Finansdepartementet foreslår endringer i bestemmelsene
om skatte- og arveavgiftsfritak for Kongen og den kongelige familie.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak foreslås å avvikle
avgiftsprivilegiene for det kongelige hus. Forslaget er utarbeidet
i samarbeid med hofforvaltningen, blant annet på bakgrunn
av ønsker fra hofforvaltningen om en gjennomgang av regelverket.
Fra hofforvaltningen er det også uttrykt ønske
om en gjennomgang og avklaring med hensyn til fritakene for Kongen
og hans nærmeste for å svare arveavgift og skatt
av inntekt og formue. Forslagene til endringer i reglene om skatte-
og arveavgiftsfritak fremsettes etter at de har vært presentert
for H.M. Kong Harald V, som ikke har noe å innvende mot dem.
I punkt 4.2 i proposisjonen gis en oversikt over gjeldende rett
på området.
Etter Regjeringens vurdering er det etter norske forhold ikke
grunn til å innføre en alminnelig plikt for monarken
og dennes nærmeste til å svare skatt på inntekt.
Det er behov for en klargjøring og begrensning av personkretsen
som skal omfattes av fritaket, men både praktiske og prinsipielle
hensyn tilsier at det någjeldende skattefritaket for Kongen
og hans nærmeste i hovedsak bør videreføres.
En grunn til dette er at skatt på inntekt for en stor del
består av nettoskatter. Denne måten å fastsette skattegrunnlaget
på lar seg vanskelig gjennomføre for monarken
og hans nærmeste.
Staten dekker delvis kongehusets kostnader, for en del gjennom
apanasje, og for en del gjennom driftsbevilgninger. For driftsbevilgningene
avlegges regnskap, mens apanasjen står til fri disposisjon
for de kongelige. Den vesentligste delen av Kongens apanasje brukes
likevel til lønn og andre driftsutgifter. Det synes derfor
ikke å være noen god grunn til å skille
ut apanasjen som skattepliktig inntekt.
Å beskatte private kapitalinntekter særskilt
er vanskelig å gjennomføre. Disse inntektene er
med på å finansiere kongehusets virksomhet, og
skattlegging vil medføre fordelingsproblemer knyttet til
fradrag for utgifter.
Selv om ikke alle de hensyn som er nevnt ovenfor gjør
seg gjeldende når det gjelder skatt av formue, bør fritaket
for å svare skatt av formue, blant annet av praktiske grunner,
ha samme avgrensning som fritaket for skatt av inntekt.
I tillegg til det ovennevnte nevnes at ligningslovens opplysnings-
og kontrollbestemmelser er dårlig egnet til å anvendes
overfor monarken og hans nærmeste. Her gjør det
seg gjeldende helt andre hensyn enn i forhold til avgiftsprivilegiene,
som foreslås opphevet, jf. omtalen av dette i St.prp. nr.
1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Etter det ovennevnte antas det ikke aktuelt verken å oppheve
fritaket i sin helhet eller å begrense det etter arten
av skattegrunnlaget. Det er imidlertid behov for lovendringer som
klargjør og begrenser personkretsen.
Det synes klart at avgrensningen av personkretsen som skal omfattes
av fritaket for skatt på inntekt og formue hovedsakelig
bør skje ut fra en vurdering av nærheten til tronen
og kongehusets offisielle rolle. Samtidig må det tas hensyn
til at reglene skal gi en klar avgrensning og være enkle å praktisere.
Monarken selv og dennes ektefelle må fortsatt omfattes
av fritaket. Videre står den nærmeste arvingen
til tronen i hvert slektsledd i en særstilling på grunn
av sin nærhet til tronen. At dennes søsken skal ha
skattefritak er mindre begrunnet. Det synes velbegrunnet å avgrense
skattefritaket slik at bare den nærmeste tronarvingen i
hver generasjon omfattes. Ektefeller av disse personene må imidlertid
også omfattes.
