Forordninger må gjennomføres i norsk rett som sådan,
jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Et første spørsmål
er om forordningen bør gjennomføres ved inkorporasjon
(dvs. med en henvisning til forordningen) eller ved transformasjon
(dvs. at forordningen inntas i sin helhet som lov eller forskrift).
I tråd med praksis ved gjennomføring av forordninger
og i samsvar med Regnskapslovutvalgets forslag, foreslår
departementet at EØS-reglene etter forordning (EF) nr. 1606/2002
om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen)
gjennomføres ved inkorporasjon. Det vises bl.a. til at
denne gjennomføringsformen vil sikre mest mulig korrekt
gjennomføring av denne forordningen i EØS-tilpasset form.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9
første ledd.
Departementet foreslår videre, på samme måte som
utvalget, en bestemmelse i regnskapsloven om at departementet fastsetter
forskrifter om gjennomføring av EØS-regler som
svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av IFRS-forordningen
artikkel 3. Bestemmelsen skal gi hjemmel for å fastsette
EØS-reglene etter kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003
om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i medhold
av IFRS-forordningen og senere nye og endrede EØS-regler
om det samme. Slike regler vil være meget omfangsrike og av
forholdsvis teknisk karakter. Det vil videre være viktig å foreta
raske tilpasninger til den internasjonale regelverksutvikling, som
alt nå viser seg å bli endret hyppig.
Det anses derfor lite hensiktsmessig å legge opp til lovendring
hver gang det innføres en ny regnskapsstandard. Det vises
til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9
annet ledd.
Departementet deler utvalgets vurdering av at det bør
presiseres i regnskapsloven hvilke bestemmelser i loven som ikke
gjelder for regnskaper utarbeidet etter internasjonale regnskapsstandarder
i medhold av forordningen. Det vil gi god veiledning og forutberegnelighet
for de aktuelle regnskapspliktige. EU-kommisjonen publiserte i november
2003 et eget dokument med kommentarer til enkelte artikler i IFRS-forordningen,
der det legges til grunn at nasjonal regnskapslovgivning ikke kan
gjøres gjeldende innen forordningens virkeområde.
Virkeområdet omfatter regler om årsregnskapet,
bl.a. grunnleggende regnskapsprinsipper. Et viktig formål
med forordningen er å etablere regnskapsregler som skal
anvendes på samme måte i hele EØS-området.
Det innebærer bl.a. at regnskapsskikk i et enkelt land
i prinsippet ikke skal tillegges større vekt for foretak
i det aktuelle landet enn for foretak i andre land.
I det nevnte dokumentet avgrenser EU-kommisjonen forordningens
virkeområde mot visse opplysningskrav som skal bidra til
god foretaksstyring snarere enn til å belyse selskapets
finansielle stilling og resultat. I dokumentet nevnes spesielt "certain
corporate governance related disclosures such as management remuneration
by individual", og det kan derfor fortsatt fastsettes nasjonale
krav om å opplyse om godtgjørelse til de enkelte
ledende ansatte mv. Dokumentet angir videre hvilke bestemmelser
i regnskapsdirektivene som fortsatt skal gjelde også for
regnskap utarbeidet etter forordningen. Dette omfatter noteopplysninger
om ytelser til ledende personer, konsernselskaper, aksjonærer
og antall ansatte.
