Etter Regnskapslovutvalgets vurdering (flertallet) er det sentrale
formålet med årsberetningen å gi relevant
informasjon om foretakets resultat, finansielle stilling og risiko,
og går inn for at årsberetningen forbeholdes finansiell
informasjon. Flertallet foreslår ut fra dette at rammene
for opplysningskravene i årsberetningen skal være
opplysninger som er nødvendig for å forestå foretakets
utvikling, finansielle stilling og resultat, hensyntatt foretakets
størrelse og kompleksitet. Mindretallet mener at årsberetningen også bør
inneholde krav om å gi viktig informasjon om andre forhold,
og går konkret inn for å beholde og til dels utvide
de gjeldende kravene til miljø- og likestillingsopplysninger
i årsberetningen samt nye opplysningskrav om lederlønnspolitikk
og om det er inngått avtale om inkluderende arbeidsliv.
Departementet presiserte i høringsbrevet at omfanget
av de gjeldende opplysningskravene om ikke-finansielle forhold ikke
var gjenstand for høringen, bare om disse opplysningene
burde kreves i eller utenfor årsberetningen. Departementet
har derfor ikke vurdert nærmere innspillene fra enkelte
instanser i høringen om å fjerne disse opplysningskravene.
Departementet har merket seg at et klart flertall av de høringsinstansene
som tar opp hvor disse opplysningene bør gis, tar til orde
for at opplysningene skal gis i årsberetningen. Departementet
slutter seg til dette standpunktet, og viser til at publisering
i årsberetningen innebærer videreføring
av opplysningskravene innen en kjent ramme. Departementet går
etter dette inn for at de gjeldende opplysningskravene om ikke-finansielle
forhold blir videreført i årsberetningen, uten
at de begrenses til det som er nødvendig for å forestå foretakets
utvikling, finansielle stilling og resultat. Det vises i denne sammenheng
til omtalen i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) pkt. 11.5 om lov om årsregnskap
m.v. av hensikten med kravene til miljørapportering.
Departementet legger i samsvar med utvalgets vurdering vekt på at årsberetningen
bør være et dokument der ledelsen og styret presenterer
sentrale forretningsmessige forhold og utviklingstrekk ved virksomheten
og sine overordnede planer for hvordan virksomheten skal drives
videre. De lovfestede minstekravene for årsberetningen
bør utformes med sikte på å være
etterprøvbare og de må ta hensyn til de store
variasjonene det er mellom bedriftene. Slike minstekrav kan derfor
ikke omfatte krav som fullt ut vil dekke en målsetting
som nevnt.
Departementet anser at det bør legges til rette ved utformingen
av lovkravene om årsberetningens innhold for en klarere
prinsipiell inndeling mellom finansiell og ikke-finansiell informasjon
i årsberetningen, og har søkt å utforme
lovforslaget i samsvar med dette. Formålet er å sikre
at både sentral finansiell informasjon og ikke-finansiell
informasjon skal bli mest mulig tilgjengelig for brukerne av årsberetningen.
Skillet mellom finansiell og ikke-finansiell informasjon er imidlertid
ikke nødvendigvis like relevant eller hensiktsmessig i
alle sammenhenger. Lovkravene etter forslaget vil derfor ikke hindre
at nært forbundne finansielle og ikke-finansielle forhold,
for eksempel knyttet til miljø, presenteres samlet i årsberetningen.
Utvalget har avvist å lovfeste krav om en egen ledelsesrapport
fra administrasjonen i selskapene, en såkalt "Management
Discussion and Analysis - MD&A". Slike rapporter kreves
bl.a. av børsnoterte foretak i USA. Departementet anser
at informasjonen som gis i slike rapporter kan være både
nyttig og ønskelig. Departementet mener imidlertid at de
opplysningskravene som stilles i regnskapsloven bør følge de
alminnelige ansvarsforhold for styret som er trukket opp i loven.
Departementet går derfor ikke inn for å fastsette
krav om en egen ledelsesrapport i regnskapsloven. Dette er imidlertid
ikke til hinder for at MD&A utarbeides på annet
grunnlag, som for eksempel anbefaling/krav fra børsen
eller standard for beste praksis som Finansanalytikerforeningen
har utarbeidet.
Departementet foreslår at det presiseres at for regnskapspliktige
som utarbeider konsernregnskap (morselskap), skal årsberetningen
dekke både den regnskapspliktiges virksomhet og virksomheten
i konsernet.
