Skattytere som benytter egen bil til yrkeskjøring kan
etter gjeldende regler motta kjøregodtgjørelse fastsatt
etter statens satser skattefritt for kjøring inntil 12
000 km. Gjeldende satser er 3,20 kroner pr. km for de første
9 000 km og 2,60 kroner pr. km for overskytende kjøring.
For yrkeskjøring over 12 000 km er det satt en særskilt
sats for fordelsbeskatning på 2,05 kroner pr. km. Differansen
mellom statens sats på 2,60 kroner pr. km og satsen på fordelsbeskatning
på 2,05 kroner pr. km skattlegges i dag som lønn.
Statens satser er antatt å dekke både variable
og faste kostnader ved kjøring. Til sammenligning er fradragssatsen
for kjøring mellom hjem og arbeidssted satt til 1,40 kroner
pr. km. Denne satsen er antatt å dekke kun de variable
kostnadene for en mellomstor bil.
Næringsdrivende (som ikke mottar kjøregodtgjørelse)
kan kreve fradrag for 3,20 kroner pr. km. For denne gruppen vil
det normalt ikke være aktuelt å kreve fradrag
for mer enn 6 000 km. Overstiger kjørelengden i yrket 6
000 km skal bilen normalt behandles som yrkesbil, noe som innebærer
fradrag for faktiske bilkostnader, jf. avsnitt 2.2.8 i St.prp. nr.
1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Dagens ordning med kjøregodtgjørelse er svært gunstig.
Dette skyldes at godtgjørelsen etter statens satser langt
på vei er skattefri og ligger betydelig høyere
enn det som kan anses som relevante utgifter knyttet til bruk av
egen bil.
En innstramming i kjøregodtgjørelsen vil også redusere
omfanget av skattemotiverte tilpasninger som følge av forslaget
til innstramming i firmabilbeskatningen. Ordningen har dessuten
negative miljømessige konsekvenser ved at skattyter oppnår
betydelige økonomiske fordeler ved å benytte bil
framfor kollektivtransport.
Regjeringen foreslår på dette grunnlag å stramme inn
på ordningen med kjøregodtgjørelse. Prinsipielt sett
kan det argumenteres for at det bør innføres skatteplikt
for overskudd som følge av at statens satser dekker mer
enn de variable kostnadene. Dette gjelder uavhengig av kjørelengde.
Ut fra dette hensynet burde overskuddet settes lik differansen mellom
statens satser og en sats som tilsvarer de variable kostnadene på 1,40
kroner pr. km. Regjeringen går imidlertid inn for at det
innføres skatteplikt på differansen mellom statens
satser og 2,05 kroner pr. km for kjøregodtgjørelse utover
4 000 km. Det ilegges arbeidsgiveravgift på differansen
mellom statens satser og 2,05 kroner pr. km uavhengig av kjørelengde.
For skattytere som ikke får kjøregodtgjørelse
(næringsdrivende) vil fradragssatsen for kjøring
over 4 000 km settes ned fra 3,20 kroner pr. km til 2,05 kroner
pr. km.
Forslaget vil bli fulgt opp ved fastsettelsen av Skattedirektoratets
takseringsregler for inntektsåret 2002.
Forslaget innebærer på usikkert grunnlag en
innstramming på om lag 495 mill. kroner påløpt
og om lag 405 mill. kroner bokført i 2002, inklusive arbeidsgiveravgift.
Det nye skatteregimet for kjøregodtgjørelse
som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak reiser noen lovtekniske og praktiske spørsmål.
Som varslet i stortingsproposisjonen kan overskuddet defineres
i Skattedirektoratets takseringsregler. Det er ikke like
naturlig at skattefritaket for overskuddet på den første
del av kjøringen forankres i takseringsreglene. Dette skyldes
at takseringsreglene systematisk sett gjelder kvantifiserings- og
verdsettingsspørsmål, ikke materielle skattefritak
for definerte fordeler. En vil derfor innarbeide skattefritaket
for de første 4 000 kilometerne i departementets skatteforskrift,
med hjemmel i skatteloven § 5-15 annet ledd. Skattedirektoratets
regler om forskuddstrekk, som bør ha tilsvarende fritak
for de første 4 000 kilometerne, kan så tilpasses
dette.
En oppnår da at bare arbeidstakere med mer omfattende
tjenestekjøring med kjøregodtgjørelse
etter statens satser, blir underlagt skattetrekk og ligning av standardoverskudd.
Har arbeidstakeren kjøregodtgjørelse fra flere
arbeids- eller oppdragsgivere i løpet av året,
anvendes trekkfritaket fortrinnsvis av hovedarbeidsgiver, eventuelt
den første av disse i året. Arbeidstakeren bør
i slike tilfeller varsle arbeids- eller oppdragsgiver nr. 2 mv.
om hvor mye av det skattefrie området for kjøregodtgjørelse
som er brukt opp tidligere, slik at restskatt kan unngås.
Ved ligningen anvendes skattefritaket for 4 000 kilometer felles
for samlet kjøregodtgjørelse. Arbeidsgivernes årlige lønnsinnberetninger
skal som før omfatte både trekkfri og trekkpliktig
kjøregodtgjørelse.
Ved beregningen av arbeidsgiveravgift for hver tomånedlige
termin må arbeidsgiveren ikke bare ta hensyn til de trekk-
og skattepliktige overskudd som vil inngå i det vanlige
lønnsbegrep, men også ta hensyn til trekkfritt
overskudd av kjøregodtgjørelse for de første
4 000 kilometer. I dag er avgiftsplikten avledet av trekkplikten
når det gjelder slike overskudd. Det er derfor behov for
en lovendring for å kunne inkludere også trekkfrie
overskudd som nevnt i avgiftsgrunnlaget. En slik lovendring ble
ikke fremmet i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002). Departementet fremmer
derfor forslag til en slik lovendring. De provenymessige konsekvensene
av dette er allerede innarbeidet i forslaget fra regjeringen Stoltenberg.
Det kan innvendes at det nye skatteregimet for kjøregodtgjørelse
fører til noe merarbeid for arbeidsgivere som utbetaler
slik godtgjørelse. Men det er i tilfelle en konsekvens
av at utbetalingen er større enn de kostnader som kjøringen
normalt medfører. Dersom kjøregodtgjørelsen
i det enkelte tilfelle begrenses til det skattemessig godkjente
kostnadsnivå (p.t. 2,05 kroner pr. kilometer), vil arbeidsgivers
administrative arbeid med avgiftsberegning og skattetrekk mv. av overskudd
normalt bortfalle.
Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 23-2
tredje ledd nytt annet punktum. Endringen foreslås å tre
i kraft 1. januar 2002.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget til endring av
folketrygdloven § 23-3 tredje ledd nytt annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reagerer
også på Regjeringens forslag til innstramming
i beskatning for kjøregodtgjørelse. Det synes
her som om Regjeringen har fokusert på de variable kostnader
ved bilhold og ikke på at bilhold også medfører
faste kostnader. Mange som er avhengig av privatbil i sin jobb (f.eks.
hjemmehjelp/hjemmesykepleiere) har måttet investere
i bil nr. 2 i familien for å kunne utøve sin jobb.
Når Regjeringen nå endrer disse forutsetningene
for bruk av privat bil i arbeid kan dette i verste fall redusere
rekrutteringen til slike yrker.
Disse medlemmer ønsker derfor å beholde skattlegging
av km-godtgjørelsen som den er.