Ut fra dette og i samsvar med utvalgets forslag, foreslår
departementet en bestemmelse som presiserer at følgende
bestemmelser i regnskapsloven ikke skal gjelde for regnskaper utarbeidet
etter IFRS-forordningen:
§ 1-4 om tilknyttet
selskap,
§ 1-9 om fusjon,
§ 3-2 om årsregnskapets innhold,
bestemmelsens første, annet og fjerde ledd samt tredje
ledd annet og tredje punktum,
ny § 3-2a om rettvisende bilde,
§ 3-4 om at årsregnskapet skal
føres i norske kroner,
§ 3-6 om konsernregnskap,
§ 3-8 om utelatelse av datterselskap fra
konsolidering,
kapittel 4 om grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk,
kapittel 5 om vurderingsregler,
kapittel 6 om resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling,
§§ 7-1 til 7-14 hhv. om opplysningsplikt;
om regnskapsprinsipper; om virkning av endring av regnskapsprinsipper
med videre; om virkning av endring i konsernsammensetning; om finansiell markedsrisiko;
om enkelttransaksjoner; om sammenslåing av poster i oppstillingsplanen;
om salgsinntekter; om langsiktige tilvirkningskontrakter; om varer;
om lønnskostnader; om anleggsmidler; om varige driftsmidler
og om immaterielle eiendeler,
§ 7-15 fjerde ledd om konsolideringsutelatelse,
§ 7-16 om investering som regnskapsføres
etter egenkapitalmetoden,
§ 7-17 om virkning av bruk av markedsverdiprinsippet,
§§ 7-19 til 7-25 hhv. om fordringer;
om obligasjoner; om gjeld; om mellomværende med foretak
i samme konsern med videre; om skattekostnad; om ekstraordinære
inntekter og kostnader og om egenkapital,
§ 7-28 om garantiforpliktelser,
§ 7-29 om andre forpliktelser,
§ 7-33 om betingede utfall,
§ 7-34 om utvinning av petroleum, kraftproduksjon
m.v.,
§ 7-35 (små foretak) om regnskapsprinsipper m.v.,
§ 7-36 (små foretak) om konsern,
tilknyttet selskap m.v. fjerde til åttende ledd og
§§ 7-37 til 7-41 (små foretak)
hhv. om virkning av bruk av markedsverdiprinsippet; om spesifisering
av poster i resultatregnskapet; om anleggsmidler; om fordringer,
gjeld, garantiforpliktelser og om ekstraordinære inntekter
og kostnader.
Etter forslaget skal dermed følgende opplysningskrav
i regnskapsloven fortsatt gjelde også for regnskaper utarbeidet
etter forordningen:
§ 3-3 og forslaget
til § 3-3a om årsberetning (hhv. små og øvrige
foretak),
§ 7-15 første til tredje ledd
om datterselskap, tilknyttet selskap m.v.
§ 7-18 om aksjer og andeler i andre selskaper,
§ 7-26 om antall aksjer, aksjeeiere m.v.,
§ 7-27 om egne aksjer,
§ 7-30 om antall ansatte,
§ 7-31 om ytelser til ledende personer
m.v.,
§ 7-32 om lån og sikkerhetsstillelse
til ledende personer, aksjeeiere m.v.,
§ 7-36 (små foretak) om konsern,
tilknyttet selskap m.v. første til fjerde ledd,
§§ 7-42 til 7-45 (små foretak)
hhv. om antall aksjer, aksjeeiere m.v., antall ansatte, ytelser
til ledende personer m.v. og lån og sikkerhetsstillelse til
ledende personer, aksjeeiere m.v.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 3-1
nytt tredje ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i henhold til EØS-avtalen bare vil være
børsnoterte selskap som er pliktig til å avlegge
konsernregnskap etter IFRS-forordningen. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har valgt å gå inn for en sterk
grad av valgfrihet i adgangen til å avlegge regnskap i
henhold til forordningen. Regjeringens forslag innebærer
at alle selskap skal kunne velge å bruke IFRS-systemet
i både konsern- og selskapsregnskapet. Disse medlemmer vil
gå imot denne brede adgangen til å velge regnskapsform,
til fordel for enhetlige regler for både selskaps- og konsernregnskap. Disse
medlemmer understreker at det er uheldig at norsk næringsliv
og myndigheter skal forholde seg til ulike måter å avlegge
regnskap for samme typer selskap. Dette vil føre til mindre
oversiktlighet og større tilpasningsmuligheter. Dette er
uheldig fordi regnskapene inneholder informasjon av vesentlig betydning for
allmennheten, blant annet når det gjelder beregning av
skattegrunnlag. Disse medlemmer mener derfor at hensynet
til en enhetlig praksis tilsier at alle konsernregnskap skal avlegges
i henhold til IFRS-forordningen. Disse medlemmer går
derfor imot Regjeringens forslag og foreslår i stedet en plikt
til å benytte IFRS-forordningen i alle konsernregnskap.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lovforslagets del I (regnskapsloven)
ny § 3-9 tas tredje og fjerde ledd ut.
