Ved behandling av Dokument nr. 8:54 (2000-2001) konkluderte flertallet
i finanskomiteen, alle utenom medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, i
Innst. S. nr. 210 (2000-2001), med at:
«(...) ein heilskapleg vurdering av saldoavskrivningssatsane
må vera ein del av den varsla reformen av skattesystemet
som skal fremjast som eiga melding til hausten.»
Etter Regjeringens syn bør det sentrale prinsippet for
fastsettelsen av avskrivningssatsene fortsatt være at de
i størst mulig grad skal samsvare med faktisk økonomisk
verdifall. En har ikke funnet det ønskelig å vente
med denne presentasjonen og de konkrete forslag til fremleggelsen
av den kommende stortingsmeldingen om skattereform senere i høst.
Det er behov for rask avklaring og iverksetting av forslagene om
nye avskrivningssatser allerede fra og med inntektsåret 2002.
Finansdepartementets vurdering og forslag til nye avskrivningssatser
presenteres i kap. 3 i proposisjonen.
Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende saldogrupper og utviklingen
i avskrivningssatsene fra Aarbakkegruppens forslag (NOU 1989:14)
og frem til gjeldende avskrivningssatser.
Departementet legger som nevnt i proposisjonen til grunn de samme
overordnede prinsippene for utforming av avskrivningssatsene som
i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991). På bakgrunn av disse prinsippene
og ulike empiriske undersøkelser av faktisk økonomisk
verdifall, foreslår departementet å øke
enkelte avskrivningssatser, jf. tabell 3.3 i proposisjonen.
Gruppe a (kontormaskiner o.l.): En
betydelig andel av innkjøpte kontormaskiner kan trolig
utgiftsføres direkte, siden innkjøpspris ligger
under 15 000 kroner. En noe høyere avskrivningssats enn
i dag vil redusere forskjellen mellom kontormaskiner som kan utgiftsføres
direkte og de som må aktiveres. I tillegg kan empiriske
undersøkelser tyde på at en avskrivningssats på 30
pst. er om lag i samsvar med kontormaskiners faktiske økonomiske
verdifall. Departementet foreslår derfor å øke
avskrivningssatsen på kontormaskiner til 30 pst.
Gruppe b (ervervet forretningsverdi): Avskrivningssatsen
i denne gruppen ble høsten 2000 foreslått redusert
til 20 pst. både av hensyn til faktisk økonomisk
verdifall og for å begrense skattetilpasning, jf. departementets
begrunnelse i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) side 21. Departementet ser
ingen momenter som taler for å endre denne avskrivningssatsen.
Gruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.): En
avskrivningssats på 20 pst. er i samsvar med det som legges
til grunn ved beregning av kapitalslit for denne typen realkapital
i det norske nasjonalregnskapet. Ifølge Vegdirektoratet
er gjennomsnittsalderen for vrakede varebiler 14 år, noe
som isolert sett tilsier en saldoavskrivningssats på 15
pst. Gjennomsnittlig levetid for vogntog, busser og lastebiler kan imidlertid
være noe lengre. Departementet foreslår derfor
at en opprettholder en sats på 20 pst.
Gruppe d (personbiler, maskiner, inventar
mv.): En avskrivningssats på 15 pst. for maskiner
og inventar er om lag i samsvar med det som legges til grunn i nasjonalregnskapet
og de empiriske undersøkelsene som er gjennomført.
Det er heller ikke noe empirisk belegg for at levetidene er kortere
i dag enn for 20 år siden, snarere tvert imot. Gjennomsnittsalderen
på norske personbiler ved vraking er nå 17 år,
noe som også kan tyde på at en avskrivningssats
på 15 pst. ikke er for lavt i forhold til faktisk økonomisk
verdifall. I Nasjonalregnskapet benyttes imidlertid en noe høyere sats
for personbiler. Samlet sett taler disse forholdene for å beholde
en avskrivningssats på 15 pst. for alle driftsmidler i
denne saldogruppen.
