Folketrygdens ytelser til livsopphold har blitt redusert under
langvarige institusjonsopphold med rett til fri forpleining fra
det offentlige siden folketrygden ble innført i 1967. Minstebeløpet
pasientene eller beboerne får beholde av folketrygdpensjonen,
utgjør i dag 25 prosent av grunnbeløpet og 10
prosent av tilleggspensjonen/særtillegget. Det
gis likevel en høyere ytelse dersom pensjonisten forsørger
ektefelle og/eller barn, og det kan etter søknad
gis forhøyet ytelse dersom pasienten etter innleggelsen
fortsatt har faste nødvendige utgifter til bolig så lenge
det er en mulighet for at pensjonisten kan komme tilbake til sitt
hjem.
Det vises til at en enstemmig sosialkomité i Innst. S.
nr. 85 (1995-1996) ba om at ordningen med pensjonsreduksjon ble
avviklet i somatiske sykehus i forbindelse med budsjettet for 1997.
Dette ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) der det også ble
pekt på at avviklingen bare i somatiske sykehus kunne bli
oppfattet som urimelig i forhold til pasienter i psykiatriske sykehus
og sykehusavdelinger.
Når det gjelder kommunale sykehjem, skal beboerne betale
vederlag til kommunene for oppholdet. I praksis trekker trygdekontoret
vederlaget i pensjonen og utbetaler dette direkte til kommunene.
Det skal betales et vederlag som utgjør 75 prosent av inntekt
opp til folketrygdens grunnbeløp over et fribeløp
på 6 000 kroner samt 85 prosent av inntekt utover
grunnbeløpet. En minstepensjonist er med dagens grunnbeløp følgelig
sikret en månedlig ytelse på 1 954 kroner
pr. måned. Det vil si 544 kroner mer pr. måned
enn i de statlige og fylkeskommunale institusjonene for psykiatriske
pasienter. Det uttales at personer som flytter til eller fra kommunale
sykehjem, har vanskelig for å forstå at minstebeløpet
i de kommunale institusjonene er mer enn 500 kroner høyere
pr. måned enn når pensjonen reduseres ved opphold
i statlige eller fylkeskommunale institusjoner.
Det framholdes at av pasienter i psykiatriske sykehus/sykehusavdelinger
og fylkeskommunale spesialsykehjem er det særlig enslige
pasienter uten fast bolig og forsørgeransvar som får
redusert sin pensjon ned til minstebeløpet, og at dette
ofte ikke er tilstrekkelig til å dekke utgifter til bl.a.
klær og permisjonsopphold slik at det derfor ikke er uvanlig
at enkelte må suppleres økonomisk med sosialhjelp
under institusjonsoppholdet.
Etter departementets oppfatning er det rimelig at psykiatriske
pasienter som er i et behandlingsopplegg med sikte på utskrivning,
sidestilles med opphold i somatiske sykehus, men at langvarige boopphold
sidestilles med opphold i somatiske sykehjem, slik at trygdeytelsen
reduseres.
Departementet foreslår at det er først ved
langtidsopphold over ett år at pensjonen skal reduseres.
Rikstrygdeverket antar at det er om lag 1 500 personer
som bor i institusjon lengre enn ett år, og 400 personer
bor mer enn 10 år.
Departementet foreslår at minstebeløpet fastsettes til
45 prosent av grunnbeløpet. Med dagens grunnbeløp
vil det innebære at minstebeløpet øker
med 516 kroner til 1 926 kroner pr. måned og blir
tilnærmet lik minstebeløpet på 1 954
kroner i de kommunale institusjonene.
Forslaget vil etter folketrygdloven § 3-29
også gjelde for ytelser under opphold i fengsel.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. mai
2002.
Rikstrygdeverket antar at en utvidelse av definisjonen for langtidspasienter
fra fem måneder til ett år, vil innebære
at om lag 170 personer får utbetalt full pensjon i syv
måneder mer enn tidligere, og at dette vil utgjøre
mellom 8 og 10 mill. kroner i årlige merutgifter. Rikstrygdeverket
antar videre at antall langtidspasienter med opphold over ett år
og som får redusert pensjon, vil være omtrent
500 personer, men en del vil ha høyere tilleggspensjon
slik at de ikke får nytte av et økt minstebeløp.
Merutgiftene pr. år som følger av økt fribeløp
anslås til å være 2 til 3 mill. kroner.
Samlede merutgifter av de to forslagene anslås følgelig
til å ligge mellom 10 og 12 mill. kroner årlig.
Det uttales at endringen vil kreve et visst merarbeid både
når det gjelder rutiner, omregning av pensjoner og ny informasjon
i innføringsåret. For øvrig vil endringene
innebære en viss administrativ avlastning på sikt.
Komiteen deler departementets oppfatning
om at den økonomiske situasjonen for langtidspasienter bør
bedres og viser til sin tidligere behandling; jf. Innst. S. nr.
85 (1995-1996) og Ot.prp. nr. 8 (1996-1997) vedr. Ordning med pensjonsreduksjon
ved institusjonsopphold.
Komiteen slutter seg til departementets synspunkter
om at psykiatriske pasienter som er i et behandlingsopplegg med
sikte på utskriving, sidestilles med pasienter med opphold
i somatiske sykehus, og at pasienter med langvarige boopphold sidestilles
med pasientopphold i somatiske sykehjem. Komiteen slutter
seg videre til vurderingen om at pasientbetalingen i statlige, kommunale
institusjoner bør være noenlunde likt.
På denne bakgrunn slutter komiteen seg
til Regjeringens forslag til endring av folketrygdloven §§ 3-27
og 3-28.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i Regjeringens
forslag om gunstigere pensjonsregler for langtidspasienter i institusjon. Disse
medlemmer mener imidlertid det er uheldig at det gjelder
forskjellig regelsett for forskjellige typer institusjoner, for
eksempel fylkeskommunale eller kommunale, og at reduksjon i pensjonsytelser
gir forskjellige ytelser avhengig av hvilken institusjon man benytter. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om at regelverket skal
gjennomgås og endres slik at de samme avkortingsbestemmelser
gjelder for alle institusjonsbrukere.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye retningslinjer
for reduksjon av pensjonsytelser til personer med langtidsopphold
i kommunal eller fylkeskommunal institusjon som likestiller brukere
i slike institusjoner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
også vise til at bestemmelsen om fribeløp i Vederlagsforskriften
ikke har vært justert siden 80-tallet, og vil derfor fremme
forslag om at minstebeløpet pasientene får beholde,
fribeløpet, økes til kr 12 000
for alle pensjonister med langvarige institusjonsopphold med rett
til fri forpleining fra det offentlige. Disse medlemmer er
enig med departementet i at det først etter ett år
bør inntre reduksjon av pensjonen. Dette må etter disse
medlemmers mening også gjøres gjeldende
for personer i kommunale pleieinstitusjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at reduksjon av
pensjonen til personer med langtidsopphold i kommunal eller fylkeskommunal
institusjon ikke skal inntreffe før etter ett års
opphold, og fribeløpet skal være minst kr 12 000.»