Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder omfanget av konsesjonskravet.
Departementet viser til at Børslovutvalget har foreslått
at børsvirksomhet bare skal kunne drives av foretak med
tillatelse etter børsloven. Høringsinstansene
har i hovedsak sluttet seg til dette. Departementet er enig med
utvalget i at den betydning slik virksomhet har for verdipapirmarkedet
for øvrig tilsier at virksomheten underlegges konsesjonsplikt.
Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets
forslag om at kravet om tillatelse knyttes til virksomheten som
sådan, og ikke til bruk av betegnelsen børs som etter
gjeldende rett. Det vises til lovforslaget § 2-1 første
ledd. Departementet foreslår at børs defineres som
et foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle
instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig
og offentlig kursnotering og opptak av finansielle instrumenter
til børsnotering i overensstemmelse med kravene i § 5-6
med forskrifter. Definisjonen bygger på utvalgets forlag
til definisjon, men departementet har valgt å knytte definisjonen
til «børs» i stedet for til «børsvirksomhet» som foreslått
av utvalget. Videre foreslår departementet at uttrykket «opptak
av finansielle instrumenter til offisiell notering» erstattes
av «opptak av finansielle instrumenter til børsnotering».
Forslaget medfører ingen realitetsendring i forhold til
utvalgets forslag, men fører etter departementets syn til
en mer hensiktsmessig utforming av regelverket. Etter departementets
oppfatning gir videre den foreslåtte ordbruken et bedre
uttrykk for bestemmelsens reelle innhold. Det vises til lovforslaget § 1-3
annet ledd. Forslaget medfører at det er behov for tekniske
endringer i verdipapirfondloven § 4-4 hvor begrepet «offisiell
notering» er benyttet. Det vises til lovforslaget § 10-3
nr. 2. Kravene i lovforslaget § 5-6 med forskrifter
vil gjennomføre EØS-reglene som svarer til blant
annet opptaksdirektivet og børsprospektdirektivet. Det
vises til nærmere omtale av lovforslaget § 5-6
i punkt 8.2.10 i proposisjonen.
Med formuleringen «organisering eller drift» av et
marked, er det ment å fange opp også de tilfeller
der deler av den faktiske drift, typisk drift av et elektronisk
handelssystem, foretas av og etter avtale med et annet foretak,
eventuelt at børsen leier et handelssystem. En forutsetning
for at deler av virksomheten utføres av andre enn børsen
på børsens vegne er imidlertid at børsen
har kontroll over og ansvaret for også denne delen av børsvirksomheten.
Det vises til utvalgets omtale av dette i NOU 1999:3 på side
160 som departementet i hovedsak kan slutte seg til.
Med «finansielle instrumenter» menes finansielle instrumenter
som definert i verdipapirhandelloven § 1-2 annet
ledd. Når det gjelder Nord Pools høringsuttalelse
viser departementet til at Varederivatutvalget i NOU 1999:29 har
foreslått en endring i verdipapirhandelloven § 1-2
som innebærer at varederivater skal anses som finansielle
instrumenter etter verdipapirhandelloven. Spørsmålet
vil bli vurdert sammen med de øvrige spørsmål
som er omhandlet i NOU 1999:29 Varederivater. Blant annet på bakgrunn
av Nord Pools høringsuttalelse foreslår imidlertid
departementet at det fastsettes i børsloven at departementet
i forskrift skal kunne fastsette at børsloven med forskrifter
helt eller delvis skal få anvendelse for markedsplasser
for varederivater, jf. lovforslaget § 1-4. Det
vises til nærmere omtale under kapittel 13 i proposisjonen.
Utvalget har videre foreslått at det etableres en særskilt
regulering for «autoriserte markedsplasser», definert
som foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle
instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig
og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter. Høringsinstansene har
vært positive til dette. Departementet slutter seg til utvalgets
forslag. Forskjellen mellom forslagene til definisjon av henholdsvis
børs og autorisert markedsplass, er at kriteriet om «opptak
av finansielle instrumenter til børsnotering» ikke
er gjort gjeldende for autorisert markedsplass. Det vises til lovforslaget § 1-3
første ledd. Autorisert markedsplass vil som børs drive
opptak av finansielle instrumenter til notering og handel, men vil
ikke måtte oppfylle kravene i lovforslaget § 5-6
med forskrifter om opptak av finansielle instrumenter til børsnotering.
Departementet foreslår ikke å lovfeste kriterier
for opptak av finansielle instrumenter til notering og handel ved
autorisert markedsplass, men etter lovforslaget § 6-4
tredje ledd skal markedsplassen selv fastsette regler og forretningsvilkår
om blant annet opptak til notering og handel. Dette vil blant annet
si at autoriserte markedsplasser kan velge å ha mindre
omfattende opptakskriterier enn børs, slik at de kan ta
opp til notering og handel finansielle instrumenter som ikke oppfyller
opptakskriteriene for børs. Det vises til nærmere
omtale i punkt 8.3.11 i proposisjonen.
Den foreslåtte regulering av autoriserte markedsplasser
legger til rette for ordnede markedsplasser for finansielle instrumenter
som ikke oppfyller de ovenfor nevnte krav i EØS-reglene
som svarer til opptaksdirektivet. Lignende regler er også gitt
i Sverige og Danmark.
