3.1 Sammendrag

Departementet foreslår å lovfeste ordningen med komitéorganisering. Det foreslås en ny § 10 a i kommuneloven om komitéorganisering. En ny bestemmelse markerer at komiteene anses som egne folkevalgte organ.

Komitémodellen har utviklet seg de siste 10-15 årene etter mønster fra stortingskomiteene, men er ikke regulert i kommuneloven. Komiteene har derfor ikke blitt betraktet som folkevalgte organer i kommunelovens forstand. Departementet mener det er uheldig at denne formen for organisering ikke er klargjort i kommuneloven. Komitémodellen er i praksis et alternativ til hovedutvalgsmodellen eller modellen med faste utvalg inndelt etter funksjonsprinsippet eller lignende.

Formålet med komitémodellen er å skape klarere politiske ansvarsforhold og et klart skille mellom politikk og administrasjon. Politikerne skal være overordnede premissleverandører for kommunenes og fylkeskommunenes politikk og ha ansvar for prinsipielle saker gjennom mål- og resultatstyring, ressursfordeling, idéskaping og nye løsninger - i stedet for detaljstyring og fokus på enkeltsaker. Innføring av modellen karakteriseres ofte av et ønske om vitalisering av politikerrollen, der kommunestyret og fylkestinget gjøres til en mer attraktiv arena for politisk arbeid. Vedtaksmyndigheten flyttes til kommunestyret og fylkestinget på bekostning av hovedutvalgene. De som fatter beslutningene er kommunestyrets og fylkestingets medlemmer, som i forkant har vært med på saksforberedelsen gjennom arbeid i den aktuelle komiteen. Modellen gir kommunestyret og fylkestinget en bedre samordnings- og styringsfunksjon som kommunens og fylkeskommunens øverste myndighet.

Flertallet av de høringsinstansene som uttaler seg gir tilslutning til eller har ingen merknader til departementets forslag om lovregulering av komitéorganisering.

Selve ideen bak komitémodellen utgjør en viktig premiss ved departementets forslag til lovregulering. Kjernen i komitémodellen er at kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer deler seg inn i komiteer som fungerer som saksforberedende organ for saker som skal avgjøres i kommunestyret eller fylkestinget. Komiteene har ingen avgjørelsesmyndighet. I tilegg til å avgi innstilling overfor kommunestyret og fylkestinget, kan komiteene også arrangere høringer, ta opp saker etter eget initiativ m.m.

Et annet vesentlig element ved modellen, er kravet til gjennomgående representasjon. I samsvar med de motiver som begrunner opprettelsen, er det derfor kun kommunestyrets og fylkestingets medlemmer som er valgbare. I høringsnotatet foreslo departementet at regler for kjønnsmessig balanse bør gjelde "så langt det er mulig", slik regelen er for andre folkevalgte organ, som formannskap og fylkesutvalg, med krav til gjennomgående representasjon. Daværende Likestillingsombud og Likestillingssenter uttrykker i høringsrunden at departementets forslag er et tilbakeskritt for kjønnslikestillingen i lokaldemokratiet. De mener gjennomgående representasjon vil føre til færre medlemmer av underrepresentert kjønn i kommunale underutvalg så lenge det ikke er krav til kjønnsmessig balanse på listeforslag ved valg.

Når kretsen av valgbare er gitt og det foreslås at hvert medlem kun kan sitte i én komité, skaper dette særlige utfordringer når det gjelder kjønnsmessig balanse. Departementet foreslår i proposisjonen at det i ny § 10 a innføres særregler for valg til komiteene ved at det stilles krav om at komiteene skal sammensettes etter den kjønnsmessige balansen blant de som skal velges. Dette sikrer en best mulig kjønnsmessig fordeling i den enkelte komité og gir etter departementets mening en bedre kjønnsmessig sammensetning enn valg etter kommunelovens regler for valg til organ med krav til gjennomgående representasjon ville gjort.

Lovens ordinære regler for valg til komiteene gjøres ikke gjeldende. Det er derfor nødvendig å gjøre unntak fra disse reglene og det foreslås derfor et nytt nr. 6 i kommuneloven § 29 om dette.

Departementet foreslår å gjøre lovens kapittel 6 om saksbehandling i folkevalgte organ obligatorisk for arbeidet i komiteene.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og har ellers ingen merknader.

Komiteens medlem fra Venstre ber Regjeringen fremme et lovforslag som ikke er basert på gjennomgående representasjon. Slik kan kommunelovens øvrige bestemmelser om kjønnsbalanse og valgbarhet, blant annet valg av personer under 18 år, ivaretas.