Etter departementets syn kan gjeldende regler for utbyttebeskatning
gi enkelte uheldige utslag i forhold til aksjonærer i delingspliktige
selskaper og i selskaper som eier delingspliktige selskaper som
aksjonæren er aktiv i.
Dette gjelder for det første i de tilfeller hvor en
aksjonær mottar utbytte fra et selskap som eier aksjer
i et selskap som aksjonæren får tilordnet beregnet
personinntekt fra (indirekte eierforhold).
Eksempel på dette er gitt i proposisjonen punkt 14.
For det annet kan det være uheldig at en passiv aksjonær
må betale full utbytteskatt i de tilfeller hvor en aktiv
skattyter identifiseres med aksjonæren
på grunn av familietilknytning og den aktive derfor blir
tilordnet personinntekt.
Etter departementets syn taler rimelighetshensyn for at passiv
aksjonær får full godtgjørelse for utbytte som
ikke overstiger den beregnede personinntekten som den aktive som
identifiseres med vedkommende er blitt beskattet for. En slik løsning
vil innebære at identifikasjon mellom personer ikke bare
får betydning ved vurdering av om det foreligger delingsplikt, men
også i forhold til reglene om full godtgjørelse.
Det foreslås videre at det gis full godtgjørelse
for utbytte til aksjonær i selskapet i den grad utbyttet
ikke overstiger beregnet personinntekt som er tilordnet en aktiv
i selskapet som skal identifiseres med aksjonæren. Situasjonen
kan være slik at den aktive i selskapet også eier
aksjer i selskapet som vedkommende får tilordnet personinntekt
fra. Etter departementets syn vil det i slike situasjoner være
rimelig at den aktive aksjonæren først får
full godtgjørelse for utbytte opp til den personinntekten
som er tilordnet vedkommende. Bare beregnet personinntekt som overstiger
utbytte til skattyter som er tilordnet personinntekten, bør
kunne lede til full godtgjørelse på grunnlag av
identifikasjon. Det foreslås derfor at det bare gis full
godtgjørelse til aksjonær på grunnlag
av identifikasjon så langt den beregnede personinntekten
ikke har gitt grunnlag for full godtgjørelse til skattyter
som er tilordnet personinntekten.
Forslagene innebærer at eierstrukturen i selskapene
blir mindre avgjørende i forhold til utbyttebeskatningen,
og en vil dermed oppnå en økt grad av nøytralitet
i skattesystemet.
Etter gjeldende regler gis det full godtgjørelse for utbytte
til «aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1
første ledd», jf. skatteloven § 10-12
annet ledd bokstav a.
Formålet med unntaket er å unngå at
utbytte blir beskattet i flere ledd (kjedebeskatning). Slik kjedebeskatning
ville medført en større skatteskjerpelse for utbytte
utdelt til andre aksjeselskap mv. enn for utdeling til andre eiere.
Ved å ha en henvisning til skatteloven § 10-1
første ledd i unntaksbestemmelsen (§ 10-12 annet
ledd), har en unntatt alle selskaper som omfattes av utbytteskattereglene,
dvs. aksjeselskap og likestilte selskap. Likestilt selskap er selskaper
som omfattes av skatteloven § 2-2 første ledd
bokstavene b-e.
Det er imidlertid en del upersonlige skattytere som etter gjeldende
regler bare vil få fradrag for redusert godtgjørelse
(fordi de ikke regnes som likestilt selskap), jf. skatteloven § 2-2
første ledd bokstavene f-h. Dette gjelder statsforetak
(f), interkommunale selskaper (g) og «innretning eller
forening under selvstendig bestyrelse» (h), blant annet
pensjonskasser. At disse selskapene bare får fradrag for
redusert godtgjørelse medfører ingen kjedebeskatning
fordi mottaker av utbytte/overskuddsutdeling fra disse
selskapene ikke betaler utbytteskatt.
Etter departementets syn vil det være en forenkling
og ellers hensiktsmessig om alle upersonlige skattytere gis fradrag
for full godtgjørelse. Departementet foreslår
derfor at det gis full godtgjørelse for selskaper som nevnt
i skatteloven § 2-2 første ledd.
Det er lagt til grunn at utbytte som mottas av et utenlandsk
selskaps norske filial, og som beskattes hos filialen av Norge etter
den alminnelige selskapsskattesatsen, vil gi rett til godtgjørelse.
Departementet legger til grunn at unntaket fra redusert godtgjørelse skal
gjelde også for norske filialer av utenlandske selskaper
som etter sin art ville falt inn under skatteloven § 2-2
første ledd.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-12
annet ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2002.
Regjeringen Bondevik II trekker i meldingen tilbake forslaget
om endringer i skatteloven § 10-12 annet ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
viser til at forslaget om justering av skatteloven er trukket tilbake
og støtter tilbaketrekningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at forslaget fra
regjeringen Stoltenberg er trukket tilbake og fremmer derfor følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 10-12 annet ledd skal lyde:
I følgende tilfeller fastsettes godtgjørelsen
til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for
hele utbyttet:
a. Mottaker av utbytte er et selskap mv. som nevnt i § 2-2
første ledd.
b. Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt
utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes
aksjonæren fra selskapet eller fra selskap dette direkte
eller indirekte har eierandel i, i det inntektsår utbytte
utdeles. Likestilt med aktiv aksjonær er skattyter som
den aktive skal identifiseres med etter § 12-11. Ved indirekte
eie eller ved identifikasjon etter § 12-11 tas det bare
hensyn til personinntekt som ikke har gitt grunnlag for full godtgjørelse
for skattyter som er tilordnet personinntekt fra selskapet.»