 ble vedtatt av departementet som forskrift, og en utvikling av et levende mangfold basert på lokal pedagogikk. Disse medlemmer vil i den anledning påpeke at det allerede er utarbeidet en rekke søknader om privatskoledrift basert på lokal pedagogikk etter forskriften L97. Søknadene er til behandling i departementet.

       Videre vil disse medlemmer presisere at foreldreansvaret etter Barneloven opprettholdes. I den anledning ønsker disse medlemmer å påpeke at det ikke innføres en plikt for alle barn til å gå i offentlig grunnskole ut i fra prinsippet om gratis opplæring. Selve gratisprinsippet som departementet ønsker å innføre skurrer i disse medlemmers ører, idet den offentlige skole i realiteten baserer seg på en tilbakeføring av midler til barna som er innkrevet i form av skatter og avgifter fra foreldrene. Disse medlemmer går inn for prinsippet om stykkpris legges til grunn som finansieringsform i skoleverket. Dette prinsippet må gjelde både offentlig og privat undervisning.

       Etter disse medlemmers syn vil opplæringslova bli en lov som omhandler all offentlig skolevirksomhet.

       Disse medlemmer ønsker å samle privat undervisning, med og uten offentlig tilskudd i en egen lov.

       For å gjøre tilfredsstillende grep som sikrer dette, vil disse medlemmer anbefale at Grunnskoleloven gjelder for denne typen undervisning inntil departementet har fremmet forslag til en ny lov om privat undervisning med og uten tilskudd.

       Disse medlemmer mener at formålet med en ny privatskolelov er at foreldre skal kunne velge og vektlegge hvilken undervisning deres barn skal ha. Disse medlemmer vektlegger foreldreansvaret etter Barneloven. Dette ansvaret gjør at den enkeltes valg sikres et fullverdig tilbud. Dette tilbud må ikke være svakere enn det offentlige skoletilbudet.

       Disse medlemmer mener det bør tilstrebes størst mulig kontinuitet i fagenes innbyrdes vektlegging og innhold, uavhengig av departementets direkte inngripen i form av forskrifter, f.eks som en følge av endringer i den politiske ledelse i departementet.

       For å kunne foreta disse endringer i forslag til lovtekst fremmer disse medlemmer endringsforslag i en rekke lovparagrafer, jf. kap. 5 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre tidligere har støttet tanken om at man i forbindelse med en ajourføring av lovverket skulle utarbeide en felles lov for grunnskolen og videregående opplæring. Disse medlemmer konstaterer nå at det er vanskelig å se at en felles lov har fordeler i forhold til det å beholde egne lover for de forskjellige deler av skoleverket. Derimot er det lett å se at det medfører betydelige ulemper når mange og til dels meget ulike opplæringsformål skal ivaretas i en lovtekst. Disse medlemmer aksepterer imidlertid at alle forberedelser i forbindelse med den foreliggende proposisjon bygger på tanken om en felles opplæringslov, og vil derfor ikke ta opp forslag om å endre den foreslåtte strukturen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Regjeringens forslag inneholder få eller ingen standardforbedringer i forhold til gjeldende lover. Dette medlem mener at nåværende ordning med egne lover henholdsvis for grunnskolen, videregående skole og fagopplæringen burde ha vært opprettholdt. Det er store ulikheter mellom skoleslagene fordi de dekker ulike aldersgrupper, men også fordi det er store forskjeller i faglig innhold.

       Dette medlem tar til etterretning at det er flertall for å lage en felles lov. Dette medlem kommer derfor ikke til å fremme avvikende forslag med egne lover for de ulike skoleslagene.

       Komiteen viser til at opplæringsloven vil få store brukergrupper i skole og næringsliv. For å gjøre lovens bestemmelser og forskrifter lettere tilgjengelig for brukerne, mener komiteen departementet bør vurdere å utgi kortutgaver og annet informasjonsmateriale om lover og forskrifter målrettet mot spesielle grupper f.eks. innen fagopplæring.

       Komiteen er enig i å inkludere de delene av voksenopplæringsloven som går på grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne, men vil samtidig peke på at Stortinget i sin behandling av St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen må vurdere denne inndelingen i forhold til lov om voksenopplæring.

       Komiteen er kjent med at flertallet i Opplæringslovutvalget ( NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring) foreslo å innlemme også privatskoleloven i en slik felles opplæringslov.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen i proposisjonen har fulgt opp Stortingets vedtak av 12.  juni 1997 om at Regjeringen skulle legge til grunn at privatskoleloven skulle opprettholdes som egen lov. En egen privatskolelov løfter disse skolene frem som selvstendige alternativer til det offentlige skoleverk, og er også en mer hensiktsmessig, oversiktlig og fleksibel form for lovgivning i forhold til å måtte innarbeide spesielle bestemmelser for de private skoler i en generell opplæringslov.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at private grunnskoler og videregående skoler med statstilskudd er en del av det felles skolesystemet (opplæringsløpet). For å sikre at disse skolene aksepterer og hensyntar likeverdig opplæring, f.eks. minstestandarder for lærerressurser, undervisningstid og elevenes rettigheter til å være likeverdige i offentlig og private skoler, bør de private skolene også omfattes av en felles lov.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Privatskolelova skal innlemmes i den felles opplæringslova. »

Skolefritidsordningen

       Komiteen viser til at spørsmålet om regulering av skolefritidsordningen ble behandlet av Stortinget på bakgrunn av Innst.S.nr.234(1996-1997) der et flertall ba om at det hjemles i loven at alle kommuner skal ha et skolefritidstilbud til elever på småskoletrinnet, og at et flertall i Innst.O.nr.64(1997-1998), jf. Ot.prp.nr.60(1997-1998), går inn for å endre grunnskoleloven i tråd med dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener en slik lovgivning bør inngå som en del av opplæringsloven, og viser til Innst.O.nr.64(1997-1998) og utkast til ny § 13-7 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at tilrettelegging for hjemmearbeid skal lovfestes som en del av skolefritidsordningen, og fremmer utkast til vedtak i tråd med dette, jf. Innst.O.nr.64(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre henviser til at disse partier har gått imot forslag om å innarbeide bestemmelser om skolefritidsordningene i grunnskoleloven (jf. Innst.O.nr.64(1997-1998), og ser følgelig heller ingen grunn til å gå inn for at skolefritidsordningene lovreguleres i opplæringsloven.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Innst.O.nr.64(1997-1998) der disse medlemmer ikke går inn for å lovfeste tilrettelegging for hjemmearbeid i skolefritidsordningen. Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette under ny § 13-7.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre ved behandlingen av Innst.O.nr.64(1997-1998) subsidiært støttet forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil varsle den samme stemmegivning i forbindelse med foreliggende innstilling.

Teknisk fagskole

       Komiteen har merket seg at flere høringsinstanser har påpekt at teknisk fagskole mangler noen klar lovhjemmel. Dette henger sammen med den noe uavklarte rolle teknisk fagskole har i vårt skolesystem. Komiteen vil peke på at teknisk fagskole blant annet utdanner ledende driftspersonell og mellomledere i ulike bransjer innen håndverk, industri og byggevirksomhet, og i framtida bl.a. omsorgsyrker i offentlig sektor. Teknisk fagskole fyller derfor et betydelig behov for utdanning av arbeidskraft til blant annet næringslivet. Komiteen mener at teknisk fagskole er en verdifull utdanning for det norske arbeidsliv, og den bør fortsatt ha til oppgave å ivareta vår praktisk-teoretiske utdanning. Komiteen understreker at det er på høy tid at man avklarer den rolle og de oppgaver teknisk fagskole skal ha i framtiden, og mener departementet bør legge opp til en hurtig avklaring.

       Komiteen ønsker at teknisk fagskole organiseres mellom videregående nivå og høyskolesystemet, og mener departementet må klargjøre det økonomiske ansvar slik at de tekniske fagskolene sikres økonomisk. Komiteen viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen varsler å komme tilbake til Stortinget med forslag til lovhjemling og finansieringsordning for teknisk fagskole. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen også vil se lovhjemlingen av teknisk fagskole i sammenheng med andre tilbud som ligger på nivået mellom videregående opplæring og høyere utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at de tekniske fagskolene ikke har funnet sin lovmessige plassering. Disse medlemmer mener at fagskolene må inngå i opplæringsloven og forvaltningsmessig plasseres som en del av det fylkeskommunale ansvaret. Disse medlemmer vil peke på at loven må få formuleringer som klart definerer innhold, nivå og at fagskolene politisk og administrativt plasseres som en del av det fylkeskommunale ansvarsområdet. Disse medlemmer ber Regjeringen om å utarbeide nødvendige forslag til lovbestemmelser i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at de undervisningstilbud som i dag dekkes - eller med fordel kunne dekkes - av teknisk fagskole, er blitt skadelidende ved den uklare status og tilhørighet innenfor skolesystemet som disse skolene er utsatt for. Disse medlemmer er imidlertid i tvil om den foreslåtte midlertidige plassering under voksenopplæringsloven er særlig hensiktsmessig, og vil stemme imot forslaget til ny § 26 i voksenopplæringsloven. Disse medlemmer vil i stedet gå inn for at det gis en midlertidig særlov om teknisk fagskole. Teknisk fagskole hører egentlig ikke hjemme hverken innenfor videregående opplæring eller innenfor høyere utdannelse, og disse medlemmer er derfor ikke fremmed for tanken om at teknisk fagskole også som en varig løsning bør ha sin lovhjemmel i egen lov.

       Komiteen fremmer følgende utkast til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag til midlertidig lov om teknisk fagskole med sikte på å bevare kontinuitet og kvalitet i den praktisk-tekniske mellomutdannelse i påvente av en klargjøring av dette skoleslagets status og økonomiske grunnlag. »

2. Noen generelle mål og prinsipp

Enhetsskole og nasjonal styring

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at det er et overordnet mål å gi et likeverdig opplæringstilbud i Norge uavhengig av geografi, økonomi, kjønn eller sosial tilhørighet. Dette oppnås best ved å satse på en tidsmessig enhetsskole for alle elever. Enhetsskolen tar sikte på å favne alle grupper. Den legger vekt på felles tradisjoner og verdier, kunnskaper og referanserammer i ferdigheter og holdninger. Det skal være en grunnleggende likhet i de ressurser som settes inn. Den enkelte elev skal få en tilpasset opplæring til alderstrinn og utviklingsnivå.

       For å oppnå en slik skole må en legge vekt på kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske situasjon, samtidig som det er nasjonale lover og regler med krav til opplæringens innhold og gjennomføring. Flertallet mener det på denne bakgrunn er viktig å ha et lovverk som sikrer hensynet til nasjonale skolepolitiske mål, og som gir kommuner og fylkeskommuner tilstrekkelig frihet til å finne gode løsninger og utnytte ressursene best mulig.

       Flertallet mener videre at et likeverdig opplæringstilbud i første rekke må sikres gjennom individuelle rettigheter. Den statlige styring må sikre et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag gjennom nasjonalt vedtatte læreplaner og nasjonale krav til undervisningspersonalets kompetanse. Samtidig vil flertallet peke på at den lokale tilpasning og den pedagogiske frihet må få rom innenfor de nasjonale rammene slik at skolen kan reflektere det mangfoldet skole og lokalsamfunn kan utvikle i et godt samspill mellom elev, lærer og nærmiljø.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at det er et overordnet mål å gi et likeverdig opplæringstilbud i Norge uavhengig av geografi, kjønn eller sosial tilhørighet, men føler behov for å klargjøre forståelsen av begrepet « enhetsskole », som ofte brukes både som beskrivelse av dagens skole og som uttrykk for skolens målsetting. Disse medlemmer finner at denne unyanserte bruk av begrepet « enhetsskole » er uklar og kan tilsløre virkeligheten. F.eks. virker uttrykket « en tidsmessig enhetsskole for alle elever » som beskrivelse av det man ønsker for grunnskolen og videregående opplæring etter disse medlemmers oppfatning lite meningsfylt. Når disse medlemmer bruker begrepet « enhetsskole » er det for å beskrive en situasjon der alle elever skal sikres muligheten til å realisere sine evner i en skole av høy kvalitet. Alle elever skal ha mulighet til likeverdige tilbud, men dette betyr ikke at tilbudet skal eller kan være likt. Mangfold i skoletilbudet er nødvendig, og i seg selv en viktig forutsetning for at tilbudet kan være likeverdig. Behovet for varierte tilbud vokser med alderen, og disse medlemmer vil fortsatt arbeide for å gi elevene på ungdomstrinnet større anledning til å velge faglig fordypning i praktiske og teoretiske fag.

       Disse medlemmer ser det som særdeles lite meningsfylt i det hele tatt å snakke om « enhetsskolen » i forbindelse med videregående opplæring - annet enn i den forstand at også videregående skole etter Reform 94 er blitt en skole for hele årskullet og at den enkelte skole kan tilby både allmennteoretiske og yrkesfaglige kurs. Det er imidlertid hele tiden viktig å være klar over - og ha respekt for - at elevene har forskjellige forutsetninger og behov. Alle forsøk f.eks. på å samordne fagplaner og undervisning i teorifag er derfor etter disse medlemmers oppfatning dømt til å mislykkes både på grunn av forskjellige faglige forutsetninger og på grunn av at elevene har forskjellige mål og intensjoner med sitt kursvalg.

Foreldreansvar og -rett

       Komiteen vil peke på at foreldrene har hovedansvaret for sine egne barn, og at skolen skal hjelpe dem i arbeidet med oppdragelse og opplæring. Dette er den bærende idé i foreldreretten. Komiteen vil videre peke på at dette forplikter både foreldre og samfunn ved at foreldrene har et opplæringsansvar for sine barn og samfunnet har en forpliktelse til å gi tilbud om en tidsmessig og tilpasset opplæring.

       Når det gjelder grunnskolen, mener komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, at dette bør komme til uttrykk ved at det etableres et godt samarbeid mellom skole og hjem, og ved at barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til en offentlig grunnskoleopplæring.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer Regjeringens forslag til § 2-1 første ledd som utkast til vedtak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener opplæringsplikten kan oppfylles i en offentlig skole, i en godkjent privat skole eller gjennom privat hjemmeopplæring under tilsyn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser ikke behov for å regulere privat hjemmeopplæring i sterkere grad enn i dagens grunnskolelov, jf. § 13-1 nr. 1 første punktum, og vil ta opp forslag om å videreføre denne bestemmelsen ved en endring av § 2-1, for å unngå inntrykket av at det offentlige vil gripe sterkere inn i foreldreretten enn tidligere, jf. forslag nedenfor.

Formålet med opplæringen

       Komiteen viser til at formålet for opplæring angir målene for skolens virksomhet. Komiteen har merket seg at forslaget fra departementet innlemmer formålsbestemmelsene for grunnskolen, videregående skole og fagopplæringen i en felles formålsparagraf. Komiteen vil peke på at det er forskjeller mellom opplæringens mandat, innhold og art mellom grunnskole og videregående skole. Derfor mener komiteen det er naturlig å videreføre særegne bestemmelser for de to opplæringsnivåene. Komiteen mener videre det i tillegg finnes felles mål og hovedprinsipp for grunnskole og videregående opplæring inkludert fagopplæringa i bedrift.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at lovforslaget i hovedsak fører videre formålsparagrafene for grunnskolen og videregående skole slik de er i dag. Når det gjelder formålsparagrafen i grunnskolen, viser flertallet til at Stortinget drøftet denne våren 1997 på grunnlag av Innst.O.nr.95(1996-1997) der et bredt politisk flertall sluttet seg til gjeldende formuleringer.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i en rekke innstillinger, senest i Innst.O.nr.95(1996-1997), var bred enighet om at det nye faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal « fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar ... ». Disse medlemmer mener derfor at dette også bør gjenspeiles i skolens formålsparagraf, og foreslår å lovfeste at grunnskolen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal « hjelpe til med å gi elevane ei kristen, moralsk og humanistisk oppseding », jf. forslag under § 1-2.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til tidligere merknader i Innst.S.nr.103(1995-1996) og Innst.O.nr.95(1996-1997), der det etterlyses en bred juridisk vurdering av grunnskolens formålsparagraf i forhold til de internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til lagdommer Møses gjennomgang av fritaksretten i det nye kristendomsfaget hvor han også har funnet det riktig å juridisk belyse grunnskolens formålsparagraf og Grunnloven § 2 i lys av menneskerettighetskonvensjonene. Dette medlem vil på bakgrunn av den usikkerhet som råder om grunnskolelovens formålsparagraf er i strid med menneskerettighetene fremme forslag om å endre formålsparagrafen. Dette medlem vil også understreke at en slik endring av grunnskolelovens formålsparagraf vil være riktig ut fra dette medlems prinsipielle holdning til at skolen skal være religionsnøytral. Dette medlem vil understreke at skolen ikke skal være verdinøytral.

       Dette medlem foreslår å lovfeste at grunnskolen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal « hjelpe til med å gi elevane ei felles etisk og moralsk oppseding », jf. forslag under § 1-2.

       Komiteen vil framheve at opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar. Videre vil komiteen peke på målet om et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag, reglene om arbeidsmiljø, mobbing og trygghet, og at opplæringen skal legge grunnlaget for videre utdanning og livslang læring og støtte opp under et høyt kunnskapsnivå i folket. Komiteen legger vekt på at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev og lærling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i understrekningen av viktigheten av gode samarbeidsforhold i skolen og mellom skolen og hjem/arbeidsliv. Disse medlemmer mener imidlertid at det ikke er naturlig å ta dette med under en paragraf som for øvrig omhandler formålet med opplæringen. Gode samarbeidsforhold er ikke en del av formålet, men et middel for å oppnå formålet. Disse medlemmer tar opp forslag om at § 1-2 siste ledd flyttes til ny § 1-3. Nåværende § 1-3 blir ny § 1-4.

       Disse medlemmer er også enig i det er viktig å arbeide for å hindre at elever og lærlinger kommer til skade og/eller at det blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Allikevel kan det være grunn til å reise spørsmålet om det er hensiktsmessig å innføre lovbestemmelser som gir inntrykk av å kunne overføre normale krav til oppførsel og omgangsformer i en skolesituasjon til virkeligheten i en lærebedrift. Disse medlemmer mener at man kan unngå dette problemet ved å stryke ordene « eller til lærebedriftene » og « og lærlingar » i siste setning, og tar opp forslag om dette.

       Disse medlemmer viser til forslag under § 1-2.

Samisk opplæring

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg i hovedsak til Regjeringens forslag til utforming av lovens kap. 6. Disse medlemmer er også enig i at Sametinget får styrket sin innflytelse over utformning av og innholdet i den opplæring som spesielt gjelder den samiske folkegruppen. Disse medlemmer finner imidlertid grunn til å minne om Høyres tidligere forslag om at læreplanforskriften endres, slik at norske foreldre i de samiske områder får anledning til selv å avgjøre om deres barn skal undervises etter nasjonal læreplan eller etter samisk læreplan. Disse medlemmer ønsker ikke å svekke samisk læreplan som et viktig instrument for å styrke samers språk og kulturelle identitet, men mener samtidig at samfunnet plikter å ta hensyn til at ikke-samiske foreldre oppfatter et påbud om at deres barn skal undervises etter samisk læreplan som et overgrep og en trusel mot egen identitet. Disse medlemmer viser til forslag under § 6-4.

3. De enkelte områder

3.1 Rett og plikt til opplæring

Gratisprinsippet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, understreker at skolemateriell i grunnskolen skal være fritt. Flertallet er på den annen side kjent med at skolene tar i bruk arbeidsmåter som finansieres ved egenandeler (leirskole, ekskursjoner m.m). Flertallet mener det er viktig å følge denne utviklingen nøye. Flertallet viser i denne forbindelse til at kommunen skal holde elevene i grunnskolen med lære- og lesebøker, skrive- og tegnemateriell og annet undervisningsmateriell. Dette innebærer at den offentlige grunnskolen er gratis. Flertallet legger vekt på at elevene ikke skal betale for ekskursjoner eller undervisning ved leirskoleopphold, men at en kan ta betaling for skoleturer og andre reelt frivillige tilbud. Flertallet vil i denne sammenheng understreke betydningen av at elever og elevenes foreldre ikke blir utsatt for et økonomisk press, og at skolene tar hensyn til dette i undervisningsopplegget.

       Flertallet viser til de respektive partiers merknader og forslag under § 3-1.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med at en rekke skoler har startet med betaling for bruk av Internett, og praktiserer dette ulikt. Dette flertallet ber Regjeringen om å foreta en avklaring om betaling for bruk av Internett og eventuelt hvordan dette skal praktiseres. Dette flertallet vil også be om en vurdering av om Internett bør være en gratis tjeneste på skolen, på samme måte som lån av bøker på skolebiblioteket.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at lovforslaget i store trekk fører videre tidligere formuleringer når det gjelder fritt skolemateriell. Dette betyr at det fortsatt vil være anledning til å kreve egenbetaling for deler som mange elever vil oppleve som obligatoriske. I St.prp. nr. 1(1997-1998) er det påvist at egenbetalingen utgjør ca 100 mill. kroner pr. år.

       Dette medlem frykter at økning i egenandeler kan undergrave prinsippet om gratis grunnskole. Offisiell inntektsstatistikk viser at inntektsforskjellene har vært øket utover på 90-tallet. I tillegg kommer en stadig økende del av de kommunale inntektene som gebyrer og egenandeler. Dette er med på å forsterke forskjellene som er skapt gjennom de økte forskjeller i inntektene. Dette medlem mener derfor at det må foretas en innstramming i forhold til gjeldende bestemmelse og viser til forslag under § 2-1 om at turer, ekskursjoner og leirskoleopphold som inngår i skolens pedagogiske opplegg, skal være gratis.

       Dette medlem har også merket seg at lovutkastet i motsetning til gjeldende lov, pålegger elevene og lærlingene i videregående skole å holde seg med undervisningsmateriell og utstyr som opplæringen til vanlig gjør det nødvendig å ha. Det blir i tillegg understreket at fylkeskommunen kan kreve betaling av elever til kopiering av slikt materiell. Dette er nye formuleringer i forhold til gjeldende lov og åpner for økt elevbetaling i skolen. Utgifter til materiell kan for visse studieretninger utgjøre flere titalls tusen kroner pr år. Etter dette medlems mening kan økte egenandeler undergrave retten til videregående skole. Dette medlem vil dessuten vise til at skolebøkene alene utgjør en kostnad fra ca 2.000 kroner til 5.000 kroner pr. år avhengig av studieretning og trinn.

