9.1 Sammendrag

Departementet foreslår at Arbeidsdirektoratets styre omgjøres til et rådgivende organ i forbindelse med gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. En har lagt stor vekt på den faktiske funksjon Arbeidsdirektoratets styre har, Stortingets behandling av Innst. S. nr. 63 (1992-93) vedrørende statens forvaltnings- og personalpolitikk og de retningslinjer som foreligger på dette området. Formålet med å etablere et råd vil være å sikre en formalisering av arbeidsmarkedsetatens løpende dialog med partene i arbeidslivet. En slik dialog er nødvendig for at etaten skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte. Det er også i tråd med våre ILO-forpliktelser om samarbeid med partene i arbeidslivet, jf. vedtatte ILO-konvensjoner på arbeidsmarkedspolitikkens område. Departementet ønsker at flere av organisasjonene i arbeidslivet skal kunne få mulighet til en løpende dialog med Arbeidsdirektoratet, herunder å gi sitt syn på aktuelle arbeidsmarkedsfaglige spørsmål. Departementet ønsker derfor å gjøre representasjonen fra partene i arbeidslivet noe bredere enn i dag ved å tilby flere av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene å sitte i rådet. Disse organisasjonene er sentrale aktører på arbeidsmarkedet. Samtidig ivaretar de viktige sider av brukergruppenes interesser. En slik utvidelse av representasjonen gjør det etter departementets vurdering uaktuelt å opprettholde et styre for Arbeidsmarkedsetaten. Sammensetningen av et eventuelt styre med beslutningsfullmakt måtte vært basert på andre prinsipper.

Departementet mener det rådgivende organet bør ha representanter fra de sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Når det gjelder sammensetningen av det rådgivende organet, tar departementet utgangspunkt i at det bør gjenspeile de deler av arbeidsmarkedet som arbeidsmarkedsetaten yter tjenester overfor.

De fleste arbeidssøkergruppene vil være registrert i arbeidsmarkedsetatens registre i relativt kort tid. Det må sees i sammenheng med at målet er å få brukerne av etatens tjenester i arbeid. Disse brukergruppene har anledning til å uttrykke sin mening gjennom regelmessige brukerundersøkelser, gjennom hyppige evalueringer av de enkelte tiltak eller på ad hoc-basis skriftlig eller muntlig til det aktuelle arbeidskontoret. Departementet har ellers ikke informasjon som tyder på at gruppene som særskilt organiserer arbeidssøkere er representative for arbeidssøkerne. Det vil således ikke være aktuelt å la dem være representert i det foreslåtte rådet.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å omgjøre Arbeidsdirektoratets styre til råd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter forslaget om å omgjøre styret til råd. Videre bør representasjonen i det nye rådet utvides slik at en bredere del av organisasjonene i arbeidslivet kan være i løpende dialog med Arbeidsdirektoratet om gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Flertallet mener at Arbeidsmarkedsetaten er et viktig instrument i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken og mener at et representativt sammensatt råd for etaten, med både nøytrale medlemmer og representanter for partene i arbeidslivet, bygger opp under det viktige trepartssamarbeidet i arbeidsmarkedspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil understreke at rådet bør ha en bred representasjon fra arbeidslivets organisasjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Arbeidsdirektoratet fortsatt skal ledes av et styre. Dette medlem mener det vil være riktig å utvide styret med representanter fra arbeidsgiversiden og fra arbeidstakersiden.

Dette medlem mener at Arbeidsmarkedsetaten er et viktig instrument i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken og mener at et representativt sammensatt styre for etaten, med både nøytrale medlemmer og representanter for partene i arbeidslivet, bygger opp under det viktige trepartssamarbeidet i arbeidsmarkedspolitikken.