Utvalget har foreslått at virksomhet som autorisert markedsplass
ikke skal være konsesjonspliktig etter børsloven.
Dersom en slik markedsplass drives kun med konsesjon som verdipapirforetak
etter verdipapirhandelloven skal den ifølge utvalget imidlertid ikke
kunne kalle seg «autorisert markedsplass». I Sverige
er markedsplasser for finansielle instrumenter ifølge opplysninger
i utredningen ikke underlagt konsesjonsplikt uansett om de foretar
opptak av finansielle instrumenter i overensstemmelse med kravene
i blant annet opptaksdirektivet eller ikke. Betegnelsene «børs» og «autorisert
markedsplass» er forbeholdt foretak med konsesjon. I Danmark
er det ifølge opplysninger i utredningen konsesjonsplikt
for foretak som forestår «regelmæssig
drift av et marked hvor der opptages værdipapirer til notering».
Det fremgår av forarbeidene til den danske loven at det
med opptak til notering siktes til opptak i overensstemmelse med kravene
i opptaksdirektivet, børsprospektdirektivet, halvårsrapportdirektivet
og innsidehandeldirektivet. Videre kan Finanstilsynet beslutte at
drift av marked, hvor det i vesentlig omfang handles verdipapirer
som er opptatt til notering på dansk fondsbørs,
visse utenlandske fondsbørser og andre regulerte markeder,
skal oppfylle reglene for fondsbørs. For markedsplass for unoterte
instrumenter er det valgfritt å søke om tillatelse.
Departementet mener som Kredittilsynet at drift av markedsplasser
som er åpne for allmennheten og er av et visst omfang bør
forbeholdes foretak med særskilt konsesjon etter børsloven
og ikke kunne drives av foretak som kun har konsesjon etter verdipapirhandelloven.
Departementet foreslår derfor at også virksomhet
i form av autorisert markedsplass underlegges konsesjonsplikt etter
børsloven. Det vises til lovforslaget § 2-1
første ledd. Departementet har lagt vekt på at
verdipapirhandelloven og konsesjonskravet der ikke i tilstrekkelig
grad adresserer de spørsmål som følger
av «markedsplassvirksomhet». Departementet anser
som Kredittilsynet at det offentliges interesse i å føre
en egnet kontroll med virksomheten tilsier at slike markedsplasser
reguleres av børsloven. Departementet kan heller ikke se
at innføringen av et konsesjonskrav også for de
autoriserte markedsplasser vil være så tyngende
at det må antas å hindre en ønsket utviklingen
av alternative markedsplasser.
Departementets forslag om at også virksomhet som autorisert
markedsplass skal være underlagt konsesjonsplikt innebærer
at konsesjonsplikt etter børsloven vil inntre i det et
foretak organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter
der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig
kursnotering av finansielle instrumenter. Kredittilsynet har i sin
høringsuttalelse foreslått at det bør
være valgfritt for det enkelte foretak om det vil søke
konsesjon som børs eller autorisert markedsplass. Departementet slutter
seg til dette. Det presiseres imidlertid at dersom en markedsplass
først har søkt og fått konsesjon som børs,
vil den måtte oppfylle de strengere krav som loven stiller
til børsvirksomhet, det vil blant annet si at den må foreta
opptak av finansielle instrumenter til notering og handel i henhold
til lovforslaget § 5-6 med forskrifter.
Departementets forslag vil innebære at det kan oppstå grensetilfeller
mellom verdipapirforetak med konsesjon etter verdipapirhandelloven
og autoriserte markedsplasser som vil være underlagt konsesjonsplikt
etter børsloven. Departementet legger imidlertid til grunn
at denne grensen ikke vil være vanskeligere å trekke
enn en grense basert på om foretaket driver opptak av instrumenter
til offisiell notering eller ikke, som utvalgets forslag innebærer.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at relevante momenter
i vurderingen av om et foretak driver virksomhet som er konsesjonspliktig
etter børsloven blant annet vil være hvorvidt
foretaket går lenger enn tradisjonell marketmaking, ved
at foretaket for eksempel formidler annen informasjon enn den som
knytter seg til egen omsetning, om det gjennom foretaket foregår omsetning
for andres regning som har preg av at foretaket fungerer som en
organisert markedsplass, herunder hvilke regler utstedere og investorer
er underlagt for å delta i handelen. Departementet foreslår
en regel om at departementet i tvilstilfelle avgjør om
en virksomhet omfattes av konsesjonsplikten etter børsloven.
Det vises til lovforslaget § 2-1 annet ledd. Forslaget
bygger på utvalgets lovutkast § 1-3 første ledd,
men vil også omfatte myndighet til i tvilstilfelle å avgjøre
om en står overfor virksomhet som autorisert markedsplass
som krever konsesjon. Departementet finner det mer hensiktsmessig
at myndigheten etter denne bestemmelsen legges til departementet enn
til Kongen som foreslått av utvalget. Videre foreslår
departementet at det fastsettes i verdipapirhandelloven § 7-1
annet ledd at tillatelse til å yte investeringstjenester
ikke kreves for virksomhet som utøves i medhold av tillatelse
som børs eller autorisert markedsplass. Det vises til lovforslaget § 10-2
nr. 5. Forslaget er i tråd med Kredittilsynets høringsuttalelse.
