En rekke nye næringsdrivende vil bli merverdiavgiftspliktige
etter forslaget i denne proposisjonen. Det er nødvendig
både for næringsdrivende som vil bli omfattet
av avgiftsplikten og for avgiftsmyndigheten å ha en viss
tid fra vedtagelse av lovendringene i Stortinget til iverksettelse
av merverdiavgiftsutvidelsen. Finansdepartementet mener at det er
nødvendig med minst 6 måneder fra vedtak, og det
foreslås derfor at merverdiavgiftsutvidelsen gjennomføres
fra 1. juli 2001. Fra 1. juli 2001 vil dermed
all omsetning av tjenester være avgiftspliktig med mindre
tjenesten er særskilt unntatt i loven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om at merverdiavgiftsutvidelsen
gjennomføres fra 1. juli 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine generelle merknader i kap.
1 der disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikten
for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse
medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør
holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder
som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man først bør
vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, som en
del av budsjettet. Disse medlemmer vil derfor stemme
imot forslaget.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til sin merknad i kap. 1. Dette medlem mener at man
ikke skal innføre mva på tjenester som i dagens
ordning ikke er momsbelagt. Dette medlem ønsker
også at man holder de prinsipielle drøftelsene
og avklaringene av speilvending av regelverket utenfor budsjettbehandlingen.
Merverdiavgift på flere tjenester kan føre
til at bedrifter som blir avgiftspliktig utsetter sine investeringer
inntil de nye reglene er trådt i kraft slik at fradragsrett
oppnås. Det vil imidlertid være vanskelig for
mange bedrifter å utsette anskaffelsene. Dette kan bl.a. skyldes
at investeringsprosjektet er omfattende, at det er lagt ned betydelige
kostnader i prosjektet eller at bedriften har inngått kontrakter
den er rettslig bundet av. Det er således knyttet betydelig
usikkerhet til mulighetene for utsettelse av investeringene. Det
er også knyttet usikkerhet til virkningen av en eventuell
overgangsordning. På bakgrunn av den generelle situasjonen
i norsk økonomi er det departementets vurdering at det
ikke er nødvendig å iverksette en overgangsordning
for å hindre utsettelse av investeringer.
Ved innføring av merverdiavgift på nye områder vil
det som nevnt kunne oppstå konkurranseulemper for næringsdrivende
som investerer i driftsmidler før lovens ikrafttredelse
i forhold til næringsdrivende som investerer etter lovens
ikrafttredelse. Det vil kunne virke urimelig at virksomheter som
nylig har gjennomført store investeringer uten fradrag
for merverdiavgift vil få høyere kapitalkostnader
enn konkurrerende virksomheter som investerer etter at merverdiavgiftsreformen
er trådt i kraft. En virksomhet som investerer før
reformen vil på grunn av de høyere kapitalkostnadene
måtte ha høyere driftsinntekter for å oppnå samme
lønnsomhet som en tilsvarende virksomhet investerer etter
reformen under ellers like rammevilkår.
På bakgrunn av eventuelle forskyvning av investeringer
og de konkurranseulemper som eventuelt kan oppstå ved innføring
av merverdiavgiftsreformen, er det vurdert overgangsordninger. En
overgangsordning kan eventuelt gjennomføres ved at det
gis fradragsrett fra et tidligere tidspunkt enn ved iverksettelse
av reformen.
En overgangsordning reiser imidlertid en rekke prinsipielle og
praktiske spørsmål, bl.a. spørsmålet om
hvilke typer investeringer som skal inkluderes i en overgangsordning.
Ulike investeringer kan ha ulik levetid noe som kan tale for at
det gis ulike overgangsregler for ulike typer investeringer. Eksempelvis
kan en tenke seg en overgangsordning for en lengre tidsperiode tilbake
for bygg og anleggsinvesteringer som har betydelig lengre levetid
enn andre investeringer. Det vil også måtte reises
spørsmål om hvor langt tilbake en skal innvilge
fradragsrett for inngående avgift. En del store driftsmidler
har lang levetid, noe som taler for at det eventuelt gis fradragsrett
for flere år tilbake i tid. Dette vil imidlertid gi betydelige
inntektstap for staten.
Ved en eventuell overgangsordning som innebærer fradragsrett
fra et tidligere tidspunkt, må de nye avgiftspliktige beregne
investeringsavgift på driftsmidler det gjøres
fradrag for. Dette begrenser fradragsretten med om lag 7 pst. poeng
og vil dermed begrense fordelen av overgangsordningen for de aktuelle
virksomhetene. Samtidig er det gjort skattemessige avskrivninger
av merverdiavgiften som er betalt på investeringene. Ved
en eventuell overgangsordning er det naturlig at fordelen av disse
avskrivningene avregnes mot fradragsført inngående
avgift.
