ILO-konvensjon nr. 96 Forbud mot arbeidskontor som tar betaling
ble ratifisert av Norge i juli 1950 og trådte i kraft for
Norge 18. juli 1951.
Konvensjonen åpner for privat arbeidsformidling i begrenset
grad gjennom kortvarige dispensasjoner.
Norge kan imidlertid fri seg fra denne konvensjonen ved å ratifisere
ILO-konvensjon nr. 181. Ved ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 181
vil den avløse ILO-konvensjon nr. 96, forutsatt at konvensjon
nr. 181 har trådt i kraft. Konvensjonen vil tre i kraft
for Norge ett år etter en norsk ratifikasjon.
ILO-konvensjon nr. 181 dekker både arbeidsformidling
og utleie av arbeidskraft.
Det følger av ILO-konvensjon nr. 181 artikkel 2 at privat
arbeidsformidling og privat arbeidsutleie i utgangspunktet skal
være tillatt. En ratifisering av konvensjonen innebærer
derfor at de grunnleggende forbudene mot henholdsvis privat arbeidsformidling
og arbeidsutleie, sysselsettingsloven §§ 26
og 27, må oppheves.
Departementets vurdering er at verken de nåværende
eller de foreslåtte reglene for utleie, innebærer
problemer i forhold til gjeldende internasjonale avtaler (både
EØS og ILO).
Spørsmålet om ratifikasjon av ILO-konvensjon nr.
181 ble forelagt den norske ILO-komiteen på ordinær
måte i april i år. Næringslivets hovedorganisasjon
(NHO) gjentok her sitt tidligere standpunkt om at organisasjonen
går inn for ratifikasjon av konvensjonen. Landsorganisasjonen
i Norge (LO) går som tidligere imot ratifikasjon. Komiteen
anser seg med dette ferdig med sin behandling.
Departementet foreslår i denne proposisjonen at forbudet
mot privat arbeidsformidling oppheves. Vedtas og iverksettes dette
lovforslaget, vil norsk lovgivning ikke lenger være i samsvar
med Norges forpliktelser i henhold til ILO-konvensjon nr. 96. En
norsk oppsigelse av ILO-konvensjon nr. 96 vil formelt sett først
være gjeldende fra sommeren 2002. Norge kan fri seg fra
forpliktelsene i ILO-konvensjon nr. 96 tidligere ved å ratifisere
ILO-konvensjon nr. 181.
I proposisjonen foretar departementet en vurdering av forslagene
til lovendring om formidling og arbeidsleie i forhold til ILO-konvensjon
nr. 181. Departementets konklusjon er at det er usikkert om Norge kan
ratifisere ILO-konvensjon nr. 181 med de begrensninger som foreslås
og uten en grundigere vurdering. Departementet er innstilt på å vurdere
dette nærmere når eventuelt ny lov og nytt forskriftsverk
for utleie er fastsatt.
Utfallet av en senere vurdering av ILO-konvensjon nr. 181 kan
bli at denne ikke kan ratifiseres av Norge. Gjøres opphevelse
av forbudet mot privat arbeidsformidling gjeldende i mellomtiden,
vil dette innebære at bestemmelsene i sysselsettingsloven
ikke er i samsvar med våre ILO-forpliktelser inntil en
oppsigelse formelt sett vil være gjeldende, dvs. til sommeren
2002.
Departementet mener at det alt i alt likevel er forsvarlig å oppheve
forbudet mot privat arbeidsformidling.
Komiteen viser til de vurderinger som
er gjort i kap. 8 i Ot.prp. nr. 70 (1998-1999) og til vedlagte svarbrev
av 8. november 1999 fra statsråd Dåvøy. Komiteen viser
til at departementets vurdering er at verken de nåværende
eller de foreslåtte reglene for utleie, innebærer
problemer i forhold til gjeldende internasjonale avtaler (både
EØS og ILO).