En gjenlevende ektefelle under 67 år har på visse vilkår
rett til etterlattepensjon som skal avkortes mot arbeidsinntekt.
Pensjonen består av en grunnpensjon og 55 prosent av den
avdødes opptjente tilleggspensjon og/eller særtillegg.
Hvis den gjenlevende ikke har rett til pensjon, kan det gis overgangsstønad
vanligvis begrenset til ett år og beregnet etter samme
regler som pensjonen. Både pensjon og overgangsstønad
blir redusert på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende
har (faktisk inntekt) eller kan forventes å få (forventet
inntekt). Ytelsene reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten
av grunnbeløpet.
Antallet etterlattepensjonister har i perioden fra 1989 til 2000
blitt redusert fra 38 000 til 27 000. Av dem som
mottar etterlattepensjon, er ca. 63 prosent mellom 55 år
og 67 år, ca. 33 prosent i alderen 40 til 54 år
og ca. fire prosent under 40 år. Vel 60 prosent av etterlattepensjonistene
har fradrag i pensjonen for arbeidsinntekt.
Det framholdes at etterhvert som stadig flere kvinner har egen
arbeidsinntekt, og ordningen med pensjonspoeng for omsorgsarbeid
begynner å få effekt, vil behovet for folketrygdens
etterlattepensjon avta, men at så lenge kvinner og menn
tilpasser seg forskjellig når det gjelder omsorgsarbeid
og inntektsgivende arbeid, vil folketrygdens etterlattepensjon kunne
være en viktig inntektssikring dersom ektefellen dør.
Det uttales at det imidlertid kan reises spørsmål om
ordningen i tilstrekkelig grad stimulerer til inntektsgivende arbeid
særlig blant etterlattepensjonister i yngre årsklasser.
Det vises til at ved behandlingen av Velferdsmeldingen (jf. Innst.
S. nr. 180 (1995-1996)) uttalte flertallet (Arbeiderpartiet og Høyre)
blant annet følgende:
«Flertallet viser til at situasjonen for etterlatte
normalt vil være svært forskjellig avhengig av
alder og derigjennom tidligere samlivsform. Middelaldrende og eldre
kvinner, som har tilpasset seg en tradisjonell samlivsform som hjemmearbeidende,
vil ofte ha dårligere mulighet til inntektsgivende arbeid
enn yngre kvinner og menn som mister sin ektefelle. På denne bakgrunn
mener flertallet det bør vurderes en form for aldersgradering
av etterlattepensjonen slik at etterlattepensjon til yngre etterlatte
kun kan ytes i et tidsbegrenset antall år.»
Det vises videre til at det i Ot.prp. nr. 4 (1998-1999) ble foreslått
at pensjonen til gjenlevende ektefelle under 55 år skulle
reduseres ut fra en forventet inntekt på to ganger folketrygdens
grunnbeløp hvis den etterlatte ikke har noen rimelig grunn
til å ha en lavere inntekt, men at flertallet i sosialkomiteen,
representantene fra Arbeiderpartiet og Høyre, i Innst.
O. nr. 21 (1998-1999) pekte på at forslaget hadde en annen innretting
enn det som ble uttrykt av flertallet i Stortinget. Stortinget vedtok å sende
forslaget tilbake til Regjeringen for at saken skulle sendes på høring
for drøfting av ulike alternativer før ny framleggelse
for Stortinget.
Sosial- og helsedepartementet sendte i september 1999 følgende
alternativer på høring:
a) Skjerpet krav til forventet
inntekt
b) Tidsbegrenset etterlattepensjonen
c) Aldersgradering av etterlattepensjonen
De fleste av høringsinstansene mente at alternativet
med skjerpet krav til forventet inntekt var det beste av de skisserte
alternativene.
Det uttales at personer som blir etterlattepensjonister i ung
alder, og som ikke kommer i arbeid i løpet av en tiårsperiode,
erfaringsmessig ofte vil bli avhengig av etterlattepensjon resten
av livet. Departementet mener derfor at det er behov for tiltak
som stimulerer yngre etterlatte til å bli selvforsørget
ved eget arbeid når de har muligheter til det.
Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at det
beste og enkleste alternativet for å motivere gjenlevende
ektefeller til å forsørge seg selv ved eget arbeid,
er å skjerpe kravet til forventet arbeidsinntekt. Dette
er det samme forslaget som ble lagt fram i Ot.prp. nr. 4 (1998-1999).
