Det framholdes at eldre og middelaldrende kvinner som stort sett
har vært hjemmearbeidende og blir skilt etter langvarig
ekteskap, gjerne kommer dårlig ut pensjonsmessige og at
en årsak til dette blandt annet er at pensjonsrettigheter
ikke er gjenstand for deling ved skilsmisseoppgjøret. Det
påpekes at det blant middelaldrende og eldre kvinner er
mange som har vært hjemmearbeidende og forsørget
av ektefellen gjennom hele den yrkesaktive alderen, slik at de blir minstepensjonister,
mens mennene får tilleggspensjon fra folketrygden og ofte
i tillegg ytelser fra en tjenestepensjonsordning. Opptjening av
eventuelle omsorgspoeng i folketrygden startet i 1992, og kommer derfor
først framtidens pensjonister til gode.
Det vises til at endringer i ekteskapsloven ble foretatt i 1998
for å bedre eldre skilte kvinners økonomiske situasjon
ved at det skal gis en kompensasjon dersom den ene av ektefellene
blir «urimelig dårlig stilt» og ved en
utvidelse av bidragsplikten.
Det uttales at disse endringene i ekteskapsloven ikke fullt ut
er tilfredsstillende for å bedre eldre skilte kvinners økonomiske
situasjon, bl.a. fordi bidrag bare blir utbetalt så lenge
den fraskilte ektefellen er i live.
Det vises til at etter folketrygdloven § 17-10
har gjenlevende skilt person på visse vilkår rett
til etterlattepensjon, men bare dersom den tidligere ektefellen døde
innen fem år etter skilsmissen.
En person som fyller vilkårene om ytelser til gjenlevende
skilt person vil ofte kunne få en høyere alderspensjon
sammenlignet med alderspensjon som er beregnet på grunnlag
av egne rettigheter. Den tidligere folketrygdloven inneholdt en
unntaksbestemmelse som etter en rimelighetsvurdering kunne gi ytelser
til skilt gjenlevende person også ved dødsfall
som inntraff senere enn fem år etter skilsmissen. Denne
unntaksbestemmelsen ble opphevet i 1989.
Departementet foreslår at det gjeninnføres
en unntaksregel på dette området slik at det igjen
blir adgang til etterlatteytelser fra folketrygden til skilte gjenlevende
personer selv om dødsfallet skjer mer enn fem år
etter skilsmissen dersom vedkommende fram til dødsfallet
var helt eller delvis forsørget gjennom ektefellebidrag.
Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft fra
1. mai 2002, og at den skal omfatte også tilfeller der
dødsfallet har skjedd tidligere. Merutgiftene anslås
til 7 mill. kroner med full årsvirkning. Utgiftene antas å synke
over tid. Endringen innebærer noe merarbeid for trygdeetaten.
Komiteen viser til departementets fremstilling og
slutter seg til departementets forslag.