Gjeldende kommunefordelingsregler for eiendomsskattegrunnlaget
for kraftanlegg er inntatt i eigedomsskattelova § 8 A.
Allerede i forbindelse med vedtakelsen av disse kommunefordelingsreglene,
ble det varslet at reglene ville bli tatt opp til revurdering, jf. punkt
11.1.2.2 i proposisjonen. I påvente av denne revurderingen
er det imidlertid på det rene at kommunefordelingsreglene
i eigedomsskattelova § 8 A vil bli å legge til
grunn også for eiendomsskatteåret 2002. På denne
bakgrunn legger departementet frem forslag til endringer i disse
kommunefordelingsreglene for bruk i eiendomsskatteåret
2002 eller frem til nevnte revurdering er gjennomført.
Effekten av de forslag som fremsettes, vil være at kommunefordelingsreglene som
skal legges til grunn for skatteåret 2002 vil være de
samme som for skatteåret 2001, og slik at kommunefordelingen
for 2002 i utgangspunktet vil tilsvare den fordeling som ble fastsatt
for 2001.
Departementet foreslår at Skattedirektoratet blir fastsettelsesmyndighet
for kommunefordelingen også for skatteåret 2002.
Gjeldende rett er omtalt i punkt 11.1.2.1 i proposisjonen.
Den forestående revurdering av kommunefordelingsreglene
er omtalt noe nærmere i punkt 11.1.2.2 i proposisjonen.
Departementet er kommet til at reglene bør endres snarest
mulig, med sikte på at innsatsfaktorer som i dag ikke er
objekt for eiendomsskatt, blir inkludert i fordelingsgrunnlaget.
En slik omlegging/endring av de vedtatte kommunefordelingsregler
vil bli vurdert på bakgrunn av det materialet Skattedirektoratet
har innhentet. En slik vurdering med forslag til nye regler vil
også måtte sendes på høring,
og vil ikke kunne foreslås eller rent faktisk kunne gjennomføres
med virkning før tidligst for skatteåret 2003.
Komiteen tar dette til orientering.
Etter eigedomsskattelova § 8 A-1 skal kommunefordelingen
bygge på den geografiske plassering av de særskilte
GAV-beregnede driftsmidler i kraftanlegget. NVEs beregninger av
kommunefordelingen for skatteåret 2001 bygget på plasseringen
av driftsmidlene pr. 1. januar 2000. Slik reglene er utformet, vil
det i utgangspunktet være nødvendig med omberegning av
denne kommunefordeling for senere år dersom det skulle
skje endringer i den fysiske plassering av noen av driftsmidlene.
NVE måtte med andre ord holde løpende oversikt
over mulige flyttinger og lignende, og foreta omberegninger deretter.
Departementet antar at dette ikke er hensiktsmessig og har heller
ikke besørget en slik oppfølging i forhold til
fastsettelse av kommunefordelingsnøklene for 2002. En antar
at det vil være praktisk og tilstrekkelig presist at den
kommunefordelingen basert på GAV som ble fastsatt for skatteåret
2001 og som var basert på driftsmidlenes plassering pr.
1. januar 2000, også må bli å legge til
grunn for senere år. Endringer i denne kommunefordelingen
skal i utgangspunktet bare foretas ved eventuelle nyinvesteringer
og påkostninger i den enkelte kommune, jf. punkt 11.1.3.4
i proposisjonen.
Det foreslås at dette presiseres i lovteksten, jf. forslag
til endring av § 8 A-1 første ledd første
punktum.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endring av eigedomsskattelova § 8 A-1 første
ledd første punktum.
Etter eigedomsskattelova § 8 A-1 første ledd
siste punktum skal GAV for reguleringsanlegg med tilhørende
driftsmidler fordeles mellom alle kraftanlegg med kraftstasjoner
som ligger nedenfor reguleringsanlegget. Fordelingen av GAV for
reguleringsanlegget skal foretas mellom angjeldende kraftanlegg
etter den enkelte kraftstasjons energiekvivalent registrert hos NVE
pr. 1. januar i ligningsåret.
Ved fastsettelse av kommunefordelingen for 2001 var det registrerte
energiekvivalenter pr. 1. januar 2000 som var relevante.
Dersom energiekvivalentene for enkelte kraftanlegg senere skulle
bli endret, vil ordlyden i gjeldende regel tilsi at NVE må omberegne
fordelingen av GAV for reguleringsanlegget tilsvarende. Dette vil
kunne få betydning for kommunefordelingen for samtlige kraftanlegg
med kraftstasjoner som ligger under vedkommende reguleringsanlegg.
Departementet antar at det ikke er formålstjenlig å tillegge
endring av energiekvivalenten slike konsekvenser for kommunefordelingen.
Slike konsekvenser vil innebære en utilsiktet uforutsigbarhet
for kommunefordelingen av eiendomsskattegrunnlaget for de øvrige
anlegg og kommuner i vassdraget.
For å unngå behov for omberegninger som nevnt, foreslås
at de relevante energiekvivalenter «låses» i loven
til registrerte energiekvivalenter pr. 1. januar 2000. Det vises
til forslag til endring av eigedomsskattelova § 8 A-1 første
ledd siste punktum.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endring av eigedomsskattelova § 8 A-1 første
ledd siste punktum.
I eigedomsskattelova § 8 A-1 annet ledd er det forutsatt
at kommunefordelingen for kraftanlegg som var i drift pr. 1. januar
2000 og som er basert på GAV, skal korrigeres for kostpris
på investeringer i særskilte driftsmidler i kraftanlegget
som er ført i skatteregnskapet første gang for
inntektsåret 1997. Slik korrigering skal første
gang skje for eiendomsskatteåret 2002, jf. eigedomsskattelova § 8
A-1 annet ledd.
Den forutsatte korrigering av kommunefordelingsnøklene
fastsatt på basis av GAV vil kreve presisering av hvilke
påkostninger og verdier som er relevante, innhenting av
den aktuelle kostpris på de aktuelle driftsmidler med angivelse
av kommunetilknytning samt en samordning og korrigering av disse
verdier i forhold til de allerede fastsatte fordelingsnøkler
basert på GAV. Dette arbeid ville bl.a. innebære
medvirkning og samarbeid med skattyterne og NVE, og det ville medføre
kostnader og merarbeid for ligningsmyndighetene.
På grunn av den varslede revurdering av kommunefordelingsreglene
har departementet ansett reglene om kommunefordeling for å være
i en vente- eller mellomfase. Arbeidet med fordelingsreglene er
ikke kommet langt nok til at korrigeringene lar seg gjennomføre
for bruk i skatteåret 2002.
Som omtalt i punkt 11.1.2.2 i proposisjonen skal departementet
med grunnlag i det oppfølgingsarbeid Skattedirektoratet
har foretatt i 2001, utarbeide nye prinsipper og regler om kommunefordeling
av eiendomsskattegrunnlaget. Eventuelle endringsforslag må sendes
på høring. Forutsetningen er at dette arbeidet skal
gjennomføres i løpet av kommende år.
