Regjeringen legger frem forslag til presiseringer og endringer
i skattelovens bestemmelser om Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt
Kapital (RISK-reglene). Forslagene er omtalt i "Høringsnotat i
forbindelse med opprettelsen av et sentralt aksjonærregister"
av april 2003.
Ved oppløsning av aksjeselskap skal aksjonærene
tilordnes RISK i oppløsningsåret frem til og med eventuell
forhåndsligning. Oppløsningen setter således
en sluttstrek for RISK-reguleringen i selskapet. Skulle selskapets
ligning bli tatt opp på nytt og dette medfører
endring av selskapets inntekt, skal det ikke gjennomføres
ny RISK-beregning i selskapet, jf. skatteloven § 10-37
tredje ledd tredje punktum.
Bestemmelsen i skatteloven § 10-37 tredje ledd tredje
punktum er begrunnet ut fra ligningstekniske hensyn. Bestemmelsen
medfører imidlertid uønskede tilpasningsmuligheter.
Et selskap kan unnlate å anmode om forhåndsligning
før selskapet oppløses. I stedet kan selskapet
levere selvangivelse etter utgangen av avviklingsåret og
samtidig kreve at underskudd i avviklingsåret dekkes i
tidligere års overskudd etter skatteloven § 14-7
annet ledd. Resultatet kan bli at selskapet får lav eller
ingen skattepliktig inntekt i endringsåret. Selskapet vil
da få tilbakebetalt for mye innbetalt skatt. Som følge
av bestemmelsen i skatteloven § 10-37 tredje ledd
tredje punktum skal tidligere RISK-beregning ikke endres i slike
tilfeller. Reduksjonen i selskapets skattlagte kapital vil med andre
ord ikke reflekteres i selskapets RISK-beregning. Aksjonærene
vil følgelig få høyere RISK-beløp
enn det selskapets skattlagte kapital gir grunnlag for.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslo departementet
i høringsnotatet at bestemmelsen i skatteloven § 10-37
tredje ledd tredje punktum oppheves.
I sin høringsuttalelse tiltrer Skattedirektoratet forslaget,
men antar at det kan være behov for nærmere regulering
av hvordan aksjenes inngangsverdi skal endres i de aktuelle tilfellene.
På bakgrunn av dette vil Regjeringen på det nåværende
tidspunkt ikke foreslå endringer vedrørende differanse-RISK
i selskap som er oppløst, men tar sikte på å komme
tilbake til dette på et senere tidspunkt.
Med konsernfisjoner menes fisjoner der det ikke utstedes vederlagsaksjer
i det overtakende selskap, men i et annet selskap innen samme konsern
som det overtakende selskap. Konsernfisjoner kan gjennomføres
uten beskatning såfremt vederlagsaksjene består
av aksjer i morselskapet til det overtakende selskap, jf. skatteloven § 11-4
første ledd.
Konsernfisjoner er i dag ikke omfattet av ordlyden i skatteloven § 10-34
tredje ledd bokstav e. Hensynet til skattemessig kontinuitet tilsier
imidlertid at akkumulert RISK-beløp på aksjene
i det overdragende (fisjonerende) selskap skal omfordeles til vederlagsaksjene
i det overtakende selskaps morselskap. Dagens lovtekst bør
således endres slik at den også omfatter slike
konsernfisjoner. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-34
tredje ledd bokstav e.
Departementet tar sikte på å komme tilbake
til endringer i skattelovforskriften som regulerer beregningen av
justeringsfaktor i disse tilfellene.
Fisjoner kan også gjennomføres uten innløsning av
enkeltaksjer, men med nedskrivning av pålydende på aksjene
i det overdragende selskap.
Fisjoner som gjennomføres uten innløsning av enkeltaksjer,
dekkes ikke direkte av bestemmelsen i skatteloven § 10-34
tredje ledd tredje punktum om omfordeling av RISK-beløp
eller av ordlyden i skattelovforskriften § 10-34-1
om beregning av justeringsfaktor. I samsvar med de kontinuitetsforutsetninger
fisjonsreglene bygger på, må det likevel legges
til grunn at det skal foretas en omfordeling av RISK-beløp
også i slike fisjonstilfeller. Omfordelingen må skje
ved at RISK-beløpene på aksjene i det overdragende
selskap skal fordeles på aksjene i det overdragende og
i det overtakende selskap ut fra aksjenes pålydende før
og etter fisjonen. Omfordelingen innebærer således
at RISK-beløpet på aksjene i det overdragende
selskap må nedreguleres tilsvarende den andel av RISK-beløpet
som overføres til vederlagsaksjene i det overtakende
selskap.
Regjeringen foreslår at det inntas en ny bestemmelse
i skatteloven § 10-34 tredje ledd som omfatter omfordeling
av RISK-beløp i ovennevnte fisjonstilfeller. Det vises
til forslag til skatteloven § 10-34 tredje ledd
ny bokstav f.
Departementet tar sikte på å komme tilbake
til endringer i skattelovforskriften som regulerer beregningen av
justeringsfaktor i disse tilfellene.
Erverv av egne aksjer tilsvarer reelt sett en innløsning
av aksjene med tilsvarende nedsettelse av aksjekapitalen. Aksjene
har i utgangspunktet ingen verdi når selskapet eier dem
selv. Dette er hovedgrunnen til at det tidligere var sterke begrensninger
i adgangen for et selskap til å erverve og eie egne aksjer.