Felles barn av foreldre som begge er omfattet av fritaket i skatteloven,
foreslås unntatt fra skatteplikt til og med det inntektsår
de fyller 19 år. Det anses ikke hensiktsmessig at felles
barn som nevnt skal undergis separat beskatning. Etterkommere av
monarken som ikke er nærmeste arving til tronen i slektsleddet
vil da bli skattepliktige fra og med det inntektsår de
fyller 20 år.
Forslaget innebærer at søsken over 19 år
ikke likebehandles i forhold til skattefritaket. Dette er imidlertid
en konsekvens av at søsken av slektsleddets nærmeste
tronarving ikke har den samme nærhet til tronen. Hensynet
til likebehandling mellom søsken bør da vike,
slik at skattefriheten for den nærmeste tronfølgeren
ikke også skal gjelde for dennes søsken (med ektefelle).
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 2-30 første
ledd bokstav a.
De hensyn som er nevnt i punkt 4.3.1 i proposisjonen som begrunnelse
for at monarken og hans nærmeste skal være fritatt
for skatt på inntekt og formue, gjør seg i stor
grad gjeldende på tilsvarende måte når det
gjelder plikt til å svare arveavgift. Arveavgift innebærer
plikter med hensyn til opplysning og kontroll som det ikke er hensiktsmessig å pålegge
Kongen og hans nærmeste. Hovedbegrunnelsen for arveavgiftsfritaket
ligger imidlertid i hensynet til at kongehusets egen formue skal
kunne forbli i kongehusets eie ubeskåret. For øvrig
bemerkes at det utjevningsformål som ligger til grunn for
arveavgiftsordningen generelt, ikke kan begrunne arveavgiftsplikt
for Kongen og hans nærmeste.
Regjeringen anser at fritaket for å svare arveavgift i
hovedsak bør videreføres. Som for fritaket for å svare skatt
av inntekt og formue er det imidlertid behov for en lovendring for å klargjøre
og begrense personkretsen som skal omfattes av arveavgiftsfritaket.
Det foreslås at fritaket begrenses til arv og gave til
Kongen, Dronningen, den nærmeste arvingen til tronen i
hver generasjon og ektefeller av de nevnte personer, samt søsken
i tronfølgen under 20 år.
Det anses ikke hensiktsmessig å skille etter hvem arven
eller gaven kommer fra, eller etter arveavgiftsgrunnlagets art.
Med den foreslåtte begrensningen i personkretsen som omfattes
av fritaket anses det heller ikke å være behov
for dette.
Det vises til forslag til endring i arveavgiftsloven § 1
femte ledd.
Som nevnt under punkt 4.2 i proposisjonen har de kongelige etter
gjeldende rett ikke fritak for å svare eiendomsskatt av
fast eiendom som er i deres private eie.
Eiendomsskatt fremstår i dag i større grad
enn tidligere som en ren skatt på linje med inntekts- og
formuesskatt, men er i motsetning til disse skatteformene en objektskatt.
Skatten utskrives på faste eiendommers bruttoverdi, uten
omfattende oppgaveplikt for eierne. Det er ingen særlige
praktiske eller prinsipielle grunner til at slik skatteplikt ikke
kan hvile på eiendommer som tilhører Kongen og
hans nærmeste. Det foreslås derfor ikke endringer
i eiendomsskatteloven på dette punktet.
Departementet foreslår at lovendringen i skatteloven
skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret
2002. Endringen i arveavgiftsloven foreslås å tre i
kraft med virkning for arv og gave hvor rådigheten erverves
1. januar 2002 eller senere.
Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet
ved finansministeren 18. oktober 2001, som er vedlagt innstillingen,
der det gjøres oppmerksom på omtalefeil i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til forslagene til endring av
skatteloven § 2-30 første ledd bokstav a og arveavgiftsloven § 1
femte ledd.