Slik departementet ser det, vil middelaldrende og eldre kvinner
ha svært ulike arbeidsmuligheter, og yngre kvinner kan
ha ulike omsorgsforpliktelser, og slike varierende og ulike forhold
hos hver enkelt etterlatt gjør at en overgang til aldersgradering
eller tidsbegrensning etter fastlåste satser kan føre
til et mer stivbent system som ikke tar hensyn til den enkeltes
livssituasjon. Departementet mener at ved å fastsette en forventet
inntekt ut fra en vurdering av den gjenlevendes situasjon, vil regelverket
fremstå som mer smidig, og i større grad ivareta
behovet for etterlattepensjon hos den gjenlevende. Departementet
mener likevel at det bør stilles større krav til
forventet inntekt, spesielt for yngre etterlatte, enn etter dagens
praksis. Etter departementets oppfatning bør regelverket
dessuten innskjerpes på en slik måte at det blir
enklere å praktisere enhetlig.
Departementet foreslår etter dette en hovedregel om
at pensjonen for etterlatte under 55 år skal reduseres
ut fra en forventet inntekt som minst svarer til to ganger grunnbeløpet,
men at det skal kunne gjøres unntak hvis den etterlatte
har rimelig grunn til å ha en lavere inntekt. Slike unntaksgrunner
kan være behov for utdanning, omsorg for små barn
eller manglende arbeidsmuligheter. Personer som har mulighet til
arbeid, men som velger å avstå, skal derimot få fradrag i
pensjonen.
Den foreslåtte lovendringen får også virkning
for inntektsprøvde etterlattepensjoner fra Statens Pensjonskasse,
Pensjonsordningen for apoteketaten og Pensjonsordningen for sykepleiere.
Forventet inntekt etter disse bestemmelsene foreslås satt
til det samme nivå som i folketrygden. Som følge
av departementets forslag om å regulere en mer arbeidsrelatert
etterlattepensjon i folketrygdloven § 17-8 nytt
andre ledd, er det nødvendig å endre henvisningene
i lov om Statens Pensjonskasse og lov om pensjonsordning for apoteketaten.
Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1.
januar 2002. På grunn av at ordningen for så vidt
allerede følger av dagens regelverk, og bare innebærer en
skjerping av gjeldende praksis, foreslås det at lovendringen
skal gjelde for både nye og løpende pensjonstilfeller.
Det foreslås likevel en overgangsperiode på opptil
ett år for de løpende tilfellene. Full virkning
antas å gi en årlig innsparing for folketrygden
på 15 til 20 mill. kroner og i tillegg en viss innsparing
i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det uttales at endringen
gir en viss administrativ merbelastning for trygdeetaten i forbindelse
med selve innføringen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, har ved tidligere
anledninger understreket betydningen av å motivere gjenlevende
ektefeller til å forsørge seg selv ved eget arbeid.
Ved behandling av Ot.prp. nr. 4 (1998-1999) etterlyste flertallet
en høring for drøfting av ulike alternativer for begrensninger
i pensjonsordningen for gjenlevende ektefeller.
Flertallet konstaterer at slik høring
nå er gjennomført, og at flertallet av høringsinstansene
har ment at alternativet med skjerpet krav til forventet inntekt
er det beste alternativet. Departementet har på denne bakgrunn
foreslått at pensjonen for etterlatte under 55 år
skal reduseres ut fra en forventet inntekt som minst svarer til
to ganger grunnbeløpet. Flertallet understreker
imidlertid at det skal kunne gis unntak hvis den etterlatte av grunner
som beskrevet ovenfor, har en lavere inntekt.
Flertallet legger til grunn at forslaget innebærer
en skjerping av gjeldende praksis og ikke endringer av gjeldende
prinsipper, og slutter seg til departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme mot
Regjeringens forslag om en innskrenking av retten til etterlattepensjon. Disse
medlemmer viser til at det allerede er sterke begrensninger
i retten til å motta etterlattepensjon i form av samordning
og behovsprøving, og disse medlemmer vil
ikke medvirke til en ytterligere innstramming i en ytelse som både
den avdøde og den etterlatte har regnet med og stolt på å kunne
oppnå.
Disse medlemmer vil også peke på at
den foreslåtte regelendring ikke er fullstendig, og at
den derfor i for stor grad overlater til forvaltningen å utferdige
utfyllende regler på området. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt og overraskende at departementet foreslår å innføre
begrensninger i adgangen til etterlattepensjon for løpende
tilfeller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i
Innst. S. nr. 180 (1995-1996) til Velferdsmeldingen og ved behandlingen
av Ot.prp. nr. 4 (1998-1999) der disse partier ga uttrykk for at
de ikke ville støtte slike innskrenkninger.