Nytt tredje ledd skal lyde:
Konsernregnskapspliktig som ikke omfattes av forordning
(EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, skal utarbeide konsernregnskap
i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt
etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b."
Det grunnleggende hensynet til ensartet og sammenlignbar regnskapsinformasjon
tilsier i utgangspunktet at det ikke bør være
valgfritt å utarbeide konsernregnskap enten etter regnskapsloven
eller vedtatte IFRS. Mindretallet i Regnskapslovutvalget legger avgjørende
vekt på dette, og foreslår en plikt for alle morselskap
til å utarbeide konsernregnskap etter IFRS. Departementet
deler imidlertid utvalgsflertallets vurdering av at for den langt
overveiende del av norske unoterte foretak vil IFRS gå lenger
enn det som er rimelig og naturlig å kreve i regnskapsrapporteringen.
Departementet anser at en plikt for alle til å anvende
vedtatte IFRS i konsernregnskapet, ikke kan forsvares ut fra en
kostnad/nytte-betraktning. Departementet slutter seg imidlertid
til utvalgets vurdering av at det ikke er tungtveiende grunner til å forby
andre enn børsnoterte foretak å utarbeide konsernregnskap
i samsvar med vedtatte IFRS. Departementet legger vekt på at
børsnoterte foretak har plikt til å anvende vedtatte
IFRS og at disse standardene bør angi retningen for utviklingen
av regnskapsreglene også for andre regnskaper.
Betenkelighetene ved valgfri anvendelse av vedtatte IFRS reduseres
også betraktelig dersom regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk
krever de samme regnskapsløsningene som IFRS. Utvalget foreslår
endringer i regnskapsloven som i stor grad legger til rette for
det, selv om utvalget av forenklingshensyn foreslår
enkelte alternative regnskapsløsninger. Departementet vil
vurdere disse forslagene i en egen lovproposisjon, jf. nærmere
omtale i proposisjonens kapittel 1. Slik IFRS-tilpasning forutsetter
videre, slik utvalget også legger vekt på, at
norsk god regnskapsskikk og norske regnskapsstandarder utvikler
seg i retning av et forenklet IFRS-regelverk basert på vurderingsprinsippene
i IFRS. For små foretak må det legges særlig
vekt på hensynet til enkle løsninger,
slik at en i større grad må akseptere løsninger
som kan avvike fra IFRS. Små konsern er imidlertid unntatt
fra konsernregnskapsplikt etter regnskapsloven § 3-2
fjerde ledd, jf. § 1-6 annet ledd.
The International Accounting Standards Board - IASB-arbeider
også med et forenklet sett IFRS beregnet på mindre
foretak (SME-IFRS). På litt sikt kan det være
aktuelt å vurdere plikt for andre enn børsnoterte
foretak til å utarbeide konsernregnskap enten etter IFRS
eller SME-IFRS. Før det kan skje, er det imidlertid nødvendig å se
resultatet av IASBs arbeid med SME-IFRS og om dette blir fulgt opp
med EØS-relevante EF-regler.
Departementet går etter dette inn for at andre enn børsnoterte
foretak får adgang til å anvende vedtatte IFRS
i konsernregnskapet. Departementet foreslår, i samsvar
med utvalgets forslag, at regnskapspliktig som ikke omfattes av
IFRS-forordningen artikkel 4, skal ha anledning til å utarbeide
konsernregnskap i samsvar med vedtatte internasjonale regnskapsstandarder
slik disse er fastsatt som forskrifter i medhold av lovforslaget § 3-9
annet ledd (se pkt. 3.2.5), jf. forordningen artikkel 5 bokstav
b. Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9
fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under punkt 2.1.2, og går imot Regjeringens
forslag.