Nye fordelingsregler vil tidligst kunne tre i kraft fra skatteåret 2003,
og vil innebære at gjeldende kommunefordelingsregler oppheves
eller avvikles over en viss tid. På denne bakgrunn foreslås
at første gangs korrigering av kommunefordelingen basert
på GAV etter de gjeldende regler, utsettes til skatteåret
2003. På dette tidspunkt forutsettes det å være
avklart om gjeldende fordelingsregler skal legges til grunn på mer
permanent basis. Dersom gjeldende fordelingsregler avvikles og erstattes
av helt nye, anses det lite hensiktsmessig å gjennomføre
korrigeringer som medfører et betydelig arbeid og redusert
forutberegnelighet for skattyterne og kommunene og med virkning
for ett enkelt skatteår.
Det vises til forslag om endring av eigedomsskattelova § 8
A-1 annet ledd siste punktum.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endring av eigedomsskattelova § 8 A-1 annet ledd siste
punktum.
De vedtatte kommunefordelingsregler i eigedomsskattelova § 8
A bygger på de gjenanskaffelsesverdier NVE hadde fastsatt
pr. 1. januar 1997 som igjen tilsvarer de verdier kraftforetakene
i stor utstrekning valgte å benytte som skattemessige inngangsverdier
på driftsmidlene pr. 1. januar 1997. De GAV-verdier som
er lagt til grunn i forhold til fastsettelse av kommunefordelingsreglene,
vil således i utgangspunktet også tilsvare de
gjenanskaffelsesverdier som ble lagt til grunn ved ligningen av
kraftforetakene for inntektsåret 1997.
For kraftanlegg som var i drift pr. 1. januar 2000, hvor NVE
ikke hadde fastsatt GAV pr. 1. januar 1997 etter forskriften 20.
januar 1997 nr. 79, har NVE i samsvar med de samme regler og metoder
fastsatt GAV pr. 1. januar 2000 for disse kraftanleggenes særskilte
driftsmidler, jf. eigedomskattelova § 8 A-1 tredje ledd
og forskrift 20. desember 2000 nr. 1343 § 2 nr. 2. Dette
gjaldt imidlertid bare et fåtall (7) kraftanlegg på landsbasis.
Etter departementets oppfatning er de underliggende hensyn som
vil gjøre seg gjeldende ved vurdering av den pågående
tvist (omtalt i punkt 11.1.3.4 i proposisjonen) om hvilke prinsipper
og metoder som etter loven skulle legges til grunn ved fastsettelse
av GAV som skattemessig inngangsverdi pr. 1. januar 1997, først
og fremst av relevans for bruken av disse verdier ved beregning
av kraftforetakenes alminnelige inntekt og grunnrenteinntekt. I
forhold til bruk av NVEs fastsatte GAV pr. 1. januar 1997 som grunnlag for
kommunefordeling av eiendomsskattegrunnlaget etter eigedomsskattelova § 8
A, har denne diskusjon mindre relevans både prinsipielt
og faktisk.
Etter departementets oppfatning bør både skattyterne,
kommunene og ligningsmyndighetene under enhver omstendighet unngå den
usikkerhet ovennevnte tvist om gyldigheten av den fastsatte GAV
pr. 1. januar 1997 innebærer, i forhold til fastsatte eiendomsskattegrunnlag
og tilhørende utskriving av eiendomskatt på kraftanlegg
for 2001 og senere år. Både skattyterne, kommunene
og ligningsmyndighetene bør unngå det merarbeid
eventuelle fremtidige korrigeringer av den fastsatte GAV pr. 1.
januar 1997 vil innebære for allerede fastsatte eiendomsskattegrunnlag
og allerede utskrevet eiendomskatt på kraftanlegg, dvs.
vurdering av spørsmål om endring, rettinger og etteroppgjør
mv.
På dette grunnlag foreslår departementet at
det presiseres i loven at de gjenanskaffelsesverdier (GAV) som er
relevante ved fastsettelse av kommunefordelingsnøkler etter
eigedomsskattelova § 8 A, skal tilsvare den GAV som etter
utløp av uttalelsesfristen, faktisk ble fastsatt av NVE
etter § 2-7 i forskriften 20. januar 1997 nr. 79 og som
deretter ble rapportert til skattyterne og ligningsmyndighetene
for bruk ved ligningen for dette inntektsår. Tilsvarende
vil gjelde den fastsettelse av GAV som NVE har foretatt i løpet
av 2001 i medhold av forskriften 20. januar 1997 som ble gitt tilsvarende
anvendelse, jf. eigedomsskattelova § 8 A-1 tredje ledd
annet punktum og forskrift 20. desember 2000 nr. 1393 § 2
nr. 2.
Det vises til forslag til nytt sjette ledd i eigedomsskattelova § 8
A-1.
De synspunkter som er angitt i forhold til fastsettelse av kommunefordelingen,
kan etter departementets oppfatning også anlegges i forhold
til GAV som element ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget etter
skatteloven § 18-5 første til fjerde ledd. GAV fastsatt
pr. 1. januar 1997 får i denne forbindelse bl.a. betydning
ved fastsettelse av fradrag for grunnrenteskatt for foregående år
etter skatteloven § 18-5 tredje ledd.
Departementet vil vurdere behovet for en lignende presisering
i forhold til ligningsmyndighetenes verdsettelse etter skatteloven § 18-5
første til og med fjerde ledd i en bredere sammenheng,
og vil eventuelt komme tilbake med forslag til lovtiltak vedrørende dette.
Komiteen slutter seg til forslaget
til eigedomsskattelova § 8 A-1 nytt sjette ledd. Komiteen tar
for øvrig omtalen vedrørende beregninger etter
skatteloven § 18-5 til orientering.
Under behandlingen av Ot.prp. nr. 24 (2000-2001), jf. Innst.
O. nr. 40 (2000-2001) punkt 4.1.3 uttalte finanskomiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre
og Sosialistisk Venstreparti, bl.a.:
«Det er viktig at det blir skapt tillit til beregningen av
grunnlaget for eiendomsskatt, og flertallet vil be Regjeringen særlig
vurdere kommunenes innsynsrett og klageadgang vedrørende
takstgrunnlaget for eiendomsskatt på produksjonsanlegg.»