Konsesjonsplikten vil etter departementets forslag til § 2-1,
gjelde for virksomhet som børs eller autorisert markedsplass
i Norge. Dette innebærer at en utenlandsk børs
eller autorisert markedsplass ikke kan drive børsvirksomhet
i Norge i form av filial, men må søke om konsesjon
etter børsloven og oppfylle lovens krav til organisasjonsform
i tillegg til øvrige krav. ISD artikkel 15 nr. 4 fastsetter
at med visse forbehold kan et investeringsforetak, dersom reglene
for virksomhet på regulerte markeder i vertsstaten ikke
inneholder krav om fysisk tilstedeværelse, på dette
grunnlag bli medlem av eller få adgang til disse markeder
uten å være etablert i vertsstaten. Hjemstaten
skal tillate at regulerte markeder i vertsstaten sørger
for de nødvendige midler på hjemstatens territorium,
slik at dens investeringsforetak kan opptas på et regulert
marked i en vertsstat i samsvar med bestemmelsen. Imidlertid følger
det av ISD artikkel 15 nr. 5 at bestemmelsene i artikkel 15 ikke
er til hinder for at medlemsstatene kan tillate eller forby opprettelse
av nye markeder på sitt territorium. Departementet legger
på denne bakgrunn til grunn at forslaget er i overensstemmelse
med ISD.
Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse pekt på at det
i tillegg til markedsplasser som faller inn under børslovens
definisjon av autoriserte markedsplasser vil finnes verdipapirforetak
som driver virksomhet som innebærer offentlig kursnotering,
uten at virksomheten utløser konsesjonsplikt etter børsloven
som børs eller autorisert markedsplass. Samtidig konstaterer
Kredittilsynet at dagens verdipapirhandellov ikke er et egnet styringsinstrument
for å regulere virksomhet som markedsplass. Kredittilsynet
foreslår på denne bakgrunn at det i børsloven § 1-3
og i verdipapirhandelloven § 9-1 tas inn bestemmelser
som gir Kongen hjemmel til å fastsette at virksomhetsreglene
for autoriserte markedsplasser i børsloven kan gis tilsvarende
anvendelse for andre foretak som driver virksomhet som markedsplass.
Dette innebærer blant annet at det kan stilles krav til
at slik virksomhet skilles ut fra annen type virksomhet, som for
eksempel ytelse av investeringstjenester i henhold til verdipapirhandelloven.
Departementet finner ikke å kunne slutte seg til Kredittilsynets
uttalelse på dette punkt. Departementet legger til grunn
at dersom virksomheten i så stor grad har karakter av å være
markedsplass at det er behov for ytterligere regulering enn det
som følger av verdipapirhandelloven, må en legge
til grunn at grensen for hva som er konsesjonspliktig virksomhet
etter børsloven er overtrådt. Etter departementets
oppfatning er det således tilstrekkelig at det innføres
konsesjonsplikt for virksomhet som autorisert markedsplass.
Utvalget har foreslått at foretak som ikke har tillatelse
som børs, ikke kan benytte betegnelsen børs i
eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet,
dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket
eller virksomheten har konsesjon som børsvirksomhet etter
børsloven. Tilsvarende bestemmelse er foreslått
vedrørende betegnelsen som autorisert markedsplass. Departementet
slutter seg til dette, jf. lovforslaget § 2-1
tredje ledd. For børsers vedkommende vil dette være
en videreføring av regelen i børsloven § 1-2
annet ledd. Lignende regler er gitt i Sverige og Danmark.
Det legges opp til at reglene for både virksomhet som
børs og som autorisert markedsplass skal oppfylle EØS-reglenes
krav til nasjonal regulering av regulert marked. Begrepet «regulert
marked» er definert i verdipapirhandelloven § 1-3
som gjennomfører EØS-regler som svarer til ISD
artikkel 1 nr. 13. Etter denne bestemmelsen er et regulert marked
et marked som fungerer regelmessig, som reguleres av bestemmelser som
er gitt eller godkjent av myndighetene, og som angår vilkårene
for hvordan markedet skal virke, herunder vilkår for adgang
til markedet, vilkår for opptak til kursnotering og vilkår
for at et finansielt instrument kan omsettes på markedet,
og som reguleres av krav til rapportering og åpenhet. Disse
vilkårene vil være oppfylt for autoriserte markedsplasser
og børser etter børsloven. I henhold til verdipapirhandelloven § 1-7 kan
departementet fastsette at bestemmelser i verdipapirhandelloven
som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter helt eller
delvis skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som
noteres eller omsettes i annet regulert marked som nevnt i § 1-3.
Utvalget har foreslått at det fastsettes at foretak med
konsesjon som børs eller autorisert markedsplass kan betegne
sin virksomhet som regulert marked. Kredittilsynet har på sin
side foreslått at ordlyden i denne bestemmelsen endres
for å klargjøre at betegnelsen regulert marked bare
skal kunne benyttes av foretak med konsesjon som børs eller
autorisert markedsplass etter børsloven. Departementet
slutter seg til Kredittilsynets forslag. Det foreslås på denne
bakgrunn at det fastsettes at med regulert marked menes foretak
med tillatelse som børs eller autorisert markedsplass.
