Vilkåra for når klarering kan gis, går
fram av tryggleikslova §§ 21 og 22 om
høvesvis norske og utanlandske statsborgarar.
Etter § 21 skal tryggleiksklarering bare gis
eller oppretthaldast dersom det ikkje ligg føre rimeleg
tvil om den tryggleiksmessige kvalifikasjonen til vedkommande. Når
avgjersle om tryggleiksmessig kvalifikasjon skal tas, skal det berre
leggjast vekt på forhold som er relevante for å vurdere
pålitelegskapen, lojaliteten og den sunne dømmekrafta
til vedkommande i forhold til handsaming av skjermingsverdig informasjon.
I paragrafen går det fram ei rekkje moment som er relevante å leggje
vekt på i vurderinga av den tryggleiksmessige kvalifikasjonen
til personen. Dette er til dømes straffbare forhold, misbruk
av rusmiddel og økonomiske forhold som kan freiste til utroskap.
Tryggleikslova § 22 om utanlandske statsborgarar,
gir ein hovudregel om at utanlandsk statsborgar normalt ikkje skal
gis tryggleiksklarering. Unnatak kan gjerast dersom det ligg føre
eit særleg behov for å gi utanlandsk statsborgar
tilgang til graderte opplysningar.
Gruppa gjer framlegg om å lovfeste eit nytt moment om
at binding til andre statar kan vere relevant å leggje
vekt på i ei tryggleiksavgjersle. Endringa gjer synleg
at den binding norske statsborgarar måtte ha til andre
statar skal vurderast. Dette kan føre til større
likskap i handsaminga av norske og utanlandske statsborgarar når
det gjeld tryggleiksmessige forhold med omsyn til bindinga til andre
statar. Det vises elles til rapporten side 75.
Arbeidsgruppa gjer vidare framlegg om ei ny bestemming der ei
klarering kan gis på vilkår i spesielle tilhøve.
Eit vesentleg moment i denne samanhengen er at ei tryggleiksklarering
på vilkår sikrar ei forholdsmessig avgjersle der
alternativet er å nekte klarering. På side 69-70
i høringsrapporten blir dette drøfta nærmare.
Arbeidsgruppa gjer framlegg om ein regel som inneber ei viss
oppmyking når det gjeld klarering av utanlandske statsborgarar.
Utanlandsk statsborgarskap vil framleis vere eit sentralt element
i ei vurdering av tryggleiksmessig kvalifikasjon. Likevel gjer arbeidsgruppa
framlegg om ein regel som inneber større grad av individuell
vurdering, der den tryggleiksmessige relevans til heimlandet til
vedkommande inngår som ein del av vurderingsgrunnlaget.
I tillegg må ein vurdere den bindinga som vedkommande har
til heimlandet og til Noreg. Bestemminga må sjåast
i samanheng med nemnde framlegg til presisering i § 21
om at "tilknytning til andre stater" kan bli vektlagt i ei klareringsavgjersle.
Arbeidsgruppa gjer framlegg om ei prosessuell endring med at klareringsstyringsmakta
kan gi klarering til utanlandsk statsborgar, utan først å innhente
uttaling frå Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Utenriksdepartementet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet gjer uttrykk
for støtte til framlegget frå arbeidsgruppa. Senter
mot etnisk diskriminering og Telenor er også positive til
framlegget, men har enkelte merknader. Organisasjonen Mot Offentlig
Diskriminering er skeptisk til framlegget.
Telenor og Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering er positive
til framlegget frå arbeidsgruppa. Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
Jernbaneverket og Senter mot etnisk diskriminering stiller seg i
hovudsak bak framlegget, men har nokre merknader.
Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet,
Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet,
Helsedepartementet, Statens forvaltningstjeneste, Telenor og Innvandrernes
landsorganisasjon støtter framlegget frå arbeidsgruppa.
Politiets sikkerhetstjeneste og Senter mot etnisk diskriminering
støtter i hovudsak framlegget, men har enkelte merknader.
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering meiner at ein ikkje bør
ha nokon særregel om utanlandske statsborgarar. Nasjonal
sikkerhetsmyndighet meiner regelen bør bli betre klargjort,
men at gjeldande hovudregel om at utanlandske statsborgarar normalt
ikkje skal tryggleiksklarerast, bør bestå. Etterretningstjenesten
meiner gjeldande § 22 ikkje bør endrast.
Ei nærare grunngjeving frå høringsinstansane
er gjeve i Ot.prp. nr. 59 (2004-2005) kapittel 5.3.
Den nye bokstaven er ei kodifisering av gjeldande rett, og er
primært meint som ei presisering av at den bindinga som
norske statsborgarar måtte ha til andre statar kan få relevans
i ei vurdering om tryggleiksmessig kvalifikasjon. Regelen kan sikre
større likskap i handsaminga mellom norske og utanlandske
statsborgarar når det gjeld tryggleiksmessige innvendingar
med omsyn til binding til andre statar. Departementet er einig i
vurderingane og konklusjonen til arbeidsgruppa på dette
punktet.
