Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 ble det vedtatt endringer
i skatteloven § 4-12 som medførte lavere verdsettelse
av børsnoterte aksjer og verdipapirfondsandeler ved formuesskatteligningen.
Endringene besto blant annet i at skatteloven § 4-12
annet ledd ble opphevet, og at bestemmelsens tidligere tredje til sjette
ledd ble nye annet til femte ledd. Ved en inkurie ble imidlertid
en del henvisninger til skatteloven § 4-12 annet,
tredje og fjerde ledd i skatteloven §§ 4-12
og 4-13 ikke rettet opp i denne forbindelse.
Departementet foreslår at skatteloven §§ 4-12
og 4-13 endres i samsvar med lovendringene 10. desember
2004 nr. 77. Endringene foreslås å tre i kraft
straks.
I forbindelse med budsjettet for 2005 ble fordelsbeskatningen
ved bruk av eget våningshus i jordbruket opphevet, jf.
Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 20.3.3. Fra og med inntektsåret
2005 vil slike inntekter være skattefrie, samtidig som
fradragsretten for driftsutgifter på våningshus
vil bortfalle. Nye underskudd med fradragsrett vil ikke lenger oppstå,
men eldre, udekkede underskudd kan fortsatt framføres.
Som følge av at kostnader fra drift av våningshus ikke
lenger vil være fradragsberettigede, ble skatteloven § 8-1
fjerde ledd opphevet f.o.m. inntektsåret 2005. Utilsiktet
gjaldt dette også bestemmelsens tredje punktum, hvoretter
underskudd fra drift av våningshus bare kunne fremføres
mot inntekter fra jordbruk, skogbruk og pelsdyrnæring.
Med dette har altså fremføringsbegrensningen
i § 8-1 fjerde ledd tredje punktum blitt opphevet,
og underskudd fra drift av våningshus som er opparbeidet
til og med inntektsåret 2004, kan nå fremføres
etter den generelle fremføringsregelen i skatteloven § 14-6.
Dette innebærer at slikt underskudd kan fremføres
også mot andre inntekter enn inntekter fra jordbruk, skogbruk
og pelsdyrnæring. Dette er en utilsiktet utvidelse av fremføringsadgangen
for underskudd fra drift av våningshus.
Bakgrunnen for fremføringsbegrensningen var at den tidligere
ubegrensede adgangen til å trekke underskudd fra andre
inntektskilder førte til lite rimelige resultater. Problemet
var at en del "jordbrukere" med til dels betydelige inntekter fra
kilder utenom jordbruket drev med regnskapsmessig underskudd år etter år,
som gikk til fradrag i den øvrige inntekten. Underskuddet
fremkom oftest ved at det ble foretatt investeringer og økonomiske
disposisjoner som ikke kunne forsvares dersom midlene skulle inntjenes
på bruket, og som i en del tilfeller var influert av skattelovens
fradragsmuligheter i annen inntekt, jf. Ot.prp. nr. 14 (1984-85)
punkt 4.
Denne begrunnelsen er fortsatt gyldig for tidligere opparbeidet
underskudd. Departementet foreslår derfor at det gjeninnføres
en regel som sikrer at underskudd fra drift av våningshus
bare kan fremføres mot inntekter fra jordbruk, skogbruk
og pelsdyrnæring. Det vises til forslag vedrørende
skatteloven § 8-1 nytt tiende ledd. Endringen
foreslås å tre i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2005.
I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005
foreslo departementet at anvendelsesområdet for aksjonærmodellen,
deriblant hva som skal være subjekt under aksjonærmodellen
også skulle omfatte administrasjonsbo dersom boet tilhører
en fysisk person.
I forslaget til endring av skatteloven § 10-12 tredje
ledd, var administrasjonsbo ved en inkurie utelatt. Lovforslaget
ble vedtatt uendret i Stortinget.
Departementet foreslår derfor å endre skatteloven § 10-12
tredje ledd slik at administrasjonsbo tas inn i lovteksten som subjekt
under aksjonærmodellen. Endringen foreslås å tre
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Skatteloven § 10-34 gir bestemmelser om regulering
av aksjens inngangsverdi med endring i selskapets skattlagte kapital.
Bestemmelsen ble ved lov av 10. desember 2004 endret som
et ledd i nedbygging av RISK-metoden for å unngå uheldige
tilpasninger ved overgangen til skjermingsmetoden for personlige aksjonærer
fra 1. januar 2006. Bestemmelsens annet ledd annet punktum,
slik den lyder etter lovendringen, kan oppfattes slik at godtgjørelse
etter skatteloven § 10-12 skal komme til fradrag
ved fastsettelsen av aksjens RISK-beløp i overgangsperioden
fram til skjermingsmetoden trer i kraft 1. januar 2006.