Videre foreslås det at foretak som ikke har tillatelse
som børs eller autorisert markedsplass ikke skal kunne
benytte betegnelsen regulert marked i eller som tillegg til sitt navn,
eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi
inntrykk av at foretaket har konsesjon som børs eller autorisert
markedsplass. Det vises til lovforslaget § 2-1
tredje ledd. Bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 1-3
anses etter dette som overflødig og foreslås opphevet.
Som en følge at dette foreslår departementet også at
verdipapirhandelloven § 1-7 første ledd
endres slik at departementet kan fastsette at bestemmelsene i verdipapirhandelloven
som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter helt eller delvis
skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som noteres
på autorisert markedsplass.
Komiteen viser til at det etter dagens
børslov ikke er konsesjonsplikt knyttet til børsvirksomhet. Konsesjonsplikten
inntrer imidlertid dersom et foretak som driver børsvirksomhet
bruker begrepet ”børs” ved omtale av
sin virksomhet.
Lovutvalget foreslår at børsvirksomhet gjøres konsesjonspliktig.
For autorisert markedsplass foreslår lovutvalget en regulering
av konsesjonsplikten som ligner på dagens konsesjonssystem
for børs. Det er frivillig for et foretak som driver den
definerte virksomheten å søke konsesjon. Foretak
som søker konsesjon vil på sin side ha rett til å betegne
sin virksomhet som autorisert markedsplass. Komiteen har
merket seg at departementet har foreslått at virksomhet
som autorisert markedsplass blir konsesjonspliktig. Departementet
mener videre at drift av markedsplasser som er åpne for
allmennheten og er av et visst omfang bør forbeholdes foretak
med særlig konsesjon etter børsloven og ikke kunne
drives av foretak som kun har konsesjon etter verdipapirhandelloven.
Komiteen vil vise til at det i Norge i dag eksisterer
tre markeder for aksjer: børsnoterte aksjer, aksjer registrert
på Norges Fondsmeglerforbunds liste over unoterte aksjer
og andre unoterte aksjer. De to sistnevnte typer omtales gjerne
under fellesbetegnelsen «gråmarkedet». Komiteen viser
til at børsnoterte aksjer har den mest omfattende regulering
gjennom verdipapirhandellov og børslov. Omsetningen skjer stort
sett gjennom autoriserte meglerforetak. Handel av unoterte aksjer
skjer stort sett ved bruk av autoriserte meglerforetak som mellommenn.
Meglerforetak er underlagt regulering i verdipapirhandelloven og
for et meglerforetak gjelder samme regelverk enten det omsetter
børsnoterte eller unoterte aksjer. Komiteen viser
til at all omsetning av unoterte aksjer som er registrert på listen
til Norges Fondsmeglerforbund skal registreres i forbundets informasjonssystem,
hvor kjøper- og selgerkurser samt omsetningskurser blir offentliggjort
hvert 15. minutt gjennom 16 informasjonsleverandører som
videreformidler kursene. De som kjøper og selger aksjer
i dette markedet kan dermed kontrollere at de handler til markedsvilkår.
Komiteen viser til at det daglig omsettes for
ca. 50 mill. kroner i unoterte aksjer som er notert på Fondsmeglerforbundets
liste. Dette markedet er viktig for små og mellomstore
bedrifter, blant annet fordi dette stimulerer tilgangen på risikovillig
kapital til bedriftene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at departementets
forslag vil kunne skape betydelige problemer for selskapene som
står på listen for unoterte aksjer. Mange av disse
bedriftene er nye og mindre bedrifter gjerne lokalisert i distriktene
og mange er heller ikke tilknyttet noen næringsorganisasjon. For
mange av disse bedriftene har dette markedet en viktig funksjon
som en forberedende fase før børsnotering. Listen
har bidratt til økt oppmerksomhet om selskapene og til
større likviditet i omsetningen. Flertallet mener
at departementets forslag er komplisert og uklart. Dersom bedriftene
basert på Regjeringens forslag nå skal henvises
til å være notert på konsesjonspliktige
markedspasser, er det etter flertallets oppfatning
en åpenbar fare for at de nye selskapene vil bli påført
administrative belastninger med for eksempel dokument- og rapporteringsplikt
som kan gjøre det vanskeligere å søke
opptak. Dette kan igjen svekke de nye bedriftenes mulighet til å skaffe seg
risikokapital. Investorer og andre aktører vil for sin
del være klar over at visse krav til selskapene ikke er
de samme i slike markeder som på børser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til § 1-3
første ledd og § 2-1 første
ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet også har
lagt vekt på at verdipapirhandelloven, og konsesjonskravet
der, ikke i tilstrekkelig grad adresserer de spørsmål
som følger av «markedsplassvirksomhet».
Disse medlemmer viser videre til at utvalgets
forslag ville innebære at autoriserte markedsplasser ikke
ville kunne fastsette like strenge opptakskrav som børs
på frivillig basis. Disse medlemmer mener
at dette ville være en lite gunstig løsning. Det vises
for øvrig til at en i Danmark har konsesjonsplikt for både
børs og autorisert markedsplass. Konsesjonsplikt også for
autoriserte markedsplasser vil etter disse medlemmers syn
gi en mer oversiktlig rettstilstand enn utvalgets forslag.
