I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold,
varslet Regjeringen at en inndekning av provenytapet ved innføring
av innskuddspensjon i arbeidsforhold, så langt som mulig
burde skje ved en generell innstramming i skattereglene for de skattefavoriserte
pensjonsordningene som finansieres av arbeidsgiver. Forslaget om
en generell innstramming skyldes at Stortinget har forutsatt at
innskuddspensjon i arbeidsforhold skal gis den samme skattemessige
behandlingen som någjeldende private pensjonsordninger
etter skatteloven (TPES) og foretakspensjonsordninger etter lov
av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon.
Departementets forslag til innstramming av skattereglene gjelder
i første omgang for pensjonsordninger etter lov av 24. mars
2000 nr. 16 om foretakspensjon. Det vil senere fremmes tilsvarende
forslag for innskuddsbaserte pensjonsordninger i arbeidsforhold, jf.
Ot.prp. nr. 71 (1999-2000).
Departementet finner det i denne sammenheng hensiktsmessig å foreslå en
reduksjon av det beløpet foretaket kan få inntektsfradrag
for ved innbetaling til premiefond i en pensjonsordning etter lov
om foretakspensjon. Forslaget omfatter også retten til
fradrag for innbetaling til premiefond til en TPES-ordning, så lenge
innbetalingen foretas innen den overgangsperioden som følger
av overgangsbestemmelsene i lov om foretakspensjon.
Etter departementets oppfatning er det naturlig at den lovbestemte
grensen for fondets størrelse, som følger direkte
av lov om foretakspensjon, i utgangspunktet er sammenfallende med
skattelovens grense for inntektsfradrag til premiefond. Som en konsekvens
av de foreslåtte endringene i skatteloven, er det dermed
behov for å endre lov om foretakspensjon.
Departementet foreslår i tillegg en reduksjon av fradragsrammen
for fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9.
Det vises for øvrig til avsnitt 2.5 i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene
der disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til begrunnelsen i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen, viser til
at finanskomiteen 11. oktober d.å. avga innstilling
til Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Disse medlemmer viser til at komiteens flertall
i denne forbindelse gikk imot forslaget til skattemessig innstramming
på premiefond og innskuddsfond. Det er derfor med stor
overraskelse at man noterer seg at sentrumspartiene en drøy
måned etterpå har inntatt det stikk motsatte standpunkt
og går inn for endringer som gjør tjenestepensjoner
betydelig mer kostbare for bedriftene og derigjennom de ansatte. Disse medlemmer minner om innstillingens
avsnitt 26.1 der det heter:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet
i proposisjonens avsnitt 18.10 gir en omtale av provenymessige forhold
knyttet til innføring av innskuddspensjoner i arbeidsforhold
innenfor skatteloven. Her fremgår det at departementet
sikter mot at innskuddsbasert pensjon ikke skal redusere statens
inntekter. Flertallet vil påpeke at nær 1 million arbeidstakere
står uten pensjonsordning i arbeidsforhold, og at det er
en uttalt politisk målsetting å øke utbredelsen
av pensjonsordninger i arbeidsforhold. Flertallet kan vanskelig
se hvordan en skal kunne oppnå målet om økt
utbredelse at skattefavoriserte pensjonsordninger uten at statens
inntekter reduseres på kort sikt.
Flertallet
viser til at departementet i proposisjonens avsnitt 18.10 og i brev
til finanskomiteen datert 7. september 2000 varsler forslag
om økt skatt på premiefond og innskuddsfond i
forbindelse med statsbudsjettet 2001. Departementet varsler også økt
skattlegging av fortsettelsesforsikringer. Flertallet viser til at
et flertall på Stortinget gikk imot økt skattlegging av
premiefond ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen.»
Disse medlemmer viser til at forliket innebærer
en svært uheldig og betydelig skattemessig innstramming
av premiefond. Finansdepartementet fremholder at i løpet
av en periode på 3-4 år bør den maksimale
grensen på størrelsen av premiefond reduseres
fra ti til to ganger gjennomsnittet av årets og de to foregående års
premie. Det foreslås imidlertid en overgangsperiode, slik
at for 2001 foreslås grensen satt til seks ganger det nevnte
gjennomsnitt. Videre foreslås det at grensen for inntektsfradrag
for innbetaling til premiefond settes ned fra 150 pst. til 50 pst.
av gjennomsnittet av årets og de to foregående års
premier. Ifølge departementet er det for begge disse endringene
skattelovens begrep «årets premie» som
er avgjørende for hvor stort fradraget kan bli. Departementet
går videre inn for en innstramming i skattereglene på fortsettelsesforsikringer,
men virkningene av dette vil bli langt mindre enn forslaget om premiefond.
