Finansdepartementet legger fram forslag om at det ved fastsettelsen
av positiv inntekt fra jord- og hagebruksvirksomhet blir innført
et særskilt fradrag på kr 36 000
slik det er forutsatt i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk
og matproduksjon (Landbruksmeldingen) og i St.prp. nr. 82 (1999-2000)
Om jordbruksforhandlingene 2000. For inntektsåret 2000 skal
fradraget være kr 18 000. Bestemmelsen
foreslås tatt inn i skatteloven som § 8-1
nytt sjette ledd.
Departementet har ved utformingen av forslaget fulgt opp de føringer
som er gitt i landbruksmeldingen.
Når det gjelder den nærmere avgrensning av
hva slags inntekt som kan anses å falle inn under inntekt fra «jord-
og hagebruk», finner departementet på grunnlag
av de høringsuttalelser som er avgitt av Landbruksdepartementet,
Skattedirektoratet og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, at
det ikke bør gjøres unntak for gartnerivirksomhet
og mer fabrikkmessig produksjon. En vil således fravike
høringsbrevet på dette punkt. Departementet er
kommet til at det vil være mest hensiktsmessig å benytte
som kriterium for fradraget en avgrensning tilsvarende den som følger
av forskrift av 5. oktober 1970 nr. 2 om Levering av årsoppgave
og avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.
Dette vil gi en klarere regel, som vil være enklere å praktisere
for likningsmyndighetene. Dette gjelder ikke minst fordi denne forskriften
også regulerer den type inntekt som skal belegges med folketrygd
mellomsats, og derfor allerede er velkjent for etaten.
Departementet har likevel ikke funnet det hensiktsmessig å innarbeide
en henvisning til forskriften i lovteksten. Dette blant annet fordi
forskriften også gjelder for skogbruksinntekt, som forutsetningsvis ikke
skal omfattes av fradraget. Når det gjelder biinntekter
vises det til departementets redegjørelse i høringsbrevet,
som er referert under punkt 7.3.2 i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-
og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer.
For å få fradrag må det videre være
en forutsetning at det utøves næringsvirksomhet,
dvs. at driften objektivt sett må være egnet til å gi
overskudd, i hvert fall på noe lengre sikt. Dette innebærer
at det ikke vil kunne kreves fradrag i inntekt fra hobbyvirksomhet. Med
hensyn til Småbrukarlagets kommentar til dette i høringsuttalelsen
bemerkes at dette gjelder helt generelt. Det har således
ikke vært meningen å legge opp til noen spesialordning
for jordbruket i så måte.
Departementet legger til grunn for lovforslaget at fradraget
bare skal gis i positiv næringsinntekt ved beregning av
alminnelig inntekt. Fradraget kan således bare gis i den
grad dette ikke bringer årets inntekt fra jordbruket lengre
ned enn til kr 0. Dette innebærer både
at fradrag ikke blir aktuelt i annen inntekt samme år,
f.eks. lønnsinntekt og skogbruksinntekt, og at fradraget
ikke kan danne grunnlag for et underskudd som kan fremføres
til fradrag i senere års overskudd. At fradraget bare skal
skje i slik positiv inntekt er uttrykkelig uttalt i Landbruksmeldingen,
jf. blant annet avsnitt 6.3.4. På samme måte forstår
en også uttalelsen på side 133 i meldingen om
at inntektsfradraget vil være like stort for alle bruk
med næringsinntekt over kr 36 000. Det
samme gjelder for så vidt også uttalelsen på side
134 om at fradraget gir en hensiktsmessig nedtrapping i overgangen
mot rene hobbybruk, og vil stimulere til kostnadsreduksjoner på underskuddsbruk.
Departementet kan derfor ikke se det er grunnlag for å foreslå en
framføringsadgang for ubenyttet jordbruksfradrag slik Norges
Bondelag krever i sin høringsuttalelse.