Gruppe e (skip, fartøyer, rigger
mv.): En avskrivningssats på 14 pst. for denne gruppen
er i samsvar med forslaget i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991), selv om empiriske
undersøkelser gir grunnlag for å hevde at det
faktiske verdifallet er godt under 10 pst. Den høyere avskrivningssatsen
ble begrunnet med utgangspunkt i skipsfartens internasjonale karakter.
Norge har siden innført særlige skatteregler for
skip i utenriksfart, slik at dette argumentet for å opprettholde
en høy sats dermed er blitt svakere. Likevel er det fortsatt mange
skip som ikke går inn under disse særreglene, og
som derfor avskrives etter vanlig sats. Departementet har derfor
kommet til at avskrivningssatsen kan opprettholdes på 14
pst.
Gruppe f (fly, helikopter): Den gjeldende
avskrivningssatsen på 12 pst. er den samme som ble foreslått i
Ot.prp. nr. 35 (1990-1991), men noe høyere enn foreslått
av Aarbakkegruppen. Departementet foreslår ingen endringer
i denne avskrivningssatsen, selv om departementet har innhentet
opplysninger som tyder på at levetiden for fly er vesentlig
lengre enn en avskrivningssats på 12 pst. tilsier.
Gruppe g (anlegg for overføring
og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning
i kraftforetak): I Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) foreslo departementet
at særlige driftsmidler i nettvirksomhet (linjer, kabler,
master, transformatorer, koblingsanlegg mv.) og tilsvarende driftsmidler
i kraftproduksjon skal avskrives på saldo og med en sats
på 5 pst. Dette ble ansett rimelig i samsvar med faktisk økonomisk
verdifall. Det vises i den forbindelse til følgende merknader i
proposisjonen til endring av skatteloven 1911 §§ 44-2
og 44-5 bokstav g som ble vedtatt 28. juni 1996:
«Driftsmidler som inngår i anlegg for
overføring og distribusjon av kraft vil normalt være «anlegg» etter
skatteloven § 44-2 bokstav g, og saldoavskrives med 5 pst.,
jf. § 44 A-5. Departementet anser det hensiktsmessig at
det lovfestes i § 44 A-2, jf. § 44-5 at linjer,
kabler, transformatorer, koblingsanlegg og lignende elektroteknisk
utrustning (unntatt generatorer) i kraftforetak skal saldoavskrives
med denne satsen.»
Departementet har ikke fått nye opplysninger som gir
grunnlag for å endre den konklusjon som ble lagt til grunn
ved kraftskattereformen. Det foreslås derfor å øke
avskrivningssatsen for de driftsmidler som var omfattet av ovennevnte
lovendring til 5 pst. Det foreslås opprettet en egen saldogruppe
for disse.
Gruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.):
Etter gjeldende regler er avskrivningssatsen for bygg og anlegg
2 pst., bortsett fra for driftsbygninger i landbruket der avskrivningssatsen
er 4 pst. Avhengig av næring avskrives bygg og anlegg i
nasjonalregnskapet med 4 og 3,3 pst., og andre empiriske undersøkelser
kan tyde på at det økonomiske verdifallet er i
størrelsesorden 4 pst. Departementet foreslår
derfor å øke avskrivningssatsen for bygg og anlegg
generelt til 4 pst. og til 8 pst. for bygg med spesielt kort levetid.
Avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket videreføres
med 4 pst.
Gruppe i (forretningsbygg): Etter
gjeldende regler er det ikke anledning til å avskrive verdifall
på forretningsbygg i sentrale strøk, mens det
er satt en sats på 1 pst. for forretningsbygg i distriktene.
I henhold til de omtalte prinsippene for fastsettelse av avskrivningssatser,
er det ingen grunn til å ha ulike avskrivningssatser i
sentrale strøk og distriktene. Empiriske undersøkelser
tyder dessuten på at en avskrivningssats på 2 pst.
er godt i samsvar med økonomisk verdifall, og departementet
foreslår derfor å øke satsen til 2 pst.
for alle forretningsbygg. Det innebærer at avskrivningssatsen
for bygg i distriktene øker fra 1 pst. til 2 pst., mens
den øker fra 0 til 2 pst. i sentrale strøk.
Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 14-41,
14-43, 14-44, 14-45 og 18-6.
