Sammendrag

Etter gjeldende tomtefestelov foreligger ingen begrensninger i adgangen til å inngå nye avtaler om feste av tomt til bolig og fritidshus såfremt avtalen er inngått i samsvar med loven. Begrensninger i festeadgangen kan imidlertid fremgå av annen lovgivning, men det drøftes ikke nærmere her.

I høringsnotatet foreslås et forbud mot nye avtaler om feste til bolig og fritidshus. Dette forslaget møter ulike reaksjoner hos høringsinstansene.

Etter Justisdepartementets syn kan flere forhold tale for innføring av et forbud mot nye festeavtaler som gjelder tomt til bolighus og fritidshus. Departementet peker i denne sammenheng på at endringer i samfunnsforholdene har redusert behovet for tomtefesteinstituttet. Blant annet er muligheten for finansiering av grunn til bolig og fritidshus en helt annen i dag enn da festeinstituttet ble innført. Ulempene ved "kløyvd" eiendomsrett til bygninger og tomt er åpenbare. Departementet vil imidlertid på det nåværende tidspunkt vise til at det foreslås en vesentlig forenkling i reglene om rett til innløsning og om fastsettelse av innløsningssum. Det foreslås også endringer i reglene om regulering av festeavgift som etter en overgangsperiode stabiliserer festeavgiftsnivået, samt utvidede regler om rett til forlengelse av festeforholdet. Dette vil trygge situasjonen for festerne på en helt annen måte enn gjeldende lov gjør. Etter departementets oppfatning medfører dette at behovet for et forbud mot nye festekontrakter blir mindre. På denne bakgrunn har departementet kommet til at det ikke fremmes forslag om forbud mot nye festeavtaler.

Komiteens merknader

Etter komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis, mening vil et forbud mot fremtidige festeavtaler utgjøre et for sterkt inngrep i avtalefriheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at lovforslagene i proposisjonen gjør det mulig for fester å sitte med tomten så lenge vedkommende måtte ønske det, og dette gjør behovet for et slikt forbud lite.

Disse medlemmer viser til at ved inngåelsen av en festekontrakt får fester en likviditetsfordel som ofte kan være både ønskelig og nødvendig ved bygging av bolig eller fritidshus. Et forbud mot festeavtaler vil videre kunne redusere tilfanget av byggetomter, og dette er etter disse medlemmers oppfatning ikke ønskelig. Feste er også en viktig måte å sikre næringsgrunnlaget til en rekke landbrukseiendommer.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av ovennevnte at det fortsatt bør være adgang til å inngå avtale om tomtefeste i Norge, men da kun med regulering av festeavgiften etter endringer i pengeverdien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det nå er nødvendig å forhindre nye kompliserte festeforhold. Dette er en uegnet måte å organisere eiendomsforholdene på. Vi bør tilnærme oss situasjonen i våre naboland. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at det ikke skal være adgang til å inngå nye festekontrakter for hus og fritidsformål fra lovens ikrafttredelse. Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette slikt forslag:

"I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:

Ny § 5a skal lyde:

Avtale om feste av tomt til bustadhus og fritidshus

Det kan etter at lova er sett i kraft ikkje gjerast avtale om feste av tomt til bustad- eller fritidshus. Er slik avtale gjort, er den ikkje bindande for partane. Der ein av partane går frå avtala, skal bortfestaren svare skadebot for festaren sitt tap, dersom festaren er utan skyld i tapet.

Avtala er likevel bindande hvis festaren har tatt til med arbeid på tomta, men festaren kan då når som helst krevje tomta innløyst.

§ 5 første ledd andre punktum skal lyde:

For nye festeavtaler skal det seiast i avtala kva føremål tomta vert festa bort til, og tomteverdien skal opplysast."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener tomtefeste for bolighus nå må avvikles. Ordningen med tomtefeste er blitt svært konfliktskapende etter lovendringen som flertallet fikk igjennom, og som ga mange festere svært store økninger i avgiften. Folk som eier bolig må få eie den grunnen boligen står på. De fleste er sterkt knyttet til boligen sin og mange er fortvilte over at økningen i festeavgiften har satt dem i en umulig skvis der de verken har råd til å betale avgiften eller mulighet til å løse inn kontrakten. I tillegg vil det for mange være vanskelig å få solgt huset, i alle fall til en rimelig pris. Dette medlem ønsker å videreføre tomtefesteinstituttet for fritidsboliger, men mener dette må sees i sammenheng med at dette medlem står for en annet avgiftsreguleringspolitikk enn den flertallet tvang igjennom fra 2002. Videre vil dette medlem gå inn for at allmenningene unntas fra innløsningsretten, med unntak for boligfeste.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:

Ny § 5a skal lyde:

Avtale om feste av tomt til bustadhus

Det kan etter at lova er sett i kraft ikkje gjerast avtale om feste av tomt til bustadhus. Er slik avtale gjort, er den ikkje bindande for partane. Der ein av partane går frå avtala, skal bortfestaren svare skadebot for festaren sitt tap, dersom festaren er utan skyld i tapet.

Avtala er likevel bindande hvis festaren har tatt til med arbeid på tomta, men festaren kan då når som helst krevje tomta innløyst.

§ 5 første ledd andre punktum skal lyde:

For nye festeavtaler skal det seiast i avtala om festet gjeld tomt til fritidshus eller tomt til anna føremål, og tomteverdien skal opplysast."