Slik det er redegjort for i departementets høringsbrev
kan en driftsenhet bestå av flere bruk. Det er da driftsenheten
som er relevant i forhold til retten til jordbruksfradrag, jf. at
dette er de bruk hvis omsetning tas inn i en felles næringsoppgave.
Skattedirektoratet har i sin høringsuttalelse påpekt
at i forbindelse med forpaktning av jord kan også bortforpakteren
i visse tilfeller levere næringsoppgave for jordbruket. Departementet
er enig i at denne ikke bør omfattes av fradragsretten.
Dette bør forbeholdes den som faktisk driver jorden. For å tydeliggjøre
dette har Skattedirektoratet foreslått at det i lovteksten
uttrykkelig uttales at fradraget gis «produsenten».
En slik avgrensning vil også innebære at i de
tilfeller der det foreligger kapitalinntekter og det leveres næringsoppgave
fordi vedkommende anses som næringsdrivende grunnet en viss
aktivitet med eksempelvis vedlikehold, vil dette ikke gi rett til
fradraget. Departementet vil også bemerke at dersom bare
en del av driftsenheten forpaktes bort, forutsetter en at bortforpakteren
ikke har rett til fradrag med mindre han selv står for
driften av en ikke ubetydelig del av bruket.
Direktoratet trekker i sin høringsuttalelse også fram
forholdet til ulike typer samdrift, og at det er viktig å påse
at regelverket tar hensyn til disse forhold slik at ikke noen, som
etter intensjonene er berettiget til fradrag, faller utenom fradragsordningen.
Departementet legger til grunn at både driftsenhetene som deltar
og samdriften som hovedregel skal levere næringsoppgave.
Det er imidlertid bare de deltakende driftsenheter som skal ha rett
til fradrag. At fellesdriften faller utenfor følger av
det foreslåtte vilkår om at fradraget tilkommer «produsenten».
Departementet vil vurdere om det eventuelt kan være behov
for å gi forskrift som nærmere regulerer disse
forholdene.
Personer som deler jordbruksinntekt fra samme næringsoppgave
skal etter meldingen kunne dele fradraget mellom seg. Departementet
har i høringsbrevet lagt til grunn at det da må skje
en forholdsmessig fordeling, slik at den enkelte ikke kan bli tilordnet
en større del av fradraget enn det andelen av jordbruksinntekten
tilsier. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader
til dette. Det bemerkes for øvrig at selv om driften av
gården er delt f. eks. mellom far og ett av barna, og disse
driver hver sin virksomhet og således leverer hver sin
næringsoppgave, vil de bare ha krav på ett fradrag
til sammen.
Med hensyn til boplikten er det i meldingen lagt til grunn at
minst én person av de som deler jordbruksinntekt skal være
bosatt på én av de «konsesjonspliktige» eiendommene
som driftsenheten består av. Finansdepartementet er i tvil
om dette er et hensiktsmessig vilkår, og har i høringsbrevets
utkast til lovbestemmelse lagt til grunn at det vil være
tilstrekkelig at vedkommende er «registrert som bosatt
på én av de landbrukseiendommene som driftsenheten
består av». Hvor en person er «registrert
som bosatt» bestemmes av folkeregisterloven med forskrifter.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette.
Departementet bemerker at det kan tenkes tilfeller der dette kravet
bør praktiseres med en viss lempe. F.eks. kan det være
tilfeller der et barn overtar driften av eiendommen. Eiendommen
har bare én boenhet, som foreldrene fortsetter å disponere.
At barnet tar bolig i rimelig nærhet, men altså utenfor
selve bruket, bør kunne aksepteres.
Når det gjelder til- og fraflytting, oppstart og opphør
av jordbruksvirksomhet i året, har Finansdepartementet
i høringsbrevet uttalt at en vil vurdere om fradraget bare
skal gis når eieren har bodd på driftsenheten
og drevet næring der i over halve året, eventuelt om
dette skal avkortes svarende til det antall hele måneder
av inntektsåret virksomheten har vært drevet. Småbrukarlaget
har i sin høringsuttalelse anbefalt avkorting av fradraget
tilsvarende antall måneder av inntektsåret virksomheten
har blitt drevet.