Dette var ikke intensjonen med endringen av bestemmelsen. Det vises
til omtalen i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 6.5.12 Overgangsperioden
fram til aksjonærmodellen trer i kraft.
Departementet foreslår derfor en presisering av bestemmelsen
slik at det ikke skal være tvil om forståelsen.
Endringen foreslås satt i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2004.
Den vedtatte § 10-32, slik den lyder etter
lovendring av 10. desember 2004, bestemmer at som hovedregel
skal inngangsverdien fastsettes til kostprisen for aksjen tillagt
eventuelle kostnader knyttet til anskaffelsen.
I den vedtatte overgangsbestemmelsen om fastsettelse av aksjens
skjermingsgrunnlag, som gjelder fra 1. januar 2005, er
det gitt en regel om at aksjens skjermingsgrunnlag settes til aksjens
historiske kostpris tillagt eventuelle RISK-beløp fra det
tidsrommet aksjonæren har eid aksjen.
Aksjens inngangsverdi pr. 1. januar 2006, vil bli fastsatt
ved ligningen for 2006. For aksjer som realiseres i 2006 og senere
vil inngangsverdien ved gevinstberegningen som hovedregel baseres
på det skjermingsgrunnlaget som fastsettes pr. 31. desember
2005, jf. overgangsregelen, for inntektsår etter 2006 med
evt. tillegg av ubenyttede skjermingsfradrag for tidligere år,
jf. § 10-31 første ledd, jf. § 10-12.
Det er gitt særlige regler om inngangsverdien i tilfelle
med negativ inngangsverdi for visse ikke-børsnoterte aksjer
i forhold til overgangsbestemmelsens annet og tredje ledd.
Departementet foreslår en presisering i lovteksten i
nevnte overgangsbestemmelse slik at det klart fremgår at
RISK-beløp skal tillegges inngangverdien pr. 1. januar
2006. Endringen foreslås satt i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2005.
Det ble gjort endringer i den nedre grensen for å svare
trygdeavgift i forbindelse med budsjettet 2005, jf. fremleggelsen
av forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget
kapittel 2.1. Den nedre grensen for å betale trygdeavgift
ble foreslått økt fra 23 000 kroner til
29 600 kroner. Forslaget ble vedtatt i Stortinget.
I den trykte versjonen av Innst. O. nr. 10 (2004-2005) er beløpet
i annet punktum i folketrygdloven § 23-3 fjerde
ledd, satt til 29 000 kroner, mens det er korrekt satt
til 29 600 kroner i bestemmelsens første punktum.
Annet punktum setter et tak for folketrygdavgiften på den
del av pensjonsgivende inntekt som overstiger den nedre grensen
for trygdeavgift. Departementet antar at det ikke er tilsiktet å fastsette
en annen beløpsgrense i annet punktum enn første
punktum, og foreslår derfor at annet punktum endres slik at
beløpet også der settes til 29 600 kroner.
Det vises til forslag til lovendring som foreslås å tre
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005. Trykkfeilen
vil da ikke få realitetsvirkning.
Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 ble ligningsloven kapittel
3A endret slik at også ligningskontorene skal kunne avgi
bindende forhåndsuttalelser i skattesaker. Ligningskontorene
skal således ha adgang til å avgi forhåndsuttalelser
i saker om inntekts- og formuesskatt etter lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) og i saker
om arbeidsgiveravgift og trygdeavgift etter lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23-2 og § 23-3,
som ligger innenfor skattemyndighetenes kompetanseområde.
Endringene i ligningsloven kapittel 3A trer først i kraft
fra den tid departementet bestemmer. Departementet tar sikte på at
endringene skal tre i kraft fra 1. august 2005.
Folketrygdloven § 24-3 har regler om arbeidsgivers
plikter. Femte ledd i bestemmelsen fastsetter at arbeidsgiver kan
anmode Skattedirektoratet om å avgi bindende forhåndsuttalelse
i saker som gjelder arbeidsgiveravgift. Det foreslås at
bestemmelsen endres slik at arbeidsgiver også kan anmode
ligningskontoret om en slik uttalelse. Det vises til forslag til endring
i folketrygdloven § 24-3 femte ledd første punktum.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tid departementet
bestemmer. Det tas sikte på ikrafttredelse fra 1. august
2005, det samme som for endringene i ligningsloven kapittel 3A.
Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 ble ligningsloven kapittel
3A endret slik at også ligningskontorene skal kunne avgi
bindende forhåndsuttalelser i skattesaker. Endringene i
ligningsloven kapittel 3A trer først i kraft fra den tid
departementet bestemmer. Departementet tar sikte på at
endringene skal tre i kraft fra 1. august 2005.