Departementet legger vekt på at vedtatte IFRS gjennom
IFRS-forordningen har fått status som de allment aksepterte
regnskapsstandardene i Europa. IFRS er et omfattende regnskapsregelverk
utarbeidet for å gi best mulig finansiell informasjon.
Standardene er internasjonalt kjent, og anvendelse av dem kan derfor
være en særlig fordel for foretak som ønsker å finansiere
virksomheten ved lån eller gjennom kapitalmarkeder i utlandet.
Departementet mener på denne bakgrunn at det er ønskelig å gi
mulighet for en så bred anvendelse av vedtatte IFRS som
mulig, inkludert i selskapsregnskapet. Hensynet til god regnskapsinformasjon,
inkludert mulighet for foretak i konsern til å utarbeide
selskapsregnskap etter identiske regler som konsernregnskapet, tilsier
etter departementets vurdering at det i utgangspunktet legges til rette
for å tillate at selskapsregnskapet utarbeides i samsvar
med vedtatte IFRS.
En vil nå lengst i å oppnå bred anvendelse
av vedtatte IFRS ved å fastsette en plikt til å utarbeide
selskapsregnskap i samsvar med vedtatte IFRS. Etter departementets
syn er det imidlertid ikke forsvarlig, ut fra kostnadene det kan
medføre for de regnskapspliktige, å innføre
en slik plikt. De forhold som taler mot plikt til å anvende
vedtatte IFRS i konsernregnskapet til unoterte foretak (se pkt.
2.2.1 ovenfor) har samme vekt her.
Dersom en skal tillate at vedtatte IFRS skal kunne anvendes i
selskapsregnskapet, må det finnes tilfredsstillende løsninger
på de konsekvenser dette kan få for utbyttebegrensning
og andre selskapsrettslige forhold, skattegrunnlag og skattekontroll,
annen offentlig kontroll og grunnlaget for utarbeiding av statistikk.
Selskapsrettslige forhold ved anvendelse av vedtatte IFRS i selskapsregnskapet
omfatter forsvarlig håndtering av konsekvenser for utbyttegrunnlaget
og annen utdeling av selskapets midler til eierne. Dette er særlig
knyttet til vurdering av eiendeler og gjeldsposter til virkelig
verdi, oppskriving av anleggsmidler og føring av regnskap
i fremmed valuta. Departementet antar at slike forhold kan håndteres
ved særskilt regulering i aksjelovgivningen som sikrer
kreditorinteressene på en forsvarlig måte. Slik
regulering vil kunne gjøre det mer komplisert for selskapene å beregne
fri egenkapital. Departementet legger imidlertid til grunn at det
vil kunne etableres praktiserbare løsninger. Det er nødvendig å vurdere
enkelthetene i dette nærmere før det kan fremmes
lovforslag. I samråd med Justisdepartementet fremmes det
imidlertid forslag nå om en forskriftshjemmel i aksjeloven
og allmennaksjeloven om den selskapsrettslige håndteringen
av selskapsregnskaper som er ført i fremmed valuta i forhold
til kravet i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-1
første ledd om at aksjekapitalen skal være i norske
kroner. Det foreslås at departementet i forskrift skal
kunne gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet
er ført i en annen valuta enn norske kroner. Det vises
til lovforslaget del V (aksjeloven) og VI (allmennaksjeloven) § 3-6
nytt tredje ledd. Finansdepartementet vil samarbeide med Justisdepartementet
om den videre oppfølgingen.
Skattemessige forhold ved anvendelse av vedtatte IFRS i selskapsregnskapet
omfatter konsekvenser for skattegrunnlaget og skattekontrollen.
Departementet legger vekt på at skattemessige forhold ikke bør
hindre anvendelse av vedtatte IFRS i selskapsregnskapet, og at det
i nødvendig utstrekning heller bør foretas justeringer
i skatte- og ligningslovgivningen.