Departementet legger vekt på at forenklingsmulighetene
for små foretak skal være enkelt tilgjengelige
for de aktuelle foretakene. Departementet foreslår derfor
at kravene til årsberetning for små foretak skilles
ut i en egen bestemmelse i regnskapsloven. Årsberetningens
innhold for små foretak er særskilt omtalt nedenfor.
Departementet mener at de nye kravene etter EØS-reglene
som svarer til direktiv 2003/51/EF (se pkt. 8.2)
om å analysere selskapets utvikling, resultat og stilling
og beskrive vesentlige risikoer og usikkerhetsfaktorer i årsberetningen,
bør gjennomføres i nært samsvar med utformingen
av direktivet. Departementet anser at dette, i større grad
enn Regnskapslovutvalgets forslag, vil sikre korrekt oppfyllelse
av direktivforpliktelsene og bidra til harmonisering med opplysningskravene
i andre EØS-land. Departementet foreslår visse
tilpasninger til den norske oversettelsen av direktivet. Departementet
legger til grunn at innholdet av opplysningskravene tilsvarer utvalgets forslag.
Enkelte høringsinstanser har innvendinger mot kravet
om at det skal gis en redegjørelse i årsberetningen
som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige
utvikling og mot utvalgets forslag om at redegjørelsen
også skal inneholde opplysninger om mål, måloppnåelse
og risikoforhold og som utfyller den informasjonen som gis i årsregnskapet.
Disse viser til at kravene pålegger norske regnskapspliktige
særskilte opplysningskrav. Etter regnskapsloven § 3-3
syvende ledd gjelder det et krav om å gi en redegjørelse
som gir grunnlag for å bedømme den regnskapspliktiges
framtidige utvikling. Bestemmelsen gjennomfører fjerde
selskapsrettsdirektiv artikkel 46 nr. 2 bokstav b om at årsberetningen
skal indikere selskapets sannsynlige framtidige utvikling. Departementet
foreslår å videreføre kravet sammen med
de nye opplysingskravene til gjennomføring av direktiv
2003/51/EF. Departementet legger til grunn at
dette kravet ikke innebærer at foretaket selv skal legge
fram en vurdering i årsberetningen av den framtidige utviklingen
til foretaket, men at det skal gis opplysninger som setter regnskapsbrukeren
i stand til å foreta en slik vurdering. Etter den danske årsregnskabsloven § 99
skal mellomstore og store foretak (balansesum 119 mill. kroner,
salgsinntekt 238 mill. kroner, antall ansatte 250) "beskrive virksomhedens
forventede udvikling, herunder særlige forudsætninger
og usikre faktorer, som ledelsen har lagt til grund for beskrivelsen".
Departementet foreslår som nevnt ikke et tilsvarende krav
om å opplyse om forventet utvikling i regnskapsloven. Etter
den danske loven § 100 skal årsberetningen
"beskrive årets resultat sammenholdt med den forventede
udvikling ifølge den senest offentliggjorte årsrapport
og begrunde afvigelser i resultatet i forhold hertil". Den siste
bestemmelsen innebærer et krav om å opplyse om
innfrielsen av tidligere opplyste forventninger. Departementet anser
at et slikt opplysningskrav vil fylle et relevant informasjonsbehov
og være en hensiktsmessig oppfølging av utvalgets
forslag om å gi opplysninger om mål og måloppnåelse.
Departementet foreslår etter dette nye krav om at årsberetningen
minst skal omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet
av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen
med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer
den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være
en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen
og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling,
hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet. I den
grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges
utvikling, resultat eller stilling, skal analysen etter forslaget
inneholde både finansielle og, der det passer, ikke-finansielle
sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten,
inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker. I sin
analyse skal årsberetningen etter forslaget, der det passer,
inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp
oppført i årsregnskapet.
Departementet anser at disse opplysningskravene vil gjøre
de gjeldende kravene i regnskapsloven § 3-3 sjette
ledd om å gi en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet
i årsberetningen overflødige, og foreslår
at disse ikke blir videreført.
Det foreslås å videreføre at det skal
gis en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere
den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Det foreslås
et nytt krav om at regnskapspliktig som i foregående årsberetning
eller årsregnskap har angitt resultatmål eller
gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om
forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne
eventuelle avvik.