Departementet anslår at de foreslåtte endringene
i avskrivningssatsene vil gi et provenytap på om lag 1,5 mrd.
kroner påløpt i 2002, og om lag 80 mill. kroner bokført.
Tabell 3.4 i proposisjonen viser hvordan provenyet fordeler seg
på de ulike saldogruppene. Anslagene er basert på Statistisk
sentralbyrås saldostatistikk for 1999. I de tilfellene
der det ikke finnes saldostatistikk, er regnskapsstatistikk lagt
til grunn. Det er tatt hensyn til at ikke alle aksjeselskaper og
næringsdrivende er i skatteposisjon.
Komiteen slutter seg til forslagene
til endring av skatteloven §§ 14 41,
14 44, 14 45 og 18-6.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg
til forslagene til endring av skatteloven §§ 14-43.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ser det som positivt at Regjeringen foreslår å reversere
noen av de innstrammingene som skjedde høsten 1999 og 2000 vedrørende
takten på utgiftsføringen av kostprisen på ulike
driftsmidler.
Fordi Norge fortsatt har mindre gunstige avskrivningssatser enn
våre naboland er det nødvendig å gå lengre
og reversere hele innstrammingen. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at alle avskrivningssatser settes til 1999-nivå.
Dette innebærer bl.a. økning i avskrivningssatsene
for saldogruppene c og d som omfatter henholdsvis lastebiler og
produksjonsmaskiner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
§ 14-43 første og annet ledd skal
lyde:
(1) Saldo for driftsmidler mv. som nevnt i § 14-41 første
ledd kan avskrives med inntil følgende sats:
a. kontormaskiner og lignende - 30 pst.
b. ervervet forretningsverdi - 30 pst.
c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og
kjøretøyer for transport av funksjonshemmede -
25 pst.
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter,
inventar mv. - 20 pst.
e. skip, fartøyer, rigger mv. - 20 pst.
f. fly, helikopter - 12 pst.
g. anlegg for overføring
og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning
i kraftforetak - 5 pst.
h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder
m.v. - 4 pst.
i. forretningsbygg – 2 pst.
(2) Bygg nevnt under h og i som er lokalisert i kommune
eller del av kommune som pr. 31. desember i inntektsåret
omfattes av det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske
virkemidler som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
og av fylkeskommunene kan avskrives med dobbel sats. Forhøyet
avskrivningssats gjelder også for saldo for bygg med så enkel
konstruksjon at det må anses å ha en brukstid
på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo
for slikt bygg kan avskrives med inntil 10 pst.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet peker på at det gjennom de siste års
statsbudsjett har vært gjennomført store endringer
i avskrivingssatsene. Dette gir liten grad av forutsigbarhet. Det
er viktig å operere med en avskrivningstid som reflekterer
den faktiske verdiforringelsen. Derfor ber disse medlemmer Regjeringen
om å legge fram en gjennomgang av avskrivingssatsene med
dette som mål og viser til sitt forslag i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) punkt 2.2.1.2.
Komiteens medlem fra Senterpartietfremmer følgende forslag:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 14-43 første og annet ledd skal
lyde:
I
(1) Saldo for driftsmidler mv. som nevnt i § 14-41 første
ledd kan avskrives med inntil følgende sats:
a. kontormaskiner og lignende - 30 pst.
b. ervervet forretningsverdi - 20 pst.
c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og
kjøretøyer for transport av funksjonshemmede -
20 pst.
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter,
inventar mv. - 15 pst.
e. skip, fartøyer, rigger mv. - 14 pst.
f. fly, helikopter - 12 pst.
g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk
kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak - 5 pst.
h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder
mv. - 4 pst.
i. forretningsbygg - 2 pst.
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for
a. bygg med så enkel konstruksjon at
det må anses å ha en brukstid på ikke
over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg
kan avskrives med inntil 6 pst.
b. fiskefartøyer. Saldo for slikt fartøy
kan avskrives med inntil 20 pst.
c. driftsmidler som omfattes av første ledd h og som
eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som hjemmel
i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave
for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel
i forskrift 22. august 1973 nr. 3 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet.
Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2002.»