Etter departementets vurdering bør minstegrensen for å kreve
inn restskatt reduseres fra 300 kroner til 100 kroner, primært
for å motvirke at det foretas tilpasninger på forskuddsstadiet
for å komme i posisjon til å utnytte minstegrensen.
En grense på 300 kroner favoriserer skattytere med restskatt
slik at de kan skaffe seg et fradrag i skatt på 299 kroner.
De skattyterne som får tilgode har ikke denne muligheten.
Bakgrunnen for fastsettelse av en minstegrense for innkreving av
restskatt har vært behovet for å rasjonalisere
innkrevingen. Regelen har ikke hatt som formål å redusere
skatten for enkelte skattytere, selv om dette har vært en
indirekte virkning av minstegrensen.
En reduksjon av minstegrensen vil etter departementets mening
medføre at hensynet til en rasjonell innfordring blir ivaretatt
samtidig med at andelen av utlignet skatt som blir betalt øker.
Oppgjørsfradragets funksjon var, som Ligningsutvalget
uttaler, å redusere antallet mindre restskatter. Ved lov
av 23. desember 1998 nr. 81 ble skattebetalingsloven § 7
nr. 2 siste setning endret ved at oppgjørsfradraget ble
erstattet av en regel om at en prosentvis del av minstefradraget
skal holdes utenfor beregningen av forskuddstrekket. Denne bestemmelse medfører,
i likhet med det tidligere oppgjørsfradraget, at antallet
mindre restskatter reduseres. Reduksjonen av minstegrensen til 100
kroner vil ikke få noen innvirkning på antallet
mindre restskatter. Antallet mindre restskatter som innkreves vil
imidlertid øke.
En reduksjon av minstegrensen for innkreving av restskatt vil
isolert sett medføre at den såkalte frikortgrensen
reduseres med 800 kroner. For å unngå en slik virkning
foreslår departementet at fribeløpet for folketrygdavgift
i folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd økes
med 800 kroner, det vil si fra 21 400 kroner til 22 200
kroner.
Personer som ikke blir ilignet skatt på grunn av skattebegrensningsregelen
i skatteloven § 17-1 og som har formue så vidt
over skattefritt beløp, vil som Ligningsutvalget har uttalt,
kunne få utlignet formuesskatt som må betales
dersom den overstiger 100 kroner. Formuesskatt skal kun svares for
antatt formue over 120 000 kroner. Minstegrensen for betaling
av restskatt innebærer i realiteten at skattefri formue
kan være noe høyere. Denne virkningen av minstegrensen for
betaling av restskatt har ikke vært tilsiktet, men det har
ikke vært mulig å finne noen god måte å unngå dette
på. Den maksimale merskatten som må betales som
følge av dette er 299 kroner. På bakgrunn
av at dette er skatt som tidligere har blitt utlignet, men som av
innfordringsmessige grunner ikke har blitt krevet betalt, er dette
etter departementets vurdering ingen avgjørende innvending
mot forslaget.
Departementet foreslår på bakgrunn av vurderingen
ovenfor at restskatt under 100 kroner ikke blir å innkreve.
Samtidig foreslås fribeløpet for folketrygdavgift økt
med 800 kroner. Det vises til forslaget til endring i skattebetalingsloven § 23
nr. 1 annet punktum og i folketrygdloven § 23-3
fjerde ledd første og annet punktum.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skattebetalingsloven § 23
nr. 1 annet punktum og i folketrygdloven § 23-3
fjerde ledd første og annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til
at formålet med minstegrensen for innbetaling av restskatt
er å rasjonalisere innkrevingen. Disse
medlemmer konstaterer at det ikke er fremført argumenter
som underbygger at innkrevingen blir ytterligere rasjonell ved å senke minstegrensen
for betaling av restskatt fra kr 300 til kr 100. Disse medlemmer vil derfor for å rasjonalisere
innkrevingen av restskatt holde fast ved en minstegrense på kr 300.
Disse medlemmer slutter seg for øvrig
til Regjeringens forslag om oppjustering av fribeløpet for
folketrygdavgift med kr 800.
Endringen av minstegrensen for innkreving av restskatt foreslås å tre
i kraft 1. januar 2001 med virkning f.o.m. skatteavregningen
for inntektsåret 2000.
Endringen av fribeløpet for folketrygdavgift foreslås å tre
i kraft straks med virkning f.o.m. inntektsåret 2000.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag til ikrafttredelse.