Departementet støtter forslaget fra Regnskapslovutvalget
om å heve terskelverdiene for små foretak til
grensene som er fastsatt i fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel
11. Endringen innebærer en tilpasning til gjeldende EU-rett.
Formålet med forenklinger for små foretak er å redusere
foretakenes utgifter til utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning.
Etter departementets oppfatning er det forsvarlig og ønskelig å tillate
flere foretak å anvende forenklingsreglene ved å utvide
grenseverdiene for små foretak. Departementet foreslår å sette
grensene tilsvarende som direktivet.
De gjeldende terskelverdiene er fastsatt i direktiv 2003/38/EF,
som trådte i kraft for EU 15. mai 2003. Beløpene
i euro skal omregnes til norske kroner etter den kursen som ble
publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende denne dagen, jf. fjerde
selskapsrettsdirektiv artikkel 11 tredje ledd. Kursen var 7,849
kroner per euro. Terskelverdiene etter direktivet i norske kroner
utgjør dermed 57,29 mill. kroner for salgsinntekt og 28,64
mill. kroner for balansesum. Disse kan justeres opp med inntil 10
pst. De tilsvarende terskelverdiene i den danske årsregnskabsloven
ble endret i februar 2004 i samsvar med direktiv 2003/38/EF
til henholdsvis 56 mill. danske kroner for salgsinntekt og 28 mill.
danske kroner for balansesum. I Sverige defineres små foretak
ut fra grenser for antall ansatte (10) og samlet verdi av eiendeler
(24 mill. svenske kroner). Departementet har fått opplyst
at justisdepartementet i Sverige legger opp til å sende
et forslag om økte grenseverdier i samsvar med direktivets
system på høring i løpet av sommeren.
Utvalget foreslår videre at terskelverdiene for små foretak
reguleres hvert femte år i samsvar med nye grenser i direktivene.
Departementet legger opp til at beløpsgrensene vurderes
ved hver endring av de tilsvarende beløpsgrensene etter
EØS-reglene.
Ved justeringer av terskelverdiene reises spørsmålet
om hvorvidt de opprinnelige eller økte beløpene
skal legges til grunn også når kriteriene for
foregående år skal vurderes, det vil si for årene
før justeringen foretas. Departementet slutter seg til
utvalgets forslag om at de nye terskelverdiene skal anvendes for
balansedagen og foregående balansedag, jf. kravet om to års
sammenhengende vurdering som er omtalt nedenfor i avsnittet "Inntreden
og opphør". Departementet anser at det er bedre å knytte
virkningstidspunktet for de nye terskelverdiene til balansedagen
enn til tidspunktet for utarbeidelse av regnskapet (slik utvalget
foreslår), og legger opp til å utforme bestemmelsen
om ikrafttredelse i samsvar med det.
Regnskapslovutvalget foreslår å klargjøre
at terskelverdiene for antall ansatte angis i antall årsverk. Departementet
slutter seg til dette forslaget, som innebærer en lovfesting
av etablert praksis.
Departementet anser det uheldig dersom en får hyppige
skifter mellom forenklede regler og ordinære regler med
avvikende prinsippbruk fra år til år for foretak
som kun i enkeltår omfattes eller faller utenfor terskelverdiene
for små foretak. Evalueringen av regnskapsloven har vist
at de gjeldende reglene i regnskapsloven § 1-6
ikke i tilstrekkelig grad oppfyller dette formålet. En
endring i samsvar med Regnskapslovutvalgets forslag vil bidra til
bedre kontinuitet i regnskapsføringen. Departementet slutter
seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag, og foreslår å klargjøre
loven på dette punkt. Klargjøringen innebærer
forsinket overgang ut fra gruppen små foretak og tilsvarende
forsinket overgang inn i gruppen små foretak. Klargjøringen
innebærer videre at nyetablerte foretak kan anvende de
forenklede regnskapsreglene dersom vilkårene for dette
er oppfylt på balansedagen i åpningsåret.
Reglene om inntreden og opphør gjelder i forhold til
størrelseskriteriene. Ved omdanning fra aksjeselskap til
allmennaksjeselskap eller motsatt legges endret foretakskategori
til grunn fra og med samme regnskapsår uten en tidsforskyvning
på to år. Det samme vil gjelde ved notering på børs
eller autorisert markedsplass (selv om det neppe er praktisk med
notering av små foretak).
Departementet slutter seg til Regnskapslovutvalgets forslag om å videreføre
gjeldende ordning med unntak for konsernregnskapsplikt for små foretak. Departementet
slutter seg også til utvalgets forslag om å presisere
at morselskap som er børsnotert eller som har et datterselskap
som er børsnotert, ikke kan fritas for konsernregnskapsplikt
som følge av forenklingsreglene. Presiseringen
foreslås inntatt som nytt annet punktum i § 3-2
fjerde ledd.
Departementet foreslår etter dette å oppregulere beløpsgrensene
for små foretak, slik at foretak som på balansedagen
oppfyller to av følgende tre vilkår anses som
små foretak:
Salgsinntekt: 60 mill. kroner (opp
fra 40 mill.).
Balansesum: 30 mill. kroner (opp fra 20 mill.).
Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret:
50 årsverk.
Departementet foreslår videre å presisere at
regnskapspliktige som ikke oppfyller vilkårene, men som oppfylte
disse på foregående balansedag, likevel regnes
som små foretak, og at regnskapspliktige som oppfyller
vilkårene, men som ikke oppfylte disse på foregående
balansedag likevel ikke regnes som små foretak. Departementet
legger opp til at endringene skal få virkning for regnskapsår
avsluttet 31. desember 2004 eller senere.
Departementet foreslår videre endringer i definisjonen
av store foretak i regnskapsloven § 1-5 og i bestemmelsen
om unntak fra konsernregnskapsplikt for små foretak i § 3-2
fjerde ledd, som presiserer at unntaket fra konsernregnskapsplikt
for små foretak ikke gjelder morselskap som er notert på børs,
autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet
eller som har et notert datterselskap. Endringen i § 1-5
presiserer også at ikke bare regnskapspliktig som er notert
på børs, men også regnskapspliktig som
er notert på autorisert markedsplass eller tilsvarende
regulert marked i utlandet, er store foretak og bl.a. ikke kan anvende
forenklingsreglene for små foretak.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) endringene
i §§ 1-5, 1-6 og 3-2 fjerde ledd og del
IX nr. 1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, ser behovet for å forenkle
og begrense foretakenes utgifter til utarbeidelse av årsregnskap
og årsberetning, og mener det er forsvarlig og ønskelig
at flere foretak får anvende forenklingsreglene. Komiteen slutter
seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det store flertall av norske aksjeselskap allerede er underlagt
forenklede regnskapsregler. Disse medlemmer kan derfor ikke
se at det er behov for en oppjustering av terskelverdiene. Disse
medlemmer understreker at en slik endring vil svekke informasjonsverdien
av regnskapene. Disse medlemmer mener at et enhetlig regelverk
med færre tilpasningsmuligheter ville vært mer
kostnadseffektivt for små foretak enn de økte valgmuligheter
for regnskapsform som Regjeringen har foreslått i proposisjonen. Disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag.