Den førebyggjande tryggleikstenesta er av defensiv karakter,
og består av ulike tiltak som skal søkje å hindre
at spionasje, sabotasje og terrorhandlingar blir satt i verk mot
skjermingsverdig informasjon eller objekt.
Tryggleiksklarering er ein type førebyggjande tryggleikstiltak.
Dette tiltaket inneber at person som skal ha tilgang til tryggleiksgradert
informasjon blir kontrollert for å avdekkje den tryggleiksmessige
kvalifikasjonen. Jf. tryggleikslova § 3 nr. 16
for definisjon av tryggleiksklarering. Etter at slik kontroll er gjennomført,
blir klareringsavgjøring fatta av ei klareringsstyringsmakt.
Hovudregelen er at vedkommande departement er klareringsstyringsmakt
innan sitt styringsmaktsområde, jf. tryggleikslova § 23
første ledd.
Person som er tryggleiksklarert, må før kontakt med
tryggleiksgradert informasjon også få ein særskilt
autorisasjon for dette. Mens tryggleiksklarering skjer sentralt
ved ei klareringsstyringsmakt, skjer autoriseringa lokalt hos den
verksemda der vedkommande er tiltenkt kontakt med gradert informasjon. Jf.
tryggleikslova § 3 nr. 17 for definisjon av autorisasjon.
Formålet med autorisasjonen er hovudsakeleg å kontrollere
at vedkommande er kjent med tryggleiksreglane og å få etablert
eit tillitsforhold mellom verksemda og vedkommande person. Autorisasjonsprosessen
er regulert i tryggleikslova § 23 femte ledd og
i føresegna om personelltryggleik, kapittel 5.
Kontakt med gradert informasjon føreset ein totrinnsprosess,
der ein først må få tryggleiksklarering av
klareringsstyresmakta og deretter autorisasjon av den verksemda
der den konkrete kontakt med gradert informasjon vil finne stad,
autorisasjonsstyringsmakta. Denne prosessen kan eksemplifiserast
ved at tryggleiksklarering er førarkortet som gir eit generelt høve
til å ha kontakt med gradert informasjon, mens autorisasjonen
er overleveringa av nøklane der den konkrete tilgangen
til gradert informasjon blir gitt.
Eit klareringsbehov blir til vanleg utløyst når
ei stilling blir besett. Likevel er ikkje klareringa avgrensa til
bruk i ei bestemt stilling. Dersom ein sluttar i den stillinga ein
først blei klarert for, kan ein gjere bruk av den same
klareringa i ei eventuell ny stilling der det er krav om tilsvarande
tryggleiksklarering. Denne type klarering som praktiserast i Noreg
blir gjerne kalla nivåklarering, fordi ein blir klarert
for eit bestemt graderingsnivå uavhengig av stilling. Dette
i motsetnad til stillingsklarering, der klareringa er knytt til
ei konkret stilling. Ved skifte til ny stilling som også krev
klarering, blir det innanfor eit slikt system gjennomført
ein ny personkontroll relatert til den nye stillinga.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunnar Halvorsen, leiaren Marit Nybakk og Rita Tveiten, frå Høgre, Bjørn
Hernæs og Åge Konradsen, frå Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, frå Sosialistisk Venstreparti,
Kjetil Bjørklund, frå Kristelig Folkeparti, Åse
Wisløff Nilssen, og frå Senterpartiet, Marit Arnstad,
viser til dei innleiande kapittel i proposisjonen, der det går
fram kvifor Forsvarsdepartementet tek opp forslag til enderingar
i tryggleikslova på det noverande tidspunkt. Komiteen deler
den oppfatning at det dei seinare åra har vore politiske
hendingar som gjev grunnlag for ei revidering av det formelle lovgrunnlaget
som gjeld på dette området. Komiteen viser
i denne samanheng til Innst. O. nr. 20 (1997-1998) jf. Ot.prp. nr.
12 (1997-1998) og Ot.prp. nr. 49 (1996-1997).
Komiteen vil også nytte høvet
til å presisere den positive medverknad som den refererte
arbeidsgruppa og dei omfattande høyringsrundane har hatt på proposisjonens
endelege innhald. Arbeidet med endringar på det saksfelt
proposisjonen rører ved er av ei slik karakter at det er
naudsynt med ei brei tilslutning og ein tilsvarande brei og omfattande
høyringsrunde.
Komiteen vil også leggja til grunn at
dei grunnleggjande definisjonar som proposisjonen legg til grunn
i kapittel 4, får tilslutnad frå komiteen. Dette
gjeld omgrepa tryggleiksklarering, autorisasjon, forholdet mellom
tryggleiksklarering og autorisasjon og nivåklarering -
stillingsklarering, slik det er presisert i det nemnte kapittelet.