I Innst. O. nr. 40 (2000-2001) uttalte komitéflertallet
videre:
«Flertallet viser til at LVK har påpekt
at det i enkelte tilfeller er store variasjoner i eiendomsskattegrunnlaget
for samme kraftverk, avhengig av hvilken skattyter det dreier seg
om. Flertallet har også merket seg at disse avvikene til
en viss grad kan skyldes spesielle omstendigheter knyttet til effekten
på anlegget, eiersammensetningen og eiernes vurderinger
av når det er mest lønnsomt å ta ut oppmagasinert
vann til kraftproduksjon. For å unngå forskjellsbehandling ved
fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget, mener flertallet det er
viktig at takseringsreglene for kraftproduksjonsanlegg praktiseres
så entydig og likt som mulig. Dagens ordning med desentralisert
ligning av kraftforetak kan gjøre det vanskelig. Det vises
til at regjeringen Brundtland i Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) foreslo
sentral ligning av kraftproduksjonsforetak. Ut fra de opplysninger
som da forelå, mente flertallet i Innst. O. nr. 62 (1995-1996)
det ikke var tungtveiende grunner til en slik sentralisering. Flertallet
mener de opplysninger som er fremkommet, hensynet til likebehandling
og behovet for oppbygging av særlig kompetanse og bransjekunnskap
hos ligningsmyndighetene tilsier at Regjeringen foretar en ny vurdering
av dette spørsmålet.»
I proposisjonen punkt 11.2.2.1 gjengis departementets brev til
Skattedirektoratet vedrørende kommunenes innsynsrett etter
eigedomsskattelova § 18. På bakgrunn av dette
er det departementets oppfatning at kommunene etter gjeldende rett
har en meget vidtgående innsynsrett i grunnlaget for ligningsmyndighetenes
fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg. En finner
ikke grunnlag for å foreslå lovtiltak for å endre
eller presisere gjeldende rett på dette punkt. Departementet
tar heller ikke sikte på særskilt høring
av spørsmålet om kommunenes innsynsrett i forhold
til eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.
Etter departementets oppfatning skyldes den mulig manglende tillit
til ligningsmyndighetenes beregning av grunnlaget for eiendomsskatt
i stor grad den generelle usikkerhet som kunne konstateres hos kommunene
i forbindelse med ligningsmyndighetens første gangs fastsettelse
av eiendomsskattegrunnlagene for skatteåret 2001.
Etter departementets foreløpige vurdering er det ikke
grunnlag for å foreslå innført en generell
klageadgang for kommunene. Den særlige ordning med realitetsbehandling
av kommunenes anmodninger om endring av ligning som ble lagt til
grunn for skatteåret 2001, jf. omtale i Ot.prp. nr. 94
(2000-2001) punkt 1.2, vurderes videreført til 2002.
Spørsmålene vil bli vurdert videre i departementet og
sendt på høring i løpet av høsten
2001.
Spørsmålet om generell overføring
av kraftforetak til sentral ligning ved Sentralskattekontoret for
storbedrifter vil bli vurdert på bred basis.
Departementet vil også vurdere om det er grunnlag for å foreslå mer
avgrensede tiltak for å sikre sentral fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget
for kraftanlegg.
Spørsmålene vil bli vurdert ytterligere i departementet
og sendt på høring i løpet av høsten
2001.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Ved kraftskattereformen ble det fastsatt at formue i anlegg for
overføring og distribusjon av elektrisk kraft skal settes
til skattemessig bokført verdi pr. 1. januar i ligningsåret,
jf. skatteloven § 18-5 åttende ledd. Tilsvarende
ble det allerede ved kraftskattereformen forutsatt at ved ikraftsettelse
av eigedomsskattelova § 8 for overføringsanlegg,
ville grunnlaget for eiendomsskatten tilsvare de skattemessige verdier
eller den skattemessige balansen som var satt opp for overskuddskatten
av nettforetakene, jf. Innst. O. nr. 62 (1995-1996) punkt 9.4.
Ved kgl. res. av 1. desember 2000 ble det vedtatt at ikraftsettelsen
av eigedomsskattelova § 8 for overføringsanlegg
skulle utsettes til 1. januar 2002.
Departementet har arbeidet videre med spørsmål om
omlegging av eiendomsbeskatningen av overføringsanlegg.
Arbeidet med utvikling og tilrettelegging av ikraftsetting av eigedomskattelova § 8
for nettanlegg er imidlertid ennå ikke kommet langt nok
til at en ikraftsetting fra og med skatteåret 2002 rent
praktisk vil kunne la seg gjennomføre.
Departementet legger til grunn at iverksettelse av eigedomsskattelova § 8
for overføringsanlegg fra 1. januar 2002 må utsettes.
I proposisjonen punkt 11.3 gjøres det nærmere
rede for vurderingene knyttet til tidspunktet for iverksettelse.
På bakgrunn av vurderingene i proposisjonen underretter
departementet om at det vil bli fremmet kongelig resolusjon om å utsette
iverksettingen av eigedomsskattelova § 8 for overføringsanlegg
til 1. januar 2004.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Under behandlingen av Ot.prp. nr. 94 (2000-2001), jf. Innst.
O. nr. 130 (2000-2001) kapittel 7.2 uttalte en samlet finanskomité bl.a.:
«Komiteen viser til at kommuners salg av
kraftverk og salg av aksjer i kraftforetak ble gjort skattepliktig
i forbindelse med kraftskattereformen i 1997. Samtidig ble det gitt
detaljerte overgangsregler som innebar at kommunalt/fylkeskommunalt
eide kraftselskaper fikk adgang til oppregulering av skattemessige inngangsverdier.
Etter overgangsbestemmelsen til skatteloven § 26 c skal
inngangsverdien for kommuners aksjer i slike selskaper også oppreguleres
etter de samme reglene. Det er imidlertid reist tvil om den samme
overgangsbestemmelsen kommer til anvendelse også på aksjer
i kraftselskap som er/var eiet av annet kommunalt eiet
kraftselskap. Dersom overgangsbestemmelsene ikke kommer til anvendelse
i slike tilfeller, vil det innebære en skattemessig forskjellsbehandling
mellom ulike kommunale eierformer til kraftselskap. Komiteen påpeker
at en slik forskjellsbehandling også vil være
i strid med Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) der det heter:
«Ved
innføring av alminnelig skatteplikt ved realisasjon av
kommunale kraftforetak, bør inngangsverdiene fastsettes
etter de samme prinsippene uavhengig av hvordan dette foretaket
tidligere har vært organisert og tidspunktet for eventuell
omorganisering.»
Komiteen viser til
at problemstillingen er tatt opp i brev til finanskomiteen 25. mai
2001.
Komiteen mener den samme overgangsregelen må komme
til anvendelse uavhengig av hvordan det kommunale eierskapet har
vært organisert, og ber departementet sikre at så skjer.»
Under henvisning til finanskomiteens uttalelser sammenholdt med
den presisering av beskatningshjemmelen i skatteloven 1911 § 26
c, jf. skatteloven § 2-5 som ble foretatt ved
lovendring 15. juni 2001 nr. 46, jf. Ot.prp. nr. 94 (2000-2001)
og Innst. O. nr. 130 (2000-2001), har departementet foretatt en
tolkning og vurdering av gjeldende overgangsregel til skatteloven
1911 § 26 c tredje punktum (heretter benevnt overgangsregelen
til § 26 c tredje punktum) slik det fremgår nedenfor.
