Børsloven inneholder ingen uttrykkelig bestemmelse om
lovens formål. I Innst. O. nr. 90 (1987-1988) uttalte finanskomiteen
på side 4:
«Flertallet mener det er behov for et nytt regelverk for
verdipapirbørsen tilpasset dagens behov. Målet
er å fremme et effektivt og godt fungerende aksje- og obligasjonsmarked.»
Børslovutvalget foreslår å lovfeste
at lovens formål er å legge til rette for effektive,
velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter.
Departementet slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 1-1.
Bestemmelsen vil være retningsgivende for tolkningen av
loven og for skjønnsutøvelse i medhold av loven.
Komiteen mener det er viktig å lovfeste
at lovens formål er å legge til rette for effektive,
velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter
og slutter seg derfor til Regjeringens forslag til § 1-1
om lovens formål.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder lovens stedlige virksomhet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å fastsette
lovens stedlige virkeområde i loven, jf. lovforslaget § 1-2.
Departementet foreslår at loven skal gjelde virksomhet
som børs eller autorisert markedsplass i Norge. Som det
må antas å være etter gjeldende rett
vil den nærmere avgrensing av virkeområdet måtte
bero på en konkret helhetsvurdering av den aktuelle markedsplassens
tilknytning til Norge. Relevante momenter vil særlig være
virksomhetens geografiske og rettslige tilholdssted, de noterte
instrumentenes nasjonale tilknytning og børsmedlemmenes
nasjonalitet og geografiske plassering. Etter den foreslåtte
bestemmelsen vil loven som hovedregel også gjelde virksomhet
som norsk børs eller autorisert markedsplass driver i utlandet
gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet. Departementet
er enig med utvalget i at dette utgangspunktet er naturlig, særlig
i lys av at det ikke er fullstendig harmoniserte regler for børsvirksomhet
innen EU eller gjennom EØS-avtalen. Departementet vil i
medhold av bestemmelsen kunne gjøre unntak fra lovens anvendelse
på den del av virksomheten som drives i utlandet, gjennom
enkeltvedtak eller forskrift.
Etter lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2 gjelder
norsk privatrett og strafferett og den norske lovgivning om rettspleien
for Svalbard, når ikke annet er fastsatt. Andre lovbestemmelser
gjelder ikke for Svalbard, uten når det er særskilt
fastsatt. Gjeldende børslov gjelder derfor ikke for Svalbard.
Departementet foreslår at § 1-2 første
ledd om lovens stedlige virkeområde endres i tråd
med Justisdepartementets høringsuttalelse slik at det fastsettes
at departementet kan gi forskrift om anvendelsen av loven på Svalbard. Tilsvarende
foreslås å gi hjemmel til å fastsette
lovens anvendelse på kontinentalsokkelen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 1-2 om lovens stedlige virkeområde.