9.1 Sammendrag

En gjenlevende ektefelle under 67 år har på visse vilkår rett til etterlattepensjon som skal avkortes mot arbeidsinntekt. Pensjonen består av en grunnpensjon og 55 prosent av den avdødes opptjente tilleggspensjon og/eller særtillegg. Hvis den gjenlevende ikke har rett til pensjon, kan det gis overgangsstønad vanligvis begrenset til ett år og beregnet etter samme regler som pensjonen. Både pensjon og overgangsstønad blir redusert på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har (faktisk inntekt) eller kan forventes å få (forventet inntekt). Ytelsene reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

Antallet etterlattepensjonister har i perioden fra 1989 til 2000 blitt redusert fra 38 000 til 27 000. Av dem som mottar etterlattepensjon, er ca. 63 prosent mellom 55 år og 67 år, ca. 33 prosent i alderen 40 til 54 år og ca. fire prosent under 40 år. Vel 60 prosent av etterlattepensjonistene har fradrag i pensjonen for arbeidsinntekt.

Det framholdes at etterhvert som stadig flere kvinner har egen arbeidsinntekt, og ordningen med pensjonspoeng for omsorgsarbeid begynner å få effekt, vil behovet for folketrygdens etterlattepensjon avta, men at så lenge kvinner og menn tilpasser seg forskjellig når det gjelder omsorgsarbeid og inntektsgivende arbeid, vil folketrygdens etterlattepensjon kunne være en viktig inntektssikring dersom ektefellen dør. Det uttales at det imidlertid kan reises spørsmål om ordningen i tilstrekkelig grad stimulerer til inntektsgivende arbeid særlig blant etterlattepensjonister i yngre årsklasser.

Det vises til at ved behandlingen av Velferdsmeldingen (jf. Innst. S. nr. 180 (1995-1996)) uttalte flertallet (Arbeiderpartiet og Høyre) blant annet følgende:

«Flertallet viser til at situasjonen for etterlatte normalt vil være svært forskjellig avhengig av alder og derigjennom tidligere samlivsform. Middelaldrende og eldre kvinner, som har tilpasset seg en tradisjonell samlivsform som hjemmearbeidende, vil ofte ha dårligere mulighet til inntektsgivende arbeid enn yngre kvinner og menn som mister sin ektefelle. På denne bakgrunn mener flertallet det bør vurderes en form for aldersgradering av etterlattepensjonen slik at etterlattepensjon til yngre etterlatte kun kan ytes i et tidsbegrenset antall år.»

Det vises videre til at det i Ot.prp. nr. 4 (1998-1999) ble foreslått at pensjonen til gjenlevende ektefelle under 55 år skulle reduseres ut fra en forventet inntekt på to ganger folketrygdens grunnbeløp hvis den etterlatte ikke har noen rimelig grunn til å ha en lavere inntekt, men at flertallet i sosialkomiteen, representantene fra Arbeiderpartiet og Høyre, i Innst. O. nr. 21 (1998-1999) pekte på at forslaget hadde en annen innretting enn det som ble uttrykt av flertallet i Stortinget. Stortinget vedtok å sende forslaget tilbake til Regjeringen for at saken skulle sendes på høring for drøfting av ulike alternativer før ny framleggelse for Stortinget.

Sosial- og helsedepartementet sendte i september 1999 følgende alternativer på høring:

• a) Skjerpet krav til forventet inntekt

• b) Tidsbegrenset etterlattepensjonen

• c) Aldersgradering av etterlattepensjonen

De fleste av høringsinstansene mente at alternativet med skjerpet krav til forventet inntekt var det beste av de skisserte alternativene.

Det uttales at personer som blir etterlattepensjonister i ung alder, og som ikke kommer i arbeid i løpet av en tiårsperiode, erfaringsmessig ofte vil bli avhengig av etterlattepensjon resten av livet. Departementet mener derfor at det er behov for tiltak som stimulerer yngre etterlatte til å bli selvforsørget ved eget arbeid når de har muligheter til det.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at det beste og enkleste alternativet for å motivere gjenlevende ektefeller til å forsørge seg selv ved eget arbeid, er å skjerpe kravet til forventet arbeidsinntekt. Dette er det samme forslaget som ble lagt fram i Ot.prp. nr. 4 (1998-1999).