Etter departementets oppfatning er det grunnlag for å tolke
overgangsregelen til § 26 c tredje ledd utvidende slik
at regelen skal gjelde på samme måte ved fastsettelse
av skattemessig inngangsverdi på kommunenes og fylkeskommunenes
direkte eide aksjer/andeler i kraftforetak, som på kommunenes
og fylkeskommunenes aksjer/andeler i eierselskaper som
direkte eller indirekte eide aksjer i kraftforetak pr. 1. januar 1997.
Dette innebærer at ved fastsettelse av kommunenes inngangsverdi
på aksjer/andeler i selskaper som direkte eller
indirekte eide andeler i kraftforetak, skal eierselskapets skattemessige
verdi på aksjene/andelene i de underliggende kraftforetak
pr. 1. januar 1997 tilsvare eierselskapets andel av de skattemessige
verdier i kraftforetaket pr. 1. januar 1997. I forhold til fastsettelse
av kommunens inngangsverdi på aksjene i eierselskapet vil
de skattemessige verdier i det underliggende kraftforetak tre i
stedet for det mellomliggende eierselskaps egen skattemessige inngangsverdi
på aksjene i kraftforetaket.
For å unngå tolkningstvil foreslås
at ovennevnte forståelse fremgår direkte av ordlyden
i overgangsregelen til § 26 c tredje punktum, jf. forslag
til endring av bestemmelsen. Endringen må etter forutsetningene gis
virkning fra 1. januar 1997.
I punkt 11.4.2 i proposisjonen gis en omtale av gjeldende rett
- tolkning av overgangsregelen til § 26 c tredje punktum
av 28. juni 1996 nr. 41.
På bakgrunn av gjennomgangen i punkt 11.4.2 i proposisjonen
antar departementet at overgangsregelen til § 26 c tredje
punktum kan tolkes i samsvar med finanskomiteens forutsetninger,
jf. Innst. O. nr. 130 (2000-2001) punkt 7.2. For å unngå tolkningstvil
foreslås at det inntas en tilsvarende uttrykkelig presisering i
lovteksten.
Det angitte tolkningsresultat foreslås inntatt i selve
overgangsregelen til § 26 c tredje punktum. Lovendringen
vil således bare vedrøre den skattemessige inngangsverdi
på aksjer/andeler som kommunene eide pr. 1. januar
1997. Presiseringen vil ikke vedrøre den skattemessige
inngangsverdi på aksjer/andeler som eies av foretak
som kommunene eier aksjer i. Eierselskapets skattemessige inngangsverdi
på aksjer/andeler i andre kraftforetak vil fortsatt
reguleres av overgangsreglene til §§ 19 e, 26
c og 136 annet ledd bokstav A og av de alminnelige skatteregler.
Den foreslåtte presisering vil innebære at
den skattemessige inngangsverdi på aksjer/andeler
kommunene eide pr. 1. januar 1997, enten direkte i kraftforetak
eller i selskap som direkte eller indirekte eide aksjer/andeler
i kraftforetak, blir fastsatt etter de samme regler og prinsipper.
Dette gjelder uansett om eierselskapet var kraftforetak og uansett
om det underliggende kraftforetak pr. 1. januar 1997 var regnskapslignet
eller ikke.
Det vises til forslag til nytt annet punktum i overgangsregelen
til § 26 c tredje punktum.
Lovendringen vil gjelde eierforhold etablert pr. 1. januar 1997
og kommunenes skattemessige inngangsverdier på eierandeler
som skal gis virkning fra samme dato. Lovendringen vil få betydning
for beregning av eventuell skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap
ved kommunenes realisasjon av aksjer/andeler i tiden etter
1. januar 1997. Utfra disse forutsetninger vil lovendringen måtte
få anvendelse fra og med 1. januar 1997. Departementet
anser dette i utgangspunktet ubetenkelig, dels fordi det dreier
seg om en presisering av antatt gjeldende rett, og dels fordi endringen
i normaltilfellene vil virke til gunst for kommunene. Den foreslåtte
presisering av overgangsregelen til § 26 c tredje punktum
vil medføre en oppjustering av skattemessig inngangsverdi
på kommunenes aksjer/andeler pr. 1. januar 1997
i forhold til en fastsettelse av inngangsverdien etter de alternative
måter overgangsregelen kan tolkes på.
Departementet har ingen konkret oversikt over omfanget, men legger
til grunn at det pr. 1. januar 1997 bare fantes et fåtall
kraftforetak hvor kommunene var inne på eiersiden via indirekte
eie av eierandeler i kraftforetaket. Tilsvarende vil det faktiske
anvendelsesområdet for den foreslåtte lovpresisering
være svært begrenset.
For de tilfeller lovendringen kommer til anvendelse, vil det
imidlertid bli aktuelt å foreta en omberegning av kommunenes
skattemessige inngangsverdi på eierandeler som ble skattepliktige
pr. 1. januar 1997. Dette gjelder i utgangspunktet bare hvis kommunenes eierandeler
er realisert i tiden etter 1. januar 1997. Dersom kommunene allerede
har realisert eierandeler som lovendringen vil få anvendelse
på, vil det måtte tas stilling til eventuell endring
av inngangsverdien i forbindelse med ligningen, eventuelt ved endring
av ligningen for realisasjonsåret.
Dersom kommunene fortsatt er eier av eierandeler som nevnt, vil
kommunenes skattemessige inngangsverdi ikke bli rapportert eller
endelig fastsatt av ligningsmyndighetene før i forbindelse
med en fremtidig realisasjon. Dersom kommunenes eierandeler etter
1. januar 1997 har vært undergitt omorganiseringer som er
gjennomført med skattemessig kontinuitet etter reglene
i skatteloven kap. 11, vil man i visse tilfeller forutsetningsvis
ha måttet foreta beregninger av de skattemessige inngangsverdier.
Inngangsverdiene vil likevel ikke ha blitt undergitt noen skattemessig fastsettelse
i forbindelse med ligningen.
I forbindelse med overgangsregelen til § 26 c tredje
punktum ble det ikke fastsatt noen særskilte regler om
eller hvordan kommunene skulle beregne eller rapportere sine skattemessige
inngangsverdier på eierandeler som ble skattepliktige ved
kraftskattereformen. Departementet ser heller ikke grunnlag for å fastsette
særlige regler om kommunenes beregning eller innrapportering
av de aktuelle verdier i forbindelse med den foreslåtte
lovendring.
Utfra ovenstående antar departementet at de administrative
konsekvenser av endringen vil være svært begrenset.
Etter departementets syn innebærer forslaget en presisering
av gjeldende rett og har således ingen relevante provenyvirkninger.
I den grad en annen tolkning ellers ville bli lagt til grunn ved
beregning av eventuell realisasjonsgevinst, vil endringen kunne
ha stor økonomisk betydning for den enkelte kommune.
