Fordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold blir i dag
beskattet ved hjelp av en normrentesats, som blir fastsatt i Stortingets
skattevedtak for det enkelte budsjettår. Den skattepliktige
rentefordelen settes til differansen mellom normalrentesatsen og
den renten skattyter faktisk betaler.
Regjeringen har utarbeidet en ny modell for å beregne
normalrentesatsen som åpner for inntil seks mulige endringer
i løpet av inntektsåret. Modellen bidrar til at
normalrenten i langt større grad vil avspeile den faktiske
renteutviklingen gjennom året.
Regjeringens forslag innebærer at Stortinget ikke lenger
skal fastsette normalrentesatsen i skattevedtaket, men at departementet
fastsetter normalrentesatsen i forskrift.
Endring av måten normalrentesatsen fastsettes på forutsetter
en endring i skatteloven. Siden endringene vil kunne skje så vidt
hyppig som hver annen måned, er det hensiktsmessig at normalrentesatsen
ikke lenger fastsettes i skattevedtaket, men av departementet i
forskrift. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn
at det foretas en endring av skatteloven § 5-12
fjerde ledd annet punktum slik at departementet gis hjemmel til å fastsette
normalrentesatsen i forskrift. Samtidig foreslår Regjeringen
at det gjøres endringer i skatteloven § 5-12
fjerde ledd første og annet punktum med forskrifter, slik
at rentesatsen omtales som "normrente" i stedet for "normalrente". Årsaken
til dette er at den fastsatte rentesatsen ikke gir uttrykk for et
normalt rentenivå, men snarere er en norm ved beskatningen
av rimelige lån i arbeidsforhold.
Regjeringen legger opp til at normrenten skal beregnes med utgangspunkt
i den effektive renten på 0-3 måneders statskasseveksler.
Dette tilsvarer den renten staten ifølge annenhåndsomsetning
i markedet kunne lånt til med opp til tre måneders
rentebindingstid. Med sikte på at normrenten skal følge
markedsrenten på utlån best mulig, foreslås
det at normrenten beregnes på grunnlag av gjennomsnittlige
renter for to måneder. Etter de to månedene som
utgjør beregningsperioden følger to måneders
etterslep før normrenten eventuelt endres. Dette må ses
i sammenheng med at bankene er lovpålagt å varsle
seks uker på forhånd ved renteøkninger
på utlån. Modellen åpner for seks mulige
endringer i normrenten pr. år (januar, mars, mai, juli,
september og november). På denne måten vil modellen
sikre at eventuelle endringer i normrenten faller sammen med terminene
for innberetning av skatt. I modellen settes et påslag
på rentene på 0-3 måneders statskasseveksler
i beregningsperioden på 1/2 prosentpoeng. Regjeringen
antar at dette over tid vil være et godt anslag på beste
effektive markedsrente på utlån fra bankene. Regjeringen
legger videre til grunn at normrenten bare skal endres dersom utviklingen
i renten på 0-3 måneders statskasseveksler i beregningsperioden
tilsier en endring i normrenten på minst 1/4 prosentpoeng.
Normrenten avrundes deretter til nærmeste 1/4
prosentpoeng. Det er administrative kostnader ved endring av normrenten,
og slik unngår man at marginale svingninger i markedsrentene
slår ut i normrenten.
Det tas sikte på å innarbeide normrentemodellen under § 5-12
i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. Regjeringen legger
opp til at Skattedirektoratet skal stå for den praktiske
håndhevingen av forskriften.
Regjeringen peker på at det er viktig at arbeidsgivere
mv. som yter lån til enhver tid er kjent med gjeldende
normrente for å sikre at forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift
beregnes riktig. Det legges derfor opp til å publisere
endringer i normrentesatsen på Skattedirektoratets og Finansdepartementets
hjemmesider på Internett.
Regjeringen antar at renten i forbindelse med lån i
arbeidsforhold normalt er tilpasset normalrentesatsen. Regjeringen
legger dermed til grunn at forslaget til ny normrentemodell ikke
vil få provenymessige konsekvenser.
Forslag til ny metode er forelagt for Skattedirektoratet. Direktoratet
peker på at metoden vil kunne føre til noe merarbeid
for arbeidsgiver. Regjeringen legger imidlertid til grunn at fordelen
ved en mer fleksibel og markedsbasert normrente mer enn oppveier
denne ulempen.
Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2004.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.