       Dette medlem foreslår at åttende ledd endres, jf. forslag under § 3-1.

Skolestart

       Komiteen viser til Innst.O.nr.53(1997-1998) om å endre grunnskoleloven slik at kommunen, dersom foreldrene søker om det eller samtykker, etter sakkyndig vurdering kan la et barn begynne på skolen ett år før nå det innen 1. april har fylt 5 år.

       Tilsvarende endring er fremmet i utkast til vedtak om opplæringsloven § 2-1 tredje ledd nytt fjerde punktum.

       Komiteen viser til de respektive partiers merknader og forslag i Innst.O.nr.53(1997-1998) i den forbindelse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag under § 2-1.

Kretsgrenser og nærmiljøskoler

       Komiteen viser til at regulering av kretsgrenser bestemmes av kommunen gjennom forskrift, jf. § 8-1. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle nedleggelser av skoler berører foreldre og nærmiljø stort. Komiteen mener det er viktig å gi foreldre mulighet til å uttale seg om disse spørsmål før beslutninger fattes. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at departementet i sin kommentar til § 8-1 første ledd andre punktum legger til grunn at forvaltningsloven § 37 innebærer at blant andre foreldrerådet eller samarbeidsutvalget ved de enkelte skoler skal høres før kommunen vedtar forskriften. Komiteen forutsetter at departementet informerer kommunene om dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at grunnskoleeleven skal ha lovfestet rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen i nærmiljøet som de sokner til, og viser til utkast til vedtak under § 8-1. Disse medlemmers premisser for dette dreier seg om forholdet til funksjonshemmede barn.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet varsler subsidiær støtte til dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at spørsmålet om retten til å gå på nærmeste skole ble behandlet av Stortinget i Innst.O.nr.95(1996-1997). Her uttalte flertallet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti følgende:

« Flertallet mener at nærhetsprinsippet til vanlig også skal gjelde elever som trenger spesialundervisning. I de aller fleste tilfeller kan spesialundervisning gis på den skolen eleven sokner til. Flertallet viser likevel til at enkelte elever kan trenge et undervisningstilbud eller læringsmiljø som ikke alle skoler kan settes i stand til å tilby, noe som ofte vil være tilfelle for f.eks. tegnspråkopplæring.

Flertallet vil likevel understreke prinsippet om at ingen kan tvinges til å ta imot spesialundervisning, heller ikke til å ta imot denne opplæringen på en annen skole enn den nærmeste. »

       Disse medlemmer fremmer proposisjonens forslag under § 8-1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 3.5.

Morsmålsopplæring

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Innst.S.nr.225(1996-1997), der et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mente « at skolen fortsatt må gi tospråklige elever et tilbud om morsmålsundervisning, men også aktivt søke å skape miljøer der disse elevene kan utvikle et levende og funksjonelt norsk språk ». Dette flertallet viste også til at « ... tilpasning av undervisningen er en rettighet for den enkelte elev og merket seg i tillegg:

« ... morsmålsundervisningens betydning for barnets begrepsutvikling de første skoleårene understrekes. Det vil imidlertid være nødvendig med fleksible løsninger i forhold til de enkelte elevene og i forhold til språksammensetningen på den enkelte skole. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, går derfor ikke inn for en lovfesting av morsmålsopplæring. »

       I innstillingen gikk et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, inn for « at det legges en plikt på kommunene til å gi særskilt opplæring for språklige minoriteter. »

       Flertallet viser for øvrig til at statsråden i sin utdanningspolitiske redegjørelse for Stortinget 28. mai 1998 varslet en egen stortingsmelding om morsmålsopplæring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til behandlingen av Innst.O.nr.95(1996-1997), hvor Høyre gikk imot å gi lovhjemmel til å fastsette forskrifter om kommunenes plikt til å gi særlige forskrifter om opplæring for elever fra språklige minoriteter. Disse medlemmer understreker at Høyre legger stor vekt på at norskundervisningen for fremmedspråklige elever er så god som mulig - noe Høyre også har fulgt opp i budsjettsammenheng. Høyre mener videre at morsmålopplæring for fremmedspråklige elever først og fremst er en ansvar for innvandrernes egne organisasjoner, og har i budsjettsammenheng foreslått å stille midler til rådighet for slik undervisning. Disse medlemmer ser fortsatt ikke behov for særskilte forskrifter på dette området.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet i forslaget til ny § 2-8 fører videre nåværende bestemmelse i Grunnskoleloven § 13 nr. 12 når det gjelder språklige minoriteter. Forslaget er en ren fullmaktsbestemmelse uten noen form for presisering av hvilke rettigheter elever som tilhører språklige minoriteter, skal ha. Dette medlem viser til St.meld. nr. 17 (1996-1997) og Innst.S.nr.225(1996-1997) der det fremgår at « særlig opplæring » kan omfatte morsmål, norsk som annet språk og tospråklig fagundervisning. Dette medlem mener loven må inneholde visse minstestandarder for innhold, omfang og organisering, og viser til forslag under § 2-8.

Videregående opplæring

       Komiteen merker seg at retten til videregående opplæring blir slått fast i proposisjonen.

       Komiteen ber om at Regjeringen i forbindelse med evalueringen av Reform 94 tar initiativ til at skoleretten kan gjelde ut over dagens 4-års grense, slik at en oppnår større fleksibilitet for elevene med mulighet for omvalg.

       Komiteen vil peke på at fylkeskommuner etter søknad kan gi elever eller lærlinger tillatelse til utsettelse eller avbrudd i opplæringen uten at retten tar slutt. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at årsaker til slik utsettelse kan være sykdom eller graviditet. Komiteen mener departementet i sine forskrifter til § 3-1 tredje ledd bør presisere at graviditet godkjennes som grunn til utsettelse uten at retten tar slutt.

       Komiteen viser til forskrift av 20. april 1994 der departementet har fastslått regler for omfang og beregningsgrunnlag for fylkeskommunenes videregående opplæringstilbud. Det er i forskriften fastsatt at fylkeskommunenes opplæringstilbud for personer med og uten rett skal ha et samlet omfang tilsvarende heltidsopplæring for et faktisk antall elever/lærlinger minimum 375 % av et årskull. Komiteen er kjent med at mange fylkeskommuner sliter med å oppfylle omfangsforskriften samtidig som de samme fylkeskommuner har et høyt antall ledige plasser.

       Komiteen viser for øvrig til en enstemmig komitémerknad fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst.S.nr.189(1997-1998) om Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende omfang, lærlinger og økonomi i Reform 94:

« Komiteen har merket seg at undersøkelsen viser at alle søkere med rett til videregående opplæring har mottatt et tilbud, og at Riksrevisjonen konstaterer at denne gruppen har fått oppfylt sin formelle, lovfestede rett. Komiteen har videre merket seg at flere av de undersøkte fylkeskommunene er uenige i grunnlaget for beregning av omfang som er fastsatt i omfangsforskriften av 20. april 1994 og at disse har fremhevet at utformingen av omfangsforskriften i alt for liten grad har tatt hensyn til etterspørselen etter videregående opplæring og situasjonen på arbeidsmarkedet. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er uheldig at det ikke er oppnådd en felles forståelse mellom forvaltningsnivåene om grunnlaget for omfangsberegningene. Komiteen forutsetter derfor at de berørte arbeider for en best mulig felles forståelse av gjeldende forskrifter og at departementet har et overordnet ansvar for at dette blir gjort. »

       På denne bakgrunn ber komiteen om at Regjeringen foretar en gjennomgang av forskriften i forbindelse med evalueringen av Reform 94.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at lovutkastet fører videre bestemmelsen i gjeldende lov om rett til tre års opplæring i videregående skole. Dette medlem viser til at et stort antall kvalifiserte søkere ikke har fått læreplass. Flere fylkeskommuner har opprettet egne VKII klasser i skole. En del elever har valgt å avbryte en planlagt fagutdanning fordi skoleplass har vært et dårlig alternativ. Dette medlem viser til forslag under § 3-1.

Tilrettelagt undervisning

       Komiteen merker seg spesielt at departementet arbeider med å følge opp at også hørselshemmet ungdom får lovfestet rett til å velge videregående opplæring på tegnspråk i et tegnspråklig miljø eller videregående opplæring med bruk av tolk i et norskspråklig miljø.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker at tolketjenesten i forbindelse med utdanning for hørselshemmede og døvblinde organiseres som et ledd i den spesialpedagogiske tiltakskjeden.

       Komiteen merker seg at departementet erkjenner at det fortsatt gjenstår en del praktiske hindringer før målet om nødvendig opplæring i tegnspråkmiljøene kan oppfylles for alle hørselshemmede barn i førskolealder. Rapporter viser at det er 49 barn med behov for opplæring i tegnspråk som bor i kommuner som ikke har tiltak eller institusjoner med spesialpedagogisk kompetanse og tegnspråklig kompetanse i rimelig reiseavstand. Komiteen merker seg også at departementet setter inn forskjellige tiltak for å avhjelpe denne situasjonen for de aktuelle barna. Disse tiltakene bør også omfatte hørende barn med døve foreldre. Komiteen vil i denne sammenheng peke på behovet for kvalifisert personale.

       Videre vil komiteen peke på at det i flere tilfelle vil være behov for et nært samarbeid mellom medisinske og spesialpedagogiske miljø for utredning, behandling og opplæring. Oftest må foreldre og øvrig familie involveres i dette arbeidet. Regelverket knyttet til det økonomiske ansvar for internatdrift ved ressursmiljø som gir slik kombinert behandling og opplæring, synes å være uklart, og komiteen ber departementet ta opp dette spørsmålet med Sosial- og helsedepartementet med sikte på en avklaring av gråsoner mellom det medisinske og spesialpedagogiske ansvarsfelt.

       Komiteen vil videre peke på at dersom blinde elever skal ha rett til likeverdig opplæring, må de ha rett til opplæring i punktskrift, som er deres skriftspråk. Komiteen viser i denne forbindelse til Innst.S.nr.276(1996-1997) der Stortinget vedtok å be Regjeringen ved fremleggelsen av meldingen om spesialundervisning utrede spørsmålet om lovfesting av blinde elevers rett til likeverdig opplæring. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at St.meld. nr. 23 (1997-1998) drøfter opplæringssituasjonen for blinde og svaksynte elever. Komiteen merker seg at problemene rundt den praktiske tilretteleggingen er tatt opp med Nasjonalt læremiddelsenter, og komiteen understreker betydningen av straksplanen for utvikling av læremidler for blinde og sterkt svaksynte elever som har punktskrift som skriftspråk. Komiteen vil videre peke på at denne gruppen vil tjene på et godt lydboktilbud sammen med opplæring i punktskrift.

       Komiteen mener at kommunene må tilby spesialpedagogiske hjelpemidler også for andre grupper med lese- og skrivevansker. En sakkyndig vurdering bør omfatte behovet for spesialpedagogiske hjelpemidler i tillegg til behovet for spesialundervisning og opplæringstilbud. Komiteen viser til St.meld. nr. 23 (1996-1997), og merker seg at den vanskelige læremiddelsituasjonen spesielt i videregående opplæring, vil avhjelpes med bedre praktisk tilrettelegging av bestillings- og produksjonsrutiner. Komiteen vil videre understreke behovet for at lese- og skrivevansker vies større oppmerksomhet i lærerutdanningen.

       Komiteen ser positivt på de foreslåtte tiltak og mener at det bør være en lovfestet rett til opplæring i punktskrift. Komiteen ber Regjeringen fremme sak om lovfestet rett til opplæring i punktskrift som omfatter kostnadsoverslag og plan for gjennomføring.

       Komiteen fremmer følgende utkast til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme sak om lovfestet rett til opplæring i punktskrift. »

3.2 Opplæring for barn, unge og voksne med særlige behov

       Komiteen merker seg at proposisjonen tilrettelegger for en videreføring av den kommunale og fylkeskommunale pedagogisk-psykologiske tjeneste. Tjenesten skal være et lovpålagt fylkeskommunalt og kommunalt organ.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg også en forsterkning i forhold til nåværende lov: Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning til foreldre som har barn under skolepliktig alder og som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp.

       Komiteen vil vise til den forestående behandling av St.meld. nr. 23 (1997-1998) når det gjelder forslagene om pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunene og at ressursene skal flyttes nærmere brukerne.

3.3 Innholdet i opplæringen og vurdering av elever og lærlinger

       Komiteen er enig med departementet når en fører videre hovedreglene i lovverket om at departementet skal bestemme kursstrukturen i videregående skole og forholdet mellom opplæring i skole og bedrift, blant annet videreføring av § 20-ordningen i fagopplæringen. Komiteen mener disse sidene ved den videregående opplæringen skal ligge fast. Komiteen er videre enig i at departementet bør ha hjemmel til å gi forskrifter om avvik for opplæring i spesielle små fag, for lærlinger som ikke har rett til videregående opplæring og for lærlinger med spesielle behov.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at læreplanene skal være forpliktende for skoleverket. Dette er en større detaljeringsgrad enn det opplæringslovutvalget foreslo. Flertallet viser til at når læreplanen for grunnskolen blir en formell forskrift, er lærerne bundet til å følge fagplanene i detalj. Dette gir lærerne lite handlingsrom til å drive tilpasset undervisning samtidig som det gjør evalueringsarbeidet svært vanskelig ved at arbeidet også skal evalueres i forhold til målene og metodene i generell læreplan. De nye arbeidsmetodene knyttet til prosjektarbeid øker også behovet for tverrfaglighet, lokal tilpasning og for å se klassetrinn i sammenheng. Flertallet mener det er mer formålstjenlig å se årstrinnene i sammenheng knyttet til hovedtrinnene i grunnskolen. Dermed øker mulighetene for lokal tilpasning. Flertallet mener derfor departementet skal gi forskrifter om fag- og timefordeling, sentrale arbeidsmåter og kunnskaps- og ferdighetsmål og hovedmoment i opplæringen i de enkelte fag, knyttet til hovedtrinnene i grunnskolen (læreplaner) og vil endre § 2-3 i tråd med dette.

       Flertallet forutsetter at dette vedtaket ikke innebærer endring av gjeldende fagplaner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot at læreplanene for grunnskolen skal være formell forskrift, og mener at dette vil bidra til en uheldig binding av arbeidet i skolen - spesielt i en situasjon hvor læreplanen i langt sterkere grad enn tidligere detaljbeskriver hvorledes elevene skal tilegne seg stoffet. Disse medlemmer legger stor vekt på at den enkelte skole og den enkelte lærer - innen rammen av nasjonalt vedtatte mål for undervisningen - må ha stor frihet når det gjelder valg av metode og praktisk utformning av undervisningen. Disse medlemmer går inn for at det fortsatt skal være departementet som fastsetter fagplanene, og viser til forslag under § 2-3.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, legger til grunn at skolene er forpliktet til å drive undervisning og opplæring i tråd med de nasjonale læreplaner for grunnskolen. Flertallet mener at dette er et viktig moment for å sikre enhetsskolen, samtidig som en tilrettelegger for et lokalt utviklingsarbeid og pedagogisk frihet. Flertallet er i denne sammenheng positiv til at det oppmuntres til kommunale og regionale utviklingsråd med deltakere fra skolene, nærmiljøet og arbeids- og næringslivet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at forslaget ikke åpner for fullt fritak fra undervisning i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Dette medlem mener at det må utvikles et felles verdi- og livssynsfag som kan samle alle elever fra ulike religioner og trossamfunn. I påvente av et slikt felles fag som kan godtas av ulike trosretninger og livssyn, mener dette medlem at det må åpnes for fullt fritak, jf. forslag under § 2-4.

Forsøksvirksomhet

       Komiteen vil peke på at skolen må være i stadig utvikling og fungere godt i forhold til nærmiljø og samfunn for øvrig. Dette krever systematisk utprøvingsarbeid av nye pedagogiske og organisatoriske løsninger. Komiteen mener det er ønskelig å legge til rette for skoleutvikling. Slikt utviklingsarbeid bør også kunne inkludere prøveprosjekt på områder som reguleres av denne lov. Derfor vil komiteen foreslå en egen lovbestemmelse der departementet etter søknad fra kommuner eller fylkeskommuner kan gi tillatelse til at det gis avvik fra opplæringsloven med tidsavgrensede pedagogiske og/eller organisatoriske forsøk.

       Komiteen foreslår følgende ny § 1-4 Forsøksverksemd i utkastet til vedtak:

       « Departementet kan etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk. »

3.4 Målformer i skolen

       Komiteen merker seg at departementet går inn for å videreføre reglene om rådgivende folkeavstemning ved skifte av målform i det området som sokner til en skole. Komiteen er enig i at en fastsetter de detaljerte reglene i forskrift, og vil i denne sammenheng peke på at slike rådgivende folkeavstemninger om målopplæring ikke bør avholdes for ofte i respekt for resultatet av avstemningen. Komiteen mener derfor det ikke er grunnlag for å fravike den gamle 5 årsregelen for når ny avstemning kan finne sted.

       Komiteen ser også positivt på forslaget om at det er foreldrene ved flertallsvedtak som skal velge hvilke skoler som skal gi tilbud som særskilte klasser for annen målform.

       Komiteen mener foreldrene kan kreve klasser på sin nærskole der det er 10 elever eller mer og viser for øvrig til det generelle prinsipp om retten til å gå på nærmeste skole i henhold til § 8-1.

       Komiteen har også merket seg at elevene har krav på både lærebøker og annet skriftlig matriale på egen målform til samme tid og samme pris.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ser på dette som en positiv styrking av retten til egen målform i skolen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til § 8-1 i kap. 3.1.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at velgergrunnlaget for rådgivende folkeavstemming om målform ved den enkelte skole fastsettes i lovs form, jf. tidligere praksis.

       Flertallet vil understreke at ved valg av målform skal bare foreldre som har barn i den angjeldende skole, være stemmeberettigede. Flertallet fremmer utkast til vedtak under § 2-5 i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot forslaget om å utvide kravet om at lærebøker skal foreligge til samme tid og samme pris til også å omfatte læremidler. Disse medlemmer er ikke uenig i at dette er et ønskelig mål, men mener at det er uforsvarlig å lovfeste et slikt krav når man ikke har noen oversikt over de praktiske og økonomiske konsekvenser av vedtaket.

       Disse medlemmer viser til forslag under § 9-4.

3.5 Organisering av undervisningen. Klasse- og skolestørrelser

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg departementets tilslutning til flertallet i utvalget om klassedelingsregler, men merker seg samtidig at flere høringsinstanser uttrykker bekymring for nåværende klassedelingstall.

       Flertallet mener det vil bedre læringsmiljøet om det ble større voksenkontakt for elevene på ungdomstrinnet. Dette ville også øke mulighetene for en mer tilpasset opplæring for hver enkelt elev. Flertallet mener imidlertid at et lavere klassedelingstall ikke nødvendigvis må føre til at staten må kompensere for økte investeringsutgifter ved skolene.

       Flertallet viser til at statsråden i sin utdanningspolitiske redegjørelse for Stortinget 27. mai 1998 varslet en stortingsmelding om situasjonen i grunnskolen, hvor en også skal fremme forslag på et nasjonalt vurderingssystem. Flertallet mener det i denne sammenheng er riktig å vurdere hvordan nasjonale standarder knyttet til klassestørrelser og lærertimetall kan bidra til å bedre kvaliteten på opplæringen og sikre et likeverdig utdanningstilbud. Flertallet vil be Regjeringen utrede og drøfte dette i den bebudete stortingsmeldingen.

       Flertallet mener det er naturlig å se spørsmålet om et lavere klassedelingstall/økt timetallsressurs på ungdomstrinnet i forbindelse med behandlingen av de årlige budsjetter, og mener Regjeringen bør komme med en slik vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen i proposisjonen viderefører de nåværende klassedelingstall både for grunnskolen og videregående skole, og slutter seg til dette. Disse medlemmer er også enig med Regjeringen, når det ikke blir foreslått nasjonale standarder om antall læretimer pr. klasse/antall elever pr. pedagog.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at departementet fører videre gjeldende klassedelingstall. Det betyr at lovnaden i Voksenåserklæringen om å senke elevtallet på grunnskolens ungdomstrinn i denne omgangen er glemt. Stortinget skal nå vedta nye standarder for hele skolen. Lavere elevtall i klassen er et nødvendig tiltak for å øke kvaliteten. Lavere elevtall i klassen kan oppnås på to måter, enten ved å ha lavere klassedelingstall eller ved å øke timetallet for hver klasse. Gjeldende lov har ingen nedre grense for antall timer til hver klasse. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder ressursramme pr. klasse. Det beste forsvar for enhetsskolen er i lovs form å stille krav om minstestandarder. Dette medlem mener at hver klasse i grunnskolen skal ha et timetall som ligger ca 50 % over klassetrinnets ordinære undervisningstimetall. Dette innebærer at ungdomstrinnet vil få en klasseressurs på ca 45 timer avhengig av elevtallet i klassen. Dette medlem vil foreslå en modell som består av en basisressurs med tillegg av en ressurs pr. elev. Med et nedre timetall pr. klasse mener dette medlem at det er mindre behov for en generell senkning av delingstallet da timetallet pr. klasse gir rom for deling av klassen. Dette gir større pedagogisk valgfrihet for den enkelte skole enn om en senker delingstallet. Dette medlem vil foreslå at § 8-4 blir utvidet til å omfatte alle klassesteg i grunnskolen. Overskriften endres til å lyde « Pedagogressursar i første klassesteg og minste klassetimetal i grunnskolen. »

       Dette medlem viser til forslag under § 8-4.

       Dette medlem viser til at det foreslåtte delingstallet for klasser med flere årskull i samme klasse ikke tar hensyn til om klassen består blant annet av 6-åringer. En aldersblandet klasse med bl.a. 6-åringer vil, om elevtallet er over 18, utløse to lærere i hver time.

       Dette medlem er enig i lovforslaget når det gjelder delingstall for klasser som ikke har med 6-åringer. Dette medlem mener at en klasse i grunnskolen ikke kan ha mer enn 10 elever når det er fire årskull eller mer i klassen og ett av årskullene er 1. klassesteg. På samme måte kan en klasse som består av tre årskull ikke ha mer enn 15 elever når ett av årskullene er 1. klassesteg.

       I tråd med Regjeringens lovnader i Voksenåserklæringen vil dette medlem foreslå at høyeste tillatte elevtall i klassen på ungdomstrinnet skal være 28.