Komiteen slutter seg til forslaget
om nytt annet punktum i «Overgangsregel til § 26
c tredje punktum» i lov 28. juni 1996 nr. 41.
Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at regjeringa
Stoltenberg har gitt ei tolking og vurdering av gjeldande overgangsregel
til skattelova 1911 § 26 c tredje punktum. Forslaget legg
til grunn at vurderinga ikkje vil ta omsyn til inngangsverdi på aksjar/lutar
som er eigd av foretak som kommunen eig aksjar i.
Desse medlemene vil vise til at framlegget frå regjeringa
Stoltenberg vil føre til at kommunar som har organisert
sitt eigarskap gjennom prosentliknande selskap, kjem vesentleg dårlegare
ut enn dei som eig aksjar direkte.
Komiteen viser til Innst. O. nr. 130
(2000-2001) punkt 7.2 der komiteen uttala:
«Komiteen mener at den samme overgangsregelen
må komme til anvendelse uavhengig av hvordan det kommunale
eierskapet har vært organisert, og ber departementet sikre
at så skjer.»
Komiteen vil vise til brev frå Samarbeidsregjeringa
til Sosialistisk Venstreparti av 8. november 2001, der Regjeringa
skriv følgjande:
«Departementet vil oppretthalde forslaget.
Basert på ei vidare tolking av fråsegna til finanskomiteen
i Innst. O. nr. 130 (2001-2002) vil ein i tillegg kunne gå inn
for den endring som SV si stortingsgruppe ynskjer lovteknisk medverknad
til.
(…)
Ei vidare tolking
av finanskomiteen si fråsegn kan innebere at ein også ville
likestilla kommunane med omsyn til effektar. Dersom dette var komiteen
sitt føremål, vil departementet gå inn
for å endre overgangsreglane slik at tidlegare prosentlikna
foretak sine skattemessige inngangsverdiar på aksjar/lutar
i kraftforetak pr. 1. januar 1997 skal fastsetjast slik at denne ulikskap
ikkje kan inntre. Det vil seie at inngangsverdien for aksjar/lutar
i kraftforetak skal fastsetjast etter dei same reglar for tidlegare
prosentlikna foretak som kommunane, dvs. etter overgangsregelen
til § 26 c tredje punktum.»
Komiteen fremjar difor følgjande forslag:
«Lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringar
i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt vert
endra slik:
I
Overgangsregel til §§ 19 e, 26
c og 136 andre leden A nr. 3 andre leden nytt siste punktum skal
lyde:
Inngangsverdi for aksjer eller selskapsandeler i kraftforetak
settes til aksjens eller selskapsandelens forholdsmessige andel
av kraftforetakets skattemessige åpningsbalanse pr. 1.
januar 1997.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med 1. januar 1997.»
Etter innføring av energiloven i 1990 og kraftskattereformen
med virkning fra 1. januar 1997 har det skjedd vesentlige endringer
av eierstrukturene i kraftbransjen. Slike omorganiseringer vil i
utgangspunktet kunne utløse gevinst- eller uttaksbeskatning
av foretaket og gevinst- og/eller utbyttebeskatning for
dets eiere. Omstruktureringene vil likevel i mange tilfeller kunne
gjennomføres slik at det oppnås utsettelse av den
beskatning som ellers utløses.
Skatteloven kap. 11 inneholder regelsett om ulike former for
omorganisering. Samtlige regelsett bygger på at transaksjonen
skal behandles med «skattemessig kontinuitet» som
skal sikre at det skattegrunnlag som ble utløst ved transaksjonen,
fortsatt skal være i behold. Alle regelsettene ble opprinnelig
utformet før de særlige skattearter naturressursskatt
og skatt på grunnrenteinntekt ble innført ved
kraftskattereformen. Ved omorganisering av kraftforetak har det
i praksis oppstått uklarheter om behandlingen av overdragende
selskaps fremførbare utlignede naturressursskatt og negative
grunnrenteinntekt ved konserninterne overføringer etter
skatteloven § 11-21 og ved tolkningen av departementets
lempningsvedtak etter § 11-22.
Departementet har foretatt en gjennomgang og vurdering av gjeldende
rett om behandling av de nevnte skatteposisjoner ved ulike typer
omorganiseringer etter skatteloven kap. 11. De løsninger
som følger av gjeldende rett etter skatteloven §§ 11-21
og 11-22 er vurdert i forhold til løsningene ved skattefri
omdanning, fusjon og fisjon og i forhold til reglene ved realisasjon
av kraftverk med beskatning etter de alminnelige regler. En slik
vurdering av behandlingen av de aktuelle skatteposisjoner som er
særskilte for kraftforetak som eier kraftverk, ble ikke
foretatt i forbindelse med kraftskattereformen. Gjeldende rett er omtalt
i punkt 11.5.2 i proposisjonen.
Departementet foreslår at det innføres hjemmel
til overføring av fremførbar utlignet naturressursskatt
og negativ grunnrenteinntekt ved realisasjon av kraftverk som behandles
etter reglene i skatteloven §§ 11-21 og 11-22.
Ved konserninterne overføringer av kraftverk etter skatteloven § 11-21
foreslås at skattyterne kan velge at disse skatteposisjonene
overføres uendret til det overtakende selskap. Den ligningsmessige
behandlingen av skatteposisjonene skal således foretas
i samsvar med partenes forutsetninger på dette punkt i selvangivelsene
for realisasjonsåret. Ved innvilgelse av lempningssøknader
etter skatteloven § 11-22 om skattefritak ved omorganiseringer
som innebærer overføring av kraftverk, foreslås
at departementet også kan samtykke i overføring
av utlignet naturressursskatt og negativ grunnrenteinntekt til det
foretak som overtar kraftverket. Dersom lovens vilkår for
innvilgelse av skattelempning anses oppfylt, vil søknader om
overføring av skatteposisjonene normalt også bli innvilget.
Samtlige endringer foreslås å tre i kraft fra
1. januar 2001. Dette virkningstidspunkt gjelder også i
tilfeller der skattelempning er innrømmet eller konserninterne
overføringer er foretatt i tidsrommet 1. januar 1997 til
31. desember 2000. Det foreslås at skatteposisjoner i form
av ubenyttet fremførbar utlignet naturressursskatt og/eller
negativ grunnrenteinntekt pr. 1. januar 2001 i slike tilfeller skal
kunne medtas ved ligningen av overtakende skattyter for inntektsåret
2001. Det foreslås at departementet får fullmakt
til å gi nærmere regler om ikraftsetting og gjennomføring
for disse tilfeller, i forskrift.
