Fastsettelse og innkreving av avgiftspliktige beløp
skjer i et samspill mellom næringslivets og avgiftsmyndighetenes
rutiner og systemer. Rutinene er basert på selvdeklarasjonsprinsippet,
hvor den næringsdrivende bl.a. står ansvarlig
for å oppgi riktige opplysninger om avgiftspliktig omsetning
m.v. Endringer i avgiftssystemene kan følgelig medføre
endringer i dokument- og prosedyrekostnader for både næringslivet
og avgiftsmyndighetene. I tillegg blir avgiftsmyndighetenes ressursbruk
til informasjon og kontrollvirksomhet overfor de avgiftspliktige
påvirket av endringer i avgiftssystemene.
Generell merverdiavgift på omsetning av tjenester antas
ikke å få store administrative konsekvenser for næringslivet.
En stor andel av næringslivet, herunder tjenesteleverandører,
benytter elektroniske systemer til regnskapsføringen. Slike
systemer vil kunne håndtere et avgiftsoppgjør
uten at det er behov for større tilpasninger. Det vil likevel
være nødvendig med en viss tid mellom vedtak av
loven og ikrafttreden, slik at næringslivet får
tilstrekkelig tid til nødvendige tilpasninger.
Reformen vil ha administrative konsekvenser for skatteetaten,
bl.a. som følge av at generell merverdiavgift på omsetning
av tjenester medfører en betydelig økning i antallet
merverdiavgiftspliktige. Foreløpige beregninger viser at
antallet merverdiavgiftspliktige vil øke med ca. 60 000.
Dette gir økt bemanningsbehov i skatteetaten, både
til fastsettelse og innkreving. Til sammen er behovet beregnet til
186 ekstra årsverk, fordelt på Skattedirektoratet,
fylkesskattekontorer og skattefogdkontorer. I beregningen er det
tatt hensyn til effektiviseringsgevinster som følge av
et mer enhetlig og forenklet regelverk.
Det vil i tillegg påløpe økte driftskostnader
som følge av behandling av flere omsetningsoppgaver, og engangskostnader
til informasjon, opplæring og ulike IT-tilpasninger, herunder
tilpasning av skatteetatens nye elektroniske forvaltningssystem
for merverdiavgiften (MVA3-prosjektet). Basisversjonen i MVA3-prosjektet
skal etter planen settes i drift innen 1. juli 2001. Hvis
reformen ikke vedtas av Stortinget i løpet av høstsesjonen
2000, kan dette vanskeliggjøre nødvendige tilpasninger
i MVA3 innen fristen 1. juli 2001. Dette kan i så fall
medføre at ikrafttreden av reformen må utsettes.
Det er redegjort nærmere for MVA3-prosjektet i St.prp.
nr. 1 (2000-2001) for Finansdepartementet.
Til sammen er konsekvensene for skatteetaten (kap. 1618) beregnet
til ca. 55 mill. kroner for 2001. Anslaget inkluderer driftsutgifter
(halvårsvirkning) og engangsutgifter. Fra 2002 er årlige
driftsutgifter beregnet til ca. 88 mill. kroner.
Som en del av arbeidet med å redusere grensehandelen
til Sverige er det foreslått redusert sats for særavgifter
på enkelte utsatte varer. Det er videre foreslått å styrke
toll- og avgiftsetatens kontroll med grensehandel og ulovlig inn-
og utførsel av varer. Toll- og avgiftsetatens budsjett
(kap. 1610) foreslås styrket med 10 mill. kroner fra 2001,
tilsvarende 20 mill. kroner på årsbasis.
Komiteen tar dette til orientering.