Senter mot etnisk diskriminering har kommentert at denne regelen
kan slå uheldig ut for norske statsborgarar som
ikkje har norsk bakgrunn, da desse ofte har binding til ein annan
stat. Departementet presiserer at binding til annan stat i seg sjølv
ikkje er tilstrekkeleg grunn for klareringsavslag. Det må foretas
ei konkret vurdering om bindinga kan influere på den tryggleiksmessige
kvalifikasjonen til vedkommande.
Departementet er einig i vurderinga og konklusjonen til arbeidsgruppa
om å innføre eit nytt ledd i § 21
som gir heimel for å sette vilkår for tryggleiksklarering
i særlege tilfelle.
Ei vilkårsordning vil redusere faren for at klareringsstyringsmakta
overveier hypotetiske fakta med omsyn til at vedkommande kan komme
i ein spesiell situasjon der risiko aktualiserast. Innføring
av ei vilkårsordning vil medverke til å sikre
større forholdsmessige avgjersler, i tillegg til at vedkommande
kan klage på vilkåret.
Det er viktig at den autorisasjonsansvarlege får kjennskap
til at det er satt vilkår for klareringa. Departementet
er her einig med arbeidsgruppa om at vilkåra bør
tas inn i verksemdenes register over eigne klareringar og det nasjonale
registeret over tryggleiksklareringar som blir haldt av Nasjonal
sikkerhetsmyndighet.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet trur at oppfølging av person
som har klarering på vilkår, både vil
vere tid- og ressurskrevjande. Når det gjeld den administrative
oppfølginga, kan departementet ikkje sjå at dette
vil medføre nemneverdig meir tid- og ressursbruk. For så vidt
gjeld den tryggleiksmessige oppfølginga av personen som
har klarering på vilkår, vil dette bli ei oppgåve
særleg for autoriserande styringsmakt. Eit vesentleg element
i denne samanhengen vil vere at den aktuelle personen ikkje blir
gitt graderte oppgåver/informasjon i strid med
vilkåret for klareringa. Departementet vil nemne at einkvar som
er tryggleiksklarert skal følgjast opp tryggleiksmessig.
Departementet kan ikkje sjå at den tryggleiksmessige oppfølginga
av ein person som har klarering på vilkår skulle
innebere nemneverdig meir tid- og ressursbruk i forhold til den
tryggleiksmessige oppfølging som i alle høve skal
finne stad.
Departementet stiller seg bak vurderinga og konklusjonen til
arbeidsgruppa om ny regel for klarering av utanlandske statsborgarar.
Departementet vurderer det som positivt at vilkåra for
klarering av utanlandske statsborgarar blir klargjort. Endringsforslaga
er etter departementets meining både ein rettstryggleiksmessig
og tryggleiksmessig betring ettersom utanlandske statsborgarar i større
grad enn tidlegare skal underleggjast ei individuell skjønnsmessig
vurdering. Dette synest meir konsistent i relasjon til kravet i
lova med omsyn til norske statsborgarar. Nasjonal sikkerhetsmyndighet og
Etterretningstjenesten meiner arbeidsgruppa har lagt for lita vekt
på at statsborgarskapet i seg sjølv kan ha relevans
ved eventuell utveljing av etterretningsmål. Departementet
er klar over denne problemstillinga, men kan ikkje sjå at
endringsforslaget vil gå ut over den førebyggjande
tryggleiken i forhold til dagens praktisering av gjeldande regel.
Elles bør det presiserast at framlegget til ny utforming
av § 22 ikkje inneber nokon hovudregel om at utanlandsk
statsborger skal gis klarering. Nettopp fordi klarering av utanlandske
statsborgarar reiser særlege problemstillingar, ønskjer
departementet at det framleis skal vere visse restriksjonar på dette
området som går fram av ein eigen paragraf. På denne
bakgrunn kan departementet ikkje sjå at regelendringa vil
få negative konsekvensar for Noregs samarbeid med utanlandske
tryggleiks- og etterretningsstyresmakter.
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering har uttalt at særreglar
for utanlandske statsborgarar er ei formell ulikskap i handsaminga
som ikkje harmonerer med Noregs internasjonale plikter. Departementet
finner grunn til å presisere at særreglar på dette
området ikkje bryt med Noregs internasjonale plikter. Tvert
imot har Noreg folkerettslige plikter via avtale med internasjonale
organisasjonar, til dømes NATO, og bilaterale avtaler med
einskildland, som grunngjev restriksjonar for tilgang til gradert
informasjon med statsborgarskap. Vidare vil ein peike på at
dei aller fleste land har restriksjonar med omsyn til tryggleiksklarering
av utanlandske statsborgarar. Etter forslaget til ny regel, skal
klareringstyringsmakta vurdere den tryggleiksmessige relevans til
heimlandet til vedkommande. Departementet finn det ikkje ønskjeleg å utarbeide
ei særskilt liste over land som det er knytt ein tryggleiksmessig
risiko til, slik som Politiets sikkerhetstjeneste gjer framlegg
om. Det er likevel viktig at klareringsstyringsmaktene vurderer den
tryggleiksmessige relevansen til dei einskilde landa på ein
lik måte. Derfor må førsteinstansen få tilgang
til opplysningar frå Nasjonal sikkerhetsmyndighet om risikovurderinga
av dei einskilde landa. Risikovurderingane må bli grundigare
og meir konkrete på dette området. At desse vurderingane
er viktige, blir styrka av at Nasjonal sikkerhetsmyndighet ikkje
lenger skal gi uttale til klareringsstyringsmaktene i kvart enkelt
tilfelle før klarering kan gis.