Innledningsvis presiseres at vurderingene i proposisjonen punkt
11.5.3 bare knytter seg til de skattemessige konsekvenser ved omorganiseringer
som omfatter realisasjon av kraftverk. Vurderingene gjelder ikke
ved omorganiseringer som bare omfatter overføring av andre
typer virksomhet eller eiendeler. Videre presiseres at reglene i
skatteloven §§ 18-2 og 18-3 om behandling av de
aktuelle skatteposisjoner ved realisasjon av kraftverk med beskatning,
ikke er tatt opp til vurdering her. Det samme gjelder i utgangspunktet også reglene
om behandling av skatteposisjonene ved overføring av kraftverk
i forbindelse med fusjon og fisjon etter skatteloven §§ 11-1
følgende eller ved omdanning av virksomhet etter skatteloven § 11-20.
Departementets vurderinger er gjengitt i punkt 11.5.3.2 i proposisjonen.
De hensyn som lå til grunn ved innføring av
reglene om naturressursskatt, kan tilsi at fremføringsadgangen
bør kunne overføres ved skattelempning etter skatteloven § 11-22.
Dette gjelder særlig i tilfeller hvor det reelt er tale
om uendrede eierforhold, men med endret organisasjonsform. Overføring
av fremførbar utlignet naturressursskatt antas å være
i samsvar med de hensyn som ligger til grunn for lempningsadgangen
i skatteloven § 11-22. Overføring av skatteposisjonen
står heller ikke i motstrid til den generelle forutsetning
om at transaksjonen skal gjennomføres på vilkår
om skattemessig kontinuitet slik at skattefundamentet knyttet til
det overførte skal være i behold.
Hensynet til harmonisering av løsningene for behandling
av skatteposisjonen etter de ulike regler i skatteloven kap. 11,
gjør seg gjeldende også i forhold til hvilke virkemidler
lempningsadgangen etter skatteloven § 11-22 bør åpne
for. Dette hensyn tilsier at ved individuell skattelempning bør
departementet kunne samtykke i den samme behandling av skatteposisjonen
som de løsninger som følger av reglene om skattefri
fusjon og fisjon og skattefri omdanning.
På dette grunnlag foreslår departementet at
det innføres en hjemmel til å samtykke i overføring
av fremførbar naturressursskatt ved innvilgelse av skattelempning
etter skatteloven § 11-22. Forslaget forutsetter i utgangspunktet
at det må søkes spesielt om at skatteposisjonen
overføres. Det forutsettes likevel at for transaksjoner
med overføring av kraftverk hvor de generelle vilkår
for innvilgelse av skattelempning anses oppfylt, vil søknaden
om overføring av skatteposisjonen normalt bli innvilget.
Departementet foreslår at adgangen til å samtykke i
overføring av skatteposisjonen ved lempning etter skatteloven § 11-22
trer i kraft straks og med virkning fra 1. januar 2001.
Når det gjelder omorganiseringer foretatt i tidsrommet
1. januar 1997 til 31. desember 2000, gjør motstridende
hensyn seg gjeldende med hensyn til valg av virkningstidspunkt.
På den ene side er det ikke rimelig at foretak som har
omorganisert i nevnte tidsrom skal komme vesentlig dårligere
ut enn foretak hvor omorganiseringen skjer senere. På den
annen side har foretakene hittil ikke kunnet ha noen berettiget
forventning om at skatteposisjonen ville bli tillatt overført.
I tillegg kommer at endring av tidligere års ligninger
ville medføre en meget betydelig arbeidsbyrde både
for skattyterne og ligningsmyndighetene. I den forbindelse vises
til at det for de aktuelle kraftforetak i de fleste tilfeller er
tale om en hel rekke transaksjoner som hver for seg er kompliserte.
Særlig komplisert vil det være dersom det senere
har funnet sted fusjoner, fisjoner eller konserninterne overføringer. På denne
bakgrunn er departementet blitt stående ved at virkningstidspunktet
bør fastsettes slik at endring av tidligere års
ligninger ikke gjennomføres. Dette gjelder uansett om skattyternes
forutsetninger med hensyn til overføring av skatteposisjonen
er tatt til følge ved ligningen eller ikke. Hvor overføring
av skatteposisjonen er nektet overført ved ligningen i
strid med skattyternes forutsetninger, foreslås at fremførbar
naturressursskatt som forelå på tidspunktet for
den omorganisering et lempningsvedtak gjelder, og som fortsatt er
ubenyttet pr. 1. januar 2001, bør kunne medtas ved ligningen
av overtakende selskap for 2001 og eventuelt fremføres
til senere år. Påløpte renter etter skatteloven § 18-2
fjerde ledd på overdragende skattyters hånd pr.
1. januar 2001, bør også kunne overføres.
Det er en forutsetning at skattyter som vil benytte adgangen, overfor
ligningsmyndighetene påviser skatteposisjonens størrelse
samt redegjør for de organisatoriske forhold som medfører
at vedkommende i 2001 må anses som mottakende selskap i
forhold til skatteposisjonen. Det foreslås at departementet
får fullmakt til å gi nærmere forskriftsbestemmelser
om ikraftsetting og gjennomføring i forhold til disse tilfeller.
Det vises til forslag til nytt annet punktum til skatteloven § 11-22
tredje ledd.
Departementets vurderinger er gjengitt i punkt 11.5.3.3 i proposisjonen.
De hensyn som lå til grunn ved innføring av
reglene om naturressursskatt, kan tilsi at fremføringsadgangen
bør kunne overføres ved skatteutsettelse som følger
av skatteloven § 11-21. Dette gjelder i hvert fall i den
utstrekning skatteposisjonen ville ha nøytralisert beskatningen
av den gevinst i alminnelig inntekt overføringen ellers
ville ha utløst.
Overføring av fremførbar utlignet naturressursskatt
vil være i samsvar med de hensyn som bærer reglene
om konserninterne overføringer. For konsernet samlet sett
vil en overføring av posisjonen ikke kunne anses som noen
merbelastning, og i konsernforhold er det mindre grunn til å vektlegge
hva hver av partene isolert sett måtte se seg tjent med.
Overføring av skatteposisjonen står heller ikke
i motstrid til den generelle forutsetning om at transaksjonen skal
gjennomføres på vilkår om skattemessig
kontinuitet slik at skattefundamentet knyttet til det overførte
skal være i behold.
Hensynet til harmonisering av løsningene for behandling
av skatteposisjonen etter de ulike regler i skatteloven kap. 11,
gjør seg gjeldende også ved valg av løsning
for konserninterne overføringer. Dette hensyn tilsier at
den samme løsning som etter gjeldende regler om skattefri
fusjon og fisjon og skattefri omdanning, bør kunne velges
som løsning også ved konserninterne overføringer
dersom det ikke foreligger særlige forhold som taler mot
dette.
På dette grunnlag foreslår departementet at
det innføres en regel om at overdragende skattyters fremførbare
naturressursskatt kan overføres ved konsernintern overføring
av kraftverk etter skatteloven § 11-21. Forslaget
innebærer at ligningen skal baseres på partenes
egne forutsetninger om behandling av skatteposisjonen ved konsernoverføringer.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks
og med virkning fra 1. januar 2001.