       Dette medlem vil foreslå endringer i § 8-3 i samsvar med dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å sikre et likeverdig undervisningstilbud over hele landet. Bruk av lovverk og forskrifter er et virkemiddel for å oppnå dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at grunnskoleelever som hovedregel skal ha rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Disse medlemmer mener imidlertid at dette prinsippet ikke må tolkes og praktiseres slik at det blir umulig for foreldre som ønsker at deres barn skal gå på en annen skole kan få mulighet til dette.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven slik at det blir fritt skolevalg både i grunnskolen og videregående skole, samtidig som det fastholdes at elever i grunnskolen skal ha rett til plass ved nærskolen. »

       Disse medlemmer henviser til behandlingen av Innst.O.nr.95(1996-1997) i juni 1997, hvor det ble innført en lovbestemmelse om at man innenfor klassen « til vanlig » ikke kan foreta gruppedeling eller annen deling etter faglig nivå. Disse medlemmer understreker at det er viktig at klassen i grunnskolen skal være den samlende sosiale enhet, og være en møteplass for alle. Disse medlemmer finner imidlertid ingen saklig grunn til at man gjennom lov eller forskrift skal gripe inn i den enkelte lærers valg av pedagogisk metode, og derved kanskje hindre den oppdeling av klassen som læreren i det enkelte tilfelle finner mest tjenlig. Disse medlemmer vil derfor stemme imot § 8-2 første ledd annet punktum.

       Disse medlemmer mener at det blir enda mer maktpåliggende å fjerne slike bindinger på lærernes pedagogiske frihet, når det videre fremgår av proposisjonen at bestemmelsen i § 8-2 også skal gjelde for videregående opplæring. Dette er etter disse medlemmers syn et betenkelig eksempel på at mange ikke evner å se forskjellen mellom en obligatorisk grunnskole for alle og en videregående skole, hvor elevene ofte ikke har stort annet til felles enn at de har rett til å gå der i 3 år.

Udelte og fådelte skoler

       Komiteen er opptatt av tiltak som kan imøtekomme 6-åringenes behov for lek og frie aktiviteter og styrke læringsmiljøet i udelte og fådelte skoler. Komiteen viser i denne forbindelse til Stortingets vedtak i forbindelse med B.innst.S.nr.12(1997-1998) der en ba departementet utrede personellsituasjonen ved udelte og fådelte skoler. Komiteen mener denne utredningen bør legges fram i forbindelse med budsjettet for 1999. Komiteen vil framheve betydningen av en god og fleksibel bruk av lærerressursene i de utdelte og fådelte skolene og at regelverket må stimulere til dette.

3.6 Skoleanlegg og læremiddel. Helse og arbeidsmiljø

       Komiteen har merket seg at departementet følger opp Stortingets vedtak, jf. Innst.S.nr.144(1995-1996), om å utarbeide bestemmelser i lovverket for å ivareta det fysiske arbeidsmiljø for elever i tråd med de bestemmelser som gjelder for vanlige arbeidstakere. Et godt fysisk arbeidsmiljø er viktig for et godt læringsmiljø og for elevenes evne til god læring.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er innforstått med at det er et omfattende arbeid å tilpasse reglene om et godt fysisk arbeidsmiljø til skolens virksomhet. Flertallet vil av denne grunn avvente utredningen om lovregler om arbeidsmiljøet for elever, som departementet nå arbeider med. Flertallet mener dette arbeidet bør påskyndes.

       Flertallet vil imidlertid peke på at forskriftene om helse, sikkerhet og miljø også i dag gjelder skolen.

       Flertallet mener elever og lærlinger skal ha et sunt og sikkert arbeidsmiljø som fremmer helse, trivsel, læring og gode sosiale og miljømessige forhold i henhold til faglig anerkjente normer og sentrale myndigheters retningslinjer.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at lovforslaget ikke har bestemmelser som sikrer elevenes arbeidsmiljø. Dette medlem viser til Dok.nr.8:14(1995-1996) fra stortingsrepresentant Sigurd Manneråk og til Innst.S.nr.144(1995-1996). Et flertall i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig folkeparti vedtok følgende:

« Stortinget ber Regjeringen utarbeide bestemmelser i lovverket for å ivareta det fysiske arbeidsmiljø for elever i tråd med bestemmelser som gjelder for vanlige arbeidstakere. »

       Det er dokumentert at elevenes arbeidsmiljø mange steder er kritikkverdig. Dette medlem viser også til at den generelle byggtekniske standard ved skolebygninger mange steder er dårlig. Dette medlem mener at en ved å lovfeste elevenes rettigheter til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø kan skape større oppmerksomhet omkring elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Dette medlem mener at dette kan gjøres ved å la elevene bli omfattet av deler av arbeidsmiljøloven eller at opplæringsloven få egne bestemmelser som er parallelle med aktuelle bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Dette medlem antar at arbeidet langt på vei må være gjort på grunnlag av Stortingets vedtak i forbindelse med Innst.S.nr.144(1995-1996).

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en arbeidsmiljølov for elever i grunnskolen og videregående skole. En slik lov må inneholde standarder for fysisk arbeidsmiljø, psyko-sosialt arbeidsmiljø og tilsynsorgan. Det må være en forutsetning at disse bestemmelsene innarbeides i opplæringsloven innen loven trer i kraft 1. august 1999. »

Elevforsikring

       Komiteen er kjent med at departementet har under arbeid en utredning om elevforsikring. Komiteen ser behovet for å sikre alle elever i grunnskolen og i videregående skole like forsikringsvilkår ved ulykker som oppstår i undervisningstiden og på vei til og fra skolen. Komiteen er kjent med at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune. Komiteen forutsetter at departementet fullfører arbeidet med å finne fram til en tilfredsstillende ordning.

Alkoholservering i skoleanlegg

       Komiteen viser til Innst.O.nr.68(1997-1998), jf. Dok.nr.8:91(1997-1998), når det gjelder alkoholservering i skoleanlegg.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, fremmer utkast til vedtak under § 9-5 siste ledd i tråd med innstillingen i Innst.O.nr.68(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at skolen bør være en kulturbærer i lokalsamfunnet. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning at alle samlokaliseringsmuligheter bør vurderes og utnyttes positivt. Det er videre etter disse medlemmers syn god dokumentasjon for at der en fri bruk av skolen utenom ordinær skoletid foregår, får nærmiljøet et eierforhold til skolen som bl.a. viser seg ved mindre hærverk og et bedre skolemiljø.

       Disse medlemmer fremmer forslag under § 9-5 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Innst.O.nr.68(1997-1998) der disse medlemmer går mot å endre lovgivning på dette området, jf. forslag under § 9-5 nedenfor.

Elevenes samfunnsengasjement

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at deltakelse i organisasjonsarbeid gir kunnskaper og modenhet. Flertallet ønsker en videregående skole som er åpen for politiske ungdomsorganisasjoner og andre interessegrupper, ved at de kan trekkes aktivt inn i undervisningen og kan få tillatelse til å ha stands og informasjonsmøter på skolen. Flertallet mener at det er viktig at skolen oppfordrer elevene til samfunnsengasjement.

       Flertallet viser til at noen skoler godkjenner bl.a. elevrådsarbeid, organisering av Operasjon Dagsverk og organisasjonsarbeid utenfor skolen som 2 timers valgfag. Flertallet ber departementet om å legge til rette for at elever på alle videregående skoler som ønsker et slikt valgfag, kan få det.

Taushetsplikten

       Komiteens medlemmer fra Høyre er gjort kjent med eksempler på praktisering av skolens og læreres taushetsplikt som virker urimelig. Dette gjelder særlig tilfeller hvor eleven blir myndig, men fortsatt bor hjemme hos og blir forsørget av foreldre/foresatte. I slike tilfeller virker det urimelig at skolen opererer med en absolutt taushetsplikt overfor foreldre/foresatte, f.eks. ved å nekte å opplyse om vedkommende elev har vært på skolen de siste dagene. Disse medlemmer ønsker å beholde den generelle taushetsplikt som i dag, men mener at det må kunne innarbeides regler som lemper taushetsplikten overfor foreldre/foresatte, når eleven blir forsørget av eller bor hos vedkommende.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere taushetsreglene i videregående opplæring, med sikte på at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor foreldre og foresatte i de tilfeller hvor eleven blir forsørget og/eller bor hos vedkommende. »

3.7 Skyss og innlosjering

       Komiteen merker seg at departementet viderefører lovreglene om rett til skyss i videregående skole, og at det betyr gratis skyss. Komiteen oppfatter at departementet med dette mener at fylkeskommunen skal dekke de faktiske utgiftene til skyss. Det har blitt tydeligere at eleven selv skal velge skyss eller innlosjering borte fra hjemmet hvis det er stor skyssavstand. Komiteen ser det som en fordel at fylkeskommunen skal fastsette skolested for den enkelte eleven, og i dette valget prøve å unngå for lang reisetid for elevene.

       Komiteen merker seg også at den absolutte retten til båtskyss i grunnskolen også skal gjelde for elever i videregående opplæring.

3.8 Stillinger, tjenester og funksjoner

       Komiteen merker seg at det fortsatt skal være et lovpålagt krav om rektor på alle videregående skoler og som hovedregel for grunnskolene. En god skoleledelse er en vesentlig forutsetning for god skoledrift, godt samarbeidsklima mellom skolens ulike aktører og stimulerende læringsmiljø. Komiteen merker seg også at kommunene og fylkeskommunene skal ha stor frihet til å organisere og styre den enkelte skole.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, går imot å oppheve ordninga med lærerstyrt skole (ASF) og går inn for at denne ordninga blir permanent.

       Flertallet mener det finnes gode erfaringer med alternative ledelsesformer som er utprøvd i medhold av grunnskoleloven § 17 fjerde ledd. Flertallet kan derfor ikke anbefale lovutkastet som vil gjøre det vanskeligere å velge alternative ledelsesformer, og viser til utkast til vedtak under § 9-1.

Foreldremedvirkning

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.117(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.117(1997-1998) om foreldremedvirkning i grunnskolen, og minner om at Høyre fremmet forslag om at Regjeringen skulle legge frem forslag om at en større del av ansvaret for økonomiske, organisatoriske og pedagogiske spørsmål skulle overføres til den enkelte skole. Høyre fremmet også forslag om at man måtte prøve ut modeller med driftsstyrer med foreldreflertall, og at Foreldrerådet for grunnskolen skulle omdannes til en frittstående interesseorganisasjon for foreldrene. Disse medlemmer vil fortsatt arbeide aktivt for å styrke foreldrenes medvirkning i skolen, men må konstatere at Stortingets flertall i mars avviste Høyres forslag.

Skolebibliotek

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke skolebibliotekets betydning. Flertallet ser også at det er mulig å samlokalisere skolebiblioteket med det lokale folkebiblioteket. Flertallet sier seg enig med departementet i at både den videregående skole og grunnskolen skal ha krav om nærhet til et bibliotek. Flertallet understreker at det ikke må føre til et dårligere bibliotektilbud for elevene. Bibliotekstilbudet må videre tilpasses skolens og elevenes behov for bibliotektjenester.

       Flertallet viser i denne sammenheng til Innst.S.nr.15(1995-1996), der en samlet komité uttalte:

« Komiteen er enig med departementet i at skolebiblioteket bør ha en sentral plass i skolens virksomhet og vil understreke at alle fulldelte skoler i utgangspunktet bør ha skolebibliotek. Komiteen ser at det enkelte steder kan være naturlig at skolebiblioteket er samlokalisert med det lokale folkebiblioteket. Komiteen vil likevel understreke at et slikt tilbud, hvis det skal kunne brukes som et aktivt ledd i den pedagogiske virksomheten, må ligge på skolen eller så nær skolen at man kan legge opp til at det kan brukes i undervisningen og at klassene kan ha faste tider i biblioteket. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ber departementet om å utarbeide forskrifter for å sikre tilgjengelighet og den bibliotekfaglige kompetansen i skolen, jf. § 9-2.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av elevenes tilgang til skolebibliotektjenester på skolen og gjør framlegg om å lovfeste at det skal finnes skolebibliotek ved hver skole. Disse medlemmer vil peke på at departementet i særlige tilfeller kan gjøre unntak hvis det foreligger avtale om bibliotekdrift mellom skolen og en annen skole eller mellom skolen og et folkebibliotek. Videre må det utpekes en ansvarlig for skolebibliotektjenesten. Disse medlemmer viser til forslag under § 9-2 nedenfor.

Normalinstruks

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det går fram av lovforslaget at det ikke lenger skal gis normalinstrukser for de ulike stillingene i skolen. Disse medlemmer mener at dette må ses i relasjon til de rammer staten setter for drift av skolen. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det må fastsettes normalinstruks for rektor og viser til framlegg under § 9-1.

3.9 Kompetansekrav for undervisningspersonell og skoleledere

       Komiteen merker seg at de kompetansekrav som i dag er fastsatt i lærerutdanningsloven, blir foreslått opphevet. I forlengelsen av dette ser komiteen at departementet går inn for at opplæringsloven skal inneholde et generelt krav om at de som skal ansettes i skolen, skal ha relevant kompetanse, og at kompetansekravene fastsettes i forskrift.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil at § 10-1 også skal inneholde bestemmelser som nærmere presiserer den faglige og pedagogiske kompetanse, og fremmer utkast til vedtak i tråd med dette.

       Flertallet vil understreke at skolen kan ha bruk for spesialkompetanse ut over den tradisjonelle lærerutdanning og merker seg at departementet vil sikre høy kompetanse gjennom nasjonal styring av kompetansekravene. Departementets forskrift skal kunne videreføre dagens ordning med tilsetting av yrkesfaglærere på vilkår av at de senere fullfører den pedagogiske utdanningen sin. Forskriften må også kunne tilpasses særlige kompetansebehov knyttet til spesialundervisning, der det i enkelte tilfeller er andre profesjoner enn lærerne som har den mest relevante kompetansen. Flertallet mener Regjeringen bør gjøre Stortinget kjent med kvalitetskravene i forskriften.

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at det er nødvendig å styrke lærernes fagkompetanse, og henviser til at Høyre både høsten 1994 og våren 1997 fremmet konkrete forslag med dette for øye. Disse medlemmer konstaterer at de endringer i lærerutdannelsen som ble vedtatt våren 1997, representerer en viss faglig styrkelse, men mener at denne ikke er tilstrekkelig for å møte kravene i den nye grunnskolen. Disse medlemmer ønsker å fjerne allmennlærerkompetansen, som forutsetter at alle lærere skal kunne undervise i alle fag på alle 10 årstrinn og som også bidrar til fagtrengsel og manglende faglig fordypning i lærerutdannelsen. Disse medlemmer mener at det er ønskelig og nødvendig å åpne for sterkere differensiering av lærerutdannelsen rettet inn mot de forskjellige trinn i grunnskolen. Lærere som underviser i teorifag på ungdomstrinnet, skal ha minst ett års faglig fordypning i faget.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lærerutdannelsen med sikte på at det i de siste 2 år etableres differensierte opplegg innrettet mot henholdsvis barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre kompetansekravene for lærere i ungdomsskolen slik at lærere som underviser i teorifag, skal ha minst ett års faglig fordypning i faget. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at en kontinuerlig og målbevisst satsing på etterutdannelse er nødvendig for å vedlikeholde den faglige kompetanse for lærere både i grunnskolen og den videregående skole.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at lovutkastet ikke stiller krav til hva slags kompetanse undervisningspersonalet skal ha. Dette bryter grunnleggende med Smith-utvalgets forslag og med gjeldende bestemmelser i grunnskoleloven og i Lov om videregående opplæring. Et godt utdannet undervisningspersonale med høy faglig og pedagogisk kompetanse er nødvendig for å sikre høy kvalitet på undervisningen. Dette medlem mener derfor at det fortsatt skal stilles krav til godkjent lærerutdanning for dem som skal undervise i skolen. Dette medlem viser til at det i Lov om lærerutdanning kap. II og III er definert nærmere både utdanningskrav og utdanningskrav for stillinger i hvert skoleslag. Under henvisning til kompetansekravene i lærerutdanningsloven vil dette medlem lovfeste at de som skal tilsettes i grunnskolen eller den videregående skole skal ha godkjent lærerutdanning, jf. forslag under § 10-1.

Tilsettingsforhold

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig med departementet i at det er viktig å videreføre ordningen med midlertidig ansettelse i undervisningsstillinger i grunnskolen når det er mangel på kvalifiserte søkere. Selv om behovet for denne ordningen er noe mindre i videregående skole, ser flertallet det som naturlig at denne ordningen også gjelder videregående opplæring.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil særlig peke på at lærere og andre tilsatte både i grunnskole og videregående skole er utsatt for overtallighet fordi lærerbehovet svinger fra år til år og fordi elevtallet og politisk konjunkturbestemte bevilgninger til skolen stadig endres.

       Disse medlemmer viser til at det i overskuelig framtid vil være behov for å tilsette søkere til stillinger i skolen som ikke fyller de kompetansekrav som er fastsatt i denne loven. Disse ansatte må gis muligheter til å kvalifisere seg for arbeid i skolen, hvor arbeidsgiver og arbeidstaker gis et gjensidig ansvar for kvalifiseringen innenfor et avtalt, fastsatt tidsperspektiv. Disse medlemmer viser til forslag under § 10-6.

Rådgivningstjenesten i skolen

       Som en følge av Reform 94, situasjonen på arbeidsmarkedet og innenfor høyere utdanning stilles det i dag store krav til rådgiverfunksjonen både i grunnskolen og i den videregående skolen.

       Komiteen er kjent med at det i dag ikke stilles krav utover lærerkompetanse når det gjelder rådgiverfunksjonen. Slik rådgivningstjenesten er organisert i dag, skal den samme tjenesten oppfylle to krevende funksjoner, den sosialpedagogiske i tillegg til yrkes- og utdanningsveiledning. Komiteen ber departementet foreta en utredning der det vurderes et skille av de to funksjonene med henblikk på å bedre kvaliteten på tilbudet.

       I forbindelse med evalueringen av prosjektet « Bevisste utdanningsvalg » ber komiteen departementet vurdere spørsmålet om en egen rådgiverutdanning.

3.10 Den arbeidsrettslige stillingen til skoleledere og undervisningspersonell

       Komiteen merker seg at departementet viser til arbeidsmiljøloven når det gjelder stillingsvern. Komiteen støtter derfor departementet når de sier at det ikke er nødvendig med en egen regulering av bl.a. dette i opplæringsloven. Komiteen deler departementets oppfatning av at kommuner og fylkeskommuner i denne sammenheng må sees på som en virksomhet, og at stillingsvernet for arbeidstakerne i skolen følger de alminnelige reglene, i hovedsak i arbeidsmiljøloven.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å gjere klart at fylkeskommunen eller kommunen skal reknast som ei verksemd i høve til § 60 nr. 2 i arbeidsmiljølova om plikt for arbeidsgivaren til å finne passande anna arbeid til arbeidstakarar som det er spørsmål om å seie opp, i høve til § 67 i arbeidsmiljølova om føresett for oppsagde arbeidstakarar i ny stilling. Desse medlemene viser til forslag til ny § 10-11 nedanfor.

       Komiteen mener det er viktig å prioritere barnas rettssikkerhet høyt, og peker på at også seksåringene nå er i skolen. Komiteen støtter på denne bakgrunn forslaget til krav om politiattest for arbeidssøkere til grunnskolen. Attesten skal vise om søkeren er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Komiteen har også merket seg at departementet har lagt avgjørende vekt på rettssikkerheten i vurderingen av spørsmålet om politiattest og eventuell avvisning av søker.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet, vil sterkt understreke elevenes trygghet mot ikke å bli utnyttet på skolen. Dette flertallet slutter seg til forslaget som prioriterer barnas rettssikkerhet. Dette flertallet ønsker å ytterligere styrke lovteksten for å sikre at de som er dømt for seksuelle overgrep mot barn ikke skal kunne tilsettes i grunnskolen, jf. utkast til vedtak under § 10-9.

3.11 Privat opplæring

       Komiteen vil understreke at kommunens tilsyn med privat opplæring må anerkjenne foreldrenes rett til å tilpasse undervisningen ut fra formålet med hjemmeundervisningen i de tilfellene livssynsmessige eller pedagogiske forhold ligger til grunn for ønsket om privat opplæring. Komiteen mener dette er en parallell til privatskolelovens bestemmelser om godkjenning av fagplaner som avviker fra læreplanen begrunnet i livssyn og alternativ pedagogikk.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en god offentlig skole er det beste forsvar for enhetsskolen og det likeverdige skoletilbud. Disse medlemmer merker seg at flertallet ønsker å markere at det skal bli lettere å etablere privatskoler og å drive hjemmeundervisning. Disse medlemmer frykter at et slikt signal på lengre sikt kan bli et anslag mot et godt offentlig utdanningstilbud. Det er derfor viktig at det offentlige utdanningstilbudet får ressurser og lokalt handlingsrom for undervisningspersonalet som gir grobunn for kreativitet og utvikling. Disse medlemmer vil derfor understreke at det innenfor den offentlige skole må utvikles faglige og pedagogiske alternativer.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merker seg at proposisjonen vektlegger betydningen av en god offentlig skole. I tillegg merker disse medlemmer seg at det tilrettelegges for et samarbeid med foreldrene om privat hjemmeopplæring når læreplanens intensjoner blir fulgt. Disse medlemmer støtter departementets presisering når det gjelder ansvaret for tilsyn, og understreker betydningen av at dette skal skje i samråd med foreldrene, selv om kommunen har ansvaret for tilsynet. Disse medlemmer merker seg at man på denne måten ivaretar foreldreretten, samtidig som barns opplæringsrett sikres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle kommentarer hvor det går frem at privat opplæring, herunder hjemmeundervisning, samles i en egen lov om privat undervisning.

       Disse medlemmer understreker betydningen av at tilsynsordninger må etableres i samråd med foreldrene.

4. Merknader til enkelte paragrafer

§ 1-1. Lovens virkeområde

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det ikke er behov for å regulere privat hjemmeopplæring i større grad enn i dagens grunnskolelov, og vil derfor gå imot alle bestemmelser som betyr eller som kan åpne for sterkere regulering enn i dag, jf disse medlemmers forslag under § 2-1.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« § 1-1 annet ledd skal lyde:

       Lova gjeld private grunnskolar som ikkje mottek statstilskot etter privatskulelova. »

§ 1-2. Formålet med opplæringa

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 2 ovenfor og foreslår:

« § 1-2 første ledd skal lyde:

       Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen, moralsk og humanistisk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gå imot utkast til § 1-2 siste ledd.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 2 ovenfor og fremmer følgende forslag:

« § 1-2 første ledd skal lyde:

       Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei felles etisk og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. »

§ 1-3. Forskrifter

       Komiteen viser til at Smith-utvalget foreslo å legge forskriftshjemler til overordnede mål og prinsipp til Kongen i statsråd. Komiteen er enig i dette og fremmer følgende utkast til endring av § 1-3 Forskrifter:

       « Kongen i statsråd kan gi forskrifter for å fylle ut dei overordna måla og prinsippa for opplæringa. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre tar opp følgende forslag:

« § 1-3 skal lyde:

       Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar og bedrifter, mellom skole og heim og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytt til skolen, skal arbeide for å hindre at elevar kjem til skade eller blir utsett for krenkjande ord eller handlingar.