Lovforslaget vil innebære at det kan oppstå grensetilfeller
mellom verdipapirforetak med konsesjon etter verdipapirhandelloven
og autoriserte markedsplasser som vil være underlagt konsesjonsplikt
etter børsloven. Disse medlemmer er imidlertid
enig med departementet i at denne grensen ikke vil være vanskeligere å trekke
enn en grense basert på om foretaket driver opptak til
offisiell notering e.l. som utvalgets forslag innebærer.
Konsesjonsplikt etter børsloven vil inntre idet et foretak
organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter
der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig
kursnotering av finansielle instrumenter. Det vil være
valgfritt for det enkelte foretak om det vil søke konsesjon
som børs eller autorisert markedsplass. Disse medlemmer viser
til at dersom en markedsplass har søkt og fått
konsesjon som børs vil den måtte oppfylle de strengere
krav som loven stiller til børsvirksomhet, det vil blant
annet si at den må foreta opptak av finansielle instrumenter
til notering og handel i henhold til lovforslaget § 5-6 med
forskrifter.
Disse medlemmer slutter seg på bakgrunn av
dette til forslaget om at virksomhet som autorisert markedsplass
blir konsesjonspliktig. Disse medlemmer slutter seg
til departementets forslag til § 2-1 første
og annet ledd.
Disse medlemmer slutter seg også til
Regjeringens forslag til definisjon av børs og autorisert markedsplass,
jf. lovforslaget § 1-3 med tilhørende forslag
til teknisk endring av verdipapirfondloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen mener
at departementets forslag vil sette en stopper for en «ønsket
utvikling av alternative markedsplasser i Norge». Dette
fordi de krav som stilles til en autorisert markedsplass og de krav som
den autoriserte markedsplass må stille til utstedere, innebærer
at det ikke vil være nevneverdig forskjell på en
børs og en autorisert markedsplass. Forskjellen er etter disse
medlemmers oppfatning at den autoriserte markedsplass kan
stille mindre strenge opptakskrav enn børsen. Allerede
i dag er opptakskravene til SMB-listen på Oslo Børs
svært lave. For eksempel behøver ikke selskapenes
markedsverdi være høyere enn 8 mill. kroner. Etter disse
medlemmers oppfatning er de eventuelle behovene for å etablere
markedsplasser i Norge på et lavere nivå enn børs/autorisert
markedsplass. Dette kan ikke gjennomføres etter departementets
forslag fordi konsesjonsplikten ikke gir rom for det. Slike markedsplasser
kan, etter disse medlemmers oppfatning, være
positive fordi selskapene som handles på slike markedsplasser
får nødvendig erfaring for eventuell fremtidig
børsnotering.
Disse medlemmer vil videre peke på at
konsesjonsplikt knyttet til en nærmere bestemt virksomhet,
som påpekt av Lovutvalget, krever en presis og rimelig
praktikabel definisjon og kan ikke se at dette er gjort. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at Lovutvalgets forslag
om at foretak som driver virksomhet som autorisert markedsplass
kan søke konsesjon, det vil si at det ikke er plikt til å søke
konsesjon og at foretak som har slik konsesjon dermed får
en særskilt rett til å betegne sin virksomhet
som autorisert markedsplass eller regulert marked.
Disse medlemmer er enig i at børsvirksomhet
skal underlegges konsesjonsplikt etter børsloven.
Disse medlemmer viser til brev fra finansministeren
av 9. oktober 2000 og fremmer følgende forslag
til § 1-3 første ledd og § 2-1
første ledd:
«Lov om børsvirksomhet m.m.
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Med autorisert markedsplass menes foretak som organiserer
eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges
til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av
finansielle instrumenter, og som har tillatelse etter loven her.
Lov om børsvirksomhet m.m.
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Virksomhet som børs kan bare drives av foretak som
har tillatelse til dette fra departementet. Departementet kan etter
søknad gi tillatelse til foretak som driver virksomhet
som autorisert markedsplass.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til konsesjonsplikt
også for markedsplasser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
representanten Steinar Bastesen, vil understreke at det
bør være forskjell i de krav som stilles til børsvirksomhet
og dermed de store selskaper i forhold til autoriserte markeder
og små og nyetablerte virksomheter når det gjelder
krav til rapportering og opptakskriterier på markedsplass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at loven gir åpning for at det kan være forskjell
i de krav som stilles til børsvirksomhet og dermed de store
selskapene og autoriserte markeder og små og nyetablerte
virksomheter når det gjelder krav til rapportering og opptakskriterier
på markedsplass.
Komiteen slutter seg også til Regjeringens
forslag til definisjon av børs, jf. lovforslagets § 1-3
annet ledd, med tilhørende forslag til teknisk endring
av verdipapirfondloven § 4-4, jf. lovforslagets § 10-3
nr. 2.
Komiteen er også enig i at departementet
i tvilstilfeller avgjør om virksomhet omfattes av konsesjonsplikten
etter børsloven, jf. lovforslaget § 2-1
annet ledd.
