Finansdepartementet har gitt banker samtykke til at fondsobligasjoner
på nærmere vilkår kan likestilles med
kjernekapital ved beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner.
Fondsobligasjoner har klare likhetstrekk med både gjelds-
og egenkapitalinstrumenter. For å klargjøre den
skattemessige klassefiseringen av fondsobligasjoner, foreslår
departementet å lovfeste at utbetalingene i skattemessig
sammenheng skal klasssifiseres som renter. Fondsobligasjoner, dagens
skatteregler og utenlandsk rett er omtalt i punkt 13.2 til 13.4
i proposisjonen. Departementets høring er omtalt i punkt
13.5.
Både for utsteder (finansinstitusjonene) og innehaver
av en fondsobligasjon er det viktig å få avklart om
fondsobligasjoner skal anses som gjeld eller egenkapital. Klassifiseres
fondsobligasjon som lån, vil utsteder ha rett til fradrag
for rentebetalinger og rentene vil være skattepliktig for
mottaker. Det er ikke kildeskatt på renter som utbetales
til et skattesubjekt som ikke er skattepliktig til Norge.
Klassifiseres fondsobligasjonen som egenkapital, vil bankene
ikke ha fradragsrett for utbetalingen. Dersom utbetalingen anses
som utbytte, vil utsteder ikke ha rett til fradrag for utbetalingen
og det skal svares kildeskatt ved utdeling til utenlandske innehavere.
Det er flere grunner til at finansinstitusjoner ønsker å utstede
fondsobligasjoner. Se uttalelse i NOU 2000:9 Konkurranseflater i
finansnæringen punkt 5.7.4.2, som er gjengitt i proposisjonen.
Som det fremgår i punkt 13.4 i proposisjonen ser det
ut til at de land som har tillatt fondsobligasjoner som kjernekapital,
på en eller annen måte har godtatt at utbetalinger
knyttet til fondsobligasjoner kan anses som rentebetaling. Dette
gjelder blant annet flere av de land som norske finansinstitusjoner
har konkurranseflater mot. Med den økende internasjonaliseringen av
finansmarkedene er det av stor betydning at norske finansinstitusjoner
i all hovedsak har tilsvarende rammebetingelser som i konkurrentlandene.
Departementet har derfor åpnet for at fondsobligasjoner
skal kunne anses som kjernekapital, gitt at de fyller visse vilkår som
er bygd på prinsipper utarbeidet av Basel-komiteen for
banktilsyn. Ut fra hensynet til den internasjonale konkurransesituasjonen
for finansinstitusjonene mener departementet også at fondsobligasjoner
bør gis en tilsvarende skattemessig behandling som i andre
land.
På bakgrunn av dette foreslår departementet
at det foretas endringer i skatteloven slik at det fremgår
at utbetalinger knyttet til fondsobligasjoner i skattemessig sammenheng
klassifiseres som renter. I proposisjonens punkt 13.6 er en høringsuttalelse
fra Finansnæringens Hovedorganisasjon gjengitt.
Etter departementets oppfatning er det viktig at alle fondsobligasjoner
utstedt av samme foretak skattemessig behandles likt. En annen løsning
vil medføre store administrative problemer, herunder også kontrollproblemer,
både for utsteder og for ligningsmyndighetene. På den
annen side er det viktig at det utformes klare regler for hvilke
fondsobligasjoner som skal regnes som gjeldsinstrumenter.
En mulig utforming av lovbestemmelsen kunne gå ut på at
fondsobligasjoner generelt skal anses som gjeldsinstrumenter. Problemet
med en slik bestemmelse er at fondsobligasjoner ikke er definert
i norsk lovgivning.
Etter departementets oppfatning bør ikke den skattemessige
behandlingen være avhengig av om finansinstitusjonene har
behov for å få godkjent fondsobligasjonen som
kjernekapital eller ikke. Departementet foreslår på denne
bakgrunn at fondsobligasjoner som er utstedt av finansinstitusjoner,
og som kan likestilles med kjernekapital etter de vilkår
som er fastsatt i lov eller i medhold av lov, skal anses som gjeldsinstrument.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 6-40
og 10-11.
Forslaget antas ikke å medføre økt
arbeidsbyrde verken for utsteder, obligasjonseier eller skattemyndighetene.
Departementet anslår på usikkert grunnlag det
påløpte provenytapet i 2002 til om lag 200 mill. kroner.
Bokført provenytap i 2002 anslås til 50 mill. kroner,
se nærmere om dette i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft med
virkning fra og med inntektsåret 2001.
Komiteen slutter seg til forslagene
til endring av skatteloven §§ 6-40 og 10-11.