Departementets forslag til ny opplæringslov bygger på opplæringslovutvalgets innstilling NOU 1995:18 og de over 500 høringsuttalelsene som kom inn under høringsrunden. Bakgrunnen for forslaget er behovet for en gjennomgående revisjon og tilpasning av lovverket til dagens skole, etter reformene i skoleverket i 1994 og 1997 og den nye kommuneloven fra 1992. Regjeringen Jagland fremmet våren 1997 en lovproposisjon for Stortinget på dette grunnlaget ( Ot.prp.nr.36 (1996-1997)). Proposisjonen kom ikke til behandling i Stortinget før stortingsvalget høsten 1997. Den foreliggende proposisjon fra Sentrumsregjeringen avviker på flere punkter fra foregående regjerings forslag, bl.a. foreslås privatskoleloven videreført som egen lov.
Departementets forslag til ny opplæringslov er ment å erstatte grunnskoleloven, lov om videregående opplæring og fagopplæringsloven. Bestemmelsene i fagopplæringsloven foreslås videreført i utkastet til ny lov.
Det foreslås videre at enkelte deler av voksenopplæringsloven går inn i den nye loven. Dette gjelder regler om spesialundervisning på grunnskolens område og regler om grunnskoleopplæring og videregående opplæring spesielt organisert for voksne, også i de tilfeller der studieforbund står for opplæringen på vegne av kommunen/fylkeskommunen. I gjenværende del av voksenopplæringsloven foreslås bl.a. hjemmel for departementet til å regulere innholdet i opplæringen ved de tekniske fagskolene.
Departementet mener det er mest formålstjenlig å opprettholde privatskoleloven som egen lov og viser i den forbindelse til privatskolenes ønske om dette og til at en egen lov vil synliggjøre den basis disse skolene har fått i de internasjonale menneskerettighetene. Når det gjelder private grunnskoler som ikke får statstilskudd, samt privat hjemmeopplæring, blir dagens lovregulering i grunnskoleloven videreført i forslaget til ny opplæringslov.
De formålsparagrafer som i dag finnes i grunnskoleloven, fagopplæringsloven og lov om videregående opplæring, er samlet i en paragraf og videreført i den nye loven. Prinsippet om tilpasset opplæring blir framhevet i formålsparagrafen. Etter forslaget skal arbeidet mot mobbing skal være et mål for alle i både grunnskolen og videregående opplæring. Den kristne formålsparagrafen for grunnskolen blir videreført, jf. Innst.O.nr.95 (1996-1997).
Departementets lovutkast innebærer en klargjøring av retten til spesialundervisning i grunnskolen, i videregående opplæring og for voksne. Nye regler om slik opplæring foreslås. Departementet foreslår bl.a. en ny regel om rett til spesialundervisning som skal være felles for grunnskolen og videregående opplæring. Særlige saksbehandlingsregler i forbindelse med vedtak om spesialundervisning skal sikre elevenes og foreldrenes interesser i slike saker. Departementet understreker i proposisjonen prinsippet om at elever som får spesialundervisning, som hovedregel skal få dette tilbudet i vanlig klasse. PP-tjenestens ansvar for det systemrettede arbeidet blir framhevet i loven. Egne lovbestemmelser om opplæring for hørselshemmede elever foreslås.
Gjeldende regler for organisert elev- og foreldremedvirkning i skolen er videreført med enkelte mindre endringer i den nye opplæringsloven. Departementet foreslår en lovbestemmelse som skal sikre at hverken elevene, foreldrene eller de ansatte kan ha flertall i driftsstyret opprettet etter kommuneloven § 11. Departementet understreker prinsippet om at elever og foreldre skal ha anledning til å uttale seg før skoler blir nedlagt. I tilfeller der den sakkyndige instans er i tvil om et barn er skolemodent, skal foreldrene ha det avgjørende ord i spørsmålet om skolestart.
Læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring skal ha status som forskrifter og slik være bindende både for kommunene/fylkeskommunene og for ledelsen/undervisningspersonalet ved den enkelte skole. Ordningen med godkjenning av lærebøker videreføres.
Når det gjelder målformer i skolen, blir de særlige bestemmelsene om rett til egen klasse for særskilt målform i hovedsak videreført. Når det blir opprettet særskilt klasse med annen målform, skal det fortsatt være et flertall av foreldrene som avgjør hvilken skole som skal gi tilbudet med annen målform. Bestemmelsene om rådgivende folkeavstemning om valg av målform videreføres. Det samme gjelder kravet om samtidig utgivelse av både bokmåls- og nynorskutgave av lærerbøker og andre læremidler.