Departementet går inn for en felles fradragsramme for IPA
og fortsettelsesforsikringer på 40 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at i Velferdsmeldingen
var det også forslag om skattemessig innstramming for premiefond.
Høyre, Fremskrittspartiet og sentrumspartiene gikk imidlertid
imot daværende arbeiderpartiregjerings forslag til skattemessig
innstramming for premiefond. I Innst. S. nr. 180 (1995-1996) (avsnitt
12.2, s. 106) skrev flertallet:
«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag
om å redusere adgangen til avsetning på premiefond
under dagens tak på 10 ganger årets premie i TPES-ordningen.
Disse medlemmer viser videre til regelen om at tilskudd til premiefond ikke
må overstige 150 pst. av årets premie, som setter grense
for den årlige avsetningen til fondet. Disse medlemmer
mener at bedriftens avsetningsmulighet ikke må svekkes
med hensyn til sikring av de ansattes rettigheter. Disse medlemmer
viser videre til forslag fra Regjeringen om både å inntekts-
og formuesbeskatte premiefond. Disse medlemmer viser til at selv
om avkastningen på premiefondet ikke beskattes fortløpende,
blir uttak fra fondet, dvs. pensjonene, beskattet med inntektsskatt.
Disse medlemmer viser til at beskatning kan vanskeliggjøre
oppbygging av pensjonsordning for ansatte i private bedrifter. Disse medlemmer
vil på denne bakgrunn ikke støtte forslaget til
innstramming.»
Disse medlemmer viser til at beskatning
av tilskudd til premiefond i foretakspensjon også ble vurdert
i forbindelse med lov om foretakspensjon der komiteen sluttet seg
til sentrumsregjeringens vurderinger, herunder skattereglene knyttet
til premiefond. Det vises til s. 79-81 i Innst. O. nr. 50 (1999-2000), herunder
avsnitt 19.4.3 om tilskudd til premiefond samt til at komiteen i
forbindelse med behandlingen av innskuddspensjon også avviste
skatteøkninger.
Disse medlemmer viser til at en rimelig
grad av skattefavorisering av pensjonsordninger er en nødvendig
forutsetning for å sikre utbredelse av pensjonsordninger
i arbeidsforhold. Det er vanlig å skattefavorisere pensjonssparing
i øvrige europeiske land, og Norge skiller seg ikke ut
på dette punktet. Skattereglene gjør det rimelig
at myndighetene stiller fordelingspolitiske krav m.v. til ordningene.
Privat pensjonskapital er langsiktig og gir et viktig bidrag til
utviklingen i det norske næringslivet via egenkapitalmarkedet.
Videre kan det anføres et paternalistisk argument for skattefavorisering,
slik det såkalte Hylland-utvalget gjorde (NOU 1994:6 om
private pensjonsordninger). Hylland-utvalget påpekte at
skattefavorisering av pensjonsordninger kan gi et bidrag til at
folk i større grad kan ivareta sine egne langsiktige interesser.
For øvrig kan det nevnes at Stølen-utvalget som
gikk gjennom ulike skattemessige fradragsordninger m.v. (NOU 1999:7
om flatere skatt), ikke foreslo noen innstramminger i skattereglene
knyttet til pensjonssparing.
Disse medlemmer viser til at innskuddspensjon
vil føre til en viss forskyvning av skatten som betales
til det offentlige, fordi den enkelte oppnår en utsettelse
av beskatningen fra yrkesaktiv til yrkespassiv alder. En slik forskyvning
kan på mange måter synes rimelig, og gir en fordeling
av det offentliges skatteinntekter som samsvarer bedre med utgiftene,
jf. at en stor del av de offentlige utgiftene er knyttet til pensjonistbefolkningen.
I tillegg til at en eventuell «provenynøytral» innføring
av innskuddspensjon ikke synes å være forenlig
med andre sentrale målsettinger, så er det i seg
selv store problemer knyttet til å beregne skattemessige
virkninger av innføring av lov om innskuddspensjon. Kompleksiteten
i dette kan illustreres i at departementet ikke så seg
i stand til å anslå provenyvirkninger knyttet
til lov om foretakspensjon.
Når den vedtatte endringen i skatteloven § 6-46 trer
i kraft, gis det rett til inntektsfradrag for innbetaling til premiefond
på inntil 150 pst. av gjennomsnittet av årets
premie og årets premie i de to foregående årene.