Nåværende § 1-3 blir § 1-4. »

§ 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer Regjeringens forslag i utkast til vedtak § 2-1 første ledd.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære forslag under kap. 5 og varsler subsidiær støtte til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ønsker en endring av denne paragrafen slik at plikten til grunnskoleopplæring, og retten til offentlig grunnskoleopplæring kommer tydeligere fram.

       Disse medlemmer foreslår følgende formulering:

« § 2-1 første ledd skal lyde:

       Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre tar opp forslag om å beholde formuleringene i dagens grunnskolelov når det gjelder rett og plikt til å gå i grunnskolen. Disse medlemmer kan ikke se at dagens lov har skapt problemer som tilsier en ny ordlyd på bestemmelsen, og tar opp følgende forslag:

« § 2-1 første ledd skal lyde:

       Barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarande undervisning. »

       Disse medlemmer henviser til Innst.O.nr.53(1997-1998) og til behandlingen av denne innstillingen for kort tid siden. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« § 2-1 tredje ledd, annet og tredje punktum skal lyde:

       Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om eit barn kan starte skolen eitt år seinare. Kommunen kan gje høve til skolestart eitt år tidlegare, når foreldra og sakkyndige er samde om at dette er til gagn for barnet. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Regjeringen i lovteksten ikke har fulgt opp Smith-utvalgets forslag om å gi dem som har særskilte behov, rett til ett ekstra år i grunnskolen. Selv om alle har rett til opptak ved videregående skole, mener dette medlem at ett år ekstra i grunnskolen kan være av betydning for en del elevers senere utbytte av videregående opplæring. Dette medlem foreslår følgende tillegg til § 2-1:

« § 2-1 nytt femte ledd skal lyde:

       Elever som har særlig behov for opplæring ut over ti år, har rett til ett år ekstra i grunnskolen. Ved vurderingen skal det legges avgjørende vekt på betydningen av slik opplæring for elevens senere utbytte av videregående opplæring. Reglene om saksbehandling og avgjørelse i kap. 5 gjelder tilsvarende.

Nåværende femte og sjette ledd blir sjette og sjuende ledd. »

       Dette medlem viser til kap. 3.1 om gratisprinsippet og foreslår:

« § 2-1 sjette ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Turar, ekskursjoner og leirskuleopphald som inngår i skulen sitt pedagogiske opplegg, er gratis. »

§ 2-2. Omfanget av grunnskoleopplæring i tid

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enige i realiteten i forslaget til tredje ledd om at opplæringen skal strekke seg over minst 38 skoleuker, men vil allikevel stemme imot dette leddet. Disse medlemmer kan ikke se noe behov for å lovfeste praktiske spørsmål av denne type, hverken når det gjelder grunnskolen eller videregående opplæring.

§ 2-3. Innhold og vurdering i grunnskoleopplæringen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at departementet i § 2-3 ikke har fulgt opp Smith-utvalgets forslag med hensyn til hva departementet skal gi forskrifter om. Flertallet mener det er viktig at selve lovteksten presiserer en del grunnleggende forutsetninger som skal være bærebjelkene i enhetsskolen. På disse sentrale områdene skal det være sentralgitte forskrifter som skal omfatte hele grunnskolen. Flertallet fremmer derfor utkast til vedtak der § 2-3 annet ledd er endret slik:

       « Departementet gir forskrifter om fag- og timefordeling, sentrale arbeidsmåtar og kunnskaps- og ferdighetsmål og hovudmoment i opplæringa i dei einskilde faga, knytta til hovudstega i grunnskolen (læreplanar). Departementet gir forskrifter om vurdering av elevane og om klage på vurdering. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å lovfeste at elever skal ha minst ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen:

« § 2-3 første ledd, andre, tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

       Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane pliktar å tilby elevane minst eitt leirskoleopphald i løpet av grunnskoletida. Leirskoleundervisninga skal vere gratis, innafor eit rammetimetal etter nærare forskrifter frå departementet. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetallet gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 3.3 og tar opp følgende forslag:

« § 2-3 annet ledd første punktum skal lyde:

       Departementet fastset lære- og timebyteplanar for alle fag og klassesteg, for vanleg undervisning og spesialundervisning. »

§ 2-4. Undervisningen i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Fritak fra religiøse aktiviteter m.m.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 3.3 og foreslår :

« § 2-4 fjerde ledd skal lyde:

       Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre få fritak frå undervisninga i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Kommunen skal tilby alternativ opplæring i religion og livssyn for elevar som er fritekne. Slikt tilbod skal vere pliktig opplæring for elevar som er fritekne for kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. »

§ 2-8. Opplæring for elever fra språklige minoriteter

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser fortsatt intet behov for særskilte forskrifter på dette område, og vil stemme imot § 2-8.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 3.1 om morsmålsopplæring og fremmer følgende forslag:

« § 2-8 skal lyde:

       Elevar frå språklege minoritetar har rett til tilrettelagt språk- og fagundervisning som omfattar undervisning i og på norsk og undervisning i og på morsmålet.

       Når minst tre elevar med same morsmål i kommunen eller på ein skole krev det, har elevane rett til opplæring i sitt morsmål. Morsmålsfaget skal vere eit tilleggsfag på barnesteget og valfag på ungdomssteget.

       Den einskilde skole skal gi tilrettelagt norskopplæring og tospråkleg fagundervisning i dei første åra eleven går i skolen.

       Barn frå språklege minoritetar under opplæringspliktig alder har rett til morsmålsopplæring.

       Elevar som har behov for tilrettelagt norskopplæring og tospråkleg fagundervisning ut over dette, har den same retten etter individuell vurdering og i samråd med foreldra.

       Departementet gir nærmare forskrifter. »

§ 2-10. Bortvisning

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at lovens regler om bortvisning bør utformes slik at de gir skolen bedre muligheter enn i dag til å reagere overfor elever med stadig uakseptabel oppførsel. Disse medlemmer mener at den foreslåtte begrensning i bruk av bortvisning er for rigid, og mener at det bør være mulig å bruke bortvisning i inntil en uke for elever på ungdomstrinnet, når situasjonen for øvrig er slik at lovens bestemmelser om bortvisning kommer til anvendelse. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« § 2-10 første ledd skal lyde:

       Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på klassetrinn 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil ei veke og at elevar på klassetrinnet 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen. »

§ 2-12. Private grunnskoler

       Komiteen viser til sine merknader under kap. 3.11.

§ 2-13. Bruk av loven for privat opplæring i hjemmet

       Komiteen viser til sine merknader under kap. 3.11.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til merknader over vedrørende privat hjemmeopplæring, og vil stemme imot forslaget til § 2-13.

§ 3-1. Rett til videregående opplæring

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad om videregående opplæring under kap. 3.1 og foreslår:

« § 3-1 nytt sjette ledd skal lyde:

       Elevar som har fullført VKI kurs som fører fram til fagbrev har rett til læreplass. Retten gjeld til eitt av faga som byggjer på det fullførte VKI kurs. Nåværende sjette, sjuende og åttende ledd blir sjuende, åttende og niende ledd. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at det i proposisjonen understrekes at forslaget i siste ledd i § 3-1 (om gratis opplæring etc) ikke har til hensikt å forandre dagens situasjon på dette området. Disse medlemmer er enig i at det ikke er grunnlag for å endre dagens situasjon og viser til at dette er hjemlet i forskrift. Disse medlemmer går derfor imot proposisjonens forslag om § 3-1 siste ledd andre og tredje punktum, jf. utkast til vedtak.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer proposisjonens forslag til § 3-1 siste ledd andre og tredje punktum:

« § 3-1 siste ledd andre og tredje punktum skal lyde:

       Fylkeskommunen kan påleggje elevane og lærlingane å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr til eige bruk som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Fylkeskommunen kan krevje betaling av elevane for utgifter til å kopiere slikt materiell. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det i proposisjonen understrekes at forslaget til siste ledd i § 3-1 (om gratis opplæring etc) ikke har til hensikt å forandre dagens situasjon på dette område. Disse medlemmer er enig i at det ikke er grunnlag for å endre dagens situasjon, men er allikevel redd for at den foreslåtte formulering vil gi forhåpninger om - og et press i retning av - at fylkeskommunene skal påta seg de utgifter som i dag dekkes av den enkelte elev. Disse medlemmer ønsker ikke å være med på å bygge opp under slike urealistiske forventninger, og vil derfor stemme imot § 3-1 siste ledd.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 3.1 og foreslår:

« § 3-1 siste ledd skal lyde:

       Opplæringa i offentleg vidaregående skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen skal halde elevane og lærlingane med undervisningsmateriell og utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Fylkeskommunen kan ikkje krevje egenbetaling av elevane for utgifter til kopiering av slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter. »

§ 3-2. Omfanget av videregående opplæring i tid

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme imot § 3-2 annet ledd, jf merknad under § 2-2. Disse medlemmer er også i tvil om det er behov for at departementet skal gi forskrifter om rammer for daglig skoletid og om pauser for elevene, og mener at disse spørsmål like godt kan håndteres av skoleeier og av den enkelte skole. Disse medlemmer vil derfor stemme imot siste ledd.

§ 3-8. Bortvisning og tap av rettigheter

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at kompetansen for å gjøre vedtak om bortvisning for resten av kurset foreslås flyttet fra rektor til fylkeskommunen, og at det spesielt blir understreket at kompetansen ikke kan delegeres til et organ på skolen. Disse medlemmer er enig i at vedtak om at en elev skal miste retten til videregående opplæring skal treffes av fylkeskommunen, og at slike vedtak ikke kan delegeres nedover. Vedtak om å utestenge en elev fra et kurs er en mindre vidtgående reaksjon, og disse medlemmer mener at kompetansen til å foreta slike vedtak fortsatt skal ligge hos rektor, som må forutsettes å kjenne problemene best.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« § 3-8 annet ledd, annet og tredje punktum skal lyde:

       Vedtak om bortvisning fra resten av kurset fattes av rektor.

       Fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å gjere vedtak etter leddet her om tap av retten til vidaregåande opplæring. »

§ 5-1. Rett til spesialundervisning

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det i omtalen av denne paragrafen heter at elever som har forutsetninger for å lære raskere og mer enn gjennomsnittet ikke har rettigheter etter kap. 5 om spesialundervisning. Disse medlemmer regner dette som en ren selvfølge, og er heller ikke kjent med at spesielt « flinke elever » har krevet ekstraressurser med hjemmel i reglene om spesialundervisning. Disse medlemmer finner imidlertid grunn til å reagere på at det i denne omtalen faktisk foretas en innstramning i den selvfølgelige rett også flinke elever har til en opplæring tilpasset evner og forutsetninger, jf § 1-2 femte ledd. Departementet henviser riktignok til at også « flinke elever » er omfattet av denne bestemmelsen, men legger til at disse elevenes interesser og behov skal ivaretas « i den grad den ordinære opplæringssituasjonen gir rom for det ». Disse medlemmer finner det uakseptabelt at departementet på denne måten foretar en gradering av forskjellige elevers og elevgruppers rett til tilpasset undervisning. Disse medlemmer finner det også påfallende at denne presisering av når flinke elever har rettigheter etter § 1-2 femte ledd bare nevnes under denne paragrafen, og ville ha funnet det mer naturlig om departementet hadde drøftet de enkelte elevgruppers forhold til femte ledd i forbindelse med § 1-2.

§ 6-4. Innholdet i opplæringen

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til merknad vedrørende samisk opplæring og tar opp følgende forslag:

« § 6-4 nytt siste ledd skal lyde:

       I det samiske forvaltningsområde skal ikke-samiske foreldre ha rett til å velge mellom nasjonal læreplan eller samisk læreplan for sine barn. »

§ 8-1. Skolen

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til kap. 3.1 og fremmer Regjeringens forslag:

« § 8-1 første ledd første punktum skal lyde:

       Grunnskoleelevane har til vanleg rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. »

§ 8-3. Klassedelingstall

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 3.5 og foreslår:

« § 8-3 første ledd skal lyde:

       Når skoleåret tek til, kan ein klasse i grunnskolen ikkje ha meir enn

-	12 elevar når det er fire årskull eller meir i klassen. Når eitt av årskulla er 1. klasse, kan det ikkje vere meir enn 10 elevar,

-	18 elevar når det er tre årskull i klassen. Når eitt av årskulla er 1. klasse, kan det ikkje vere meir enn 15 elevar,

-	24 elevar når det er tre årskull i klassen,

-	28 elevar når det er eitt årskull i klassen i 1. - 10. klassetrinn.»

§ 8-4. Pedagogressurser i første klasse i grunnskolen

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 3.5 og fremmer følgende forslag:

« § 8-4 nytt annet ledd skal lyde:

       Kvar klasse i grunnskolen skal ha et minste timetall lik klassesteget sitt ordinære undervisningstimetall med tillegg av 0,6 timer pr. elev. Klassen sitt timetall skal reknast ut frå talet på elevar ved skolestart.

Overskrifta for § 8-4 skal lyde:

       Pedagogressurser i første klassesteg og minste klassetimetal i grunnskolen. »

§ 9-1. Ledelse

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 3.8 og foreslår:

« § 9-1 andre ledd, nytt siste punktum skal lyde:

       Departementet skal utarbeide normalinstruks for rektor. »

§ 9-2. Rådgiving og skolebibliotek

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, støtter proposisjonens utkast til § 9-2 annet ledd første punktum om at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 3.8 og fremmer følgende forslag:

« § 9-2 annet ledd første punktum skal lyde:

       Skolane skal ha eit bibliotek og ein som er ansvarleg for bibliotektenesta. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til kap. 3.8 og foreslår følgende forskriftshjemmel i forbindelse med skolebibliotek:

« § 9-2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Departementet kan gi nærmare forskrifter. »

§ 9-4. Lærebøker og andre læremidler

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil oppheve godkjennelsesordningen for lærebøker og tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve godkjennelsesordningen for lærebøker i grunnskolen og videregående opplæring. »

       Disse medlemmer henviser for øvrig til merknad under kap. 3.4 Målformer i skolen og tar opp følgende forslag:

« § 9-4 annet ledd første punktum skal lyde:

       I andre fag enn norsk kan det berre brukast lærebøker som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris.

Tredje ledd utgår. »

§ 9-5. Grunnskoleanlegga

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til kap. 3.6 og fremmer følgende forslag:

« § 9-5 siste ledd skal lyde:

       På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting i den ordinære skoletid. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 9-5 siste ledd skal lyde:

       På grunnskoler og i kombinerte anlegg for grunnskoler og andre formål skal det ikkje serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting. »

§ 10-1. Kompetansekrav for undervisningspersonell

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 3.9 og foreslår:

« § 10-1 skal lyde:

       Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen eller i den vidaregåande skolen, skal ha godkjend lærarutdanning. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike klassesteg og ulike skoleslag. »

§ 10-6. Midlertidig tilsetting

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 3.9 og fremmer følgende forslag:

« § 10-6 nytt annet ledd skal lyde:

       Tilsette, som samanhengande i meir enn fire år har vore tilsette i skolen og som ikkje fyller kompetansekrav fastsett i lova her, skal i samarbeid med arbeidsgjevar innan ein nærare gitt tidsfrist gjennomføre naudsynt utdanning som kvalifiserer for tilsetjing og arbeid i skolen. Arbeidsgjevar og arbeidstakar påleggast eit gjensidig ansvar for at slik kvalifisering finn stad. »

Ny § 10-11. Omgrepet verksemd i fylkeskommunen og kommunen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 3.10 og fremmer følgende forslag:

« Ny § 10-11 Omgrepet verksemd i fylkeskommunen og kommunen, skal lyde:

       Som arbeidsgivar for personale i opplæringsverksemd etter lova her skal fylkeskommunen eller kommunen reknast som ei verksemd i forhold til § 60 nr. 2 og § 67 i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø. »

§ 13-6. Musikk- og kulturskoletilbud

       Komiteen merker seg at alle kommuner skal ha et musikk-/kulturskoletilbud til barn og unge. Komiteen vil understreke at dette må oppfattes som ett og samme tilbud, og ikke som to konkurrerende tilbud. Komiteen mener derfor betegnelsen musikk- og kulturskole er en samlebetegnelse for hele tilbudet, og går inn for å endre loven tilsvarende. Dette er i tråd med intensjonen i Innst.O.nr.95(1996-1997).

Ny § 13-7. Skolefritidsordninger

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til kap. 1 og fremmer følgende forslag:

« Ny § 13-7 annet ledd første punktum skal lyde:

       Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsivå og interesse hjå barna. »

§ 14-2. Kommunalt tilsyn med hjemmeopplæring

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til tidligere merknader om privat hjemmeopplæring, og vil gå imot andre punktum.

5. Fremskrittspartiets merknader til enkelte paragrafer

§ 1-1. Lovens virkeområde

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en egen lov for privat opplæring. Loven får da kun aktualitet for det offentlige skoleløpet. Disse medlemmer er av det syn at dette er en forskriftslov med uendelieg muligheter for departementet til å styre.

       Disse medlemmer vil samtidig benytte anledningen til å peke på det varme ønske flertallet hadde for å styrke foreldremedvirkningen i grunnskolen, og finner det naturlig at en slik styrking foretas ved å anerkjenne private skoler og hjemmeundervisning som et alternativt bærende prinsipp i lovverket.

       Disse medlemmer foreslår:

« § 1-1 første og annet ledd skal lyde:

       Lova gjeld grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i offentlege skolar og offentlege lærebedrifter, dersom ikkje noko anna er særskilt fastsett. »

§ 1-3. Forskrifter

       Lovutkastet fra departementet legger hjemmelen for utarbeidelse av utfyllende forskrifter når det gjelder formål og prinsipper til departementet. I tillegg sies det:

       Med heimel i § 2-3 andre leddet og § 3-4 første leddet i lovutkastet kan departementet gi meir detaljerte forskrifter om innhaldet i opplæringa.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at dette må ansees å være en blanco fullmakt. Ved å oppfylle dette ønsket fra departementet vil « einskapskulen » i realiteten være en skole som vil kunne endre seg vesentlig i takt med skiftende forhold i departementet og ikke minst ved skifte av regjeringer. Disse medlemmer viser til behov for stabilitet i opplæringen og fremmer slikt tilleggsforslag til § 1-3:

« § 1-3 skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter for å fylle ut de overordna målene og prinsippene for opplæringa.

       Forskrifter som rører ved formål og prinsipp i denne lova, skal behandlast og godkjennast av Stortinget. »

§ 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring

       Disse medlemmer vil påpeke at framlegget til ny opplæringslov i realiteten er innføring av offentlig skoleplikt. Dette er et brudd på mer enn 300 års praksis for opplæring i Norge og et meget radikalt inngrep i foreldreansvaret og derigjennom et inngrep i foreldre og barns rettssikkerhet.

       Disse medlemmer ønsker å videreføre landets meget lange tradisjon om opplæringsplikt der denne best ivaretas ut fra foreldrenes og barnas behov.

       Disse medlemmer foreslår:

« § 2-1 første ledd skal lyde:

       Barn og ungdom har rett til offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikt til offentleg grunnskoleopplæring gjeld ikkje dersom dei på annan måte får tilsvarande opplæring.

Tredje ledd skal lyde:

       Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eitt år seinare, eller eitt år før når det innan 1. mars har fylt 5 år.

Sjette ledd skal lyde:

       Den ordinære undervisninga i grunnskolen skal ikkje baserast på eigenandelar. »

§ 2-3. Innhold og vurdering i grunnskoleopplæringen

       Disse medlemmer viser til generelle oppløsningstendenser i samfunnet, og påpeker derfor nødvendigheten av en sterkere vektlegging av allmenndannelse, etikk og moral i skolen. Disse medlemmer vil også presisere at basisfagene norsk, matematikk, fremmedspråk, samfunnsfag og naturfag må vektlegges sterkere for å gi elevene det nødvendige grunnlag til å møte utfordringene i samfunnet.

       Til annet ledd i paragrafen vil disse medlemmer påpeke at det viktige prinsipp er kvalitetsmål og ikke systemmål slik det legges opp til i lovteksten.

       Disse medlemmer påpeker videre fordelen ved at skoler må gis muligheter til en viss fleksibilitet innenfor enhver ramme. Dette mener disse medlemmer er spesielt viktig med tanke på den tildels sterke vektleggingen L 97 har til det lokale miljø. Sett i denne sammenheng finner disse medlemmer det uheldig å lovfeste nok en plikt om en fast og ensartet organisering av samtlige skoler i Norge.

       Disse medlemmer foreslår:

« § 2-3 første ledd første punktum skal lyde:

       Grunnskoleopplæringa skal omfatte religions- og livssynsorientering, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring med fokus på allmenn dannelse/(folkeskikk), moral og etikk.

Annet ledd første punktum skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om fag- og timefordelinga og om læreplanar som fastset innhaldet i opplæringa.

Tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Skoleleiar skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter andre leddet og i samsvar med § 1-2 og forskrifter etter § 1-3. »

§ 2-7. Finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn

       Disse medlemmer finner det urimelig å kreve at barn fra foreldre med kvensk-finsk bakgrunn som bor i de samiske områdene, skal følge L 97 på samisk. Dette medfører i realiteten at disse barna vil ha samisk som første språk og finsk som andre språk. Disse medlemmer stiller seg uforstående til en slik håndtering av en språklig minoritet, og i tillegg fravikes prinsippet om tilretteleggelse av deltagelse i det norske samfunn. Disse medlemmer er av den oppfatning at kommunikasjon er en vesentlig faktor til å fremme forståelse og tilhørighet.

§ 2-10. Bortvisning

       Disse medlemmer er av den prinsipielle oppfatning at bortvisning fra skolen må følges opp med et prinsipp om varsling av foreldrene. Etter disse medlemmers syn er varslingsprinsippet særlig viktig dersom dette gjelder bortvisning av de minste barna.

