Etter departementets syn vil lovforslaget bidra til en effektivisering
av det norske verdipapirmarkedet. Forslaget åpner for organisering
av børs som allmennaksjeselskap, samt adgang til etablering
av autoriserte markedsplasser. Dette antas å ville kunne
gi muligheter for reell konkurranse mellom markedsplasser i Norge,
samt bedring av konkurranseevnen for norske markedsplasser. Økt
effektivitet vil som følge av dette kunne gi bedre produkter
og lavere priser for brukere av de nasjonale markedsplasser for
finansielle instrumenter.
Forslaget om at børser og autoriserte markedsplasser
underlegges institusjonelt tilsyn fra Kredittilsynet vil etter departementets
syn bidra til å sikre tilliten til velordnede markedsplasser
for finansielle instrumenter i Norge. Tilsyn vil isolert medføre
visse ekstra kostnader for markedsplasser hvor verdipapirer omsettes,
men en økning i tilliten til verdipapirmarkedet generelt
vil etter departementets oppfatning trolig oppveie disse kostnadene. Økt
effektivitet i og tiltro til det norske verdipapirmarkedet som følge
av forslaget til ny børslov kan bidra til at en samlet
sett får samfunnsøkonomiske gevinster. Det vises
for øvrig til omtalen av markedsplassers samfunnsøkonomiske betydning
under kapittel 3 i proposisjonen.
De foreslåtte lovendringer vil kunne medføre
behov for en noe styrket tilsynskompetanse og aktivitet. Primært
følger dette av at børser og autoriserte markedsplasser
foreslås underlagt tilsyn fra Kredittilsynet, men også ved
at enkelte oppgaver knyttet til tilsyn med markedsplassaktører
overføres fra børsen til Kredittilsynet. Dette
gjelder blant annet forvaltningen av dispensasjonsadgangen for periodisk
handleforbud og mottak av meldinger om eksterne mottakere av innsideinformasjon
samt forslaget om at Kredittilsynet skal være klageorgan
for vedtak fattet av Foretaksregisteret vedrørende avgjørelser
knyttet til registrering av prospekter ved emisjoner mv. av ikke
børsnoterte foretak. Videre innebærer forslaget
blant annet at tilsynsmyndighetene skal vurdere regelverk og forretningsvilkår
som børser og autoriserte markedsplasser fastsetter.
På enkelte punkter vil det måtte utarbeides
nye forskrifter. Det arbeidet dette medfører vil imidlertid knytte
seg til en overgangsperiode.
Når det gjelder tilsynskostnadene, vises det til at Kredittilsynets
utgifter utlignes på tilsynsobjektene, og at økt
aktivitetsnivå derfor neppe vil føre til økte utgifter
for det offentlige. Det vises i denne sammenheng også til
St.prp. nr. 1 (1999-2000) hvor det går frem at dersom lovforslaget
blir vedtatt i Stortinget, «kan det være aktuelt å vurdere
et forslag om tilleggsbevilgning for å sikre en snarlig
gjennomføring av tilsynet med børsvirksomhet».
Forslaget om at børsloven skal kunne gis anvendelse for
markedsplasser for varederivater innebærer også at
Kredittilsynet vil kunne få et noe utvidet tilsynsansvar.
Lovforslaget legger opp til at ansvaret for registrering av prospekter
ved emisjoner m.v. av ikke børsnoterte foretak (registreringsprospekter)
flyttes fra børsen til Foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene).
Brønnøysundregistrene har anslått at
de økonomiske/administrative konsekvensene av
dette forslaget vil være begrensede.
For børser - i praksis i dag Oslo Børs - mener
departementet at lovforslaget vil kunne føre til en mer fleksibel
styringsstruktur. Departementet antar at børsens konkurranseevne
vil kunne øke som følge av dette.
Både børser og eventuelle autoriserte markedsplasser
vil måtte betale sin andel av Kredittilsynets kostnader
som utlignes på institusjoner under tilsyn. Dette er en
kostnad som eksisterende børs ikke har.
Etter lovforslaget skal børsen ikke lenger ha ansvar
for registrering av prospekter knyttet til tilbud om kjøp
eller tegning av finansielle instrumenter som ikke er eller søkes
børsnotert. I tillegg skal børsen ha noe mindre
ansvar knyttet til forvaltning av regler om innsidehandel, flagging
og meldeplikt etter verdipapirhandelloven. Ressursbesparelsene for
Oslo Børs i denne sammenheng antas å være
begrensede. I forbindelse med at prospektregistrering overføres
fra Oslo Børs til i Foretaksregisteret vises det til at
børsen for denne oppgaven krever gebyr av utsteder til
dekning av sine utgifter.
Vedtagelse av ny børslov må antas i en overgangsperiode å medføre
noe merarbeid og økte utgifter for Oslo Børs i
forbindelse med utarbeiding av eget regelverk og forretningsvilkår,
myndighetenes arbeid med utarbeidelse av nye forskrifter og informasjon mv.
overfor børsens brukere. Det må også antas å påløpe
kostnader knyttet til omdanning av Oslo Børs fra selveiende
institusjon til allmennaksjeselskap.
Komiteen tar dette til etterretning.