Komiteen slutter seg videre til forslaget om at det
i verdipapirhandelloven § 7-1 annet ledd fastsettes at
tillatelse til å yte investeringstjenester ikke kreves for
virksomhet som utøves i medhold av tillatelse som børs
eller autorisert markedsplass, jf. lovforslagets § 10-3
nr. 5.
Komiteen er enig i forslaget om at et foretak som
ikke har tillatelse som børs eller autorisert markedsplass
ikke skal kunne benytte betegnelsene «børs», «autorisert
markedsplass» eller «regulert marked» i
eller i tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet,
dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket
har konsesjon som børs eller autorisert markedsplass, jf.
lovforslaget § 2-1 tredje ledd og fjerde ledd.
Komiteen slutter seg videre til departementets forslag
om å oppheve bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 1-3,
jf. lovforslagets § 10-3 nr. 5 og til at verdipapirhandelloven § 1-7
første ledd endres slik at departementet kan fastsettes
at bestemmelsen i verdipapirhandelloven som gjelder børsnoterte
finansielle instrumenter helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for
finansielle instrumenter som noteres på autorisert markedsplass,
jf. lovforslaget § 10-3 nr. 5.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
endring av lov om årsregnskap m.v. § 5-8
første ledd slik at finansielle instrumenter som er nevnt
i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd skal
vurderes til virkelig verdi dersom de omsettes på børs
eller i et regulert marked som nevnt i børsloven § 2-1
og har god eierspredning og likviditet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, viser til følgende svar fra finansminister Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen 4. oktober 2000 på spørsmål
fra saksordfører Siv Jensen 3. oktober 2000:
«Jeg viser til brev 3. oktober 2000 med
følgende spørsmål:
I forbindelse
med finanskomiteens behandling av Børsloven er det fremkommet ønske
om opprettelse av et aksjetilsyn (se vedlegg fra Styreakademiet).
Jeg
vil med dette be om departementets vurdering av hensiktsmessigheten
av å opprette et slikt aksjetilsyn.
Spørsmålet
om opprettelse av et aksjetilsyn hører i utgangspunktet
under Justisdepartementet. Justisdepartementet har et slikt spørsmål
til vurdering på bakgrunn av en tidligere henvendelse.
Spørsmålet om opprettelse av et aksjetilsyn har
etter mitt syn ikke nær sammenheng med de spørsmål
som behandles i proposisjonen til ny børslov. På bakgrunn
av dette, og hensett til den tidshorisont finanskomiteen legger
opp til for behandlingen av forslaget til ny børslov, finner jeg
det vanskelig nå å behandle spørsmålet
om opprettelse av et aksjetilsyn på bakgrunn av innspillet
til finanskomiteen fra Styreakademiet 30 september.»
Flertallet viser til finansministerens svar og
vil be om at departementets vurdering og konklusjon forelegges Stortinget
på egnet måte.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder konsesjonsbehandling.
Departementet viser til at det foreslås at departementet
skal være konsesjonsmyndighet etter børsloven,
jf. lovforslaget § 2-2 første ledd.
Forslaget til børslov inneholder en rekke krav til virksomheten.
Virksomheten vil videre etter forslaget være underlagt
Kredittilsynets tilsyn. Departementet stiller derfor spørsmål
ved behovet for et særskilt vilkår om skikkethet
slik utvalget har foreslått. For at det foreslåtte
vilkåret skulle være aktuelt måtte det
på søknadstidspunktet foreligge omstendigheter,
som ikke omfattes av de øvrige vilkårene, som
tilsa at virksomheten ikke ville bli drevet i tråd med
lovens bestemmelser. Med de omfattende kravene loven legger opp
til, har departementet vanskelig for å se behovet for en
slik regel. Departementet finner på denne bakgrunn ikke
tilstrekkelig grunn til å følge opp utvalgets forslag
om et særskilt skikkethetskrav.
Utvalget har foreslått at det fastsettes i børsloven at
det kan settes vilkår for konsesjonsvedtaket. I den nærmere
omtale av forslaget i NOU 1999:3 på side 239 heter det
at konsesjonsmyndigheten skal kunne stille vilkår for konsesjonen
hvis det anses nødvendig av hensyn til de formål
loven skal fremme. Departementet legger til grunn at det er opp
til departementets frie skjønn om konsesjon skal gis. Departementet
viser til at det i medhold av alminnelig forvaltningsrett normalt
vil være adgang til å sette vilkår for
konsesjonsvedtak som er underlagt fritt skjønn. Departementet
legger til grunn at dette også vil være tilfelle etter
forslaget til ny børslov, uavhengig av om det tas inn en
presisering av dette i lovteksten. Departementet anser på denne
bakgrunn en egen bestemmelse om vilkårsstilling som overflødig.