       I tillegg er disse medlemmer av den oppfatning at dersom varslingsplikten ikke kan etterleves, bør bortvisning kunne skje neste dag. I tillegg er det viktig å merke seg at disse medlemmer også ønsker å opprettholde varslingsplikten for elever fra 8.-10. klasse. Begrunnelsen for dette standpunkt er at også disse ungdommene er sine foreldres barn.

       Disse medlemmer foreslår:

« § 2-10 første ledd skal lyde:

       Kommunen kan fastsetje i ordensreglement at elevar på klassetrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på klassetrinna 1.-7. kan visast bort frå undervisninga for inntil ein dag.

Annet ledd annet punktum skal lyde:

       Foreldra skal varslast før det blir sett i verk bortvising. »

§ 2-11. Permisjon fra den pliktige undervisningen

       Etter disse medlemmers syn er dette en nødvendig harmonisering med foreldrenes rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer anser at det kan være skadelig også for innvandrerbarn å tilbringe tiden alene hjemme dersom begge foreldrene er i arbeide.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 2-11 annet ledd første punktum skal lyde:

       Elevar som høyrer til eit trudomssamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen inntil to dagar i året dei dagane trudomssamfunnet deira har høgtidsdagar. »

§ 3-4. Innhold og vurdering i den videregående opplæringen

       Disse medlemmer vil vise til sammenhengen med ønske om kvalitetskrav og ikke systemkrav, jf. merknad til § 2-3 annet ledd, og fremmer følgende forslag:

« § 3-4 første ledd skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om kurstilbud, fag- og timefordeling og om læreplaner som fastset innhaldet i opplæringa.

Annet ledd annet punktum skal lyde:

       Skoleleiar skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med § 1-2 og § 3-3 og forskrifter etter § 1-3. »

§ 3-5. Fag og svenneprøve uten læreforhold og skole

       Disse medlemmer anser at sikkerheten for den enkelte person som var innebygget i den gamle § 20, ikke er godt nok ivaretatt i det nye lovframlegget. Derfor anser disse medlemmer at lovteksten endres tilsvarende. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 3-5 nytt annet ledd skal lyde:

       Opplæringsrådet for faget er klageinstans for yrkesopplæringsnemndas vedtak. »

§ 3-8. Bortvisning og tap av rettigheter

       Disse medlemmer anser at når det gis utvidet varslingsplikt til bl.a. barnevernstjenesten på tross av taushetsbestemmelsene, må det fremstå som et minimum at også foreldrene informeres om forholdet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 3-8 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Foreldre må informerast inntil barnet er fylt 18 år, jf. § 15-3. »

§ 4-8. Straff

       Disse medlemmer mener at bestemmelsen i § 4-8 må flyttes til § 15-5 for å favne om hele opplæringslova.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « § 4-8 blir ny § 15-5. »

§ 5-1. Rett til tilrettelagt undervisning og spesialundervisning

       Disse medlemmer anser at tilrettelagt undervisning også henviser til at faglig dyktige elever må få en unik mulighet til egenutvikling. Disse medlemmer er av den oppfatning at faglig erfaring og forskning viser at det ofte også er de faglig dyktige elevene som viser adferdsproblematikk ut fra kjedsomhet. Deres adferd er etter disse medlemmers syn like alvorlig på grunn av smitteeffekt som annen uakseptabel adferd som grunner i andre forhold. En faglig stimulering av disse elevene vil følgelig få en nyttig og god effekt både for den enkelte elev og for skole- og klassemiljøet.

       Disse medlemmer anser at alle barn er unike og ikke kan sees som en del av et større gjennomsnitt. På denne bakgrunn kan ikke disse medlemmer tilslutte seg fremleggets formulering.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 5-1 første ledd skal lyde:

       Alle har rett til tilrettelagt undervisning ut fra evner og forutsetningar. Det skal utarbeidast individuell læreplan for kvar elev der dette er nødvendig. Elevar som ikkje har eller som kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. »

« § 5-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. »

§ 5-4. Nærmere om saksbehandlingen i forbindelse med vedtak om spesialundervisning

       Disse medlemmer er av den oppfatning at vi anser « så langt råd er » som en reservasjon for skoleeier til å bruke økonomiske begrunnelser for å unngå et eventuelt samarbeid om en så viktig sak, og på denne måten unngå å fylle hele formålet om tilrettelagt undervisning.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 5-4 tredje ledd skal lyde:

       Tilbod om spesialundervisning skal formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. »

§ 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder

       Disse medlemmer er av den oppfatning at foreldrene som ressurs ikke nødvendigvis er de eneste som trenger rådgivning. Paragrafen er formulert med et svært forenklet og gammelmodig syn på foreldrene som kun en ressurs for skolen og berører ikke skolen som tjenesteyter i forhold til foreldre og barn.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 5-7 første ledd annet punktum skal lyde:

       Hjelp bør omfatte tilbud om foreldrerådgivning. »

§ 5-8. Helsetjenestetilbud

       Disse medlemmer anser at departementet bør gi forskrifter om helsetilsyn i skolen tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Disse medlemmer anser det som spesielt viktig at forskriftene utformes slik at elever som trenger spesialundervisning f.eks. på grunn av multihandikap får et tilpasset helsetilsyn.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 5-8 skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om helsetilsyn for alle elever i skolen. »

§ 6-4. Innholdet i opplæringen

       Disse medlemmer mener fortsatt at Sametingets sammensetning ikke nødvendigvis ivaretar denne spesialundervisningen best. Spesielt da det etter disse medlemmers syn hadde vært mer ønskelig med et enhetlig skoleløp for alle norske statsborgere.

       Disse medlemmer går imot første ledd siste punktum og fremmer følgende forslag:

« § 6-4 annet ledd første punktum skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om læreplanar for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa, og om læreplanar for særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa. »

§ 8-1. Skolen

       Disse medlemmer ser det som nødvendig at foreldrenes rettigheter i forhold til egne barn spesielt vektlegges her siden grunnskolen omhandler elever fra 6 til 16 år. Disse medlemmer er av den oppfatning at ordinære 6-åringer neppe kan forventes å foreta reflekterte valg med tanke på skoletilhørighet uten i samråd med foreldre. Disse medlemmer anser det som viktigere å kunne få velge skole, enn det å skulle tvinges inn på den skolen som tilfeldigvis ligger nærmest. Det er her viktig å påpeke at en naturligvis kan velge seg til den nærmeste skole dersom det anses for å være det tilbud som ønskes.

       Disse medlemmer foreslår:

« § 8-1 første ledd skal lyde:

       Foreldrene og/eller grunnskoleelevene har til vanlig rett til å velge skole. »

§ 9-1. Ledelse

       Disse medlemmer vil fremheve at det finnes et mangfold av måter å organisere ledelsen av en skole på. Det vil derfor ikke være hensiktmessig å lovfeste hovedregelen med en rektor som leder av skolen. Disse medlemmer vil stemme imot annet og tredje ledd.

§ 9-4. Lærebøker og andre læremidler

       Etter disse medlemmers syn har det dessverre vist seg i praksis at departementet og de som på vegne av departementet godkjenner lærebøker ikke alltid gjør et kvalitativt godt nok arbeid. I tillegg har disse medlemmer merket seg at statsråden er av den oppfatning at forlagene har et vesentlig ansvar for innholdet i bøkene det enkelte forlag trykker og utgir. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at departementet og Nasjonalt læremiddelsenter bør vurdere bruken av midler i dette arbeidet nok engang. Disse medlemmer har for øvrig ikke dermed sagt at vi ikke ønsker en sikring av et kvalitativt godt nivå i skolen, men stiller oss tvilende til den valgte modell.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 9-4 første ledd skal lyde:

       Departementet ved Nasjonalt læremiddelsenter er ansvarleg for godkjenning og kvalitetssikring av lærebøker i offentleg skole.

Fjerde ledd blir annet ledd. »

§ 10-1. Kompetansekrav for undervisningspersonell

       Disse medlemmer er av det syn at « relevant kompetanse » må ha en verdi som gir stabilitet og forutsigbarhet og må derfor etter disse medlemmers oppfatning defineres strammere enn at departementet skal gi forskrifter. Det vises for øvrig til tidligere merknader som gjelder forskriftsproblematikken. Disse medlemmer vil stemme imot § 10-1 første ledd annet punktum.

§ 10-2. Kompetansekrav

       Disse medlemmer ser det som spesielt viktig at det gis anledning til å vektlegge mangfold og en lokalt tilpasset ledelsesfilosofi og organisering i den enkelte skole og foreslår:

« § 10-2 skal lyde:

       Den som skal tilsetjast som skoleleiar må oppfylle dei kompetansekrava som skoleeigar fastset som ønskelige for å nå den enkelte skoles målsetting. »

§ 10-3. Kompetansekrav for personell ved faste leirskolesteder

       Disse medlemmer vil henvise til at sentrale forskrifter vanskeliggjør det mangfoldet som ligger i leirskoletilbudet på landsbasis, og vil stemme mot denne paragrafen.

§ 10-5. Valg mellom flere søkere

       Disse medlemmer vil igjen presisere at mangfoldet som kan utvikles via lokale variasjoner er spesielt verdifulle, også innenfor den offentlige « einskapsskule, og foreslår:

« § 10-5 skal lyde:

       Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på skolens behov, utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga. »

§ 10-7. Praksisplasser i skolen

       Tvangsformuleringen « skal » i lovutkastet er etter disse medlemmers syn for sterk, idet ansvaret og gjennomføring ikke nødvendigvis etter disse medlemmers syn gir kvalitet ved tvang. Disse medlemmer vil påpeke at satsing og styrking av både utdanning, faglig egnethet og dyktighet for lærere ikke nødvendigvis vil fungere bedre ved slikt grep.

       Disse medlemmer foreslår:

« § 10-7 skal lyde:

       Kommuner og fylkeskommuner kan gi studenter frå universitetet og høgskolar praksisplass og rettleiing i skolen. »

§ 10-9. Politiattest

       Disse medlemmer viser til at barnehageloven inneholder bestemmelser om at ansatte i barnehager skal vise politiattest, og at personer som er dømt for sedelighetsforbrytelser, ikke kan tilsettes i barnehager. Departementet har i Odelstingsproposisjonen vurdert om tilsvarende bestemmelse skal tas inn i opplæringsloven og gjøres gjeldende for ansatte i grunnskolen. Disse medlemmer ser sedelighetsforbrytelser som så alvorlige handlinger at personer som er dømt for denne type forbrytelser umulig kan være egnet til en viktig posisjon som lærer for barn og ungdom. Disse medlemmer viser også til høringsuttale fra KS som mener at også elever på videregående nivå trenger den beskyttelse mot eventuelle overgrep som en politiattest kan gi.

       Disse medlemmer foreslår:

« § 10-9 første ledd skal lyde:

       Den som skal tilsetjast i skolen må leggje fram politiattest. Personar som har vært dømd for sedelighetsforbrytingar kan ikkje tilsetjast.

Tredje ledd blir annet ledd. »

§ 10-10. Tariffavtaler om lønns- og arbeidsvilkår

       Disse medlemmer henviser til Dok.nr.8:105(1997-1998) og at kgl.res. av 5. september 1958 (lærere i folke-, framhalds- og folkehøyskole), av 18. mars 1960 (den høyere allmennskole) og av 29. november 1963 (husstelllærerinner) oppheves.

       Disse medlemmer foreslår:

« § 10-10 skal lyde:

       For stillingar som går inn under denna lova, blir lønns- og arbeidsvilkår fastsette i tariffavtale mellom skoleeier og arbeidstakere. »

§ 11-1. Driftsstyre i grunnskoler

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag om foreldremedvirkning fremmet i B.innst.S.nr.12(1997-1998) og i Innst.S.nr.117(1997-1998).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til § 11-1 med endret overskrift:

« § 11-1. Driftsstyre ved grunnskolar skal lyde:

       Ved kvar grunnskole skal det vere eit driftsstyre. Styret skal ha eit fleirtal av foreldre, i tillegg skal styret ha ein samansetning basert på prinsipp fastlagt i andre lover om representasjon. Skoleleder har rett til å møte, tale og fremme forslag. »

§ 11-4. Foreldreråd ved grunnskoler

       Disse medlemmer henviser til Innst.S.nr.117(1997-1998). De merknader som disse medlemmer fremmet i denne saken vil ha relevans også for foreldreråd, valgbarhet og plikt til å la seg velge. Disse medlemmer vil stemme imot tredje ledd.

§ 11-5. Driftsstyre i videregående skoler

       Disse medlemmer viser til merknad for grunnskolen og viderefører samme prinsippet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 11-5 skal lyde:

       Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit driftsstyre. Styret skal ha eit fleirtal av foreldre og elevar, i tillegg skal styret ha ein samansetning basert på prinsipp fastlagt i andre lover om representasjon. Skoleleder har rett til å møte, tale og fremme forslag. »

§ 11-9. Foreldreutvalg

       Disse medlemmer ser det som viktig at det nasjonale foreldreutvalget fristilles fra departementet. I behandlingen av denne paragrafen viser disse medlemmer til merknader i Innst.S.nr.117(1997-1998). Disse medlemmer vil videre påpeke at foreldre og barns rettssikkerhet i forhold til lover som regulerer foreldreansvaret er ytterligere svekket gjennom opplæringsloven. En uhildet instans vil etter disse medlemmers oppfatning være et meget nødvendig sikkerhetsnett til beste for barna.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til § 11-9 med ny overskrift:

« § 11-9 Foreldreutval, skal lyde:

       Foreldre med barn i offentlig skole velger et nasjonalt foreldreutvalg. Medlemmene velges av og blant foreldrene på landsbasis. Departementet lager forskrifter. »

§ 13-6. Musikk- og kulturskoletilbud

       Disse medlemmer er av det syn at når en lovformulering ikke innebærer individuelle rettigheter, bør ikke lovteksten ha såvidt sterk formulering som et « skal » gir. Disse medlemmer er av den oppfatning at økonomisk ansvar og omfang av tilbudet da må presiseres nærmere ved en eksakt bevilgning.

       Disse medlemmer foreslår:

« § 13-6 skal lyde:

       Alle kommunar kan aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. »

§ 13-8. Tilskudd fra staten

       Disse medlemmer viser til at det i dag er store variasjoner innenfor den enkelte kommunes kostnader for å drive en skoleplass. Variasjonene i offentlig tilbud og tjenesteyting bør ikke forekomme etter disse medlemmers syn. På bakgrunn av ovenstående ønsker disse medlemmer derfor en annen finansieringsmodell basert på stykkprisfinansiering pr. elev. For øvrig viser disse medlemmer til merknader i Innst.S.nr.117(1997-1998).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 13-8 skal lyde:

       Staten gir tilskudd til å dekke utgiftene ved opplæring etter denne lov.

       Finansieringen følger eleven etter prinsippet om stykkprisfinansiering pr. elev. »

§ 14-2. Tilsyn med hjemmeopplæring

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til § 14-2 med ny overskrift:

« § 14-2 Tilsyn med heimeopplæring, skal lyde:

       Departementet oppnemner ei nemnd som fører tilsyn med den pliktige opplæringa for barn og unge som ikkje går på skole, og kan òg kalle dei inn til særskilde prøver. Nemnda skal krevje at barnet eller den unge skal gå i skole dersom dei krava lova her med forskrifter stiller til heimeopplæringa ikkje er oppfylte. »

§ 15-3. Opplysningsplikten til barnevernstjenesten

       Disse medlemmer vil påpeke at det er den barnevernsfaglige begrepsforståelse som må legges til grunn ved rapportering til barnevernet. Disse medlemmer viser til at det allerede er eksempler på feiltolkning av begrepet « vedvarande alvorlege åtferdsvanskar » som etter barnevernsloven tolkes meget strengt.

§ 16-2. Overgangsreglar

       Disse medlemmer vil stemme imot § 16-2 annet ledd.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

§ 9-1 andre ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Departementet skal utarbeide normalinstruks for rektor.

Forslag 2

§ 9-2 annet ledd første punktum skal lyde:

       Skolane skal ha eit bibliotek og ein som er ansvarleg for bibliotektenesta. »

Forslag 3

Ny § 10-11 Omgrepet verksemd i fylkeskommunen og kommunen, skal lyde:

       Som arbeidsgivar for personale i opplæringsverksemd etter lova her skal fylkeskommunen eller kommunen reknast som ei verksemd i forhold til § 60 nr. 2 og § 67 i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø.

Forslag 4

       Privatskolelova skal innlemmes i den felles opplæringslova.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 5

§ 1-2 første ledd skal lyde:

       Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen, moralsk og humanistisk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

Forslag 6

§ 2-3 første ledd, andre, tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

       Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane pliktar å tilby elevane minst eitt leirskoleopphald i løpet av grunnskoletida. Leirskoleundervisninga skal vere gratis, innafor eit rammetimetal etter nærare forskrifter frå departementet. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast.

Forslag 7

§ 10-6 nytt annet ledd skal lyde:

       Tilsette, som samanhengande i meir enn fire år har vore tilsette i skolen og som ikkje fyller kompetansekrav fastsett i lova her, skal i samarbeid med arbeidsgjevar innan ein nærare gitt tidsfrist gjennomføre naudsynt utdanning som kvalifiserer for tilsetjing og arbeid i skolen. Arbeidsgjevar og arbeidstakar påleggast eit gjensidig ansvar for at slik kvalifisering finn stad.

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 8

§ 2-1 første ledd skal lyde:

       Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.

Forslag 9

§ 3-1 siste ledd andre og tredje punktum skal lyde:

       Fylkeskommunen kan påleggje elevane og lærlingane å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr til eige bruk som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Fylkeskommunen kan krevje betaling av elevane for utgifter til å kopiere slikt materiell.

Forslag 10

§ 8-1 første ledd første punktum skal lyde:

       Grunnskoleelevane har til vanleg rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.

Forslag 11

Ny § 13-7 annet ledd første punktum skal lyde:

       Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsivå og interesse hjå barna.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 12

§ 1-1 første og annet ledd skal lyde:

       Lova gjeld grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i offentlege skolar og offentlege lærebedrifter, dersom ikkje noko anna er særskilt fastsett.

Forslag 13

§ 1-3 skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter for å fylle ut de overordna målene og prinsippene for opplæringa.

       Forskrifter som rører ved formål og prinsipp i denne lova, skal behandlast og godkjennast av Stortinget.

Forslag 14

§ 2-1 første ledd skal lyde:

       Barn og ungdom har rett til offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikt til offentleg grunnskoleopplæring gjeld ikkje dersom dei på annan måte får tilsvarande opplæring.

Tredje ledd skal lyde:

       Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eitt år seinare, eller eitt år før når det innan 1. mars har fylt 5 år.

Sjette ledd skal lyde:

       Den ordinære undervisninga i grunnskolen skal ikkje baserast på eigenandelar.

Forslag 15

§ 2-3 første ledd første punktum skal lyde:

       Grunnskoleopplæringa skal omfatte religions- og livssynsorientering, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring med fokus på allmenn dannelse/(folkeskikk), moral og etikk.

Annet ledd første punktum skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om fag- og timefordelinga og om læreplanar som fastsett innhaldet i opplæringa.

Tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Skoleleiar skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter andre leddet og i samsvar med § 1-2 og forskrifter etter § 1-3.

Forslag 16

§ 2-10 første ledd skal lyde:

       Kommunen kan fastsetje i ordensreglement at elevar på klassetrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på klassetrinna 1.-7. kan visast bort frå undervisninga for inntil ein dag.

Annet ledd annet punktum skal lyde:

       Foreldra skal varslast før det blir sett i verk bortvising.

Forslag 17

§ 2-11 annet ledd første punktum skal lyde:

       Elevar som høyrer til eit trudomssamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen inntil to dagar i året dei dagane trudomssamfunnet deira har høgtidsdagar.

Forslag 18

§ 3-4 første ledd skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om kurstilbud, fag- og timefordeling og om læreplaner som fastset innhaldet i opplæringa.

Annet ledd annet punktum skal lyde:

       Skoleleiar skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med § 1-2 og § 3-3 og forskrifter etter § 1-3. »

Forslag 19

§ 3-5 nytt annet ledd skal lyde:

       Opplæringsrådet for faget er klageinstans for yrkesopplæringsnemndas vedtak.

Forslag 20

§ 3-8 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Foreldre må informerast inntil barnet er fylt 18 år, jf. § 15-3.

Forslag 21

§ 4-8 blir ny § 15-5.

Forslag 22

§ 5-1 første ledd skal lyde:

       Alle har rett til tilrettelagt undervisning ut fra evner og forutsetningar. Det skal utarbeidast individuell læreplan for kvar elev der dette er nødvendig. Elevar som ikkje har eller som kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.

Forslag 23

§ 5-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.

§ 5-4 tredje ledd skal lyde:

       Tilbod om spesialundervisning skal formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

Forslag 24

§ 5-7 første ledd annet punktum skal lyde:

       Hjelp bør omfatte tilbud om foreldrerådgivning.

Forslag 25

§ 5-8 skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om helsetilsyn for alle elever i skolen.

Forslag 26

§ 6-4 annet ledd første punktum skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om læreplanar for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa, og om læreplanar for særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa.

Forslag 27

§ 8-1 første ledd skal lyde:

       Foreldrene og/eller grunnskoleelevene har til vanlig rett til å velge skole.

Forslag 28

§ 9-4 første ledd skal lyde:

       Departementet ved Nasjonalt læremiddelsenter er ansvarleg for godkjenning og kvalitetssikring av lærebøker i offentleg skole.

Fjerde ledd blir annet ledd.

Forslag 29

§ 9-5 siste ledd skal lyde:

       På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting i den ordinære skoletid.

Forslag 30

§ 10-2 skal lyde:

       Den som skal tilsetjast som skoleleiar må oppfylle dei kompetansekrava som skoleeigar fastset som ønskelige for å nå den enkelte skoles målsetting.

Forslag 31

§ 10-5 skal lyde:

       Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på skolens behov, utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga.

Forslag 32

§ 10-7 skal lyde:

       Kommuner og fylkeskommuner kan gi studenter frå universitetet og høgskolar praksisplass og rettleing i skolen.

Forslag 33

§ 10-9 første ledd skal lyde:

       Den som skal tilsetjast i skolen må leggje fram politiattest. Personar som har vært dømd for sedelighetsforbrytingar kan ikkje tilsetjast.

Tredje ledd blir annet ledd.

Forslag 34

§ 10-10 skal lyde:

       For stillingar som går inn under denne lova, blir lønns- og arbeidsvilkår fastsette i tariffavtale mellom skoleeier og arbeidstakere.