For overføringer som eventuelt har funnet sted i tidsrommet
1. januar 1997 til 31. desember 2000, gjør de samme hensyn
som er omtalt under 11.5.3.2 i proposisjonen seg gjeldende. Departementet
er imidlertid ikke kjent med hvorvidt det i nevnte tidsrom har funnet
sted konserninterne overføringer der fremførbar naturressursskatt
ikke har kunnet bli utnyttet på grunn av overføringen.
Dersom partenes forutsetninger i selvangivelsene har bygget på at
skatteloven § 11-21 var til hinder for overføring
av den utlignede naturressursskatten, eller ligningsmyndighetene
har fraveket selvangivelsen i tilfeller hvor skattyter har forutsatt overføring,
legger departementet til grunn at løsningen bør
bli den samme som omtalt under punkt 11.5.3.2 i proposisjonen. Dette
innebærer at fremførbar utlignet naturressursskatt
som var ubenyttet pr. 1. januar 2001 på overdragende skattyters
hånd, kan medtas på mottakende selskaps hånd
ved ligningen for 2001. Endring av tidligere års ligninger
skal ikke gjennomføres. Det foreslås at departementet
får fullmakt til å gi nærmere forskriftsbestemmelser
om ikraftsetting og gjennomføring i forhold til disse tilfeller.
Det vises til forslag til nytt annet punktum til skatteloven § 11-21
annet ledd.
Departementets vurderinger er gjengitt i punkt 11.5.3.4 i proposisjonen.
Ut fra forutsetningene ved innføring av reglene om behandling
av negativ grunnrenteinntekt ved realisasjon, må det anses
tvilsomt om man ville ha fastholdt utgangspunktet om «inngjerding» av
fremførbar negativ grunnrenteinntekt ved realisasjon av
kraftverk mot beskatning, også i tilfeller hvor det innvilges
skattelempning etter skatteloven § 11-22.
En utvidelse av lempningsadgangen slik at det åpnes
for samtykke til overføring av denne skatteposisjon, antas å være
i samsvar med lovbestemmelsens formål. Samtykke til overføring
av denne skatteposisjon antas heller ikke å stå i
motstrid til forutsetningen om at lempningsvedtakene må sikre
skattemessig kontinuitet slik at det overførte skattefundament
er i behold, og slik at ingen av partene skal oppnå utilsiktede
skattefordeler ved overføringen.
På dette grunnlag foreslår departementet at
det innføres en adgang til å samtykke i overføring
av fremførbar negativ grunnrenteinntekt ved innvilgelse av
skattelempning etter skatteloven § 11-22. Det foreslås
at departementet i forbindelse med lempning for grunnrentegevinst
etter skatteloven § 18-3 sjette ledd får adgang
til å treffe lempningsvedtak med samtykke til overføring
av overdragende foretaks negative grunnrenteinntekt. Forslaget forutsetter
at det i utgangspunktet må søkes spesielt om overføring
av skatteposisjonen. Dersom transaksjonen ellers oppfyller de vilkår
for skattelempning for bl.a. grunnrentegevinsten som ellers følger
av skatteloven § 11-22, vil søknaden normalt bli
innvilget. Etter departementets vurdering er det ikke grunnlag for å foreta
noen avgrensning av overføringsadgangen, for eksempel slik at
den bare forbeholdes omorganiseringer som ville ha blitt omfattet
av de generelle fritaksregler dersom overdragende foretak hadde
vært aksjeselskap. På den annen side vil departementet
vurdere om det er grunnlag for å oppstille vilkår
om at den grunnrentegevinst det lempes for, også skal kunne
utløses ved overdragende foretaks senere realisasjon av
vederlagsaksjer.
Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks
og med virkning fra 1. januar 2001. Om de motstridende hensyn som
gjør seg gjeldende i forhold til virkningstidspunktet for
omorganiseringer gjennomført i tidligere år, vises
til drøftelsen under punkt 11.5.3.2 i proposisjonen. Også når
det gjelder negativ grunnrenteinntekt foreslås at i den
utstrekning skatteposisjonen fortsatt var ubenyttet 1. januar 2001,
kan den medtas på mottakende selskaps hånd fra
nevnte tidspunkt. Plikten til å fremlegge for ligningsmyndighetene
en fremstilling som viser de aktuelle transaksjoner mv. må gjelde
også her. Det foreslås at departementet får
fullmakt til å gi nærmere forskriftsbestemmelser
om ikraftsetting og gjennomføring i forhold til disse tilfeller.
Det vises til forslag til nytt annet punktum til skatteloven § 11-22
tredje ledd.
Departementets vurderinger er gjengitt i punkt 11.5.3.5 i proposisjonen.
En endring av reglene i skatteloven § 11-21 slik at det åpnes
for overføring av fremførbar utlignet naturressursskatt,
antas i samsvar med lovens formål. Overføring
av denne skatteposisjon antas heller ikke å stå i motstrid
til forutsetningen om at konsernoverføringen må foretas
på vilkår som sikrer skattemessig kontinuitet
slik at det overførte skattefundament er i behold og slik
at ingen av partene skal oppnå utilsiktede skattefordeler
ved overføringen.
Hensynet til harmonisering av løsningene for behandling
av skatteposisjonen etter de ulike regler i skatteloven kap. 11,
tilsier at den samme løsning som etter gjeldende regler
om skattefri fusjon, fisjon og omdanning av virksomhet også skal
kunne velges ved konserninterne overføringer.
På dette grunnlag foreslår departementet at
det innføres en adgang til å overføre
negativ grunnrenteinntekt ved konserninterne overføringer
av kraftverk etter skatteloven § 11-21. Forslaget innebærer
at ligningen skal baseres på partenes valg av løsning
slik dette forutsetningsvis vil fremkomme i partenes selvangivelser
etter konsernoverføringen.
Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks
og med virkning fra 1. januar 2001.
Med bakgrunn i Skattedirektoratets uttalelse av 11. august 1998
antar departementet likevel at den foreslåtte løsning
i stor utstrekning har vært lagt til grunn både
av skattyterne og i ligningspraksis. Skulle det foreligge tilfeller
der skattyter har forutsatt overføring og dette er fraveket
av ligningsmyndighetene, bør løsningen bli den
samme som under punkt 11.5.3.3 i proposisjonen. Dette innebærer
at ubenyttet negativ grunnrenteinntekt på overdragende
skattyters hånd pr. 1. januar 2001, kan overføres
til overtakende selskap med virkning fra inntektsåret 2001.
Det foreslås at departementet får fullmakt til å gi
nærmere forskriftsbestemmelser om ikraftsetting og gjennomføring.
Det vises til forslag til nytt annet punktum til skatteloven § 11-21
annet ledd.