Dette gjelder likevel bare inntil de samlede midlene i premiefondet
når en grense på ti ganger gjennomsnittet av årets
premie og premiene i de to foregående årene. Videre
foretas det ingen løpende skattlegging av avkastningen.
Midlene i fondet inngår heller ikke i formuesskattegrunnlaget
for det foretaket som har opprettet foretakspensjonsordningen. Midler
i fondet kan i visse tilfeller overføres til foretaket.
I så fall blir det skattepliktig inntekt i tilbakeføringsåret.
Lov om foretakspensjon regulerer hva premiefondet kan og skal
benyttes til. Det skal primært benyttes til dekning av
fremtidige premieinnbetalinger. Fondsavsetningen gir derved foretaket
en skattefavorisert «bufferkapital» som foretaket
kan trekke på for å dekke pensjonsforpliktelsene
overfor de ansatte.
Etter departementets oppfatning er hele ordningen med premiefondet
problematisk. Avsetningsadgangen til fondet er svært vid.
Etter departementets syn er det liten grunn til å subsidiere
oppbyggingen av slike fond, noe som tilsier en mer begrenset adgang
til å foreta innbetaling med rett til fradrag i inntekten.
Premiefondet framstår som en skattefri «sparebøsse» for
foretaket som har opprettet pensjonsordningen, siden de innestående
midlene er fritatt for formuesskatt og løpende skatt på kapitalavkastningen. Ordningen
gir foretaket en mulighet til å utsette beskatningen av årets
overskudd, noe som kan gi vesentlige skattefordeler. Den gunstige
beskatningen av premiefond står i en særstilling
i det norske skattesystemet og er klart i strid med de prinsipper
som ble lagt til grunn ved skattereformen i 1992. Midler avsatt
på premiefond kommer i tillegg til de midlene som skal avsettes
for å sikre opptjente pensjonsrettigheter blant ansatte
og pensjonister, og ordningen er uansett skattefavorisert ved at
det gis fradrag for årets premie. Departementet kjenner
ikke til at andre land har en like sterk skattefavorisering av tjenestepensjonsordninger.
Etter departementets syn er det heller ikke noe spesielt ved
kostnader til en foretakspensjonsordning som i seg selv begrunner
at skattefavoriseringen av premiefondet bør opprettholdes.
Dersom foretaket er forpliktet overfor de ansatte til å dekke
pensjonsytelser, må det anses som en del av de ansattes
lønns- og arbeidsvilkår og foretakets lønnskostnader
i vid forstand. Forpliktelsene er dermed uavhengig av foretakets
inntekt det enkelte år.
Departementet legger på denne bakgrunn opp til en nedtrappingsplan
for skattefavoriseringen av premiefond. I løpet av en periode
på tre til fire år bør den maksimale
grensen på størrelsen av premiefond reduseres
fra ti ganger til to ganger gjennomsnittet av årets og
de to foregående års premie. Departementet foreslår
i denne omgang at skatteloven § 6-46 endres slik at
grensen for inntektsfradrag for innbetaling til premiefond settes
ned fra 150 pst. til 50 pst. av gjennomsnittet av årets
og de to foregående års premier. Samtidig foreslås
det at grensen i samme bestemmelse for det beløpet som
kan innbetales med rett til fradrag, settes ned fra ti til seks
ganger det nevnte gjennomsnittet. For begge disse endringene er
det skattelovens begrep «årets premie» som
er avgjørende for hvor stort fradraget kan bli.
Skatteloven § 6-46 regulerer kun foretakets
rett til fradrag. Grensen for hvor stort premiefondet kan bli før
foretaket har en plikt til å tilbakeføre midler
til seg, følger av lov om foretakspensjon § 10-4
første ledd. Etter denne bestemmelsen er det begrepet «årets
premie» i foretakspensjonsloven som legges til grunn for beregningen
av fondets størrelse. Departementet antar at «årets
premie» i praksis vil være sammenfallende i de
to lovene. Det er etter departementets vurdering hensiktsmessig
med en sammenfallende øvre grense for fondets størrelse
og skattelovens grense for rett til fradrag. Det foreslås
således en endring av lov om foretakspensjon § 10-4
første ledd, slik at grensen for fondets størrelse
reduseres fra ti til seks ganger gjennomsnittet av årets
premie og de to foregående års premier. Som en
konsekvens av denne reduksjonen, vil grensen for når foretaket
kan tilbakeføre midler fra premiefondet i henhold til foretakspensjonsloven § 10-4
annet ledd, endres til tre ganger det nevnte gjennomsnittet.