Forslag 35

§ 11-1 Driftsstyre ved grunnskolar skal lyde:

       Ved kvar grunnskole skal det vere eit driftsstyre. Styret skal ha eit fleirtal av foreldre, i tillegg skal styret ha ein samansetning basert på prinsipp fastlagt i andre lover om representasjon. Skoleleder har rett til å møte, tale og fremme forslag.

Forslag 36

§ 11-5 skal lyde:

       Ved kvar vidaregående skole skal det vere eit driftsstyre. Styret skal ha eit fleirtal av foreldre og elevar, i tillegg skal styret ha ein samansetning basert på prinsipp fastlagt i andre lover om representasjon. Skoleleder har rett til å møte, tale og fremme forslag.

Forslag 37

§ 11-9 Foreldreutval, skal lyde:

       Foreldre med barn i offentlig skole velger et nasjonalt foreldreutvalg. Medlemmene velges av og blant foreldrene på landsbasis. Departementet lager forskrifter.

Forslag 38

§ 13-6 skal lyde:

       Alle kommunar kan aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.

Forslag 39

§ 13-8 skal lyde:

       Staten gir tilskudd til å dekke utgiftene ved opplæring etter denne lov.

       Finansieringen følger eleven etter prinsippet om stykkprisfinansiering pr. elev.

Forslag 40

§ 14-2 Tilsyn med heimeopplæring, skal lyde:

       Departementet oppnemner ei nemnd som fører tilsyn med den pliktige opplæringa for barn og unge som ikkje går på skole, og kan òg kalle dei inn til særskilde prøver. Nemnda skal krevje at barnet eller den unge skal gå i skole dersom dei krava lova her med forskrifter stiller til heimeopplæringa ikkje er oppfylte.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 41

§ 9-5 siste ledd skal lyde:

       På grunnskoler og i kombinerte anlegg for grunnskoler og andre formål skal det ikkje serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting.

Forslag fra Høyre:

Forslag 42

§ 1-1 annet ledd skal lyde:

       Lova gjeld private grunnskolar som ikkje mottek statstilskot etter privatskulelova.

Forslag 43

§ 1-3 skal lyde:

       Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar og bedrifter, mellom skole og heim og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytt til skolen, skal arbeide for å hindre at elevar kjem til skade eller blir utsett for krenkjande ord eller handlingar.

Nåværende § 1-3 blir § 1-4.

Forslag 44

§ 2-1 første ledd skal lyde:

       Barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarande undervisning.

Forslag 45

§ 2-1 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om eit barn kan starte skolen eitt år seinare. Kommunen kan gje høve til skolestart eitt år tidlegare, når foreldra og sakkyndige er samde om at dette er til gagn for barnet.

Forslag 46

§ 2-3 annet ledd første punktum skal lyde:

       Departementet fastset lære- og timebyteplanar for alle fag og klassesteg, for vanleg undervisning og spesialundervisning.

Forslag 47

§ 2-10 første ledd skal lyde:

       Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på klassetrinn 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil ei veke og at elevar på klassetrinnet 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen.

Forslag 48

§ 3-8 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Vedtak om bortvisning fra resten av kurset fattes av rektor.

       Fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å gjere vedtak etter leddet her om tap av retten til vidaregåande opplæring.

Forslag 49

§ 6-4 nytt siste ledd skal lyde:

       I det samiske forvaltningsområde skal ikke-samiske foreldre ha rett til å velge mellom nasjonal læreplan eller samisk læreplan for sine barn.

Forslag 50

§ 9-4 annet ledd første punktum skal lyde:

       I andre fag enn norsk kan det berre brukast lærebøker som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris.

Tredje ledd utgår.

Forslag 51

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven slik at det blir fritt skolevalg både i grunnskolen og videregående skole, samtidig som det fastholdes at elever i grunnskolen skal ha rett til plass ved nærskolen.

Forslag 52

       Stortinget ber Regjeringen vurdere taushetsreglene i videregående opplæring, med sikte på at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor foreldre og foresatte i de tilfeller hvor eleven blir forsørget og/eller bor hos vedkommende.

Forslag 53

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lærerutdannelsen med sikte på at det i de siste 2 år etableres differensierte opplegg innrettet mot henholdsvis barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Forslag 54

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre kompetansekravene for lærere i ungdomsskolen slik at lærere som underviser i teorifag, skal ha minst ett års faglig fordypning i faget.

Forslag 55

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve godkjennelsesordningen for lærebøker i grunnskolen og videregående opplæring.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 56

§ 1-2 første ledd skal lyde:

       Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei felles etisk og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

Forslag 57

§ 2-1 nytt femte ledd skal lyde:

       Elever som har særlig behov for opplæring ut over ti år, har rett til ett år ekstra i grunnskolen. Ved vurderingen skal det legges avgjørende vekt på betydningen av slik opplæring for elevens senere utbytte av videregående opplæring. Reglene om saksbehandling og avgjørelse i kap. 5 gjelder tilsvarende.

Nåværende femte og sjette ledd blir sjette og sjuende ledd.

Forslag 58

§ 2-1 sjette ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Turar, ekskursjonar og leirskuleopphald som inngår i skulen sitt pedagogiske opplegg, er gratis.

Forslag 59

§ 2-4 fjerde ledd skal lyde:

       Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre få fritak frå undervisninga i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Kommunen skal tilby alternativ opplæring i religion og livssyn for elevar som er fritekne. Slikt tilbod skal vere pliktig opplæring for elevar som er fritekne for kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering.

Forslag 60

§ 2-8 skal lyde:

       Elevar frå språklege minoritetar har rett til tilrettelagt språk- og fagundervisning som omfattar undervisning i og på norsk og undervisning i og på morsmålet.

       Når minst tre elevar med same morsmål i kommunen eller på ein skole krev det, har elevane rett til opplæring i sitt morsmål. Morsmålsfaget skal vere eit tilleggsfag på barnesteget og valfag på ungdomssteget.

       Den einskilde skole skal gi tilrettelagt norskopplæring og tospråkleg fagundervisning i dei første åra eleven går i skolen.

       Barn frå språklege minoritetar under opplæringspliktig alder har rett til morsmålsopplæring.

       Elevar som har behov for tilrettelagt norskopplæring og tospråkleg fagundervisning ut over dette, har den same retten etter individuell vurdering og i samråd med foreldra.

       Departementet gir nærmare forskrifter.

Forslag 61

§ 3-1 nytt sjette ledd skal lyde:

       Elevar som har fullført VKI-kurs som fører fram til fagbrev har rett til læreplass. Retten gjeld til eitt av faga som byggjer på det fullførte VKI-kurs.

Nåværende sjette, sjuende og åttende ledd blir sjuende, åttende og niende ledd.

Forslag 62

§ 3-1 siste ledd skal lyde:

       Opplæringa i offentleg vidaregående skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen skal halde elevane og lærlingane med undervisningsmateriell og utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendeg å ha. Fylkeskommunen kan ikkje krevje egenbetaling av elevane for utgifter til kopiering av slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter.

Forslag 63

§ 8-3 første ledd skal lyde:

       Når skoleåret tek til, kan ein klasse i grunnskolen ikkje ha meir enn

-	12 elevar når det er fire årskull eller meir i klassen. Når eitt av årskulla er 1. klasse, kan det ikkje vere meir enn 10 elevar,

-	18 elevar når det er tre årskull i klassen. Når eitt av årskulla er 1. klasse, kan det ikkje vere meir enn 15 elevar,

-	24 elevar når det er tre årskull i klassen,

-	28 elevar når det er eitt årskull i klassen i 1. - 10. klassetrinn.

Forslag 64

§ 8-4 nytt annet ledd skal lyde:

       Kvar klasse i grunnskolen skal ha et minste timetall lik klassesteget sitt ordinære undervisningstimetall med tillegg av 0,6 timer pr. elev. Klassen sitt timetall skal reknast ut frå talet på elevar ved skolestart.

Overskrifta for § 8-4 skal lyde:

       Pedagogressurser i første klassesteg og minste klassetimetal i grunnskolen.

Forslag 65

§ 10-1 skal lyde:

       Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen eller i den vidaregåande skolen, skal ha godkjend lærarutdanning. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike klassesteg og ulike skoleslag.

Forslag 66

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide en arbeidsmiljølov for elever i grunnskolen og videregående skole. En slik lov må inneholde standarder for fysisk arbeidsmiljø, psyko-sosialt arbeidsmiljø og tilsynsorgan. Det må være en forutsetning at disse bestemmelsene innarbeides i opplæringsloven innen loven trer i kraft 1. august 1999.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og til merknadene og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A.

vedtak til lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Kapittel 1. Formål og verkeområde

§ 1-1. Verkeområdet for lova

       Lova gjeld grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i offentlege skolar og lærebedrifter dersom ikkje noko anna er særskilt fastsett.

       Lova gjeld private grunnskolar som ikkje mottek statstilskot etter privatskulelova og privat heimeopplæring i grunnskolen.

       For grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring spesielt organisert for vaksne som kommunen eller fylkeskommunen har ansvar for, gjeld § 1-2, § 1-3, § 2-3 andre leddet, § 3-4 første leddet, § 7-5, § 10-1, § 10-8, § 13-5, § 14-1, § 15-1 første leddet og § 15-2. For spesialundervisning for vaksne etter § 5-2 gjeld kapittel 5.

§ 1-2. Formålet med opplæringa

       Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

       Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane og lærlingane i den personlege utviklinga deira. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten.

       Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.

       Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.

       Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen.

       Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.

§ 1-3. Forskrifter

       Kongen i statsråd kan gi forskrifter for å fylle ut dei overordna måla og prinsippa for opplæringa.

§ 1-4. Forsøksverksemd

       Departementet kan etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk.

Kapittel 2. Grunnskolen

§ 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring

       Barn og ungdom har rett og plikt til offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Unntak frå plikt til offentleg grunnskoleopplæring gjeld dersom dei på annan måte får tilsvarande opplæring.

       Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.

       Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkynnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år.

       Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det.

       Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale.

       Den offentlege grunnskolen er gratis. Kommunen skal halde elevane i grunnskolen med lære- og lesebøker, skrive- og teiknemateriell og anna undervisningsmateriell.

§ 2-2. Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid

       Departementet gir forskrifter om samla tid til opplæring i grunnskolen.

       Kommunen kan gi forskrifter om undervisningstid ut over timerammene i forskriftene etter første leddet. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Opplæringa skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret.

       Kommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Departementet kan gi forskrifter om rammer for dagleg skoletid og om pausar for elevane.

§ 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa

       Grunnskoleopplæringa skal omfatte kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast.

       Departementet gir forskrifter om fag- og timefordeling sentrale arbeidsmåtar og kunnskaps- og ferdighetsmål og hovudmoment i opplæringa i dei einskilde faga, knytta til hovudstega i grunnskolen (læreplanar). Departementet gir forskrifter om vurdering av elevane og om klage på vurdering.

       Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter andre leddet og i samsvar med § 1-2 og forskrifter etter § 1-3.

       Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet.

§ 2-4. Undervisninga i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Fritak frå religiøse aktivitetar m.m.

       Undervisninga i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal

-	gje grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv og evangelisk-luthersk tru,

-	gje kjennskap til andre kristne kyrkjesamfunn,

-	gje kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn, etiske og filosofiske emne,

-	fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar og

-	fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

       Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

       Den som skal undervise i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, skal ta utgangspunkt i grunnskolen sin føremålsparagraf i § 1-2 og presentera kristendommen, dei ulike religionar og livssyn ut frå sin eigenart. Dei same pedagogiske prinsipp skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emne.

       Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn. Dette kan m.a. vere religiøse aktivitetar i eller utanfor klasserommet. Skolen skal ved melding om fritak, så langt det er råd og særleg på småskoletrinnet, søkje å finne løysingar ved å leggje til rette for differensiert undervisning innanfor læreplanen.

       Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnd i fjerde leddet.

§ 2-5. Målformer i grunnskolen

       Kommunen gir forskrifter om kva målform som skal vere hovudmål i dei enkelte skolane. Hovudmålet skal nyttast i skriftleg opplæring og i skriftleg arbeid. Frå og med 8. klassetrinnet vel elevane sjølv kva skriftleg hovudmålform dei vil bruke.

       I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleleiinga skal likevel i størst mogleg grad ta omsyn til talemålet til elevane i ordval og uttrykksmåtar.

       Dei foreldra som har barn i den skolen dette vedkjem, vel målform i lærebøkene til elevane til og med 7. klassetrinnet. Frå og med 8. klassetrinnet vel elevane sjølv. I norskopplæringa skal elevane ha lærebøker på hovudmålet.

       Når minst ti elevar på eitt av klassetrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til eigen klasse dersom det ikkje blir mindre enn ti elevar igjen i den klassen eller i kvar av dei klassane elevane går ut frå. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i den klassen som er oppretta etter deling. Når elevane er spreidde på fleire skolar i kommunen, vedtek foreldra med vanleg fleirtal ved kva skole tilbodet skal givast.

       Elevar som blir overførte til ein ny skole med eit anna hovudmål enn det dei har hatt på klassetrinna 1-4, har framleis rett til skriftleg opplæring på det opphavlege hovudmålet. Dei har rett til norskundervisning i eiga gruppe, uavhengig av kor mange dei er.

       Dei to siste åra i grunnskolen skal elevane ha opplæring i begge målformer. Departementet kan gi forskrifter om fritak frå opplæring i sidemålet for elevar som får særleg språkopplæring.

       I samband med skifte av hovudmål eller når eit fleirtal i kommunestyret eller minst 1/4 av dei røysteføre krev det, skal det haldast rådgivande røysting i det området som soknar til skolen, jf. § 8-1. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

§ 2-6. Teiknspråkopplæring

       Elevar som har teiknspråk som førstespråk, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova.

       Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til.

       Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter.

§ 2-7. Finskopplæring for elevar med kvensk-finsk bakgrunn

       Når minst tre elevar med kvensk-finsk bakgrunn ved grunnskolar i Troms og Finnmark krev det, har elevane rett til opplæring i finsk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Frå og med 8. klassetrinnet vel elevane sjølv om dei vil ha opplæring i finsk.

       Departementet kan gi forskrifter om alternative former for opplæring etter første leddet når opplæringa ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale på skolen.

§ 2-8. Opplæring for elevar frå språklege minoritetar

       Departementet gir forskrifter om plikt for kommunane til å gi særleg opplæring for elevar frå språklege minoritetar.

§ 2-9. Ordensreglement og liknande

       Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.

       Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.

       Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

§ 2-10. Bortvising

       Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på klassetrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på klassetrinna 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen.

       Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Foreldra til elevar på klassetrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvising for resten av dagen.

§ 2-11. Permisjon frå den pliktige opplæringa

       Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker.

       Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute.

§ 2-12. Private grunnskolar

       Private grunnskolar må ha godkjenning av departementet. Det skal givast godkjenning når skolen oppfyller krava i andre og tredje leddet. Den som driv privat grunnskole utan godkjenning, kan straffast med bøter.

       § 1-2, § 1-3, § 2-3 og § 2-4 i lova med forskrifter gjeld for innhaldet og for vurdering i privat grunnskole så langt reglane ikkje kjem i strid med Noregs folkerettslege plikter.

       For private grunnskolar gjeld også § 2-2, § 2-5 første, andre, tredje og sjette leddet, § 2-9, § 2-10, § 2-11, § 8-2, § 8-3, § 8-4, § 9-1, § 9-2, § 9-3, § 9-4, § 9-5, § 10-1, § 10-2, § 10-6, § 10-9, § 11-1, § 11-2, § 11-3, § 11-4, § 11-7, § 11-10, § 14-1, § 15-3 og § 15-4.

       Departementet kan gjere unntak frå krava i andre og tredje leddet for utanlandske og internasjonale grunnskolar i Noreg.

§ 2-13. Bruk av lova for privat opplæring i heimen

       § 1-2, § 1-3, § 2-3 og § 2-4 i lova med forskrifter gjeld for innhaldet i privat grunnskoleopplæring i heimen så langt reglane ikkje kjem i strid med Noregs folkerettslege plikter.

Kapittel 3. Vidaregåande opplæring

§ 3-1. Rett til vidaregåande opplæring

       Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa.

       Elevar og lærlingar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter.

       Heile retten må normalt takast ut innan fire år etter at grunnskolen er fullført, og innan fem år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven eller lærlingen løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot.

       Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, skal så langt som mogleg få vidaregåande opplæring i ytterlegare 2 år når eleven etter sakkunnig vurdering treng det.

       Søkjarar har rett til inntak på eitt av tre alternative eittårige grunnkurs som dei har søkt på, og på to års vidaregåande opplæring som byggjer på grunnkurset. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt grunnkurs, har rett til inntak på dette kurset innanfor ein kvote fastsett av departementet ved forskrift.

       Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev eller ein lærling har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald.

       Departementet gir forskrifter om inntak.

       Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis.

       Departementet gir nærmare forskrifter.

§ 3-2. Omfanget av den vidaregåande opplæringa i tid

       Departementet gir forskrifter om samla tid til opplæring i den vidaregåande opplæringa, også om samla læretid for lærlingar.

       Opplæringa i skole skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret.

       Fylkeskommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Departementet kan gi forskrifter om rammer for dagleg skoletid og for pausar for elevane.

§ 3-3. Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa

       Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse.

       Opplæringa i skole skal omfatte grunnkurs og vidaregåande kurs i fleire steg. Kvart kurs skal normalt ha lengd som eitt skoleår.

       Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år.

       Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole.

       Vidaregåande skolar skal gi tilbod om teoriopplæring for lærlingar og om kortare kurs.

       Departementet kan gi forskrifter om avvik frå denne opplæringsordninga for særskilde små fag, for lærlingar som ikkje fell inn under § 3-1 og for lærlingar med særskilde behov. Departementet gir forskrifter om kva fag som skal ha læretid i bedrift.

§ 3-4. Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa

       Departementet gir forskrifter om kurstilbod, fag- og timefordeling og om læreplanar som fastset innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og lærlingar og om klage på vurdering.

       Elevane og lærlingane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med § 1-2 og § 3-3 og forskrifter etter § 1-3.

       Departementet kan etter søknad frå fylkeskommunen gi ein skole løyve til avvik frå forskrifter om læreplanar. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå skoleutvalet.

§ 3-5. Fag- og sveineprøve utan læreforhold og skole

       Det er mogleg å ta fag- og sveineprøva på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsette læretida. Fylkeskommunane ved yrkesopplæringsnemnda avgjer om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennast, og kan i særlege tilfelle godkjenne kortare praksis.

§ 3-6. Oppfølgingstenesta

       Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter § 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter § 3-8 eller § 4-6.

       Departementet gir forskrifter om oppgåvene til oppfølgingstenesta.

§ 3-7. Ordensreglement og liknande

       Fylkeskommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på ein annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva for tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet, og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.

       Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.

       Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

§ 3-8. Bortvising og tap av rettar

       Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort i inntil fem dagar. Rektor sjølv vedtek å vise bort ein elev etter leddet her etter å ha rådført seg med lærarane til eleven.

       Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven visast bort frå resten av det grunnkurset eller vidaregåande kurset eleven er teken inn på. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av lengda på kurset kan fylkeskommunen også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å treffe vedtak etter leddet her om bortvising eller tap av retten til vidaregåande opplæring.

       Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.

Kapittel 4. Vidaregåande opplæring i bedrift

§ 4-1. Kven som er lærling

       Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i § 3-4.

§ 4-2. Særlege rettar og plikter for lærlingen

       Lærlingen er arbeidstakar i lærebedrifta, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar, jf. likevel § 4-6 siste leddet.

       Når læretida er over, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale bli inngått.

       Lærlingar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skole.

§ 4-3. Godkjenning av lærebedrift

       Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar, må vere godkjende av yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3. Som lærebedrift kan godkjennast enkeltbedrifter, offentlege etatar eller institusjonar og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring).

       Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter § 3-4 om innhaldet i opplæringa og ha ein fagleg kvalifisert person som har ansvaret for og tilsynet med opplæringa (fagleg leiar). Departementet kan gi nærmare forskrifter om vilkår for godkjenning av lærebedrifter.

§ 4-4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m.

       Opplæringa skal skje i samsvar med den fastsette læreplanen. Lærlingen skal få fri til å gjennomføre teoriopplæringa utanfor lærebedrifta. For fag med teorikrav ut over grunnkurs og vidaregåande kurs I må lærebedrifta dekkje kostnadene for tilleggsopplæringa.

       Lærebedrifta skal leggje vekt på å skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og skoletida til lærlingen skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget.

       Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller sveineprøva som blir halden nærmast den tida da læretida er ute. Lærebedrifta stiller nødvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten til produktet. Dersom fagprøva eller sveineprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene, får skolen eigedomsretten til produktet av prøva.

       Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen tilfredsstillande opplæring, skal ho melde frå til yrkesopplæringsnemnda.

       Lærebedrifter får tilskot frå fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet.

§ 4-5. Lærekontrakt

       Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til.

       For å bli gyldig må kontrakten godkjennast av yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3, og han får da verknad frå den tida arbeidsforholdet tek til. Departementet kan gi nærmare forskrifter om innhaldet i og forma på kontrakten.

       Lærlingar som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift, jf. § 3-3 sjette leddet, skal ha ei prøvetid på seks månader. Skriftleg lærekontrakt må opprettast seinast ein månad etter at læreforholdet tok til. I prøvetida kan både lærebedrifta og lærlingen seie opp læreforholdet. Reglane i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v § 58 og 63 gjeld også når lærlingen ikkje er skriftleg tilsett på ei bestemt prøvetid.

       Det er ikkje nødvendig med samtykke frå verje når det blir skrive lærekontrakt.

§ 4-6. Endring og heving av lærekontrakt

       Lærekontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert yrkesopplæringsnemnda skriftleg om det, jf. § 12-3.

       Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen dersom

a.	den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brot på pliktene sine i arbeidsforholdet,

b.	lærlingen eller lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller

c.	lærlingen skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida.

       Yrkesopplæringsnemnda avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.

       Når lærlingen frivillig hevar lærekontrakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1 bort dersom yrkesopplæringsnemnda ikkje vedtek noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve ein lærekontrakt etter krav frå lærebedrifta, beheld lærlingen retten til vidaregåande opplæring med mindre vedtaket fastset at retten fell bort.

       Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lærebedrifta eller før det blir gjort vedtak om tap av rettar, skal lærlingen kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket.