Komiteen har merka seg den debatt som
har vore i spørsmålet om ein skal leggja til ein
bokstav k til § 21 "tilknytning til andre stater".
Komiteen har merka seg at tryggleiksklarering
berre skal gjevast eller oppretthaldast dersom det ikkje ligg føre
rimeleg tvil om den tryggleiksmessige kvalifikasjon til den aktuelle
vedkommande, samt at det berre skal leggjast vekt på forhold
som er relevante for denne vurderinga det er snakk om. I lovteksten til § 22
kjem det vidare klårt fram at utanlandske statsborgarar
som regel ikkje skal gis tryggleiksklarering, og at dette berre
skal skje dersom det ligg føre eit særskilt behov
for å gi utanlandske statsborgarar tilgang til graderte
opplysningar.
Komiteen har merka seg dei innspel som er komne
frå arbeidsgruppa, høyringsinstansane, og det endelege
framlegg som Forsvarsdepartementet konkluderer med.
Komiteen merkar seg at innhaldet i den nye bokstaven
under den gjeldande paragrafen er ei kodifisering av gjeldande rett.
Det skulle av denne presiseringa frå Forsvarsdepartementet
si side gå fram at det også i dag er relevant
for tryggleiksklarering å få klarlagt den eventuelle
binding som norske statsborgarar har til framande statar. Komiteen deler
i all hovudsak dette synet, men vil leggja til ei eventuell binding
til ein framand stat ikkje i seg sjølv er grunnlag for
klareringsavslag. I kvart enkelt tilfelle må det derfor
gjerast ei vurdering av den karakter denne bindinga måtte
ha for vedkommande som er gjenstand for vurdering. Komiteen er
såleis på linje med departementets vurdering i
dette spørsmålet, og tilrår at ein ny
bokstav kan takast inn, med dei presiseringar som her er framført.
Komiteen har merka seg den tilnærming
som rører ved § 21 - klarering på vilkår,
og deler i hovudsak dei vurderingar som departementet gjer om at klarering
på vilkår kan gjevast i spesielle tilfelle. Det er
vanskeleg for komiteen å ta stilling til
spørsmålet om det er tid- og ressurskrevjande,
slik som det er meddelt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Komiteen vil
likevel presisera at dei forhold som NSM legg vekt på takast
til følgje i den grad det skulle visa seg å vera
riktig. Komiteen ber derfor om at Forsvarsdepartementet
er merksam på forholdet, og eventuelt følgjer
dette opp.
Komiteen har merka seg tilnærminga frå arbeidsgruppa
om ein ny regel for klarering av utanlandske statsborgarar, samt
at departementet deler arbeidsgruppas syn.
Komiteen deler den oppfatninga som departementet
gjer, om at det er positivt at grunnlaget for klareringa av utanlandske
statsborgarar blir klargjort. Det er ønskjeleg at individuelle
vurderingar blir tekne, og komiteen vil legge vekt
på at klarering av utanlandske statsborgarar blir tilnærma
lik som for norske statsborgarar.
Komiteen har merka seg den tilnærming
til saka som blir fremja av NSM og Etterretningstjenesten, og vil
understreke at statsborgarskap kan ha medverknad på kva
for etterretningsmål som kan bli utvald. På den
andre sida vil komiteen også vise til at
det i hovudsak ikkje er ei sak for norske styresmakter å klarere
utanlandske statsborgarar, men at slik klarering kan skje når
det er grunnlag for det. Komiteen vil derfor også presisere
at komiteen deler departementets vurdering av at
det på dette saksområdet er naudsynt med særreglar
for klarering av utanlandske statsborgarar, og at dette er ein praksis som
er vanleg i dei aller fleste land.
Komiteen understrekar nødvendigheita
av at det føreligger eit kvalifisert grunnlag for å frata
ein person tryggleiksklarering. Den enkeltes integritet bør
være eit bærande element ved sida av dei andre retningslinjer
fastlagt i lover og forskrifter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslaget om å innføre et nytt ledd i § 21
om adgang til å sette vilkår for sikkerhetsklarering. Dette
medlem er ikke uenig i at det kan være fornuftig å innføre
en slik hjemmel, men etterlyser tydeligere regler for hvilket grunnlag
slike vilkår kan settes. En lav terskel for bruk av vilkår
kan både fungere vilkårlig og kan også fungere
diskriminerende. Slik lovteksten er formulert, er det vanskelig å identifisere
hvilke kriterier som åpner for bruk av vilkår.