Midler som overføres fra premiefondet til foretaket
i henhold til bestemmelsene i lov om foretakspensjon, skal tas til
inntekt i tilbakeføringsåret. Skattebelastningen
for foretaket som følge av at beløpsgrensen for
tilbakeføringsplikten reduseres, kan imidlertid avhjelpes
ved å benytte overgangsbestemmelsene om bruk av premiefondsmidler
i lov om foretakspensjon.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å begrense
skattefavoriseringen av premiefond og premieutbetalinger, jf. Regjeringens
forslag til endring i skatteloven § 6-46. Flertallet slutter seg også til
Regjeringens forslag om endring av lov om foretakspensjon § 10-4
første ledd, slik at grensen for fondets størrelse
reduseres fra ti til seks ganger gjennomsnittet av årets
premie og de to foregående års premier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene
der disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til begrunnelsen i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyreog representanten Steinar
Bastesen går imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til sin begrunnelse
i avsnitt 7.1.
Når et medlem trer ut av en foretakspensjonsordning
fordi vedkommende slutter i foretaket eller pensjonsordningen opphører,
kan medlemmet selv velge om premiereserven skal sikres ved en fripolise
eller om det skal tegnes en fortsettelsesforsikring i henhold til
lov om foretakspensjon § 4-9. Fortsettelsesforsikringen
viderefører vilkårene i den foretakspensjonsordningen
forsikringen har utgått fra. Det gjelder selv om fortsettelsesforsikringen
er en individuell forsikring og et eget rettsforhold mellom den
som tegner forsikringen og forsikringsselskapet.
Det gis på visse vilkår rett til inntektsfradrag
for premien til en slik fortsettelsesforsikring, jf. skatteloven § 6-47
bokstav d (vedtatt, men ikke trådt i kraft). Den årlige
fradragsrammen er på 40 000 kroner. Den kommer
i tillegg til fradragsrammen på et tilsvarende beløp
for innbetaling til individuell pensjonsavtale etter skatteloven
(IPA).
Det er normalt personer med høyere inntekter som har
midler til å tegne både fortsettelsesforsikring
og IPA. Departementet foreslår på denne bakgrunn
at skatteloven endres slik at det blir en samlet fradragsramme på i
alt 40 000 kroner for individuelle pensjonsordninger som
fortsettelsesforsikringer og IPA. En felles fradagsramme er i overensstemmelse
med ligningspraksis, fordi fortsettelsesforsikringer utgått fra
TPES-ordninger normalt behandles etter de samme skattereglene som
IPA.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om en samlet fradragsramme
på i alt 40 000 kroner for individuelle pensjonsordninger
og IPA, jf. Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 6-47
bokstav d.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene
der disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til begrunnelsen i Ot.prp. nr. 1
(2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen går
imot Regjeringens forslag. Det vises til disse
medlemmers begrunnelse i avsnitt 7.1.
Det er svært usikkert hvor mange arbeidstakere som vil
bli tilknyttet innskuddspensjon i arbeidsforhold. I 1998 var om
lag 970 000 sysselsatte arbeidstakere i privat sektor ikke medlem
i noen tjenestepensjonsordning. I NOU 1999:32 Utkast til lov om
innskuddspensjon i arbeidsforhold ble provenytapet av at innskuddsmidler
i innskuddspensjon i arbeidsforhold fritas fra beskatning, beregnet
til om lag 65 mill. kroner pr. 10 000 arbeidstakere. På usikkert
grunnlag anslås provenytapet av å innføre
innskuddspensjon til 250 mill. kroner påløpt i
2001. Det tilsvarer at 30-40 000 arbeidstakere får
tilbud om tjenestepensjon neste år som følge av
ordningen. Over tid vil imidlertid provenytapet kunne bli betydelig
høyere.
De ulike forslagene til regelendringer anslås på usikkert
grunnlag å innebære en innstramming på om lag
250 mill. kroner påløpt i 2001, men de vil få større betydning
etter hvert som utbredelsen av innskuddspensjonsordninger øker.
Hoveddelen av innstrammingen skyldes forslaget om å redusere
skattefavoriseringen av premiefond, og særlig reduksjonen
i det maksimale taket på hvor stort premiefondet kan være. Provenyvirkningen
av forslaget om å innføre felles tak for fradrag
til IPA og fortsettelsesforsikring, er liten.
Komiteen tar dette til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyreog representanten Steinar
Bastesen slutter seg ikke til Regjeringens fremstilling. Disse medlemmer viser til sin generelle
merknad under pkt. 7.1.