Utvalget har foreslått at det fastsettes en seks måneders
saksbehandlingsfrist for søknader om konsesjon som børs
og autorisert markedsplass. Det er i noen sammenhenger satt frist
for konsesjonsbehandling på finansområdet. Dette
har bakgrunn i EØS-forpliktelser. Det er ikke slike forpliktelser
med hensyn til denne type konsesjonssaker. Ved lovendring 25. juni
1999 nr. 47 ble det tilføyet en ny § 11
b i forvaltningsloven som gir Kongen hjemmel til på bestemte
områder å fastsette frister for forvaltningens behandling
av saker om enkeltvedtak. Departementet er likevel kommet til å ville
foreslå at det fastsettes en frist i børsloven
for konsesjonsmyndigheten til å ferdigbehandle saken innen
6 måneder. Fristen skal løpe fra det tidspunkt
konsesjonsmyndighetene har mottatt all nødvendig informasjon
for å fatte vedtak.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det lovfestes
nærmere regler om hva en konsesjonssøknad skal
inneholde, og at departementet skal kunne be om ytterligere opplysninger
dersom det som er framlagt vurderes som utilstrekkelig for å behandle søknaden.
Det vises til lovforslaget § 2-2 første
ledd. Departementet er enig med utvalget og Kredittilsynet i at
det ikke bør lovfestes noe forbud mot betingede tillatelser,
men viser til utvalgets og Kredittilsynets synspunkter når
det gjelder å utvise forsiktighet ved bruk av betingede
tillatelser. Departementet slutter seg til dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 2-2.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder endring og tilbakekall av konsesjon.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det når
visse omstendigheter foreligger, skal være adgang til helt
eller delvis å endre, herunder sette nye vilkår,
eller tilbakekalle tillatelse til å drive virksomhet som
børs eller autorisert markedsplass. Det vises til lovforslaget § 2-3
annet ledd. En lignende bestemmelse er gitt i verdipapirhandelloven § 12-5.
Departementet foreslår at myndigheten etter lovforslaget
§ 2-3 legges til departementet, og ikke til
Kongen som foreslått av utvalget.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tilbakekall
av eller endring i tillatelsen skal kunne foretas dersom foretaket
ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder,
gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive
virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i mer
enn seks måneder. Videre skal tillatelsen kunne endres
eller tilbakekalles dersom foretaket har fått tillatelsen
ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tilbakekall
av eller endring i tillatelsen skal kunne foretas dersom foretaket
ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for tillatelsen,
herunder kravene til ansvarlig kapital.
Kredittilsynet har foreslått at utvalgets forslag bør suppleres
med en adgang til endring/tilbakekall hvor konsesjonshaver
ikke lenger oppfyller kravene til betryggende likviditet. Departementet
viser til at utvalget har foreslått at tillatelsen skal
kunne endres/tilbakekalles dersom foretaket ikke lenger
oppfyller kravene til ansvarlig kapital. Utvalgets forslag omfatter imidlertid
ikke kravene til likviditet. Departementet viser til at både
krav til forsvarlig ansvarlig kapital og betryggende beholdning
av likvide midler foreslås lovfestet, og ser ikke grunn
til å behandle krav til ansvarlig kapital og likviditet
ulikt i denne sammenheng. Departementet slutter seg på denne
bakgrunn til Kredittilsynets forslag, jf. lovforslaget § 2-3
annet ledd bokstav c). Departementet anser dette som en hensiktsmessig
presisering av utvalgets forslag. Det vises til departementets vurdering
av kapitalkrav under punkt 7.2 i proposisjonen.
Utvalget har foreslått at konsesjonen skal kunne endres
eller tilbakekalles dersom konsesjonshaver, styremedlem, daglig
leder eller annen person som deltar i ledelsen av virksomheten eller
deler av denne eller i andre foretaksorganer foretar alvorlige eller
systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold
av lov. Departementet viser til at det i verdipapirhandelloven § 12-5
nr. 5, er fastsatt at Kredittilsynet helt eller delvis kan tilbakekalle
tillatelse til å yte investeringstjenester dersom verdipapirforetaket foretar
alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt
i eller i medhold av lov. Departementet foreslår at en
benytter samme løsning som i verdipapirhandelloven, dvs.
at adgangen til å endre/tilbakekalle tillatelsen
knyttes til lovovertredelser begått av foretaket (børs
eller autorisert markedsplass). Departementet legger til grunn at
lovbrudd foretatt av de personer som var nevnt i utvalgets forslag
etter en konkret vurdering vil kunne få konsekvenser for
foretaket. Ordlyden legger ingen begrensninger på hvilke lovbrudd
som omfattes av bestemmelsen. Særlig relevant vil imidlertid
være brudd på lover eller forskrifter av stor
betydning for børser eller autoriserte markedsplassers
virksomhet, som f.eks. børsloven, verdipapirhandelloven,
selskapslovgivningen og regnskapsloven.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tillatelsen
skal kunne endres eller tilbakekalles dersom mislige forhold hos
konsesjonshaver gir grunn til å frykte at en fortsettelse
av virksomheten kan skade allmenne interesser, jf. lovforslaget § 2-3
annet ledd bokstav e).
