For å stimulere arbeidstakere til frivillig fratreden i
en virksomhet i omstilling, har Arbeids- og administrasjonsdepartementet åpnet
for at arbeidstakere kan motta et beløp tilsvarende lønn
i oppsigelsestiden uten at vedkommende har arbeidsplikt. Dersom
vedkommende blir syk i etterlønnsperioden, vil det vanligvis ikke
foreligge rett til sykepenger. Yrkesaktive som på sykmeldingsstidspunktet
midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre
enn tre måneder, kan likevel ha rett til sykepenger med
65 prosent av inntektsgrunnlaget fra 15. dag.
Statstjenestemenn som er blitt overtallige og oppsagt og som
ikke har fått tilbud om annet høvelig arbeid,
kan i dag gis ventelønn fra Statens Pensjonskasse. Ansatte
i medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse utenom staten har
de samme rettigheter i form av vartpenger. Dersom arbeidsuførhet
oppstår mer enn 3 måneder etter fratredelsesdato,
men før ventelønn eller vartpenger er kommet til
utbetaling, foreligger det ikke rett til sykepenger.
Når arbeidsuførhet inntreffer etter tre måneder
etter fratredelsesdato og vedkommende ikke har gått over
til ventelønn eller vartpenger, foreligger det ikke økonomiske
rettigheter fra det tidspunkt etterlønnen opphører,
og fram til det eventuelt kan tilstås rehabiliteringspenger
etter 52 ukers arbeidsuførhet. Departementet finner det
uheldig at personer som i en omstillingsprosess har fått
avtale om både etterlønn og ventelønn
eller vartpenger, er uten rettigheter dersom sykdom inntreffer på «feil» tidspunkt.
Departementet foreslår å innføre sykepengerettigheter
til denne persongruppen. Sykepenger vil etter forslaget kunne gis
fra det tidspunktet ventelønn eller vartpenger var forutsatt å komme
til utbetaling. Endringen innebærer en særregulering
for denne persongruppen og gjelder uavhengig av hvor lang tid som
er gått siden arbeidsforholdet opphørte. Sykepengegrunnlaget
foreslås fastsatt lik ventelønn eller vartpenger.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2002 og
gis virkning for sykepengetilfeller som oppstår etter dette
tidspunkt. Endringen anslås å medføre årlige merutgifter
på 1 mill. kroner og vil ikke ha administrative konsekvenser
av betydning.
Komiteen viser til vurderingene ovenfor
og slutter seg til departementets syn om at det er uheldig at personer
i en omstillingsprosess, nærmest ved en tilfeldighet, kan
stå uten økonomiske rettigheter dersom sykdom
inntreffer på «feil» tidspunkt, og mener dette
ikke kan ha vært intensjonen da loven ble utformet. Komiteen slutter
seg således til endringer som departementet foreslår
om nytt andre ledd i § 8-49.