Når nå ligningskontorene får myndighet
til å avgi bindende forhåndsuttalelser, vil dette
også omfatte ligningskontoret på Svalbard. I svalbardskatteloven kapittel
4 er det regler om ligningsforvaltningen. I svalbardskatteloven § 4-1
er det fastsatt at kapitlet gjelder utligning av skatt og trygdeavgift
til Svalbard. I § 4-3 er det bestemt at ligningsloven
kapittel 3 til 12 gjelder for gjennomføring av ligning
med mindre annet er særskilt bestemt. Reglene om bindende
forhåndsuttalelser er nedfelt i ligningsloven kapittel
3A, og omfattes i og for seg av oppregningen i svalbardskatteloven § 4-3.
Svalbardskatteloven § 4-3 fastsetter imidlertid
uttrykkelig at ligningsloven kapittel 3 til 12 gjelder for gjennomføring
av ligning. Ordningen med bindende forhåndsuttalelser er
ikke en del av gjennomføringen av ligning, og det er derfor
nødvendig å foreta en endring i bestemmelsen. Departementet
foreslår på denne bakgrunn at svalbardskatteloven § 4-3
endres slik at det fremgår av bestemmelsen at reglene i
ligningsloven kapittel 3A med forskrifter får anvendelse
på bindende forhåndsuttalelser avgitt av ligningskontoret
på Svalbard. Det vises til forslag til endring i § 4-3
første ledd første punktum i svalbardskatteloven.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tid departementet
bestemmer. Det tas sikte på ikrafttredelse fra 1. august
2005.
I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det foreslått å tilføye
et nytt nr. 5 til ligningsloven § 6-4. Forslaget
ble vedtatt ved lov av 10. desember 2004 nr. 77, og endringen
trer i kraft fra og med inntektsåret 2006. Ved en inkurie
ble endringen gitt nr. 5 i ligningsloven § 6-4.
Det var ikke meningen å erstatte gjeldende nr. 5 med et
nytt nr. 5 fra 1. januar 2006. Regjeringen foreslår
derfor at ligningsloven § 6-4 nytt nr. 5 blir
nytt nr. 6 med ikrafttredelse 1. januar 2006. Gjeldende § 6-4
nr. 5 i ligningsloven foreslås uendret. Det foreslås
også andre endringer i denne bestemmelsen. Se nærmere
om dette ovenfor i punkt 2.5. Det vises til forslag om endring av
ligningsloven § 6-4 nr. 5 og 6.
Ligningsloven § 8-10 gir nærmere regler
om gjennomføring av forhåndsligning etter § 4-7
nr. 9 og 10. Som følge av endringer i andre lovbestemmelser og
i Stortingets skattevedtak er det nødvendig å foreta
enkelte opprettinger i bestemmelsen.
Ligningsloven § 8-10 nr. 2 gir regler om hvilke skattesatser,
skattefrie fradrag mv. som skal benyttes ved forhåndsligning.
Dersom skattesatser mv. ikke er fastsatt på tidspunktet
for forhåndsligningen, følger det av bestemmelsen
at forhåndsligningen skal baseres på forskuddsvedtakene
for inntektsåret hvis skattyteren er forskuddspliktig.
For andre skattytere brukes skattevedtakene for foregående
inntektsår.
Fra og med 1991 fastsetter Stortinget kun et skattevedtak i forkant
av inntektsåret. Som illustrasjon vises det til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2004, Stortingets vedtak
26. november 2003 nr. 1437, § 1 hvor
det fremgår at vedtaket gjelder både "forskuddsutskriving
og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue." Det
fremgår også at utskriving av skatt til kommunene
og fylkeskommunene skal skje etter de satser som følger
av vedtaket. Ved forhåndsligning i inntektsåret
er det de endelige skattesatser som skal legges til grunn ved ligningen.
Bestemmelsen i § 8-10 nr. 2 har derfor ikke lengre
noen praktisk betydning, og departementet foreslår på denne
bakgrunn at bestemmelsen oppheves. Departementet viser til forslag
til opphevelse av ligningsloven § 8-10 nr. 2.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Det følger av ligningsloven § 8-10
nr. 3 at forhåndsligningen skal foretas av ligningsnemnda.
Bestemmelsen lyder slik: "Kan forhåndsligningen ikke legges
fram for ligningsnemnda, utføres ligningen av ligningskontoret
uten hinder av 8-4 nr. 2 a".
Ved lovendring 15. desember 2000 nr. 92 ble kompetansen
til å foreta ordinær ligning lagt til ligningskontorene,
jf. ligningsloven § 8-4 nr. 1. Denne lovendringen
omfattet imidlertid ikke de særskilte sentrale ligningsmyndigheter
som angitt i § 2-4 første ledd bokstav
a og b (sentralskattekontorene). Ved sentralskattekontorene er avgjørelsesmyndigheten under
ordinær ligning lagt til ligningsnemnda, jf. § 8-4
nr. 2. Disse nemndene kan imidlertid delegere ligningsmyndigheten
til de respektive sentralskattekontorene.