Slik departementet ser det, vil middelaldrende og eldre kvinner ha svært ulike arbeidsmuligheter, og yngre kvinner kan ha ulike omsorgsforpliktelser, og slike varierende og ulike forhold hos hver enkelt etterlatt gjør at en overgang til aldersgradering eller tidsbegrensning etter fastlåste satser kan føre til et mer stivbent system som ikke tar hensyn til den enkeltes livssituasjon. Departementet mener at ved å fastsette en forventet inntekt ut fra en vurdering av den gjenlevendes situasjon, vil regelverket fremstå som mer smidig, og i større grad ivareta behovet for etterlattepensjon hos den gjenlevende. Departementet mener likevel at det bør stilles større krav til forventet inntekt, spesielt for yngre etterlatte, enn etter dagens praksis. Etter departementets oppfatning bør regelverket dessuten innskjerpes på en slik måte at det blir enklere å praktisere enhetlig.

Departementet foreslår etter dette en hovedregel om at pensjonen for etterlatte under 55 år skal reduseres ut fra en forventet inntekt som minst svarer til to ganger grunnbeløpet, men at det skal kunne gjøres unntak hvis den etterlatte har rimelig grunn til å ha en lavere inntekt. Slike unntaksgrunner kan være behov for utdanning, omsorg for små barn eller manglende arbeidsmuligheter. Personer som har mulighet til arbeid, men som velger å avstå, skal derimot få fradrag i pensjonen.

Den foreslåtte lovendringen får også virkning for inntektsprøvde etterlattepensjoner fra Statens Pensjonskasse, Pensjonsordningen for apoteketaten og Pensjonsordningen for sykepleiere. Forventet inntekt etter disse bestemmelsene foreslås satt til det samme nivå som i folketrygden. Som følge av departementets forslag om å regulere en mer arbeidsrelatert etterlattepensjon i folketrygdloven § 17-8 nytt andre ledd, er det nødvendig å endre henvisningene i lov om Statens Pensjonskasse og lov om pensjonsordning for apotek­etaten.

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. januar 2002. På grunn av at ordningen for så vidt allerede følger av dagens regelverk, og bare innebærer en skjerping av gjeldende praksis, foreslås det at lovendringen skal gjelde for både nye og løpende pensjonstilfeller. Det foreslås likevel en overgangsperiode på opptil ett år for de løpende tilfellene. Full virkning antas å gi en årlig innsparing for folketrygden på 15 til 20 mill. kroner og i tillegg en viss innsparing i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det uttales at endringen gir en viss administrativ merbelastning for trygdeetaten i forbindelse med selve innføringen.

9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har ved tidligere anledninger understreket betydningen av å motivere gjenlevende ektefeller til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Ved behandling av Ot.prp. nr. 4 (1998-1999) etterlyste flertallet en høring for drøfting av ulike alternativer for begrensninger i pensjonsordningen for gjenlevende ektefeller.

Flertallet konstaterer at slik høring nå er gjennomført, og at flertallet av høringsinstansene har ment at alternativet med skjerpet krav til forventet inntekt er det beste alternativet. Departementet har på denne bakgrunn foreslått at pensjonen for etterlatte under 55 år skal reduseres ut fra en forventet inntekt som minst svarer til to ganger grunnbeløpet. Flertallet understreker imidlertid at det skal kunne gis unntak hvis den etterlatte av grunner som beskrevet ovenfor, har en lavere inntekt.

Flertallet legger til grunn at forslaget innebærer en skjerping av gjeldende praksis og ikke endringer av gjeldende prinsipper, og slutter seg til departementets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme mot Regjeringens forslag om en innskrenking av retten til etterlattepensjon. Disse medlemmer viser til at det allerede er sterke begrensninger i retten til å motta etterlattepensjon i form av samordning og behovsprøving, og disse medlemmer vil ikke medvirke til en ytterligere innstramming i en ytelse som både den avdøde og den etterlatte har regnet med og stolt på å kunne oppnå.

Disse medlemmer vil også peke på at den foreslåtte regelendring ikke er fullstendig, og at den derfor i for stor grad overlater til forvaltningen å utferdige utfyllende regler på området. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt og overraskende at departementet foreslår å innføre begrensninger i adgangen til etterlattepensjon for løpende tilfeller.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. S. nr. 180 (1995-1996) til Velferdsmeldingen og ved behandlingen av Ot.prp. nr. 4 (1998-1999) der disse partier ga uttrykk for at de ikke ville støtte slike innskrenkninger.