Bestemmelsene om klassestørrelse og anbefalt maksimalstørrelse for grunnskoler blir videreført i forslaget til ny opplæringslov. Departementet går imot å åpne for aldersblanding mer generelt. Gjeldende regler for aldersblanding ved mindre skoler blir videreført med enkelte mindre endringer. Videre åpner lovforslaget for aldersblanding innenfor hovedtrinnene der dette er begrunnet ut fra hensynet til elevene. Det vil dermed ikke være tillatt å aldersblande ut fra økonomiske hensyn. Departementet har ikke vurdert å senke klassedelingstallene i denne omgang, men vil behandle dette i forbindelse med budsjettarbeidet. Etter forslaget skal tidsrammene for undervisningen fastsettes i forskrifter for både grunnskolen og videregående opplæring.
Når det gjelder arbeidsmiljø, videreføres pålegget om at kommunene skal sørge for tjenlige grunnskoler. Alkoholforbudet i grunnskolen og forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager skal fortsatt gjelde. Departementet er ellers i gang med en særskilt utredning av om arbeidsmiljøloven bør gjøres gjeldende for skoleelever, og en utredning av en felles ulykkesforsikringsordning for alle elever i grunnskolen og videregående opplæring.
Gjeldende regler for skyss og innlosjering videreføres i forslaget til ny opplæringslov. Elever i videregående skole bør ha rett til nødvendig båtskyss uten hensyn til skysslengden. Lovforslaget klargjør at skyssgodtgjørelse i videregående skole skal dekke de faktiske kostnadene eleven har til skyss.
Departementet foreslår et strengere rektorkrav enn det som følger av forslaget fra Opplæringslovutvalget, både når det gjelder størrelsen på skoler som skal ha rektor, og når det gjelder anledningen til å være rektor ved flere skoler. Statsråden har i brev av 17. april 1998 til komiteen vedrørende forslaget om å oppheve adgangen til å etablere en ordning med lærerstyrt skole, presisert adgangen til å dispensere fra kravene. Brevet følger som trykt vedlegg til innstillingen.
Departementet foreslår et lovfestet krav om relevant kompetanse for dem som skal ansettes i undervisningsstillinger. Nærmere kompetansekrav fastsettes i forskrift. Videre skal det fortsatt være anledning til å ansette personer som ikke oppfyller kompetansekravene i midlertidig stilling, men midlertidig ansatte får etter fire år ikke rett til fast ansettelse.
Departementet går i lovforslaget inn for normalisering av stillingsvernet for undervisningspersonellet i skolen. Dette innebærer at det i framtiden skal være arbeidsmiljøloven som regulerer oppsigelsesvernet for disse gruppene, på samme måte som for andre kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte. Departementet går også inn for at det i framtiden skal stilles krav om politiattest for personer som skal ansettes i grunnskolen. Det vil bli satt i gang et arbeid for å vurdere lovendringer med sikte på at domstolene legger til grunn at personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, som hovedregel ikke skal kunne tilsettes i grunnskolen.
Departementet foreslår å videreføre bestemmelsene om ordensreglement, bortvisning o.l, men endrer noe på saksbehandlingsreglene. Etter forslaget skal bortvisning for inntil 3 dager bare gjelde 8.-10. klassetrinn.
I lovutkastet foreslås en individuell rett til opplæring i samisk i grunnskolen. Opplæring i samisk bør også være en rett i videregående skole. Lovutkastet klargjør begrepet samisk distrikt i tråd med Opplæringslovutvalgets forslag. Sametinget får større innvirkning på innholdet i den samiske opplæringen og får dessuten selv rett til å fastsette deler av innholdet innenfor rammer fastsatt av departementet. Det foreslås lovfestet rett til opplæring i finsk dersom minst tre elever på en skole i Troms eller Finnmark krever det.
Når det gjelder kontroll og tilsyn med grunnskoler og videregående opplæring, skal staten kunne gi pålegg om å rette på forhold ved skolene som er i strid med loven eller forskriftene. Forslaget fra Moe-utvalget blir ikke behandlet i proposisjonen.
Departementet foreslår at de enkelte bestemmelsene i loven skal kunne iverksettes til ulik tid. Overgangsregler foreslås, bl.a. vil undervisningspersonell i uoppsigelig stilling når loven trer i kraft, få beholde denne. Endringer i en rekke andre lover foreslås, bl.a. i lærerutdannings-, voksenopplærings-, folkehøgskole- og privatskoleloven.
Etter en totalvurdering er departementet kommet til at forslaget til ny opplæringslov ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.