Merverdiavgiften bidrar til å sikre staten inntekter til
relativt lave administrative kostnader. Dette skyldes bl.a. at Norge
er det eneste land innen EØS-området ved siden
av Danmark som kun har én merverdiavgiftssats. For å ha
et enkelt regelverk er det viktig at merverdiavgiftssystemet er
mest mulig generelt med få unntak, og at det ikke benyttes
flere forskjellige satser. Generelt er det bedre å gi direkte
støtte på budsjettets utgiftsside enn å benytte
særordninger og unntak i merverdiavgiftssystemet. Unntak
og særordninger er ofte lite målrettede og innebærer
en skjult form for støtte. I vurderingen av innføring
av en generell merverdiavgift på omsetning av tjenester
må imidlertid slike hensyn vurderes mot andre viktige hensyn
som eksempelvis distriktspolitikken og stabilitet i rammevilkårene
for enkeltnæringer. Regjeringen foreslår redusert
sats på enkelte tjenesteområder bl.a. fordi disse også i
andre land er avgiftsbelagt med lav sats. Regjeringen ser det imidlertid
som svært viktig at merverdiavgiften fortsatt fremstår
som en generell avgift hvor de avgiftsbelagte tjenestene som hovedregel
ilegges full sats.
Merverdiavgift på omsetning av tjenester vil kunne gi
uønskede økonomiske konsekvenser på enkelte områder.
Offentlig forvaltning har ikke fradragsrett for inngående
merverdiavgift. Merverdiavgift på flere tjenester kan dermed
gi økte kostnader for offentlig forvaltning. Det legges
opp til kompensasjon for merverdiavgift på flere tjenester
for å opprettholde det reelle nivået på det
offentlige tjenestetilbudet. Utover kompensasjon til offentlig forvaltning
kan det være behov for kompensasjon på enkelte
andre tjenesteområder. Kompensasjonen gjennomføres
som en engangsjustering gjennom økte budsjettrammer som følge
av merverdiavgiftsutvidelsen. Det vil dermed ikke legges opp til
ytterligere kompensasjon senere.
Når det gjelder Regjeringens forslag om redusert merverdiavgiftssats,
viser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, til merknader i avsnittene 2.3 til 2.5.
Flertallet viser for øvrig til merknader
i det følgende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine generelle merknader i kap.
1 der disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikten
for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse
medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør
holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder
som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man først bør
vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, som en
del av budsjettet. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer
går imot utvidelser av mva-reformen, og har dermed ingen
grunn til å støtte forslag om kompensasjon for
dette.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til sin merknad i kap. 1. Dette medlem mener at man
ikke skal innføre mva på tjenester som i dagens
ordning ikke er momsbelagt. Dette medlem ønsker
også at man holder de prinsipielle drøftelsene
og avklaringene av speilvending av regelverket utenfor budsjettbehandlingen.
Offentlig forvaltning har som regel ikke fradrag for merverdiavgift
på anskaffelser, siden forvaltningen i liten grad har omsetning
til andre. Merverdiavgift på omsetning av flere tjenester
vil dermed belaste statlig og kommunal forvaltning på samme
måte som ordinære forbrukere. Det knytter seg
betydelig usikkerhet til omfanget av statlig og kommunal forvaltnings
kjøp av de aktuelle tjenestene. Basert på beregninger
som Finansdepartementet har fått gjennomført, er
merkostnadene for offentlig forvaltning anslått til å være
i størrelsesorden 700 mill. kroner på årsbasis. Statsforvaltningen
er anslått å få om lag 420 mill. kroner
i økte kostnader, mens kostnadene i kommuneforvaltningen
kan øke med om lag 280 mill. kroner. Som følge
av at merverdiavgiftsreformen først trer i kraft fra 1. juli
2001 er det behov for kompensasjon på 2001-budsjettet tilsvarende
halvparten av disse beløpene. Regjeringen foreslår
at kommuner og fylkeskommuner får økte rammetilskudd
på til sammen 140 mill. kroner som følge av merverdiavgiftsreformen
i 2001. Regjeringen vil etter at merverdiavgiftsreformen er behandlet
i Stortinget, fremme et forslag til en nærmere fordeling
av statsforvaltningens kompensasjonsbehov på 210 mill.
kroner i 2001 på departementene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om at kommuner og
fylkeskommuner får økte rammetilskudd som følge
av merverdiavgiftsreformen i 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine generelle merknader i kap.
