For fast eiendom skal det som utgangspunkt fastsettes en ligningsverdi
svarende til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret.
Etter skatteloven § 4-10 første ledd kan ligningsverdien
for boligeiendommer, herunder fritidseiendommer, settes lavere enn
omsetningsverdien. Generelt ligger dagens ligningsverdier langt
under omsetningsverdien. Ligningsverdien har betydning for fastsettelse
av prosentinntekten og legges dessuten til grunn ved formuesbeskatningen.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 vedtok et enstemmig
Storting 15. juni 2001 følgende:
«Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene
om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster
skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30
pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris
hvis dagens ligningstakst overgår dette.»
Finansdepartementet legger til grunn at denne takstbegrensningsregelen
skal gjelde allerede fra og med ligningen for inntektsåret
2001. I forhold til ligningen for inntektsåret 2000 er
klagefristen for lengst utløpt for de fleste boligeiere,
og også andre praktiske hensyn vil stenge for en særskilt
klageomgang for dette året.
I kapittel 16 i proposisjonen går departementet nærmere
inn på forståelsen av stortingsvedtaket om denne
takstbegrensningsregelen.
Den nye takstbegrensningsregelen må gjelde alle typer
fast eiendom som går inn under det ordinære system
for boligtaksering ved ligningen. Men dette gjelder ikke kombinerte
bygg (med både boligdel og forretningsdel) når
bygget er avskrivbart fordi leieverdien av boligdelen er mindre
enn leieverdien av forretningsdelen. Heller ikke kan våningshus
på gårdsbruk komme inn under regelen.
Det foreligger ikke standarder for hva som skal forstås
med en eiendoms tekniske verdi. Takseringsfaglig ekspertise som
er konsultert opplyser at det vanligvis er liten forskjell mellom
teknisk verdi og markedsverdi på nye kurante boliger i
et normalt marked. Etter departementets vurdering vil imidlertid
det takseringsfaglige begrepet markedsverdi være bedre egnet
som sammenligningsgrunnlag. Finansdepartementet antar at det ikke
vil stride mot Stortingets vedtak at en velger å legge
begrepet markedsverdi til grunn. Den fulle verdi av tomtene (beliggenheten
for boligen) vil da inngå i vurderingen.
Observerbar markedsverdi må først og fremst
forstås som den prisen som er oppnådd ved salg
av en eiendom hvor det ikke foreligger interessefellesskap mellom
selger og kjøper. Det legges videre til grunn at observerbar
markedsverdi også kan foreligge ved salg av helt lik eiendom
i samme område.
Det vil i mange tilfeller være aktuelt å legge
taksert markedsverdi til grunn som sammenligningsgrunnlag. Det anbefales
at det for hver kommune opprettes et register over takstmenn som
kan avgi takster til bruk for fastsettelse av ligningsverdi.
Ligningsmyndighetene må ha anledning til å se bort
fra uholdbare takster som presenteres. Skattyteren vil ha vanlig
klageadgang over ligning der fremlagt takst settes til side.
Etter dette vil takstbegrensningsregelen i begge sammenligningsgrunnlag
(taksert markedsverdi og observerbar markedsverdi) handle om markedsverdi.
Er sammenligningsgrunnlaget av eldre dato, kan det ikke brukes.
Departementet finner det rimelig å kreve at grunnlaget
(den tekniske taksten eller den observerbare markedsverdien) må skrive
seg fra tiden etter utlegging av forrige års ligning, for
at det skal kunne ha virkning ved neste ligning.
Takseringsreglene på dette området bør
heller ikke være begrenset til klagebehandlingen, selv
om stortingsvedtaket fokuserer bare på dette. Kan skattyteren
påvise brudd på 30 pst.-grensen allerede når
han/hun leverer selvangivelse for det aktuelle inntektsår, bør
ligningsmyndighetene kunne saksbehandle og avgjøre saken
som ledd i den ordinære ligning (før klagebehandlingen).
Stortingsvedtaket tar i hovedsak sikte på eiendommer
som allerede har en etablert ligningstakst. I samråd med
departementet vil Skattedirektoratet likevel vurdere behovet for
at også første gangs ligningstaksering av nybygde
eiendommer bør skje ut fra en relativt obligatorisk takseringsregel
om et nivå på 30 pst. av kostpris/markedsverdi.
Dersom en påklaget takst settes ned, vil det reduserte
takstgrunnlaget være gjenstand for eventuelle senere generelle
prosentvise tillegg i takstene. Det prosentvise tillegget vil kunne
føre til at taksten igjen blir noe høyere enn
30 pst. av markedsverdien. I et totalt sett grovt og upresist takstsystem
kan det ikke være grunnlag for nedjustering av nylig reviderte
takster som etter prosenttillegg overstiger maksimalgrensen i mindre
grad. En ny nedjustering vil først være aktuell når
overskridelsen blir mer betydelig.
Dersom skattyteren gir uriktige eller ufullstendige opplysninger
i forbindelse med fremlegging av materiale av betydning for takstbegrensningsregelen,
kan det bli aktuelt med tilleggsskatt. Fremleggelse av skjønnsmessige
verdivurderinger vil imidlertid normalt ikke bli bedømt
som å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger. Eksempelvis
vil det normalt ikke lede til tilleggsskatt at eiendommen selges
kort tid etter fremlagt teknisk takst, med en salgssum som ligger merkbart
over dette tekniske takstnivået. I og for seg er det da
konstatert (gjennom observerbar markedspris) at den fremlagte tekniske
taksten traff dårlig og for så vidt var misvisende.
Men det er ikke ensbetydende med å gi uriktige eller ufullstendige
opplysninger.
Komiteen viser til merknader i punkt
2.1.14.3 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).