En fradragsrett vil også kreve at det fremlegges dokumentasjon
på når investeringene er anskaffet og på beregnet
merverdiavgift. En overgangsordning vil dermed påføre
både skattemyndighetene og de næringsdrivende
administrative kostnader ved kontroll og dokumentasjon m.v. De administrative
kostnadene knyttet til dokumentasjon m.v. vil bli større
jo lengre tilbake en overgangsordning gjøres gjeldende.
I tillegg vil spørsmålet om de reelle mulighetene
for å innrette en overgangsordning slik at konkurranseulemper
unngås måtte reises.
Det synes som svært vanskelig å innrette en
ordning som fjerner konkurranseulempene fullstendig som følge
av at merverdiavgiften utvides til å gjelde flere tjenester.
Uansett vil det være usikkert i hvilken utstrekning en
overgangsordning vil begrense konkurranseulempene.
Ut fra en samlet vurdering av konkurranseulempene som kan oppstå,
hvilke muligheter en har til å motvirke disse, samt de
prinsipielle og praktiske problemer innføring av en slik
ordning vil reise, har departementet kommet til at en ikke vil foreslå innføring av
en overgangsordning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine generelle merknader i kap.
1 der disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikten
for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse
medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør
holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder
som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man først bør
vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, som en
del av budsjettet. Disse medlemmer vil imidlertid peke
på at overgangsregler for å bidra til økt
forutsigbarhet og redusert konkurransevridning burde vært
en sentral del av mva-reformen, og at fraværet av slike ordninger
er en viktig grunn til at disse medlemmer går
imot alle realitetsendringer.
Det følger av regnskapsloven at leveringstidspunktet
er bestemmende for i hvilken periode en transaksjon skal fremkomme
i regnskapet. I henhold til merverdiavgiftsloven skal avgiftsbeløp
innberettes i den termin de er registrert i regnskapssystemet etter regnskapsbestemmelsene
som følger av regnskapsloven. Departementet har lagt til
grunn at leveringstidspunktet som hovedregel er avgjørende
for periodiseringen av utgående og inngående avgift.
Den næringsdrivende skal således innberette merverdiavgiften
i den termin levering skjer, uavhengig av om betaling mottas før
eller etter dette tidspunkt.
Når det gjelder enkelte løpende ytelser, som
f.eks. strøm-, telefon- eller tidsskriftsabonnementer,
har departementet uttalt i Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) at disse inntil
videre skal periodiseres til faktureringstidspunktet forutsatt at
dette ikke er uforsvarlig sent etter vanlige regnskapsprinsipper.
Finansdepartementet har imidlertid på høring et
forslag til forskrift om tidfesting (periodisering) av merverdiavgift
og utstedelse av salgsdokument i visse tilfeller.
Det følger av merverdiavgiftslovens overgangsregler
at avgift skal svares etter de regler som gjelder på leveringstiden.
Ved overgangen til merverdiavgiftssystemet i 1970 ble avgiftsberegningen
av forskudd nærmere regulert i forskrift. Det heter her
at næringsdrivende som har mottatt forskuddsbetalinger
fra kunder for ytelser som først blir levert etter 31. desember 1969,
skal ta slike (rene) forskudd med til avgiftsavregning etter 1. januar
1970.
Departementet legger til grunn at næringsdrivende som
blir avgiftspliktige ved innføring av generell avgiftsplikt
på omsetning av tjenester og som har mottatt forskuddsbetaling
fra kunde eller oppdragsgiver for tjenester som først blir
levert etter lovens ikrafttredelse, skal medta forskuddet til avgiftsberegning
på leveringstidspunktet for den avgiftspliktige ytelsen.
Som nevnt foran skal omsetning av enkelte tjenester inntil videre
periodiseres til faktureringstidspunktet. Fakturering kan i slike
tilfeller skje både før og etter levering. Departementet
antar at slik periodisering også kan være riktig
ved omsetning av enkelte tjenester som blir avgiftspliktig ved innføring
av generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester. Dette
innebærer at i den utstrekning fakturaen dekker en tjeneste som
blir levert etter lovens ikrafttredelse og faktureringen er skjedd
før dette tidspunkt, skal omsetningen medtas til avgiftsberegning
i første termin etter lovens ikrafttredelse.
Departementet antar at det i enkelte tilfeller vil kunne fremstå som
svært vanskelig å foreta avgiftsberegning av forskudd
mottatt før lovens ikrafttredelse, særlig i de
tilfeller forskuddet er mottatt på et svært tidlige
tidspunkt, f.eks. før loven er vedtatt.
Det foreslås at Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 75
kan gi forskrift om avgiftsberegning av forskuddsbetalinger i særlige
tilfeller, herunder adgang til å utstede salgsdokument.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om at Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 75
kan gi forskrift om avgiftsberegning av forskuddsbetalinger i særlige tilfeller,
herunder adgang til å utstede salgsdokument.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine generelle merknader i kap.
1 der disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikten
for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse
medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør
holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder
som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man først bør
vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, som en
del av budsjettet. Disse medlemmer vil derfor stemme
imot forslaget.