Som følge av at ligningskontorene har ligningskompetanse
under ordinær ligning, er bestemmelsen i § 8-10
nr. 3 overflødig i forhold til disse kontorene. Bestemmelsen
skal imidlertid fremdeles omfatte sentralskattekontorene, og bør
derfor endres slik at det klart fremgår at sentralskattekontorene
fortsatt har kompetanse til å utføre forhåndsligning,
dersom denne ikke kan legges fram for nemnda.
Departementet viser til forslag til endring i § 8-10
nr. 3. Departementet foreslår at endringen trer i kraft
straks.
Ved lovendring 12. desember 2003 nr. 105 om innføring
av ny årssyklus for ligning av næringsdrivende
ble ligningsloven § 4-7 endret på en
rekke punkter. Som følge av disse endringene er henvisningene
i ligningsloven § 8-10 nr. 4 annet punktum til § 4-7
nr. 6 og 7 feil. Riktig henvisning i § 8-10 nr.
4 annet punktum skal være til § 4-7 nr.
9 og 10.
Departementet viser til forslag til endring i § 8-10
nr. 4 annet punktum. Departementet foreslår at endringen
trer i kraft straks.
Etter ligningsloven § 9-5 nr. 1 bokstav a kan
ligningskontoret ta opp ethvert endringsspørsmål
under den ordinære ligningen. Det følger videre
av ligningsloven § 9-8 nr. 4 at ligningskontoret,
etter nærmere vilkår, også i en viss
utstrekning kan avgjøre endringsspørsmål
som tas opp etter § 9-5 nr. l bokstav a. Vilkårene
for endringskompetansen er at endringssaken må gjelde skattyter
som skal levere selvangivelse etter ligningsloven § 4-7
nr. 1 og nr. 8, og at ny ligningsavgjørelse må foreligge
innen ett år etter utløpet av selvangivelsesfristen
i § 4-7 nr. 1.
For sentralskattekontorene, jf. ligningsloven § 2-4
nr. 1 bokstav a og b, er avgjørelsesmyndigheten under ligningen
lagt til ligningsnemndene, jf. ligningsloven § 8-4
nr. 2. Etter samme bestemmelse kan nemndene delegere ligningskompetansen
til de respektive kontorer.
Som følge av at ligningskompetansen ved sentralskattekontorene
er lagt til nemndene, kan ordlyden i § 9-8 nr.
4 forstås slik at bestemmelsen griper inn i ligningsnemndenes
kompetanse etter § 8-4 nr. 2. Det er imidlertid
departementets klare oppfatning at § 9-8 nr. 4
må forstås med den begrensning at sentralskattekontorene
bare kan utøve sin endringskompetanse på områder
hvor kontoret også har avgjørelseskompetanse under
ordinær ligning etter ligningsloven kapittel 8. Dette betyr
i praksis at en begrenset delegasjon til sentralskattekontorene
etter § 8-4 nr. 2 også innebærer
en tilsvarende begrenset endringskompetanse etter § 9-8
nr. 4.
Etter departementets oppfatning har det ikke vært meningen
at § 9-8 nr. 4 skal forstås slik at sentralskattekontorene
kan ha større kompetanse etter utlegg av ligningen enn
det kontorene har før utlegg. Etter departementets vurdering
følger denne forståelsen av de gjeldende bestemmelser
i § 9-8 nr. 4 sammenholdt med § 8-4
nr. 2. Det er likevel ønskelig at dette kommer klarere
fram i loven, og departementet foreslår derfor at det i § 9-8
nr. 4 klargjøres at sentralskattekontorenes avgjørelsesmyndighet
er begrenset tilsvarende den myndighet de er tildelegert etter § 8-4
nr. 2.
Departementet viser til forslag til endring i § 9-8 nr.
4. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
I forbindelse med vedtakelsen av lov 4. juli 2003 nr.
83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) gikk man bort fra begrepet
telekommunikasjon. Med sikte på å få en
gjennomgående helhetlig begrepsbruk i lovverket ble det
samtidig foretatt endringer i en rekke lover, herunder merverdiavgiftsloven § 5b tredje
ledd. Ved denne endringen i merverdiavgiftsloven ble ved en feil
plasseringen av begrepene elektronisk kommunikasjon og elektronisk
kommunikasjonstjeneste byttet om. Det foreslås nå å rette
opp denne redigeringsfeilen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag ovenfor om tilpasninger og opprettinger av lovtekster.