       Etter samtykkje frå yrkesopplæringsnemnda kan læretida avbrytast i samband med permisjon.

       Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger fyller vilkåra for godkjenning etter § 4-3, eller dersom yrkesopplæringsnemnda finn at opplæringa ikkje er tilfredsstillande, skal nemnda medverke til å skaffe lærlingane ny læreplass for resten av læretida. Den nye lærebedrifta går inn i lærekontrakten i staden for den tidlegare lærebedrifta. Etter samtykkje frå fylkeskommunen kan læretida i den nye lærebedrifta gjerast inntil eitt år lengre dersom lærlingen har fått mangelfull opplæring.

       Læreforholdet kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar som har prøvetid etter § 4-5 tredje leddet.

§ 4-7. Tilsyn i den enkelte lærebedrifta

       Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den faglege leiaren føre tilsyn i lærebedrift med at

-	opplæringsforholda i lærebedrifta er tilfredsstillande

-	det blir skrive lærekontraktar

-	læreplanane for faga blir følgde

-	lærlingane får den teoriopplæringa dei har krav på.

§ 4-8. Straff

       Den som grovt forsømmer sitt opplæringsansvar eller tilset lærling utan å inngå skriftleg lærekontrakt eller unnlet å leggje lærekontrakten fram for yrkesopplæringsnemnda for godkjenning, kan straffast med bøter.

Kapittel 5. Spesialundervisning for barn, unge og vaksne

§ 5-1. Rett til spesialundervisning

       Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.

       I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

§ 5-2. Spesialundervisning for vaksne

       Vaksne som på grunn av sjukdom eller skade har behov for fornya grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring. Det same gjeld vaksne som tidlegare har mangla eller fått eit mangelfullt grunnskoletilbod og som derfor har behov for grunnskoleopplæring.

       Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring. Opplæringa skal skje under fagleg og pedagogisk rettleiing og ansvar. Slik opplæring er unnateken frå kompetansekrava i § 10-1 i lova.

§ 5-3. Sakkunnig vurdering

       Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller § 5-2, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast.

       Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til

-	eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet

-	lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa

-	realistiske opplæringsmål for eleven

-	om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet

-	kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.

       Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga.

       Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1, § 5-2 og § 5-7.

§ 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning

       Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades.

       Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og § 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak.

       Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

§ 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa

       Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen.

       Klassestyraren til eleven skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven. Rektor sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen.

§ 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste

       Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen.

       Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.

§ 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder

       Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans.

       For spesialpedagogisk hjelp gjeld § 5-4 andre og tredje leddet i lova. § 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar.

§ 5-8. Helsetenestetilbod

       Departementet kan gi forskrifter om helsetilsyn og medisinsk hjelp for elevar som får spesialundervisning.

§ 5-9. Statens plikt til å sørgje for læremiddel

       Departementet skal sørgje for at det blir utarbeidd lærebøker og andre læremiddel for spesialundervisning.

Kapittel 6. Samisk opplæring

§ 6-1. Definisjonar

       I lova her tyder

-	same: person som kan skrivast inn i samemanntalet, jf. § 2-6 i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (samelova), og barn av dei som kan skrivast inn

-	samisk: nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk

-	samisk distrikt: 1) det samiske forvaltningsområdet etter § 3-1 i samelova, 2) andre kommunar eller delar av kommunar etter forskrifter gitt av Kongen i statsråd etter at Sametinget og dei kommunane og fylkeskommunane spørsmålet gjeld, har fått uttale seg.

§ 6-2. Samisk opplæring i grunnskolen

       I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk.

       Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa.

       Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen.

       Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk.

       Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.

       Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. klassetrinnet etter første, andre og femte leddet.

§ 6-3. Samisk vidaregåande opplæring

       Samar i vidaregåande opplæring har rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.

       Departementet kan gi forskrifter om at visse skolar, kurs eller klassar skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa. Fylkeskommunen kan også elles tilby slik opplæring.

§ 6-4. Innhaldet i opplæringa

       Forskrifter om læreplanar etter § 2-3 og § 3-4 skal gi pålegg om opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknyting til dei ulike fagområda. Innanfor rammer fastsette av departementet gir Sametinget forskrifter om innhaldet i slik opplæring.

       Sametinget gir forskrifter om læreplanar for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa, og om læreplanar for særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa. Forskriftene må liggje innanfor omfangs- og ressursrammer fastsette av departementet.

       Departementet gir forskrifter om andre særskilde læreplanar for opplæringa i samiske distrikt og for elevar utanfor samisk distrikt som får samisk opplæring. Sametinget skal i samråd med departementet lage utkast til desse forskriftene.

Kapittel 7. Skyss og innlosjering

§ 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskolen

       Elevar i 2.-10. klasse som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. klasse/førskolen er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda.

       Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda.

       Kommunen skal innlosjere elevar når dagleg skyss ikkje er forsvarleg. I vurderinga skal det særleg leggjast vekt på forhold som gjeld den enkelte eleven, til dømes alder, funksjonshemming, reisetid og tryggleik, og om dagleg skyss fører til ekstraordinære kostnader eller vanskar for kommunen. I tvilstilfelle avgjer foreldra om eleven skal skyssast eller innlosjerast.

       Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelevar som er innlosjerte.

§ 7-2. Skyss og innlosjering i den vidaregåande skolen

       Elevar i vidaregåande skole som bur meir enn seks kilometer frå skolen, har rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjersle. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. Departementet kan gi forskrifter om at skyssbehovet til elevane i særskilde tilfelle kan dekkjast på andre måtar.

       Fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for elevar i vidaregåande skole som bur slik til eller som har så lang veg at dei ikkje kan nytte dagleg skyss til skolen. Om nødvendig skal fylkeskommunen byggje elevheim.

§ 7-3. Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke

       Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden.

§ 7-4. Reisefølgje og tilsyn

       Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt.

§ 7-5. Skyss for vaksne med rett til opplæring

       § 7-1, § 7-3 og § 7-4 gjeld også for vaksne med rett til opplæring etter § 5-2.

§ 7-6. Skyss for barn under opplæringspliktig alder

       Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 har rett til skyss når det på grunn av særlege omsyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa. § 7-1 tredje og fjerde leddet og § 7-4 gjeld tilsvarande.

Kapittel 8. Organisering av undervisninga

§ 8-1. Skolen

       Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.

§ 8-2. Klassen

       Alle elevar har rett til å høyre til ein klasse. For bestemde delar av opplæringa kan elevane organiserast på andre måtar. Organiseringa skal til vanleg ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhøyrsel.

       Kvar klasse skal ha ein klassestyrar med særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen, blant anna kontakten med heimane.

§ 8-3. Klassedelingstal

       Når skoleåret tek til, kan ein klasse i grunnskolen ikkje ha meir enn

-	12 elevar når det er fire årskull eller meir i klassen

-	18 elevar når det er tre årskull i klassen

-	24 elevar når det er to årskull i klassen

-	28 elevar når det er eitt årskull i klassen i 1.-7. klassetrinn

-	30 elevar når det er eitt årskull i klassen i 8.-10. klassetrinn.

       Når det er fleire årskull i same klassen i grunnskolen, skal årskulla i klassen vere samanhengande dersom skolen har elevar i årskulla.

       Skolen kan ikkje samtidig ha aldersblanda og aldershomogene klassar innanfor same klassetrinn, eller parallelle aldersblanda klassar. Skolen kan likevel ha aldersblanda klassar innanfor kvart av hovudtrinna 1.-4. klasse, 5.-7. klasse og 8.-10. klasse, dersom det er grunngitt med omsynet til elevane ved skolen.

       Når skoleåret tek til, kan ein klasse i vidaregåande skole ikkje ha meir enn 30 elevar. I studieretningsfag i yrkesfaglege studieretningar kan ein klasse ikkje ha meir enn 15 elevar når skoleåret tek til.

       Dersom det er grunngitt med omsynet til elevane i klassen, kan kommunen eller fylkeskommunen vedta å gjere unntak frå reglane i første og fjerde leddet. Av eige tiltak eller etter klage frå ein eller fleire av elevane i klassen kan departementet setje eit slikt vedtak til side eller krevje at det blir tilført ekstra ressursar til undervisninga i vedkommande klasse. Klagen skal behandlast etter reglane i forvaltningslova.

§ 8-4. Pedagogressursar i første klasse i grunnskolen

       1. klasse/førskolen med meir enn 18 elevar skal ha to lærarar i kvar undervisningstime. Delar av undervisninga kan likevel givast av ein lærar dersom det blir kompensert i andre delar av undervisninga.

Kapittel 9. Leiing, funksjonar, utstyr og læremiddel i skolen

§ 9-1. Leiing

       Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.

       Som fagleg, pedagogisk og administrativ leiar på kvar skole skal det tilsetjast ein rektor. Kravet om rektor gjeld ikkje grunnskole for klassetrinna 1-7 med 30 elevar eller mindre.

       Departementet kan etter søknad gjere unntak frå regelen i andre leddet og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på.

§ 9-2. Rådgiving og skolebibliotek

       Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter.

       Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departemenet kan gi nærmare forskrifter.

§ 9-3. Utstyr og arbeidstilhøve

       Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behovet deira. Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel.

       Departementet kan gi forskrifter om tryggleiken til elevane.

§ 9-4. Lærebøker og andre læremiddel

       Lærebøker som blir brukte i skolen, skal vere godkjende av departementet. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Departementet kan halde lærebøker i enkelte fag utanfor kravet om godkjenning.

       I andre fag enn norsk kan det berre brukast lærebøker og andre læremiddel som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris. I særlege tilfelle kan departementet gjere unntak frå denne regelen.

       Departementet gir nærmare forskrifter om kva læremiddel som er omfatta av kravet i andre leddet.

       Lesebøkene i norskfaget i grunnskolen skal ha nok tilfang på begge målformer slik at elevane lærer å lese både bokmål og nynorsk.

§ 9-5. Skoleanlegga

       Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar.

       Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar.

       På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje kunne serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting under arrangement i offentleg som privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre formål kan det i særlege høve gjerast unntak når desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale føremål utanom skoletida.

Kapittel 10. Personalet i skolen

§ 10-1. Kompetansekrav for undervisningspersonell

       Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike klassesteg og i ulike skoleslag.

§ 10-2. Kompetansekrav for rektor

       Den som skal tilsetjast som rektor, må oppfylle eitt av dei kompetansekrava som gjeld etter forskrifter gitt med heimel i § 10 -1 for det skoleslaget eller dei klassestega han eller ho skal vere rektor for, og vedkommande må ha arbeidd minst tre år med undervisning eller administrativt arbeid i skolen eller i ein annan utdanningsadministrasjon.

§ 10-3. Kompetansekrav for personell ved faste leirskolestader

       Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for personell ved faste leirskolestader.

§ 10-4. Utlysing av stillingar

       Undervisningsstillingar og rektorstillingar skal lysast ut offentleg. Kravet om slik utlysing gjeld ikkje for stillingar som er ledige for eit kortare tidsrom enn seks månader, eller når arbeidsgivaren skal tilby stillinga til ein arbeidstakar eller tidlegare arbeidstakar i verksemda med heimel i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø m.v. § 60 om oppseiingsvern og 67 om førerett til ny tilsetjing.

§ 10-5. Val mellom fleire søkjarar

       Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga.

§ 10-6. Mellombels tilsetjing

       Dersom det ikkje er søkjarar som fyller dei kompetansekrava som er fastsette i denne lova, kan andre tilsetjast mellombels. Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode, skal tilsetjinga vare til og med 31. juli.

§ 10-7. Praksisplassar i skolen

       Departementet kan i det enkelte tilfellet eller i forskrifter gi pålegg om at kommunar eller fylkeskommunar skal gi studentar frå universitet og høgskolar praksisopplæring og rettleiing i skolen, og om val av den som skal stå for praksisopplæringa.

§ 10-8. Etterutdanning

       Staten, fylkeskommunen og kommunen skal medverke til at undervisningspersonell, skoleleiarar og personell med særoppgåver i skoleverket får etterutdanning, med sikte på å fornye og utvide fagleg og pedagogisk kunnskap og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.

§ 10-9. Politiattest

       Den som skal tilsetjast i grunnskolen, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep mot barn. Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette i grunnskolen.

       Kommunen kan krevje politiattest etter første leddet også for andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen.

       Departementet gir nærmare forskrifter.

§ 10-10. Tariffavtalar om lønns- og arbeidsvilkår

       For stillingar som går inn under denne lova, blir lønns- og arbeidsvilkåra fastsette i tariffavtale. Kongen i statsråd fastset kven som skal forhandle med dei tenestemannsorganisasjonane som har rett til å forhandle om lønns- og arbeidsvilkår.

Kapittel 11. Organ for brukarmedverknad i skolen

§ 11-1. Samarbeidsutval ved grunnskolar

       Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet.

       Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen.

       Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet. Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for skolen etter § 11 i kommunelova. Dersom kommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar for foreldrerådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar, tilsette eller foreldre kan ha fleirtal i styret aleine. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg.

       Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage. Etter avtale kan ei tilsvarande ordning etablerast mellom privat barnehage og kommunal skole. Utvalet skal ha to representantar for elevane, ein representant for undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen og to representantar for foreldrerådet i barnehagen. I tillegg til dei representantane for kommunen som følgjer av første og tredje leddet, kan eigaren av barnehagen nemne opp inntil to medlemmer.

§ 11-2. Elevråd ved grunnskolar

       Ved kvar grunnskole skal det for klassetrinna 5-7 og for klassetrinna 8-10 vere eit elevråd med ein representant for kvar klasse. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten.

       Ein medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgåve å hjelpe elevrådet i arbeidet. Denne elevrådskontakten har møte- og talerett i elevrådet.

       Leiaren for elevrådet kan kalle inn til møte i rådet i samråd med elevrådskontakten. Rådet skal i alle høve kallast inn når ein tredel av medlemmene i rådet eller rektor krev det.

       Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane.

§ 11-3. Klasseråd i grunnskolen

       For kvar klasse i grunnskolen skal det vere eit klasseråd der alle elevane er medlemmer. Klassestyraren skal vere støtte for klassen i klasserådsarbeidet. Klassestyraren har møte- og talerett.

       Klasserådet skal fremje interessene til elevane i klassen og saman med lærarane og foreldra arbeide for å skape godt miljø i klassen. Klasserådet skal uttale seg i saker det får frå elevrådet.

§ 11-4. Foreldreråd ved grunnskolar

       På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer.

       Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.

       Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren for arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane.

§ 11-5. Skoleutval ved vidaregåande skolar

       Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skoleutval med representantar for dei tilsette og fylkeskommunen og to representantar valde av elevrådet. Rektor ved skolen skal vere representant for fylkeskommunen.

       Skoleutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen.

       Fylkeskommunen kan nemne opp skoleutvalet som styre for skolen etter § 11 i kommunelova. Dersom fylkeskommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn skoleutvalet, skal minst to representantar for elevrådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar eller tilsette kan ha fleirtal i styret aleine.

       Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg.

§ 11-6. Elevråd og allmøte ved vidaregåande skolar

       Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd med minst ein medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet blir valt ved skriftleg røysting.

       Elevrådet skal blant anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane.

       Dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. Elevrådet er bunde av vedtak i allmøte i saker som er nemnde i innkallinga til møtet når meir enn halvparten av elevane på skolen er til stades og røystar.

§ 11-7. Fellesreglar

       Råda og utvala etter reglane i §§ 11-1 til 11-6 vel sjølv leiar og nestleiar. Dei vel også sekretær.

§ 11-8. Elevrepresentantar i fylkeskommunale nemnder

       Representantar for elevane i vidaregåande opplæring har møte- og talerett i fylkeskommunale nemnder etter tilsvarande reglar som gjeld tilsette, jf. § 26 i kommunelova.

§ 11-9. Foreldreutvalet for grunnskolen

       Kongen i statsråd nemner opp Foreldreutvalet for grunnskolen. Utvalet skal ha leiar, nestleiar og fem andre medlemmer. Funksjonstida er fire år. Departementet gir nærmare forskrifter om arbeidet i foreldreutvalet.

§ 11-10. Dispensasjon

       Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå reglane i §§ 11-1 til 11-7.

Kapittel 12. Organ knytte til fagopplæring i bedrift

§ 12-1. Rådet for fagopplæring i arbeidslivet

       Kongen nemner opp eit råd for fagopplæring i arbeidslivet. Rådet skal hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremje fagopplæring. Rådet skal ha representantar for partane i arbeidslivet og for departementet. Meir enn halvparten av medlemmene skal representere arbeidslivet med like mange medlemmer frå arbeidsgivarane og frå arbeidstakarane. Departementet fastset samansetjinga av og oppgåvene til rådet.

       Rådet skal uttale seg før departementet vedtek

-	overordna retningslinjer for innhaldet i opplæringa i fag eller arbeidsområde som har læretid i bedrift

-	forskrifter om fagprøve og sveineprøve.

       Rådet skal også uttale seg om framlegg frå tariffpartar på området eller departementet om at eit fag eller arbeidsområde skal førast inn under fagopplæringa, eller ikkje lenger skal vere underlagt fagopplæringa.

§ 12-2. Opplæringsråd

       Kvart fag eller fagområde som kan ha læretid i bedrift, skal vere knytt til eit fagleg opplæringsråd. Departementet avgjer etter framlegg frå Rådet for fagopplæring i arbeidslivet kva for opplæringsråd som skal skipast, storleiken på opplæringsråda, kva for fagleg felt det enkelte opplæringsrådet skal dekkje og reglement for arbeidet til opplæringsråda. Reglementet skal innehalde reglar om sekretariat eller sekretærfunksjon.

       Departementet nemner opp opplæringsråd. Funksjonstida er fire år. Det enkelte opplæringsrådet skal ha like mange representantar for arbeidsgivarane og for arbeidstakarane, oppnemnde etter framlegg frå tariffpartane i arbeidslivet. Leiaren og nestleiaren skal veljast for to år blant representantane for partane. Opplæringsrådet skal dessutan ha andre medlemmer med brei kjennskap til innhaldet i opplæringa og til oppgåvene for rådet, men slik at representantane for arbeidsgivarane og arbeidstakarane til saman har fleirtal.

       Opplæringsrådet skal utarbeide framlegg til sluttkompetanse for fag eller arbeidsområde som har læretid i bedrift. Rådet skal gi fråsegn om innhaldet i opplæringa i slike fag eller arbeidsområde, og også om den samla læretida for faget eller arbeidsområdet.

       Rådet skal uttale seg før departementet

-	vedtek forskrifter om å få godskrive tidlegare skole, kurs eller anna fagopplæring som læretid eller praksistid

-	godkjenner ei fagutdanning frå eit anna land som likeverdig med ei norsk fagutdanning

-	vedtek forskrifter om korleis teorikrava i eit fag skal dekkjast når forskriftene om innhaldet i opplæringa ikkje krev at lærlingen har gjennomgått grunnkurs og vidaregåande kurs før opplæringa i bedrift

-	vedtek forskrifter om ei anna opplæring med greidd eksamen som kan godkjennast som teoretisk del av fagprøva for kandidatar som tek prøve utanom læreforhold.

§ 12-3. Yrkesopplæringsnemnder og yrkesutval

       Fylkeskommunen nemner opp yrkesopplæringsnemnd med oppgåver etter § 4-3, § 4-5, § 4-6 og § 12-4.

       Nemnda skal ha sju medlemmer med personlege varamedlemmer. To medlemmer skal nemnast opp etter framlegg frå arbeidstakarorganisasjonane og to etter framlegg frå arbeidsgivarorganisasjonane. Dessutan skal det nemnast opp ein lærlingrepresentant. Fylkeskommunen nemner også opp ein medlem med spesiell innsikt i nærings- og sysselsetjingsspørsmål og ein medlem med spesiell innsikt i skolespørsmål. Funksjonstida til nemnda er den same som for fylkestinget. Lærlingrepresentanten blir oppnemnd for to år om gongen. Fylkeskommunen peiker ut leiar og nestleiar i nemnda for to år om gongen.

       Ein representant for fylkesarbeidskontoret og ein representant for fylkeskommunen har møte- og talerett og rett til å få meininga si protokollert.

       Nemnda høyrer ikkje inn under instruksjonskompetansen til fylkeskommunen ved behandlinga av faglege spørsmål. I arbeidet med andre oppgåver høyrer nemnda inn under instruksjonskompetansen til fylkeskommunen.

       Fylkeskommunen stiller sekretariat med leiar for nemnda.

       Departementet kan gi nærmare forskrifter om arbeidet i nemnda, blant anna om kva for oppgåver som kan delegerast til sekretariatet.

       Nemnda skal nemne opp eit rådgivande yrkesutval for kvart av faga eller fagområda, eller nytte prøvenemnda som yrkesutval. Departementet kan gi forskrifter om samansetjinga av og verksemda til yrkesutvala.

§ 12-4. Oppgåvene til yrkesopplæringsnemnda

       Yrkesopplæringsnemnda fører tilsyn med opplæringa i bedrifter etter denne lova. Nemnda har utviklingsansvar og skal ta initiativ for å fremje fagopplæringa i arbeidslivet.

       Yrkesopplæringsnemnda formidlar elevar til dei lærebedriftene ho har gjort avtale om læreplassar med. Departementet kan gi forskrifter om framgangsmåten.

       Yrkesopplæringsnemnda nemner opp, eventuelt i samarbeid med andre fylkeskommunar, ei eller om nødvendig fleire prøvenemnder for det faget det er prøvekandidatar i.

       Yrkesopplæringsnemnda skriv ut fagbrev og sveinebrev på grunnlag av greidd prøve.

       Yrkesopplæringsnemnda godkjenner praksis for kandidatar som melder seg til fagprøve eller sveineprøve utan læretid, jf. § 3-5.

       Nemnda gir rapport til fylkeskommunen, Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og departementet om verksemda si og om tiltak som er viktige for fagopplæringa.

       Fylkeskommunen kan påleggje nemnda andre oppgåver i tilknyting til fagopplæringa.

       Departementet kan i forskrifter påleggje nemnda andre oppgåver i tilknyting til fagopplæringa enn dei oppgåvene som følgjer av denne paragrafen og av kapittel 4 i lova.

§ 12-5. Læreplangrupper

       Departementet nemner opp læreplangrupper som skal hjelpe til i arbeidet med å fastsetje innhaldet i opplæringa i fag eller arbeidsområde som har læretid i bedrift.

       Læreplangruppene skal vere samansette med like mange representantar frå arbeidslivet og frå skolesida. Opplæringsråda gjer framlegg om dei medlemmene i læreplangruppene som skal ha bakgrunn frå arbeidslivet.

