Departementet foreslår å lovfeste ordningen
med komitéorganisering. Det foreslås en ny § 10
a i kommuneloven om komitéorganisering. En ny bestemmelse
markerer at komiteene anses som egne folkevalgte organ.
Komitémodellen har utviklet seg de siste 10-15 årene
etter mønster fra stortingskomiteene, men er ikke regulert
i kommuneloven. Komiteene har derfor ikke blitt betraktet som folkevalgte
organer i kommunelovens forstand. Departementet mener det er uheldig
at denne formen for organisering ikke er klargjort i kommuneloven.
Komitémodellen er i praksis et alternativ til hovedutvalgsmodellen
eller modellen med faste utvalg inndelt etter funksjonsprinsippet
eller lignende.
Formålet med komitémodellen er å skape
klarere politiske ansvarsforhold og et klart skille mellom politikk
og administrasjon. Politikerne skal være overordnede premissleverandører
for kommunenes og fylkeskommunenes politikk og ha ansvar for prinsipielle
saker gjennom mål- og resultatstyring, ressursfordeling,
idéskaping og nye løsninger - i stedet for detaljstyring
og fokus på enkeltsaker. Innføring av modellen
karakteriseres ofte av et ønske om vitalisering av politikerrollen,
der kommunestyret og fylkestinget gjøres til en mer attraktiv
arena for politisk arbeid. Vedtaksmyndigheten flyttes til kommunestyret og
fylkestinget på bekostning av hovedutvalgene. De som fatter
beslutningene er kommunestyrets og fylkestingets medlemmer, som
i forkant har vært med på saksforberedelsen gjennom
arbeid i den aktuelle komiteen. Modellen gir kommunestyret og fylkestinget
en bedre samordnings- og styringsfunksjon som kommunens og fylkeskommunens øverste
myndighet.
Flertallet av de høringsinstansene som uttaler seg gir
tilslutning til eller har ingen merknader til departementets forslag
om lovregulering av komitéorganisering.
Selve ideen bak komitémodellen utgjør en viktig premiss
ved departementets forslag til lovregulering. Kjernen i komitémodellen
er at kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer deler seg inn
i komiteer som fungerer som saksforberedende organ for saker som
skal avgjøres i kommunestyret eller fylkestinget. Komiteene
har ingen avgjørelsesmyndighet. I tilegg til å avgi
innstilling overfor kommunestyret og fylkestinget, kan komiteene
også arrangere høringer, ta opp saker etter eget
initiativ m.m.
Et annet vesentlig element ved modellen, er kravet til gjennomgående
representasjon. I samsvar med de motiver som begrunner opprettelsen,
er det derfor kun kommunestyrets og fylkestingets medlemmer som
er valgbare. I høringsnotatet foreslo departementet at
regler for kjønnsmessig balanse bør gjelde "så langt
det er mulig", slik regelen er for andre folkevalgte organ, som
formannskap og fylkesutvalg, med krav til gjennomgående
representasjon. Daværende Likestillingsombud og Likestillingssenter
uttrykker i høringsrunden at departementets forslag er et
tilbakeskritt for kjønnslikestillingen i lokaldemokratiet.
De mener gjennomgående representasjon vil føre
til færre medlemmer av underrepresentert kjønn i
kommunale underutvalg så lenge det ikke er krav til kjønnsmessig
balanse på listeforslag ved valg.
Når kretsen av valgbare er gitt og det foreslås
at hvert medlem kun kan sitte i én komité, skaper
dette særlige utfordringer når det gjelder kjønnsmessig
balanse. Departementet foreslår i proposisjonen at det
i ny § 10 a innføres særregler
for valg til komiteene ved at det stilles krav om at komiteene skal
sammensettes etter den kjønnsmessige balansen blant de
som skal velges. Dette sikrer en best mulig kjønnsmessig fordeling
i den enkelte komité og gir etter departementets mening
en bedre kjønnsmessig sammensetning enn valg etter kommunelovens
regler for valg til organ med krav til gjennomgående representasjon ville
gjort.
Lovens ordinære regler for valg til komiteene gjøres
ikke gjeldende. Det er derfor nødvendig å gjøre
unntak fra disse reglene og det foreslås derfor et nytt
nr. 6 i kommuneloven § 29 om dette.
Departementet foreslår å gjøre lovens
kapittel 6 om saksbehandling i folkevalgte organ obligatorisk for
arbeidet i komiteene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og har ellers ingen merknader.
Komiteens medlem fra Venstre ber Regjeringen
fremme et lovforslag som ikke er basert på gjennomgående
representasjon. Slik kan kommunelovens øvrige bestemmelser
om kjønnsbalanse og valgbarhet, blant annet valg av personer
under 18 år, ivaretas.