Departementet er kommet til at det mest hensiktsmessige her vil
være en regel der fradraget er betinget av at brukeren
har bodd på driftsenheten og drevet jordbruksvirksomhet
der over halvparten av inntektsåret. Dette blant annet
fordi en slik regel vesentlig vil redusere tilfellene der det kan
oppstå tvil og derfor vil være ligningsteknisk
enklere å praktisere enn det alternativet som er skissert.
Det er i Landbruksmeldingen punkt 6.3.4 i avsnittet om Kompensasjon
gjennom inntektsfradrag, lagt til grunn at det særskilte
fradraget i jordbruksinntekt skal skje ved beregning av alminnelig
inntekt. Videre er det uttalt at «Beregningen av personinntekt
berøres ikke av denne omleggingen, og dermed heller ikke pensjonsgrunnlaget.»
Etter skatteloven § 12-12 første ledd
er utgangspunktet for beregning av personinntekt alminnelig inntekt
fra virksomheten eller selskapet. Etter departementets syn kan det
slik lovteksten nå er formulert umiddelbart reises noe
tvil mht. om det særskilte fradraget i jordbruksinntekt
skal komme til fradrag ved beregningen av personinntekten. Departementet
foreslår derfor at det i § 12-12 annet
ledd ny bokstav f presiseres at jordbruksfradrag tillegges ved beregningen av
personinntekten. For oversiktens skyld finner departementet også å foreslå at
det presiseres at det særskilte fradraget for fiskere og
fangstfolk, jf. § 6-60 og det særskilte
fradraget for sjøfolk etter § 6-61 skal
legges til ved beregning av personinntekt. Det har ikke vært
reist tvil om en slik tolkning i praksis, men det er hensiktsmessig
at det kommer eksplisitt til uttrykk i loven.
For inntektsåret 2000 er det forutsatt at jordbruksfradraget
bare gis med det halve beløp. Det vises til ikrafttredelsesbestemmelsen
IV.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens
forslag om særskilt jordbruksfradrag ved inntektsligningen,
jf. Regjeringens forslag til skatteloven § 8-1
nytt sjette ledd.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag til § 12-12 annet ledd ny bokstav f, og
viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti går imot
Regjeringens forslag. Et flatt inntektsfradrag vil bidra til å opprettholde
en foreldet næringsstruktur og var en sentral del av forliket mellom
sentrum og Arbeiderpartiet om landbruksmeldingen. Det vises for øvrig
til respektive merknader i Innst. S. nr. 166 (1999-2000).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at dette medlem gikk imot innføringen av det særskilte
jordbruksfradraget ved inntektsligningen. Dette
medlem ønsket isteden å styrke tilskuddsordningene
innen miljøvennlig landbruk, økologisk landbruk
og forbedrede velferdsordninger for landbruket. Dette
medlem går derfor imot de foreslåtte endringer.
Forslaget antas ikke å medføre administrative konsekvenser
av betydning.
På usikkert grunnlag anslås skatteletten av
det særskilte fradraget til om lag 530 mill. kroner i påløpt virkning
i 2001. Sammenlignet med referansesystemet for 2001 (dvs. lønnsjusterte
2000-regler) utgjør skatteletten av fradraget om lag 265
mill. kroner påløpt og om lag 630 mill. kroner
i bokført virkning i 2001. Årsaken til at den
bokførte virkning blir så høy skyldes
at fradraget for 2000 først kommer til utbetaling ved skatteoppgjøret
i 2001. Departementet vil understreke at disse siste anslagene er
beheftet med betydelig usikkerhet.
Komiteen tar dette til
orientering.