§ 12-6. Klagenemnd for fag- og sveineprøver

       Departementet nemner opp klagenemnder som er klageinstans for klager på vedtak om ikkje bestått fag- eller sveineprøve. Kvar nemnd skal ha tre medlemmer. To av medlemmene skal ha fagutdanning. Departementet fastset kven som skal vere leiar og nestleiar.

       Når det skal oppnemnast klagenemnder for fag- og sveineprøver, skal opplæringsrådet for faget gi innstilling.

       Medlemmene med personlege vararepresentantar, blant anna leiar og nestleiar, blir oppnemnde for fire år om gongen.

§ 12-7. Medlemmer av råd og nemnder

       Den som blir oppnemnd eller vald som medlem av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, av opplæringsråd, av prøvenemnder eller klagenemnder, er pliktig til å ta imot vervet. Medlemmer kan likevel krevje seg fritekne for ei ny oppnemning i like lang tid som dei har gjort samanhengande teneste. Den som har fylt seksti år, kan krevje seg friteken.

Kapittel 13. Ansvaret til kommunen, fylkeskommunen og staten

§ 13-1. Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp

       Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen. Ansvaret gjeld ikkje elevar og andre som fylkeskommunen har ansvaret for etter § 13-2.

       Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett i kommunen, og om refusjon av utgifter som andre kommunar har til grunnskoleopplæring.

       Offentlege grunnskolar skal vere kommunale. I særlege tilfelle kan staten eller fylkeskommunen drive grunnskolar. Fylkeskommunen må ha godkjenning frå departementet.

       Kommunen skal ha skolefagleg kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået.

§ 13-2. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp

       Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for klientar i sosiale og medisinske institusjonar som fylkeskommunen har ansvaret for å drive.

       Departementet gir nærmare forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om ansvaret til fylkeskommunen.

§ 13-3. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring

       Fylkeskommunen skal oppfylle retten til vidaregåande opplæring etter denne lova for alle som er busette i fylkeskommunen.

       Fylkeskommunen skal gi tilbod til søkjarar utan rett etter § 3-1. Departementet gir nærmare forskrifter, også om omfanget av tilbodet.

       Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett i fylkeskommunen, og om refusjon av utgifter andre fylkeskommunar har til vidaregåande opplæring. Departementet kan påleggje fylkeskommunen å setje i gang vidaregåande opplæringstilbod som omfattar søkjarar frå andre fylke.

       Fylkeskommunen har ansvaret for vidaregåande opplæring i fengsel. Departementet kan i særlege tilfelle påleggje fylkeskommunen oppgåver i samband med anna opplæring i fengsel.

       Fylkeskommunen skal planleggje og byggje ut det vidaregåande opplæringstilbodet under omsyn til blant anna nasjonale mål, ønska til søkjarane og det behovet samfunnet har for vidaregåande opplæring i alle utdanningsretningar og for ulike aldersgrupper, og under omsyn til ansvaret sitt for opplæring i fengsel og i sosiale og medisinske institusjonar og behovet for spesialundervisning.

       Offentlege vidaregåande skolar skal vere fylkeskommunale. I særlege tilfelle kan staten eller ein kommune drive vidaregåande skolar. Kommunen må ha godkjenning frå departementet.

§ 13-4. Ansvaret for skoleskyss m.m.

       Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskoleelevar og vaksne som har rett til skyss på grunn av særleg farleg eller vanskeleg skoleveg. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne. Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss, reisefølgje og tilsyn etter reglane i kapittel 7. Kommunane betaler refusjon etter persontakst for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne som blir skyssa av fylkeskommunen.

       Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg.

       Departementet kan gi forskrifter om heimreiser, reisefølgje og opphald for dei som må innlosjerast for å få hjelp eller opplæring etter denne lova, dessutan forskrifter om skoleskyss og skyssgodtgjersle.

§ 13-5. Vaksenopplæringa

       Staten har ansvaret for den generelle utviklinga av vaksenopplæringa. Kommunen har ansvaret for planlegging og utvikling av grunnskoleopplæring for vaksne i kommunen. Fylkeskommunen har ansvaret for planlegging og utvikling av vidaregåande opplæring for vaksne i fylket.

       Dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan dekkje behovet for opplæring gjennom eksisterande tilbod, kan gjennomføringa av opplæringa overlatast til studieforbund som er godkjende etter lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring § 10 .

§ 13-6. Musikk- og kulturskoletilbod

       Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.

§ 13-7. Skolefritidsordninga

       Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn.

       Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar og heimearbeid med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet.

       Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om:

a.	eigarforhold

b.	kven som er opptaksmyndigheit

c.	opptakskriterium

d.	opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen

e.	foreldrebetaling

f.	leike- og opphaldsareal

g.	dagleg opphaldstid og årleg opningstid

h.	bemanning og leiing.

       Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere administrativ og fagleg leiar. Departementet gjer unntak frå kravet.

       Tilbodet skal finansierast gjennom statleg og kommunalt tilskott og eigenbetaling frå foreldra.

       Regelen i § 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga.

       Kommunen godkjenner og fører tilsyn med private skolefritidsordningar som får statstilskot.

       Departementet gir nærmare forskrifter om skolefritidsordninga.

§ 13-8. Oslo kommune

       Oslo kommune har også dei rettane og pliktene som i denne lova ligg på fylkeskommunen.

§ 13-9. Tilskot frå staten

       Staten gir tilskot til å dekkje delar av utgiftene til kommunane og fylkeskommunane. Tilskotet blir normalt gitt som eit rammetilskot etter reglar gitt av departementet.

Kapittel 14. Tilsyn og kontroll

§ 14-1. Statleg tilsyn og kontroll

       Departementet gir råd og rettleiing i spørsmål som gjeld verksemder etter denne lova og skal elles samarbeide med kommunar, fylkeskommunar og eigarar av private skolar for å sikre eit godt og likeverdig opplæringstilbod i samsvar med lov og forskrifter.

       Departementet fører tilsyn med verksemder etter denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon.

       Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med denne lova eller med forskrifter gitt med heimel i lova, kan departementet gi pålegg om å rette på forholda.

       Departementet kan gi forskrifter om rapportering om og evaluering av opplæringsverksemd som er omfatta av denne lova.

§ 14-2. Kommunalt tilsyn med heimeopplæring

       Kommunen fører tilsyn med den pliktige opplæringa for barn og unge som ikkje går på skole, og kan òg kalle dei inn til særskilde prøver. Kommunen skal krevje at barnet eller den unge skal gå i skole dersom dei krava lova her med forskrifter stiller til heimeopplæringa ikkje er oppfylte.

Kapittel 15. Bruk av forvaltningslova. Opplysningsplikt

§ 15-1. Bruk av forvaltningslova

       Forvaltningslova gjeld for verksemd som etter lova her blir driven av forvaltningsorgan, med dei særreglane som er fastsette i lova her.

       Reglane om teieplikt i §§ 13-13e i forvaltningslova gjeld òg for private skolar godkjende etter § 2-12 i lova her.

§ 15-2. Særlege reglar om klageinstans

       Departementet er klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen. For enkeltvedtak i personalsaker gjeld likevel reglane om klageinstans i § 28 i forvaltningslova.

       Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak og spesialundervisning i den vidaregåande opplæringa og enkeltvedtak om tap av retten til vidaregåande opplæring etter § 3-8 og § 4-6.

       I samband med klage på inntak i vidaregåande opplæring kan departementet ikkje overprøve eit vedtak i fylkeskommunen om kva for grunnkurs eller vidaregåande kurs eller kva for skole ein søkjar skal takast inn på. For slike vedtak gjeld reglane om klageinstans i § 28 i forvaltningslova. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak til eit særskilt grunnkurs på grunnlag av sakkunnig vurdering.

       Opplæringsrådet er klageinstans for enkeltvedtak i yrkesopplæringsnemnda i saker der nemnda ikkje kjem inn under instruksjonskompetansen til fylkeskommunen, jf. § 12-3.

       Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter § 5-2.

§ 15-3. Opplysningsplikt til barneverntenesta

       Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.

       Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. §§ 4-10 til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 4-24 i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar.

§ 15-4. Opplysningsplikta til sosialtenesta

       Personalet i skolar etter denne lova skal i klientsaker gi råd og rettleiing til sosialtenesta. Personalet skal vere på vakt overfor forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenesta, og skal av eige tiltak gi sosialtenesta opplysningar om slike forhold. Av eige tiltak kan opplysningar berre givast med samtykke frå eleven, eventuelt frå foreldra, eller så langt opplysningane elles kan givast utan hinder av teieplikta.

Kapittel 16. Iverksetjing og overgangsreglar. Endringar i andre lover

§ 16-1. Iverksetjing

       Lova setjast i verk frå den tida Kongen fastset. Dei enkelte reglane i lova kan setjast i verk frå ulik tid.

§ 16-2. Overgangsreglar

       Personell i grunnskolen som er tilsett i uoppseieleg stilling når lova blir sett i verk, kan ikkje seiast opp. For dette personellet gjeld framleis § 24 nr. 1 andre leddet og nr. 2 i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.

       For ein periode på fem år frå lova blir sett i verk skal skolar som har skipa ei leiingsordning etter § 17 nr. 4 tredje leddet i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen vere unntatt frå kravet om rektor etter § 9-1 andre leddet.

       Retten og plikta til tiårig grunnskole etter § 2-1 gjeld barn som er fødde i 1991 og seinare. Andre barn og unge har rett og plikt til niårig grunnskole, men rykkjer opp eitt klassetrinn, slik at dei avsluttar grunnskolen i 10. klasse.

§ 16-3. Oppheving av andre lover

       Følgjande lover opphevast:

1.	Lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.

2.	Lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring.

3.	Lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet.

4.	Lov 9. mai 1986 nr. 19 om organisering av velferd for elever og studenter.

§ 16-4. Endringar i andre lover

1. Lov 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring

§ 7 andre leddet bokstav a skal lyde:

a)	legg fram vitnemål for at han har greidd full fagprøve etter lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) eller etter tidlegare gjeldande lov eller fagprøve etter føresegner gjevne med heimel i handverkslova og, om så er, tilleggsprøve som nemnt i § 8,

2. Lov 8. juni 1973 nr. 49 om lærarutdanning

§ 1 nr. 1 blir oppheva.

§§ 3-5 og §§ 6-15 blir oppheva.

3. Lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring

§ 2 nr. 1 skal lyde:

1.	Studiearbeid i tilskottsberettigede studieforbund.

§ 2 nr. 2 blir oppheva.

§ 2 nr. 3 blir ny nr. 2 og skal lyde:

2.	Alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne.

§ 2 gjeldande nr. 4 blir ny nr. 3 og skal lyde:

3.	Etterutdanning og kortere kurs som ikke er deler av førstegangsutdanning ved høgre utdanningsinstitusjoner.

§ 2 nr. 5 blir oppheva.

§ 2 gjeldande nr. 6 blir ny nr. 4 og skal lyde:

4.	Arbeidsmarkedsopplæring.

§ 2 gjeldande nr. 7, 8 og 9 blir nye nr. 5, 6 og 7.

§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:

       For grunnskoleopplæring og videregående opplæring spesielt organisert for voksne gjelder lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

§ 3 første leddet nr. 3 skal lyde:

3.	Arbeidsmarkedsopplæring.

§ 3 første leddet nr. 4 skal lyde:

4.	Tilskott til fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og institusjoner, bedrifter og landssammenslutninger av bedrifter etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

§ 4 første leddet nr. 2 blir oppheva.

§ 4 første leddet nr. 3 blir ny nr. 2 og skal lyde:

2.	Tilskott til organisasjoner og institusjoner etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

§ 4 andre leddet blir oppheva.

§ 5 første leddet nr. 2 blir oppheva.

§ 5 første leddet nr. 3 blir ny nr. 2.

§ 5 andre leddet blir oppheva.

§ 6 skal lyde:

       § 6. Studieforbundenes oppgaver

       Etter denne lov er studiearbeid blant voksne ubundet av bestemte pensa og eksamener en oppgave for de frivillige, ideelle studieforbund.

       Studieforbundene skal også kunne engasjere seg i alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne (jfr § 7), og i tilbud om førstegangsutdanning spesielt organisert for voksne i henhold til opplæringslova § 13-5 annet ledd.

§ 7 første leddet skal lyde:

       Alternative tilbud om førstegangsutdanning som er spesielt tilpasset interesser og behov hos voksne med praksis fra arbeids- og samfunnsliv skal kunne utvikles. Arbeidet kan foregå i regi av høgre utdanningsinstitusjoner og tilskottsberettigede studieforbund.

§ 7 andre leddet skal lyde:

       Styringsorgan som nevnt i § 15 godkjenner alternative tilbud og eksamensordninger på det høgre nivå. Gjennomføring av alternative tilbud fra tilskottsberettigede studieforbund forutsetter samtykke fra ansvarlig myndighet for det regulære tilbud.

§ 8 første leddet skal lyde:

       Den arbeidsdeling mellom offentlige utdanningsinstitusjoner og frivillige studieforbund som er forutsatt i § 3, § 4, § 5 og § 6, kan i særlige tilfeller fravikes dersom utdanningsbehov ikke blir dekket av foreliggende tilbud. I slike tilfeller kan:

1.	Myndigheter som etter denne lov er tillagt ansvaret for det offentliges forhold til studieforbundene vedta at offentlige utdanningsinstitusjoner skal kunne organisere studietilbud som ellers etter denne lov er studieforbundenes oppgave.

2.	Ansvarlige myndigheter for offentlige utdanningsinstitusjoner vedta at studieforbund skal kunne organisere studietilbud som ellers etter denne lov er tillagt vedkommende utdanningsinstitusjon.

§ 9 andre leddet skal lyde:

       Departementet kan fastsette at lærerstillinger i statlige utdanningsinstitusjoner helt eller delvis skal tillegges oppgaver i voksenopplæringen. Faste deltidsstillinger for voksenopplæring kan opprettes.

§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:

       For studieforbund for og blant samer gjelder ikke kravet etter første ledd om at de må bestå av to eller flere organisasjoner og kravet etter annet ledd punkt d om at de må ha landsomfattende virksomhet.

§ 10 fjerde, femte og sjette leddet blir nye femte, sjette og syvende leddet.

§ 13 blir oppheva.

§ 17 blir oppheva.

§ 17a skal lyde:

       § 17a. Alternativ førstegangsutdanning på høgre nivå

       Kostnadene til gjennomføring av alternativ førstegangsutdanning for voksne på høgre nivå dekkes i sin helhet av staten.

§ 18 blir oppheva.

§ 19 skal lyde:

       § 19. Voksenopplæring i studieforbund.

       Studieforbund som er godkjent etter denne lovs § 10, kan få tilskudd fra det offentlige etter følgende regler:

       Staten:

a.	Til voksenopplæringsvirksomhet yter staten et tilskudd pr. time.

b.	Til administrasjon og drift yter staten et tilskudd på grunnlag av tidligere års gjennomførte timer.

c.	Staten yter tilskudd etter særskilt søknad til pedagogisk utviklingsarbeid i studieforbundene.

d.	Staten yter tilskudd til drift og pedagogiske serviceoppgaver i fellesorgan for tilskuddsberettigede studieforbund.

       Departementet gir forskrifter.

       Fylkeskommunen og kommunen:

       Fylkeskommunen og kommune yter tilskudd til voksenopplæring i studieforbund. Det skal utarbeides forskrifter for fordelingen. Forskriftene må ikke diskriminere mellom organisasjonene. Forskriftene bør gi mulighet for prioritering av tiltak og målgruppe.

§ 20 andre leddet skal lyde:

       Bedriftsopplæring kan organiseres i samarbeid med offentlig utdanningsinstitusjon, folkehøgskole, tilskottsberettigede studieforbund, landssammenslutning av bedrifter eller i bedriftens egen regi.

§ 20 fjerde leddet skal lyde:

       Til opplæring organisert etter denne paragraf yter staten, innenfor rammen av Stortingets årlige bevilgning, 80 prosent av den kostnadsfaktor som fastsettes.

§ 23 skal lyde:

       § 23. Arbeidsmarkedsopplæring

       Arbeidsmarkedsopplæring finansieres over særskilt statlig bevilgning som arbeidsmarkedspolitisk tiltak. Departementet gir forskrifter i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene.

I følgjande lovreglar blir orda « regler », « nærmere regler », « særlige regler » eller « bestemmelser » endra til « forskrifter »:

       § 2 andre leddet, § 3 andre leddet, § 7 tredje leddet, § 8 andre leddet, § 9 første leddet, § 10 tredje og siste leddet, § 11 andre leddet, § 15, § 20 femte leddet, § 21, § 22 og § 25 tredje leddet.

4. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

§ 34 skal lyde:

       § 34. Forbud mot barnearbeid.

       Personer som er under 15 år eller skolepliktige etter lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), må, utenom de tilfeller som er nevnt i § 35, ikke nyttes til arbeid som går inn under loven.

§ 38 første leddet skal lyde:

       Arbeidstida for barn og ungdom skal legges slik at den ikke hindrer skolegang som de trenger for sin utdanning, eller hindrer dem i å dra nytte av undervisningen.

5. Lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar

§ 15 andre leddet skal lyde:

       Departementet kan gje føresegnar om kompetansekrav for undervisningspersonalet i folkehøgskolen.

6. Lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova)

§ 4 skal lyde:

       Skulen må drive verksemda si etter undervisningsplanar godkjende av departementet. Det må framgå av undervisningsplanen kva slag vurderingsformer og vitnemål skulen skal nytta. Elles har skulen sin undervisningsfridom.

       Etter avgjerd av departementet kan det for forsøksføremål gjerast tidsavgrensa avvik frå godkjende planar og frå reglane i lova.

§ 12 første leddet første punktum skal lyde:

       Reglar om bortvisning ifylgje lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjeld for elevar ved tilsvarande private skular.

§ 14 første leddet skal lyde:

       For undervisningspersonalet ved skular som er godkjende i medhald av § 3 bokstav a-d i lova her, gjeld dei utdanningskrav som fylgjer av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) med forskrifter.

§ 16 første leddet skal lyde:

       Ved skular som er godkjende i medhald av § 3 bokstav a-d i lova her, skal undervisningspersonalet og skuleleiarar ha rett til løns- og arbeidsvilkår som undervisningspersonale og skuleleiarar ved tilsvarande offentlege skular.

§ 26 Tilskotsregel nr. 1 bokstav b skal lyde:

b.	Andre driftsutgifter vert dekte ved tilskot frå den kommunen og fylkeskommunen der eleven har heimen sin, jf lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

§ 26 Tilskotsregel nr. 2 bokstav c skal lyde:

c.	Utgifter til elevreiser vert dekte etter reglane i lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

§ 26 Tilskotsregel nr. 4 skal lyde:

       Tilskotsregel nr. 4

       Skular som kan godkjennast etter § 3 bokstav a, b og d i lova her:

a.	85 % av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget vert dekte av staten. Tilskotet vert rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skulen leggjast til grunn.

b.	Skulane kan etter søknad få statstilskot til teknisk og maskinelt utstyr.

§ 26 Tilskotsregel nr. 7 andre leddet første punktum skal lyde:

       Skulane får tilskot av staten med 85 pst av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

§ 26 Tilskotsregel nr. 8 andre leddet første punktum skal lyde:

       Skulane får statstilskot med 85 pst av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

§ 26 Tilskotsregel nr. 11 andre punktum skal lyde:

       For private vidaregåande skular som er godkjende i medhald av § 3 bokstav a-d i lova her, vert arbeidsgjevardelen betalt på same måte som for personalet i den offentlege vidaregåande skulen.

7. Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold

§ 3-8 andre leddet skal lyde:

       For opplæring i og på samisk gjelder reglene i og i medhold av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

8. Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

§ 2-4 andre leddet første punktum skal lyde:

       Kongen kan samtykke til at det i forhold til andre som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, fravikes fra lovbestemt taushetsplikt som er fastsatt i denne loven og i følgende lover: Lov av 8. januar 1960 nr. 1 om godkjenning av sykepleiere § 11, lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern § 7, lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 13 til 13 f, lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus § 16, lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer § 6, lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager § 21 , lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger § 31 og § 34, lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-6 , lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 8-8 og lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 15-1.

9. Lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager

§ 5 skal lyde:

       § 5. Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole

       Kommunen kan bestemme at det skal være et felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. Der begge parter ønsker det, kan det etableres tilsvarende ordning for privat barnehage og kommunal eller privat skole. Samarbeidsutvalget settes også i slike tilfeller sammen etter § 4 tredje ledd, men slik at foreldrene/foresatte og ansatte fra både barnehagen og skolen skal være representert, jf. lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 11-1 femte ledd.

B.

       Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag til midlertidig lov om teknisk fagskole med sikte på å bevare kontinuitet og kvalitet i den praktisk-tekniske mellomutdannelse i påvente av en klargjøring av dette skoleslagets status og økonomiske grunnlag.

C.

       Stortinget ber Regjeringen fremme sak om lovfestet rett til opplæring i punktskrift.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 5. juni 1998.

Grete Knudsen,	Arne Lyngstad,	Rune E Kristiansen,
leder.	ordfører.	sekretær.

Vedlegg: Brev av 17. april 1998 fra Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet til komiteen.

Ot.prp.nr.46 (1997-1998) om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova)

       Når det gjeld framtida for ordninga med lærarstyrte skolar i grunnskolen, finn eg grunn til å presisere:

       Den ordninga som i dag er etablert ved grunnskolelova § 17 nr. 4 der kommunen og skolen sjølv kan etablere ei ordning med lærarstyrt skole, blir foreslått oppheva i framlegget til ny opplæringslov. Dei skolane som i dag har etablert ei slik ordning i medhald av denne regelen vil, utan søknad, kunne halde fram med dette i inntil 5 år etter at den nye lova blir sett i verk.

       Dersom desse skolane eller andre skolar ønskjer å føre vidare ordninga med lærarstyrt skole utover denne perioden, vil dette kunne gjerast etter søknad frå kommunen. Eg viser her til at departementet i lovutkastet § 9-1 tredje leddet er gitt heimel til å gjere unntak frå rektorkravet. Denne regelen kan mellom anna brukast til å gi løyve til å etablere lærarstyrte skolar, noko som også er presisert i merknaden til § 9-1.

       Lovframlegget er altså ikkje slik å forstå at det ikkje vil vere høve til å halde fram med lærarstyrte skolar utover overgangsperioden. Dei kommunane og skolane som ønskjer å føre vidare eller etablere ei slik ordning, vil kunne få samtykke til dette etter søknad.