Konsekvensene for skattegrunnlaget knytter seg bl.a. til skattemessige
effekter av at det etter endrede regnskapsregler kan oppstå nye/endrede
forskjeller mellom den regnskapsrettslige og skattemessige behandling.
Det kan oppstå ulike tidfestingsregler for objekter som
klassifiseres likt, og/eller ved at like objekter klassifiseres
ulikt etter de to regelsett. Både tidfestingsreglene og
klassifiseringsreglene i norsk regnskapsrett kan avvike fra løsningene
etter IFRS. Det må foretas en kartlegging og vurdering
av hvordan slike forskjeller skal behandles. I tillegg kommer at
de skattemessige vurderingene, herunder vurderingen av kontrollhensyn,
også bør ta høyde for effektene av mulige
fremtidige endringer av regnskapsstandardene. Dertil må bl.a.
de særlige skatteregler som bygger på balansestørrelser/regnskapsmessig
egenkapital vurderes. Løsningene må også vurderes
i sammenheng med de skatteforslag som fremmes i oppfølgingen
av St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform.
Departementet legger, i samsvar med Regnskapslovutvalgets vurdering
og innspillene i høringen, til grunn en forutsetning om
at endringer i regnskapsreglene skal være skattemessig
nøytrale. Endrede regnskapsregler skal verken medføre økning
eller reduksjon i skattegrunnlaget. Dersom regnskapsreglene åpner
for valgadgang mellom ulike regnskapsløsninger, skal det
ha samme skattemessige konsekvenser uansett hvilken løsning
som velges. Nøytralitetsforutsetningen krever at de skattemessige
konsekvensene av endringene i regnskapsreglene må identifiseres
og vurderes som nevnt. Dette har også høringsinstansene
gjennomgående lagt vekt på. Departementet vil
foreta en slik nærmere vurdering. Departementet legger
deretter opp til å fremme forslag om nødvendige
endringer i skattelovgivningen.
Konsekvenser for skattekontrollen knytter seg til anvendelse
av vurderingsreglene i IFRS, fravær av detaljerte regnskapsoppstillinger
for resultatregnskapet og balansen etter IFRS og føring
av regnskap i fremmed valuta. Disse forholdene har konsekvenser også for
annen myndighetskontroll - særlig avgiftskontroll og kontroll
med finansinstitusjoner - og utarbeiding av offisiell statistikk.
De nevnte forholdene kan etter omstendighetene svekke regnskapets
anvendelse som kontrollgrunnlag og datagrunnlag for utarbeiding
av statistikk. De kan også komplisere regnskapsavleggelsen
for de regnskapspliktige.
Departementet legger vekt på at adgang til å utarbeide
selskapsregnskap i samsvar med vedtatte internasjonale regnskapsstandarder
(IFRS), ikke skal svekke grunnlaget for utarbeiding av sentral offisiell statistikk.
Selskapsregnskapet benyttes som grunnlag for utarbeiding av bl.a.
nasjonalregnskapet. Det fordrer at resultatregnskapet og balansen
stilles opp etter standardiserte oppstillingsplaner. IFRS inneholder ikke
slike oppstillingsplaner. Nasjonalregnskapet og annen sentral statistikk
er dessuten avhengig av resultatinformasjon etter art, slik regnskapsloven § 6-1 krever.
IFRS (IAS 1) tillater også funksjonsinndeling av resultatregnskapet.
Regnskapet må videre presenteres i norske kroner for å være
egnet som grunnlag for utarbeiding av statistikk. Departementet
er også opptatt av å videreføre, i det
minste som en mulighet, de forenklinger for de regnskapspliktige
som følger av at statistikkmyndighetene i stor grad benytter årsregnskapet
som datagrunnlag. Det kan være aktuelt å kreve
særskilt tilleggsrapportering for regnskapspliktige som
anvender IFRS i selskapsregnskapet og som presenterer selskapsregnskapet
i fremmed valuta eller ikke benytter oppstillingsplaner i tråd
med de som er fastsatt i regnskapsloven. Regnskapsutvalget antyder
i utredningen at Altinn-løsningen for elektronisk innsending
av regnskap og ligningsopplysninger, kan legge til rette for forenklede
løsninger. Departementet vil vurdere dette nærmere.