Formelt sett er det likevel et kjøp av aksjer som finner
sted når selskapet erverver egne aksjer. Fra en selskapsrettslig
synsvinkel kan aksjene ikke anses bortfalt når selskapet
erverver dem, og i flere sammenhenger er det velbegrunnet at et
selskap sitter med aksjer i seg selv. Adgangen for et selskap til å eie egne
aksjer ble derfor vesentlig utvidet ved innføringen av
de nye aksjelovene, dvs. fra og med 1999. De nye aksjelovene åpner
for at et selskap kan erverve egne aksjer dersom den samlede pålydende
verdi av selskapets egne aksjer etter ervervet ikke overstiger 10
pst. av selskapets aksjekapital.
Skattelovgivningen regulerer ikke direkte den skattemessige behandlingen
av egne aksjer. Skattemessig behandling av egne aksjer må skje
gjennom anvendelse av skattemessige hovedregler og hovedprinsipper
holdt opp mot de økonomiske realitetene og selskapsrettslige
regler.
I et brev av 8. august 2001 til Skattedirektoratet gikk
departementet nærmere inn på ulike skatterettslige
spørsmål som kan oppstå i tilknytning
til egne aksjer. Løsningene som er angitt i brevet er i
stor grad utslag av at departementet har lagt vekt på de økonomiske
realitetene ved egne aksjer. I en del sammenhenger er det imidlertid
lagt avgjørende vekt på formelle selskapsrettslige
forhold, først og fremst at aksjene selskapsrettslig sett
ikke bortfaller når selskapet erverver dem.
I brevet går departementet også inn på RISK-regulering
av aksjenes kostpris. I brevet vises det til Lignings-ABC 2000 s.
27 hvor det heter:
"Eier selskapet aksjer i seg selv, skal disse aksjene
være med ved fordelingen av RISK-beløp. Dette gjelder
også aksjer som er eid i strid med aksjeloven."
I brevet uttaler departementet at denne løsningen "kan
videreføres inntil videre". Videre uttales det i brevet
at selskapets innløsning eller sletting av egne aksjer
ikke er å anse som en skattemessig realisasjon etter skatteloven § 10-31,
jf. § 10-37.
Regjeringen legger til grunn at det ovenstående må anses
som gjeldende rett. Etter gjeldende rett skal således akkumulert
RISK på egne aksjer som slettes, ikke overføres
til aksjonærene i selskapet. Etter Regjeringens vurdering
tilsier imidlertid de økonomiske realiteter at man ved
innløsning fordeler akkumulert RISK på de andre
aksjene.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår Regjeringen
en lovendring slik at RISK-beløp som er tilordnet egne
aksjer, skal overføres til de resterende aksjene i selskapet
når de egne aksjene slettes. Det vises til vedlagte forslag
til endring i skatteloven § 10-34 tredje ledd
ny bokstav g.
Skatteloven § 10-34 femte ledd gir regler om endring
av RISK-beløp; såkalt differanse-RISK.
Etter gjeldende rett skal endring av ligning etter at et selskap
er oppløst, ikke påvirke aksjonærenes inngangsverdi,
jf. skatteloven § 10-37 tredje ledd tredje pkt.
Det er ikke gjort unntak for de tilfeller der et selskap oppløses
i forbindelse med en skattefri fusjon eller fisjon. Bestemmelsen
innebærer således at differanse-RISK i et overdragende
selskap ikke skal overføres til aksjene i det overtakende
selskap i slike tilfeller.
Alminnelige kontinuitetsbetraktninger tilsier imidlertid at differanse-RISK
i det overdragende selskap bør overføres til aksjene
i det overtakende selskap dersom det overdragende selskap oppløses
i forbindelse med en skattefri fusjon eller fisjon. En slik overføring
av differanse-RISK er også i tråd med foreliggende
praksis.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår Regjeringen
at det gjennomføres en lovendring, slik at differanse-RISK
i det overdragende selskap skal overføres til det overtakende
selskap dersom det overdragende selskap oppløses i forbindelse
med en skattefri fusjon eller fisjon. Det vises til vedlagte forslag
til endring av skatteloven § 10-34 femte ledd.
Regjeringen foreslår at disse endringene trer i kraft
straks med virkning for inntektsåret 2003.
De foreslåtte endringer om omfordeling av RISK-beløp
ved sletting av egne aksjer er en mindre tilpasning i regelverket,
og Regjeringen antar at endringen vil ha begrensede økonomiske
og administrative konsekvenser. De øvrige forslagene innebærer en
kodifisering av gjeldende rett.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
vurderinger og forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil
påpeke at RISK-reglene kort fortalt er konstruert
for å utligne den skattemessige forskjellen mellom overskudd
som utbetales som utbytte (noe som er skattefritt for eier/mottaker)
og overskudd som beskattes og beholdes i selskapet og som dernest
kan få som virkning at selskapet, og derved aksjene, blir
mer verdt. Gevinst ved salg av aksjer er skattepliktig, såfremt
ikke verdiøkningen fanges opp av RISK-reglene.
Disse medlemmer har registrert at det oppfattes
som enormt krevende å føre RISK-reguleringen for
alle aksjeselskap, andeler i aksjefond etc. Det er derfor også svært
vanskelig for ligningsmyndighetene å føre effektiv
kontroll med skatteyterens oppgaver. Foruten Norge, skal det kun
være Mexico som praktiserer et tilsvarende regelverk. Fjerning
av RISK-reglene vil kunne være et riktig grep, ut fra de hensyn
som er nevnt nedenfor.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen i forbindelse
med oppfølgingen av Skaugeutvalget om at RISK-reglene blir
vurdert fjernet og erstattet av regler som bidrar til å stimulere
langsiktig eierskap, som for eksempel skattefrihet ved realisasjon
av aksjer som er eid lenger enn fire år. Regelendringen
vil videre stimulere til å betrakte et eierskap i en noe lengre
tidshorisont og motvirke tendensen til transaksjonsøkonomi.