Departementet foreslår å videreføre
opplysningskravene i § 3-3 annet ledd om forutsetningen
om fortsatt drift. Departementet mener, i likhet med utvalget, at
kravet i § 3-3 annet ledd nr. 3 om å opplyse
om det dersom balansen for et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
viser at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen,
bør knyttes opp mot handleplikten ved tap av aksjekapital
i aksjelovene § 3-5. Dette er i samsvar med innspill
utvalget har fått i evalueringen av regnskapsloven. Det foreslås
at dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt
i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5,
skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre
selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.
Departementet slutter seg videre til utvalgets vurdering av at plikten etter § 3-3
annet ledd nr. 4 til å redegjøre for hvordan virkelig
verdi ved avvikling er beregnet dersom det er sannsynlig at virksomheten
vil bli avviklet, i stedet bør kunne oppfylles ved å gi
opplysninger i noter til årsregnskapet. Departementet foreslår
derfor at plikten til å redegjøre for beregningen
i årsberetningen ikke gjelder dersom dette framgår
av årsregnskapet.
Departementet foreslår også å videreføre § 3-3 første
ledd om å gi opplysninger om arten av virksomheten og hvor
virksomheten drives, men med et tillegg som i samsvar med fjerde
selskapsrettsdirektiv artikkel 46 nr. 2 bokstav e presiserer at
dette inkluderer opplysning om eventuelle filialer.
Departementet foreslår å videreføre § 3-3
niende ledd om at årsberetningen skal inneholde forslag
til anvendelse av overskudd eller dekning av tap. I likhet med utvalget
anser departementet at resultatdisponeringen i stedet bør
kunne framgå av årsregnskapet, enten i noter eller
i tilknytning til resultatregnskapet. Departementet foreslår
derfor at plikten til å opplyse om dette i årsberetningen
ikke gjelder dersom resultatdisponeringen framgår av årsregnskapet.
Det vises til vurderingen ovenfor av at ikke-finansiell informasjon
fortsatt bør kreves i årsberetningen.
Departementet anser at kravet om ikke-finansiell informasjon
bør underlegges objektive krav, slik at det ikke blir opp
til hvert enkelt foretak å vurdere i hvilken utstrekning
slik informasjon skal gis. En slik begrensning kan åpne
for at enkelte foretak vil legge listen høyt i forhold
til hvilken informasjon som skal gis. Dette vil svekke begrunnelsen
for å ha krav om ikke-finansiell informasjon i årsberetningen,
som nettopp er å bevisstgjøre selskapets administrasjon og
styre om denne typen forhold ved foretaket. Videre legger departementet
til grunn at også slik ikke-finansiell informasjon vil
kunne være av betydning for investorer og andre regnskapsbrukere
ved vurderingen av foretaket. Departementet foreslår på dette grunnlag
ikke å følge utvalgsflertallets forslag om å begrense
kravet om slik informasjon til kun å omfatte informasjon
som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling,
resultat og finansielle stilling.
Regnskapslovtvalget har foreslått å endre ordlyden
i bestemmelsen om at det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten,
herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre
en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø,
slik at "ikke ubetydelig" erstattes med "vesentlig". Departementet
viser til at dette nylig ble vurdert i forbindelse med lov om rett
til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser
av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven),
og at samme formulering er brukt i miljøinformasjonsloven.
Departementet anser at det derfor ikke er hensiktsmessig å endre
regnskapsloven slik utvalget foreslår.
Etter utvalgets vurdering bør ikke EU-kommisjonens miljørekommandasjon
være bindende for norske foretak. Departementet anser i
tråd med dette at det ikke vil være hensiktsmessig å gjennomføre
alle enkelthetene i rekommandasjonen, inkludert miljøopplysninger
i årsberetningen, i regnskapsloven. Det er mer hensiktsmessig
at dette følges opp gjennom utvikling av regnskapsstandarder
om årsberetning og miljøinformasjon. Departementet
forutsetter at kravene i rekommandasjonen skal danne utgangspunkt for
god praksis for miljørelatert regnskapsføring
og miljøopplysninger i årsberetningen.
EØS-reglene etter regnskapsdirektivene tillater medlemsstatene å unnta
små foretak fra plikten til å utarbeide årsberetning,
og vi står også fritt etter EØS-reglene
til å fastsette forenklede krav til årsberetningen
for små foretak. Departementet mener i likhet med Regnskapslovutvalget
at små foretak fortsatt bør ha plikt til å utarbeide årsberetning
etter forenklede regler. Det har ikke kommet innvendinger mot dette i
høringen. Som nevnt ovenfor foreslår departementet å sikre
tilgjengeligheten ved å skille ut reglene om årsberetning
for små foretak i en egen bestemmelse i regnskapsloven.