Ligningen av kraftforetak er i seg selv komplisert. Endring av
tidligere års ligninger ville ha medført et betydelig
arbeid både for skattytere og ligningsmyndigheter. Departementet
foreslår at lovendringen får virkning fra inntektsåret
2001 også hvor skattelempning er innrømmet eller
konserninterne overføringer er foretatt i tidsrommet 1.
januar 1997 til 31. desember 2000. Dette vil innebære at
merarbeidet vil begrense seg til kontroll av ubenyttede skatteposisjoner
på overdragende skattyters hånd pr. 1. januar
2001.
Departementet legger til grunn at forslaget om endringer i skatteloven § 11-21
bare vil medføre administrative konsekvenser i de tilfeller
hvor skattyternes forutsetninger i selvangivelsene om behandling
av skatteposisjonene etter konserninterne overføringer, er
blitt fraveket ved ligningen. Hvordan spørsmålene har
vært behandlet i ligningspraksis, kan nok variere. På grunn
av den usikkerhet som har gjort seg gjeldende med hensyn til hvilken
løsning som ville følge av gjeldende regler i
skatteloven § 11-21, antas imidlertid at ligningsmyndighetene
bare i begrenset utstrekning har fraveket skattyternes forutsetninger
på dette punkt. Den administrative merbelastning i form
av kontroll av ubenyttede skatteposisjoner som overføres til
nytt skattesubjekt ved ligningen for 2001, antas tilsvarende begrenset.
Forslaget om endring av lempningsregelen i skatteloven § 11-22
vil kunne få betydning for ligningen for 2001 av kraftforetak
som har fått innvilget skattelempning i tiden etter kraftskattereformen.
Departementet har fattet lempningsvedtak i et begrenset antall saker
hvor omorganisering omfattet realisasjon av kraftverk, slik at spørsmålet
om behandling av fremførbar utlignet naturressursskatt
og negativ grunnrenteinntekt kunne bli aktuelt. Disse vedtak gjelder
til dels samme kraftverk ettersom det har vært nødvendig med
flere lempningsvedtak i flerleddete transaksjoner vedrørende
samme kraftverk.
Det særlige merarbeidet ved ligningen for 2001 som følge
av endringsforslaget, vil således maksimalt være
aktuelt for disse sakene, men vil bl.a. kunne omfatte kontroll også av
foretak som det overtakende foretak i disse tilfeller senere har
fusjonert med. Merbelastningen for ligningsmyndighetene vil være
tilsvarende maksimalt begrenset til behandling av dette begrensede
antall tilfeller.
Departementets forslag om å kunne overføre fremførbar
negativ grunnrenteinntekt og framførbar utlignet naturressursskatt
ved konserninterne overføringer etter skatteloven § 11-21
og ved lempningsvedtak etter skatteloven § 11-22, utgjør
betydelige beløp for de berørte skattyterne. Ved
vurdering av provenyeffektene som følge av endringsforslagene,
må det imidlertid tas i betraktning at forslagene vil gi
en situasjon tilnærmet lik den som hadde foreligget dersom transaksjonene
ikke hadde funnet sted. Tilsvarende bør det tas i betraktning
at de aktuelle skatteposisjoner i stor grad hadde nøytralisert
eventuell beskatning av utløste realisasjonsgevinster i
alminnelig inntekt og grunnrenteinntekt, dersom transaksjonene hadde
utløst beskatning etter de alminnelige regler. Det har neppe
vært forutsetningen at omorganiseringer som er i samsvar
med energilovens intensjoner, i seg selv skulle medføre økt
skatteproveny.
Departementet har ikke full oversikt over ligningspraksis vedrørende
overføring av disse skatteposisjonene etter skatteloven § 11-21.
En legger imidlertid til grunn at overføring av skatteposisjonene
ved konserninterne overføringer av kraftverk i praksis
har blitt godtatt i flere tilfeller, selv om det etter departementets
vurdering neppe foreligger hjemmel til dette. På denne
bakgrunn antar departementet at innføring av en slik hjemmel
i skatteloven § 11-21 nå og med virkning også for
overføring av kraftverk foretatt etter 1. januar 1997,
ikke vil ha vesentlige provenyvirkninger.
Den foreslåtte endringen i skatteloven § 11-22
har imidlertid relativt stor betydning, da forslaget berører flere
lempningsvedtak som er fattet siden 1997 og hvor det ved ligningen
er lagt til grunn at skatteposisjonene ikke kan overføres.
Forslaget om å tillate overføring av ubenyttet
negativ grunnrenteinntekt pr. 1. januar 2001 etter overføring
av kraftverk foretatt i tidligere år, er anslått å utgjøre
til sammen om lag 2,5 mrd. kroner i de aktuelle tilfellene. Ved
en skattesats på 27 pst. vil overføring av de
aktuelle skatteposisjoner med virkning for inntektsåret
2001, ha en skatteverdi på inntil om
lag 675 mill. kroner. Denne maksimale skatteeffekt vil bare inntre
dersom alle de berørte kraftforetakene vil komme i posisjon
for å betale grunnrenteskatt. Forslaget om å tillate
overføring av ubenyttet framførbar naturressursskatt
pr. 1. januar 2001 etter overføringer gjennomført
etter 1. januar 1997, vil berøre skatteposisjoner på til
sammen om lag 185 mill. kroner. Overføring av disse skatteposisjoner med
virkning for inntektsåret 2001 vil ha en skatteverdi på inntil 185 mill. kroner siden dette trekkes
fra krone for krone mot betalt skatt på alminnelig inntekt.
Den faktiske skattelettelsen som følge av forslaget om
endring av skatteloven § 11-22 vil imidlertid trolig være
lavere enn det maksimale beløpet på om lag 860 mill.
kroner. Det skyldes for det første at enkelte av de berørte
kraftverkene trolig ikke vil få beregnet positiv grunnrenteinntekt,
uavhengig av om de får fremføre denne skatteposisjonen
eller ikke. Den faktiske reduksjonen i betalt grunnrenteskatt for
de aktuelle kraftforetakene er dermed i praksis lavere enn det maksimale
nivået som er angitt ovenfor. For det andre vil (deler
av) den framførbare utlignede naturressursskatten uansett
ha kommet til fradrag i gjenværende skatt på alminnelig
inntekt hos den overdragende skattyter.
Departementet har imidlertid foreløpig ikke oversikt
over i hvilken grad overføringen av disse skatteposisjonene,
vil føre til reduserte skatteinntekter for staten. En har
heller ikke oversikt over hvilken betydning overføring
av ubenyttede skatteposisjoner etter overføring av kraftverk
i tidligere år vil ha på statens bokførte
skatteinntekter i 2002. Departementet vil komme tilbake med en nærmere
vurdering av dette, og herunder vurdere hvordan et slikt eventuelt
provenytap skal dekkes inn.
Komiteen slutter seg til forslagene
til skatteloven § 11-21 annet ledd nytt annet punktum og § 11-22 tredje
ledd nytt annet punktum.