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at tillatelsen skal kunne endres eller tilbakekalles dersom konsesjonshaver
ikke etterkommer pålegg i medhold av § 8-4
som angitt i utvalgets utkast til børslov. Etter lovforslaget § 8-4
kan Kredittilsynet gi børs eller autorisert markedsplass
pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med
lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller egne regler
og forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder etter forslaget
dersom foretakets ledelse eller styremedlemmer ikke oppfyller kravene
til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 3-2
annet ledd. Departementet foreslår at bestemmelsen også gis
anvendelse i forhold til pålegg gitt av Kredittilsynet
i medhold av forslaget til ny nr. 7 i kredittilsynsloven. Det vises
til omtale av forslaget til denne endringen i kredittilsynsloven
i punkt 15.1.3 i proposisjonen.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om automatisk
bortfall av tillatelse dersom børs eller autorisert markedsplass
kommer under konkursbehandling eller offentlig akkordforhandling.
Det vises til lovforslaget § 2-3 første
ledd.
For øvrig foreslår departementet en teknisk
endring i forhold til utvalgets forslag ved at ordet konsesjonshaver
i § 2-3 annet ledd bokstavene a) til f) erstattes
med foretaket.
For autoriserte markedsplasser har utvalget foreslått
en bestemmelse om at foretak som gir avkall på eller får
tilbakekalt tillatelse til å drive virksomhet som autorisert
markedsplass, skal offentliggjøre denne beslutningen i
Norsk lysingsblad og minst to riksdekkende aviser som må antas
lest av foretakets kunder. Forslaget har sin bakgrunn i at autoriserte
markedsplasser etter utvalgets forslag ikke skal underlegges konsesjonsplikt
slik at virksomheten i prinsippet kunne videreføres også uten
autorisasjon. Som følge av at departementet som omtalt
i punkt 5.1 i proposisjonen om konsesjonskrav foreslår
at også virksomhet som autorisert markedsplass skal være
underlagt konsesjonskrav etter børsloven anses bestemmelsen
unødvendig og departementet foreslår at den utgår.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 2-3 som gjelder endring og tilbakekall
av konsesjon.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett og Børslovutvalgets
forslag når det gjelder sammenslåing og deling
av børs m.v.
Departementet er enig med utvalget i at vedtak om sammenslåing
og deling av foretak med tillatelse som børs bør
treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
Dette følger imidlertid allerede av allmennaksjeloven § 13-3
annet ledd og § 14-6 første ledd for
henholdsvis fusjon og fisjon. Allmennaksjelovens bestemmelser vil
komme til anvendelse både for børs og autorisert
markedsplass organisert som allmennaksjeselskap. Når departementet
går inn for at børs, på samme måte
som autorisert markedsplass, utelukkende skal kunne organiseres
som allmennaksjeselskap, jf. omtale i punkt 6.1 i proposisjonen,
finner departementet det unødvendig å gjenta det
som følger av allmennaksjeloven i børsloven.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at vedtak
om «avhendelse av en vesentlig del av en børs» konsesjonspliktige
virksomhet skal treffes av generalforsamlingen med flertall som
for vedtektsendringer. Utvalgets forslag går her lenger
enn hva som følger av allmennaksjeloven. Etter departementets
oppfatning tilsier børsens samfunnsmessige betydning at
de samme krav stilles til foretakets avgjørelse om å avhende
en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomhet, som til avgjørelser
om sammenslåing og deling av virksomheten. Det vises til
lovforslaget § 3-1 tredje ledd.
Utvalget har foreslått at vedtak om sammenslåing og
deling av børs og avhendelse av en vesentlig del av den
konsesjonspliktige virksomheten bør underlegges myndighetenes
kontroll og krav om samtykke. Det vises til at dette vil gi konsesjonsmyndigheten
mulighet til å vurdere om forutsetningene for konsesjon
fortsatt vil være oppfylt for det foretak som skal videreføre den
konsesjonspliktige virksomhet. Departementet er enig i utvalgets
forslag, dog slik at den formelle begrensningen av departementets
kompetanse som utvalget har foreslått, foreslås
sløyfet. Vedtak med hjemmel i bestemmelsen må være
i overensstemmelse med lovens formål, jf. lovforslaget § 1-1.
Det vises til lovforslaget § 2-4.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til §§ 2-4 og 3-1 tredje ledd.
Gjeldende børslov inneholder ingen regler om en børs
virksomhet i utlandet.
Børslovutvalget foreslår at det fastsettes
at børs som skal utøve virksomhet i utlandet ved
etablering av datterselskap eller filial, skal ha tillatelse fra
Kongen. Videre foreslås det at Kongen kan sette vilkår
for tillatelsen.
Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets
forslag.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at norsk børs
som skal utøve virksomhet i utlandet gjennom datterselskap
eller filial skal ha tillatelse til dette. Departementet legger
til grunn at det er opp til departementets frie skjønn
om tillatelse skal gis. Det vises til lovforslaget § 2-5.
Departementet kan i hovedsak slutte seg til utvalgets begrunnelse.
Fordi det foreslås konsesjonsplikt også for autoriserte
markedsplasser, foreslås det at bestemmelsen også gis
anvendelse for disse. Departementet foreslår at myndigheten
til å gi tillatelse legges til departementet og ikke til Kongen
som foreslått av utvalget. Videre foreslår departementet
en endring i forhold til utvalgets forslag ved at formuleringen
om at det kan settes vilkår for tillatelsen sløyfes.
Dette anses uansett å følge av alminnelige forvaltningsrettslige
prinsipper.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 2-5 om virksomhet i utlandet.