Viktige samfunnshensyn begrunner effektiv myndighetskontroll
bl.a. på skatteområdet og med foretak i finanssektoren.
Enkelte høringsinstanser påpeker aktuelle negative
konsekvenser for myndighetskontrollen av å anvende IFRS
i selskapsregnskapet. Departementet har merket seg det, men antar
likevel at også et IFRS-regnskap vil ha verdi som kontrollgrunnlag.
Særskilt tilleggsrapportering som kan være aktuelt å kreve
som grunnlag for utarbeiding av statistikk, antas i tilfelle også å bidra
til å bedre kontrollgrunnlaget.
Departementet foreslår etter dette at både
børsnoterte foretak og andre regnskapspliktige skal ha
anledning til også å utarbeide selskapsregnskap
i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt
etter lovforslaget § 3-9 annet ledd. Det vises
til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9 tredje
ledd og fjerde ledd annet punktum.
Det vil vurderes om særskilte forhold knyttet til soliditetsreguleringen
av og tilsynet med finansinstitusjonene gjør det nødvendig å avskjære
eller begrense adgangen til å utarbeide selskapsregnskap
i samsvar med vedtatte IFRS for disse. Blant annet er kravene til
kapitaldekning knyttet til balansestørrelsene i selskapsregnskapet.
Regnskapsloven § 10-1 tredje ledd gir departementet
adgang til å fastsette forskrifter om det.
Departementet vil prioritere arbeidet med å avdekke
endringsbehov, utvikle og foreslå skattemessige løsninger
og løsninger for offentlig kontroll/rapportering
med sikte på at nødvendige endringer i skatte-
og ligningslovgivningen og eventuelt andre regler skal kunne tre
i kraft fra og med inntektsåret 2005. Det legges opp til
at lovforslag om disse spørsmål skal kunne vedtas
i løpet av 2005.
Tilsvarende vil Finansdepartementet i samarbeid med Justisdepartementet
prioritere arbeidet med nødvendig selskapsrettslig regulering.
Det vises til lovforslaget del V (aksjeloven) og VI (allmennaksjeloven) § 3-6
nytt tredje ledd.
Departementet tar ut fra dette sikte på at den foreslåtte
adgangen til å anvende vedtatte IFRS både i konsernregnskapet
og selskapsregnskapet kan tre i kraft fra 1. januar 2005,
og legger opp til at dette fastsettes i medhold av lovforslaget
del IX nr. 1 om at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Flertallet viser til at flere høringsinstanser
har hatt innvendinger til at det ikke åpnes for ulik prinsippanvendelse
i forslaget til endringer i regnskapsloven. Departementet skriver
i brev til komiteen 8. november 2004 at det legger til
grunn at kravet i regnskapsloven § 4-4 om at årsregnskapet
skal utarbeides etter ensartede prinsipper, ikke vil være
til hinder for at morselskap som utarbeider konsernregnskap i samsvar
med vedtatte IFRS etter ny § 3-9, utarbeider selskapsregnskap
i samsvar med øvrige bestemmelser i regnskapsloven. Flertallet legger til
grunn departementets tolkning av forslaget på dette punkt. Flertallet legger
til grunn at departementet, som nevnt i brevet, vil vurdere Regnskapslovutvalgets
forslag om adgang til ytterligere forskjellig prinsippanvendelse
i konsernregnskapet og selskapsregnskapet i den varslede proposisjonen
om oppfølging av utvalgets forslag som ikke er fremmet i
Ot.prp. nr. 89 (2003-2004), og at dette vil klargjøre regelverket
på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ikke har fulgt opp forslaget til Evalueringsutvalget
om å åpne for bruk av ulik prinsippanvendelse
i selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Dermed vil det fortsatt være
krav til samsvarende prinsipper i konsern- og selskapsregnskapet,
hvilket vil innebære at alle foretak som har plikt til å anvende
IFRS i konsernregnskapet også vil ha plikt til å anvende
IFRS i selskapsregnskapet. Den reelle valgadgangen til å bruke
IFRS i selskapsregnskapet avskjæres.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I regnskapsloven gjøres følgende endring:
§ 4-4 skal lyde:
Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper,
som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen i konsernregnskap
og selskapsregnskap kan likevel være forskjellig."
