Alders- og uførepensjonister med forsørgeransvar for
ektefelle og/eller barn kan gis forsørgingstillegg som
skal inntektsprøves.
Barnetillegget utgjør i dag 30 prosent av grunnbeløpet.
Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende
trygdetid, blir tillegget tilsvarende mindre. Barnetillegget blir
redusert eller faller bort dersom den samlede inntekten til foreldrene
overstiger et fastsatt fribeløp. For hvert barn mer enn
ett øker fribeløpet med 30 prosent av grunnbeløpet.
Barnetillegget reduseres med 50 prosent av inntekt over fribeløpet.
Det tas hensyn til begge foreldres inntekt.
Det framholdes at blant pensjonistene kan særlig yngre
uførepensjonister med forsørgeransvar for barn ofte
ha det vanskelig økonomisk. For å sikre barnefamilier
hvor en eller begge av foreldrene er pensjonister en bedre økonomisk
trygghet, foreslås å øke barnetillegget
til folketrygdens pensjoner. Det foreslås i Ot.prp. nr.
27 (2001-2002) at folketrygdloven § 3-25 endres
slik at barnetillegget for alders- og uførepensjonister økes
fra 30 til 40 prosent av grunnbeløpet. Med gjeldende grunnbeløp
innebærer forslaget en økning på 5 136
kroner årlig per barn, og fullt barnetillegg vil utgjøre
20 544 kroner årlig per barn.
Som en konsekvens av at barnetillegget foreslås økt
til 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp, foreslår
departementet samtidig å justere folketrygdloven § 3-26
femte ledd tilsvarende, slik at fribeløpet også økes
med 10 prosentenheter av grunnbeløpet for hvert forsørget
barn.
I Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) vises det til at etter folketrygdloven § 3-25
femte ledd faller pensjonistens rett til barnetillegg bort dersom
barnet har rett til barnepensjon fra folketrygden. Gjeldende rett
innebærer at en alders- eller uførepensjonist
som er alene om omsorgen for barn under 18 år, mister retten
til barnetillegg når den andre av foreldrene dør.
Samtidig vil også retten til barnebidrag og eventuelt bidragsforskott
falle bort. Dette blir imidlertid erstattet av barnepensjon, men
vil kunne føre til en samlet inntektsnedgang for familien.
Etter departementets oppfatning er det lite heldig at pensjonister
med forsørgeransvar for barn kan få en inntektsnedgang
når den andre av foreldrene dør. Departementet
foreslår derfor at det gis barnetillegg til alders- og
uførepensjonister med forsørgeransvar selv om
barnet har rett til barnepensjon.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. mai
2002 samtidig med den årlige grunnbeløpsendringen.
Forslaget om å øke barnetillegget og fribeløpet innebærer
merkostnader på om lag 206 mill. kroner årlig.
Forslaget om å yte barnetillegg samtidig som barnet får
barnepensjon, vil føre til merutgifter på om lag
8 mill. kroner årlig. Det uttales at endringene har ikke
administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rolf
Erling Andersen, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng og
Asmund Kristoffersen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer,
Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve,
fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik,
fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn
Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund
og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold,
viser til at alderspensjonister eller uførepensjonister
med forsørgeransvar for barn ofte kan ha det vanskelig økonomisk. Komiteen slutter
seg derfor til Regjeringens forslag om å øke barnetillegget
for alders- og uførepensjonister med 10 prosentenheter,
dvs. fra 30 til 40 pst. av grunnbeløpet, og endring av
folketrygdloven § 3-25 i tråd med dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har fulgt opp forslaget i Utjamningsmeldingen
om å øke det inntektsavhengige barnetillegget
i folketrygden. Disse medlemmer anser at dette tiltaket
særlig vil komme mange av de barna som lever under fattigdomsgrensen
i Norge, til gode.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil allikevel påpeke at det ikke
kommer alle trygdemottakere som har barn, til gode, dersom trygden
er så lav og utgiftene så høye, at familien
må få supplerende sosialhjelp. Disse medlemmer mener
at det er viktig at trygdeytelsene har et slikt nivå at
det i de aller fleste tilfellene ikke skal være behov for
supplerende sosialhjelp. Slik det nå er, er det et ineffektivt
system med mye dobbeltarbeid for trygdeetaten og sosialetaten som
heller ikke skaper trygghet for trygdemottakeren. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere grunnbeløpet
i folketrygden og de mest vanlige tilleggene med sikte på å redusere
behovet for supplerende sosialhjelp for trygdemottakere.»