1 der disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikten
for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse
medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør
holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder
som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man først bør
vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, som en
del av budsjettet. Disse medlemmer viser til merknad
under 6.1.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til sin merknad i kap. 1. Dette medlem mener at man
ikke skal innføre mva på tjenester som i dagens
ordning ikke er momsbelagt. Dette medlem ønsker
også at man holder de prinsipielle drøftelsene
og avklaringene av speilvending av regelverket utenfor budsjettbehandlingen.
Regjeringen foreslår også kompensasjoner på enkelte
andre områder. Kompensasjonene gis over de enkelte fagdepartementers
budsjetter og er også omtalt i de respektive departementenes
budsjettproposisjoner.
Ferging av kjøretøy er i dag nullsatset. Dette
innebærer at virksomheten har full fradragsrett for inngående
merverdiavgift på anskaffelser til slik virksomhet, men
beregner ikke merverdiavgift på omsetningen. Innføring
av redusert merverdiavgiftssats på ferging av kjøretøy
med 12 pst. vil dermed kunne innebære en tilsvarende kostnadsøkning
i pst. av omsetningen. En del av kundene vil ha fradragsrett for merverdiavgiften,
og vil ikke få kostnadsøkning som følge
av merverdiavgiften. På bakgrunn av anslag fra Samferdselsdepartementet
kan andelen kunder med fradragsrett utgjøre om lag 40 pst..
Det er anslått at provenyet ved 12 pst. på ferging
av kjøretøy utgjør om lag 70 mill. kroner
på årsbasis.
Fergevirksomheten er hovedsakelig lokalisert i distriktene. Dette
gjelder både riksveg- og fylkesvegferger. Regjeringen ser
behov for å sikre opprettholdelsen av fergevirksomheten
i distriktene og vil foreslå at merkostnadene kompenseres.
I 2001 foreslås derfor støtten til riksvegsferger økt
med 35 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Samferdselsdepartementet.
Komiteen viser til at grunnlag for
kompensasjon bortfaller, jf. respektive merknader i avsnitt 2.3.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine generelle merknader i kap.
1 der disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikten
for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse
medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør
holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder
som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man først bør
vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, som en
del av budsjettet.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til sin merknad i kap. 1. Dette medlem mener at man
ikke skal innføre mva på tjenester som i dagens
ordning ikke er momsbelagt. Dette medlem ønsker
også at man holder de prinsipielle drøftelsene
og avklaringene av speilvending av regelverket utenfor budsjettbehandlingen.
Merverdiavgift på advokattjenester kan øke
prisen på advokattjenester overfor ikke-merverdiavgiftspliktige
med opp mot 20 pst. hvis merverdiavgiften overveltes fullt ut i
prisene. Graden av overvelting vil imidlertid avhenge av bl.a. konkurransesituasjonen. Med
en prisøkning på advokattjenester vil det bli
behov for å øke tilskuddet til ordningen med fri
rettshjelp. Dette medfører at tilskuddet til fri rettshjelp
må økes for å opprettholde det reelle
omfanget av ordningen. Samtidig ser Regjeringen behov for å øke
inntektsgrensene innenfor fri rettshjelp-ordningen for å unngå at
merverdiavgiften rammer de med lavest inntekter. Det foreslås å heve
inntektsgrensene for å få fri rettshjelp fra dagens
150 000-170 000 kroner til 200 000-210 000
kroner.
Merverdiavgiften vil medføre en oppjustering av den
offentlige salærsatsen slik at det blir større
utgifter til offentlige straffesaker. Regjeringen legger opp til
at dette kompenseres. Samlet foreslår Regjeringen at det
gis kompensasjon med 78 mill. kroner for 2001 til fri rettshjelp
og til økte advokatutgifter i straffesaker. De konkrete
utgiftsforslagene er fremmet i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Justis-
og politidepartementet.
Komiteen viser til respektive komitémerknader
i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine generelle merknader i kap.
1 der disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikten
for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse
medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør
holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder
som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man først bør
vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, som en
del av budsjettet. Disse medlemmer viser til merknad
under avsnitt 6.1.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til sin merknad i kap. 1. Dette medlem mener at man
ikke skal innføre mva på tjenester som i dagens
ordning ikke er momsbelagt. Dette medlem ønsker
også at man holder de prinsipielle drøftelsene
og avklaringene av speilvending av regelverket utenfor budsjettbehandlingen.