En endring i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. § 4-4 må ses i sammenheng med § 3-6 andre
ledd i samme lov. Bakgrunnen for dette er beskrevet i NOU 2003:23
kapittel 11.5.2. Eventuelle krav i prinsippanvendelsen må betraktes
i relasjon til konsernregnskapet, ikke til morselskapet. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"I regnskapsloven gjøres følgende
endring:
§ 3-6 andre ledd skal lyde:
Selskapsregnskaper som ikke er avlagt i samsvar med anvendte
prinsipper i konsernregnskapet, skal for konsolideringsformål
omarbeides i samsvar med de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under pkt. 2.1.2. Disse medlemmer mener
hensynet til oversiktlighet og enhetlig praksis tilsier at selskapsregnskapet
fortsatt avlegges i henhold til regnskapsloven. Disse medlemmer går
derfor imot Regjeringens forslag.
Hensynet til ensartet regnskapsføring og sammenlignbare
regnskaper taler for at alle børsnoterte foretak utarbeider
konsernregnskap i samsvar med vedtatte IFRS fra 2005. Departementet
mener likevel det vil være forsvarlig å tillate
selskaper som kun har børsnoterte gjeldsinstrumenter å utarbeide
konsernregnskap i samsvar med vedtatte IFRS først fra regnskapsår
som starter i 2007, slik IFRS-forordningen artikkel 9 bokstav a åpner
for.
Departementet legger til grunn at IFRS-forordningen artikkel
9 bokstav b omfatter norske selskaper som omfattes av artikkel 4
fordi de er børsnotert i Norge, når selskapet
samtidig er børsnotert i USA og derfor har utarbeidet fullstendig
konsernregnskap etter US GAAP fra og med regnskapsåret
2002. Etter departementets forståelse får artikkel
9 bokstav b anvendelse selv om selskapet etter regnskapsloven samtidig
har hatt plikt til å avlegge konsernregnskap etter norske
regnskapsregler og norsk god regnskapsskikk. Departementet viser
til at regnskapsloven ikke er til hinder for at foretak med konsernregnskapsplikt etter
regnskapsloven i tillegg utarbeider et konsernregnskap etter US
GAAP, jf. Ot.prp. nr. 41 (1997-98) pkt. 2.6.4 der departementet
"legger til grunn at lovforslaget ikke vil være til hinder
for at konsernregnskapet presenteres både etter norske
og utenlandske regnskapsregler".
Departementet legger vekt på at unntaket i artikkel
9 bokstav b - utsettelse av IFRS-plikten til 2007 - i Norge særlig
vil få anvendelse på foretak som utarbeider konsernregnskap
etter de internasjonalt anerkjente standardene US GAAP og som driver
vesentlig virksomhet innen petroleumssektoren. The International
Accounting Standards Board (IASB) arbeider for tiden med IFRS-standarder
for denne bransjen. I den situasjonen anser departementet at det
vil gi god og tilstrekkelig sammenlignbar finansiell informasjon,
om disse foretakene i overgangsperioden fortsetter å utarbeide
konsernregnskap etter US GAAP og etter regnskapsloven.
Departementet foreslår etter dette en overgangsbestemmelse
om at for selskaper som nevnt i IFRS-forordningen artikkel 9, får
kravene i forordningen artikkel 4 anvendelse først for
regnskapsår som starter i januar 2007. Departementet foreslår
også å presisere at slike selskaper kan unnlate å benytte
denne overgangsregelen.
Det vises til lovforslaget del IX nr. 2.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.