Utvalget foreslår at også små foretak,
i motsetning til etter gjeldende regler, skal redegjøre
for årsregnskapet og gi overordnet informasjon om forretningsmessige
forhold i årsberetningen. Departementet er enig i at det
bør stilles visse minstekrav til slike opplysninger i årsberetningen
for små foretak. Departementet foreslår derfor
at også små foretak skal omfattes av et overordnet
krav om å gi en rettvisende oversikt over utviklingen og
resultatet av virksomheten og av dens stilling. Departementet foreslår
at årsberetningen også for små foretak
skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning
av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet.
Departementet foreslår å videreføre at
også små foretak skal gi opplysninger om forutsetningen
om fortsatt drift. Det gjeldende unntaket for små foretak
fra kravet om utfyllende redegjørelse for årsregnskapet,
er i Ot.prp. nr. 42 (1997-1998) pkt. 11.5 begrunnet med forenklingshensyn
og at årsregnskapet normalt gir tilstrekkelig informasjon
til brukerne av regnskapene til små foretak. Departementet
mener disse forholdene har tilsvarende vekt i dag, og foreslår
derfor ikke at årsberetningen til små foretak
skal inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp
oppført i årsregnskapet.
Etter departementets forslag pålegges ikke små foretak
særskilte krav om å:
beskrive sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer foretaket
står overfor,
analysere virksomhetens utvikling, resultat og stilling,
gi henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført
i årsregnskapet,
gi en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den
regnskapspliktiges framtidige utvikling,
opplyse om tidligere angitte forventninger er i samsvar
med årets resultat og begrunne eventuelle avvik og
gi opplysninger om finansiell risiko og riskostyring (utvalget
foreslår også unntak).
Slike forhold må likevel dekkes dersom det er nødvendig
for å oppfylle det overordnede opplysningskravet om å gi
en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet
og av dens stilling. Opplysningsplikten er imidlertid forutsatt å være
vesentlig mindre omfattende enn for øvrige foretak.
Departementet foreslår å videreføre
de gjeldende kravene for små foretak til å gi
de samme opplysninger om ikke-finansielle forhold som øvrige
foretak. Den foreslåtte begrensningen av plikten til å opplyse særskilt
om sykefravær til regnskapspliktig som i regnskapsåret
har sysselsatt minst 5 årsverk (se pkt. 8.5.3), vil først
og fremst ha betydning for små foretak.
Departementet foreslår en ny § 3-3
om årsberetningens innhold for små foretak.
Departementet foreslår at bestemmelsene om årsregnskap
for øvrige foretak videreføres i en ny § 3-3a om årsberetningens
innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) endringene
i § 3-3 og ny § 3 3a.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at innslaget av ikke-finansiell informasjon i årsberetningen
bør begrenses, slik at opplysning om slike forhold generelt
er knyttet til hvorvidt informasjonen er nødvendig for å forstå foretakets
utvikling, resultat, finansielle stilling og risiko. Evalueringsutvalget
foreslår dette nedfelt i formålet med årsberetningen.
Endringene i strukturen i § 3-3 gjør at en tilnærming
til utvalgets forslag kompliseres noe. Disse medlemmer viser
for øvrig til at samfunnsmessige behov for miljørapportering er
ivaretatt av miljøinformasjonsloven.
Disse medlemmer vil spesielt påpeke
viktigheten av å skjerme små foretak for unødige
byrder, og er derfor opptatt av at man for disse spesielt letter på informasjonskravet
til ikke-finansiell informasjon. Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag til regnskapsloven ny § 3-3
femte, sjette og sjuende ledd. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I regnskapsloven gjøres følgende
endring:
§ 3-3 femte ledd skal lyde:
I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling,
finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen
inneholde en redegjørelse om ikke-finansielle forhold som
er relevante for det enkelte foretak."
Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:
"I regnskapsloven gjøres følgende
endring:
I nåværende § 3-3
som blir ny § 3-3a strykes niende, tiende og ellevte ledd.
Nytt niende ledd skal lyde:
I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling,
finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen
inneholde en redegjørelse om ikke-finansielle forhold som
er relevante for det enkelte foretak."