Med en merverdiavgiftssats på 12 pst. antas lokale bussruter å få en
merbelastning opp mot 5 pst. av omsetningen. Regjeringen ser behov
for å kompensere lokale bussruter slik at busstilbudet
opprettholdes og foreslår at lokale bussruter kompenseres
med 100 mill. kroner på årsbasis og 50 mill. kroner
på 2001-budsjettet gjennom økning av rammetilskuddet
til kommunene.
Det vises til St.prp. nr. 1 (2000-2001) Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen viser til at grunnlaget for
kompensasjon bortfaller, jf. respektive merknader i avsnitt 2.3.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine generelle merknader i kap.
1 der disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikten
for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse
medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør
holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder
som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man først bør
vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, som en
del av budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser imidlertid
til at Høyre foreslår en kraftig styrking av tilskudd
til kollektivtransport i statsbudsjettet for 2001.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til sin merknad i kap. 1. Dette medlem mener at man
ikke skal innføre mva på tjenester som i dagens
ordning ikke er momsbelagt. Dette medlem ønsker
også at man holder de prinsipielle drøftelsene
og avklaringene av speilvending av regelverket utenfor budsjettbehandlingen.
Basert på informasjon fra NSB er merbelastningen for
NSB ved avgiftsplikt med en sats på 12 pst. anslått
til om lag 140 mill. kroner. Merutgiftene for NSB skyldes i hovedsak økning
i betaling av investeringsavgift ved kjøp av verkstedtjenester.
Dette er anskaffelser der det er merverdiavgiftsplikt i dag, men der
praktiseringen av regelverket har vært lempelig. NSB kommer
om lag likt ut i forhold til merverdiavgiften ved en sats på 12
pst. Det legges opp til kompensasjon for NSB for størstedelen
av merkostnadene.
Komiteen viser til at grunnlag for
kompensasjon bortfaller, jf. respektive merknader i avsnitt 2.3.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine generelle merknader i kap.
1 der disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikten
for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse
medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør
holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder
som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man først bør
vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, som en
del av budsjettet. Disse medlemmer viser til merknad
under avsnitt 6.1.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til sin merknad i kap. 1. Dette medlem mener at man
ikke skal innføre mva på tjenester som i dagens
ordning ikke er momsbelagt. Dette medlem ønsker
også at man holder de prinsipielle drøftelsene
og avklaringene av speilvending av regelverket utenfor budsjettbehandlingen.
Merverdiavgiftsplikt med 12 pst. for persontransport vil gi kostnadsøkninger
for Folketrygdens refusjonsordning for syketransport. Tilsvarende
vil det bli kostnadsøkninger for refusjonsordninger for
skyss av helsepersonell m.v. Samlede merutgifter kan anslås
til 80 mill. kroner på årsbasis. Det er tatt hensyn
til merutgiftene på 40 mill. kroner i 2001 ved vurderingen
av bevilgningsbehovet under Folketrygdens programområde
for helsevern.
Komiteen viser til at grunnlag for
kompensasjon bortfaller, jf. respektive merknader i avsnitt 2.3.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine generelle merknader i kap.
1 der disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikten
for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse
medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør
holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder
som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man først bør
vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, som en
del av budsjettet.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til sin merknad i kap. 1. Dette medlem mener at man
ikke skal innføre mva på tjenester som i dagens
ordning ikke er momsbelagt. Dette medlem ønsker
også at man holder de prinsipielle drøftelsene
og avklaringene av speilvending av regelverket utenfor budsjettbehandlingen.
Merverdiavgiftsreformen vil innebære et enklere regelverk
for mange av de virksomheter som i dag er innenfor merverdiavgiftssystemet.
Dette vil isolert sett gi mindre ressursbruk i skatteetaten. Reformen
vil imidlertid også medføre at betydelig flere
virksomheter blir avgiftspliktige, noe som vil gi administrative merutgifter
for skatteetaten. Det er anslått at merverdiavgiftsreformen
samlet sett vil gi et økt tilskuddsbehov til skatteetaten
på 58 mill. kroner for 2001 og 88 mill. kroner for 2002.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine generelle merknader i kap.
1 der disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikten
for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse
medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør
holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder
som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man først bør
vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, som en
del av budsjettet. Disse medlemmer viser til merknad
under avsnitt 6.1.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til sin merknad i kap. 1. Dette medlem mener at man
ikke skal innføre mva på tjenester som i dagens
ordning ikke er momsbelagt. Dette medlem ønsker
også at man holder de prinsipielle drøftelsene
og avklaringene av speilvending av regelverket utenfor budsjettbehandlingen.