5.1 Sammendrag

Sosialdepartementet sendte i mai 2002 høringsnotat om lov om rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang mv. overfor personer med demens ut på høring. Det påpekes at til tross for store ulikheter mellom de to brukergruppene er problemstillingene knyttet til manglende samtykke og bruk av tvang i stor utstrekning de samme. Det er derfor lagt til grunn at departementet vil se oppfølgingen av høringsnotatet for demente i sammenheng med evalueringen av sosialtjenesteloven kapittel 6A. Departementet vil vurdere muligheten for et felles regelverk i det videre arbeidet med oppfølging av høringsnotatet med forslag til regler om bruk av tvang overfor demente.

Det framholdes at umyndiggjøringsloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927 bare i begrenset grad har vært gjenstand for revisjon siden de ble vedtatt, og at det er nødvendig med en grunnleggende gjennomgang og modernisering av denne lovgivningen for å bedre rettssikkerheten til dem som disse lovene tar sikte på å beskytte, og for å få mer hensiktsmessige og tidsmessige ordninger. Justisdepartementet har derfor oppnevnt et utvalg til å revidere umyndiggjørings- og vergemålslovgivningen.

Sosialtjenesteloven kapittel 6A regulerer ikke bruk av tvang for å gjennomføre medisinsk undersøkelse og behandling, herunder tannbehandling. Etter departementets vurdering er det nødvendig å utrede problemstillingene knyttet til bruk av tvang for å gjennomføre helsehjelp nærmere. Helsedepartementet arbeider med utkast til regelverk om medisinsk behandling uten samtykke som vil gjelde flere grupper pasienter uten samtykkekompetanse. Det tas sikte på å fremme en proposisjon om medisinsk behandling uten samtykke i 2004.

Regjeringen har nedsatt et lovutvalg som skal utrede og foreslå bedre harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstrepart og Kristelig Folkeparti, mener at det er et behov for å få regelverk som regulerer bruken av tvang og makt for andre grupper enn psykisk utviklingshemmede. Flertallet viser i denne sammenheng til at det arbeides med en lov som regulerer bruk av tvang mv. overfor personer med demens. Flertallet mener at problemstillingene knytta til bruk av tvang overfor disse to gruppene langt på vei er de samme, men mener likevel det er riktig å utrede videre spørsmålet om felles regelverk før en beslutning om et eventuelt felles regelverk tas.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil også understreke behovet for å regulere bruken av tvang for å gjennomføre medisinsk undersøkelse og behandling, herunder tannbehandling. Dette vil gjelde flere grupper uten samtykkekompetanse. Dette flertallet er av den oppfatning at det er behov for en bedre harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen, og det bør være et langsiktig mål å komme fram til én felles lov som regulerer bruken av tvang og makt overfor ulike grupper som av ulike grunner ikke kan gi sitt samtykke. Dette vil, slik dette flertallet ser det, bedre ivareta enkeltindividets rettssikkerhet og forenkle både de ansattes arbeidssituasjon og tilsynsmyndighetenes virksomhet.

Dette flertallet vil videre peke på at det kan være behov for å regulere tvangsbruk også på andre arenaer enn i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Dette flertallet vil i denne sammenheng peke på skolen, barnehagen, arbeidsplasser og andre steder. Det foreliggende lovforslag omfatter ikke disse arenaene, og dette flertallet forutsetter at departementet nøye vurderer spørsmålet om hvorvidt det er behov for en lovgivning som også omfatter disse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at departementet arbeider med et lovgrunnlag for bruk av tvang mv. overfor personer med demens.

Dette medlem vil understreke at det er store ulikheter mellom de to brukergruppene, og at utviklet adferd og livsførsel i størst mulig grad må respekteres og aksepteres uansett hvilke brukergrupper det gjelder.

Dette medlem er sterkt skeptisk til å bruke tvang og makt overfor tilvendt adferd og livsførsel som forsøk på rehabilitering og endring. Dette medlem ser imidlertid behovet for sikring av enkeltmenneskers behov for f.eks. medisinsk undersøkelse og behandling, herunder tannlegebehandling, og at dette kan måtte skje uten vedkommendes samtykke. I slike tilfeller kan det være behov for et lovverk som regulerer bruken av tvang og makt overfor ulike grupper som av ulike grunner ikke kan gi sitt samtykke i slike situasjoner.