Finansdepartementet fremmer forslag til endring i lov om eiendomsmegling
av 16. juni 1989 nr. 53. Forslaget skal sikre at Norge
oppfyller gjeldende EØS-forpliktelser om godkjenning av
yrkeskvalifikasjoner fra utlandet knyttet til eiendomsmegling.
Finansdepartementet sendte 27. januar 2006 på høring
et notat med forslag til gjennomføring av EØS-reglene
som svarer til direktiv 89/48/EØF, som endret
ved parlaments- og rådsdirektiv 2001/19/EF. Notatet
og lovforslaget som inngår i dette, bygger på et
arbeidsutkast utarbeidet av Eiendomsmeglingslovutvalget.
Ingen av høringsinstansene har stilt seg negative til
at det foreslås endringer i regelverket for eiendomsmegling
som tar sikte på å gjennomføre EØS-regler
svarende til rådsdirektiv 89/48/EØF,
som endret ved parlaments- og rådsdirektiv 2001/19/EF
om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
Departementet har merket seg Utdannings- og forskningsdepartementets
vurdering av at det er best i samsvar med EØS-reglene som
svarer til rådsdirektiv 89/48/EØF,
som endret ved parlaments- og rådsdirektiv 2001/19/EF,
at det i lov eller forskrift angis at kvalifiserte søkere
fra andre EØS-land har krav på eiendomsmeglerbrev.
Videre at en adgang for norske myndigheter til å anerkjenne
yrkeskvalifikasjoner som grunnlag for utstedelse av slik brev, ikke
gir tilstrekkelig uttrykk for et slikt krav. EØS-reglenes
innhold med hensyn til hvilke kvalifikasjoner som kreves for godkjenning,
må etter dette fremgå av vilkårene for
tildeling av eiendomsmeglerbrev.
Videre anser Finansdepartementet, som Utdannings- og forskningsdepartementet,
at regelverket bør henvise til EØS-reglene.
Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig at
vilkårene for å få eiendomsmeglerbrev på bakgrunn
av yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land fastsettes i
forskrift. Tilsvarende løsning er valgt i lov 30. juni
2006 nr. 38 om endringer i blant annet revisorloven som følge
av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 89/48/EØF.
Dette er i forarbeidene i lovendringen, Ot.prp. nr. 44 (2005-2006)
blant annet vist til at EØS-regelverket på området
krever detaljregulering som ikke egner seg for lovfesting. De samme
hensyn foreligger i relasjon til reglene om utstedelse av eiendomsmeglerbrev.
Dette støttes også av at nærmere vilkår
for å få eiendomsmeglerbrev for søkere
med utdanning og yrkeserfaring fra Norge, er fastsatt i forskrift
om eiendomsmegling av 20. mars 1990 nr. 177, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-3
annet ledd.
Det foreslås på denne bakgrunn en bestemmelse i
eiendomsmeglingsloven § 2-3 tredje ledd om at
departementet i forskrift kan fastsette bestemmelser om godkjenning
av søkere med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. Ved
utforming av forskriftsbestemmelsene vil departementet legge vekt
på at vilkårene for å godkjenne eiendomsmeglere
med yrkeskvalifikasjoner fra andre land, skal sikre at disse har
kvalifikasjoner på linje med det som kreves for godkjenning
på grunnlag av utdanning og yrkeserfaring fra Norge, jf. kravene
i eiendomsmeglingsloven § 2-3.
EØS-reglene fastsetter at medlemsstatene kan velge å kreve
enten en egnethetsprøve eller prøveperiode dersom
utøvelsen av det aktuelle yrket forutsetter nøyaktig
kjennskap til nasjonal lovgivning, og rådgivning og bistand
med hensyn til nasjonal lovgivning inngår som et vesentlig
og vedvarende element i utøvelsen av yrket. Departementet
anser at dette vilkåret er oppfylt hva gjelder yrket som
eiendomsmegler. Det vises til Kredittilsynets høringsuttalelse
på dette punkt som departementet slutter seg til. Departementet
slutter seg også uttalelsene i høringsnotatet
om at egnethetsprøve er mest hensiktsmessig som grunnlag
for å avgjøre om søkeren har tilstrekkelig
kunnskaper på dette området.
Før det kreves egnethetsprøve følger
det av EØS-reglenes artikkel 4 nr. 1 b) annet ledd at den
som utsteder eiendomsmeglerbrevet (Kredittilsynet) må undersøke
om kunnskapen som søkeren har tilegnet seg gjennom yrkeserfaring
er slik at den helt eller delvis dekker den vesentlige forskjellen
i utdanningen. Også dette må hensyntas i forskriftene.
EØS-reglene som svarer til direktiv 89/48/EØF begrenser
vertsstatens mulighet til å nekte en borger fra en medlemsstat
adgang til eller utøvelse av et yrke under henvisning til
manglende kvalifikasjoner. Imidlertid legger departementet til grunn
at krav i norsk lovgivning som ikke gjelder utdanning og praksis
skal gjelde for EØS-statsborgere med kvalifikasjoner fra
andre EØS-stater enn Norge. Departementet slutter seg således
til forslaget i høringsnotatet om å videreføre
krav om at også utenlandske søkere må ha
hederlig vandel, være likvid og myndig, samt ikke ha gjort
seg skyldig i forhold som kunne ha medført at bevilling
til å drive eiendomsmegling ble kalt tilbake. Dette vil
som de øvrige reglene på området kunne
fastsettes i forskrift. Etter direktivet artikkel 6 nr. 1, må myndigheter
som gjør adgangen til et lovregulert yrke betinget av at
søker fremlegger bevis for hederlig vandel mv., godta som
bevis dokumenter utstedt av myndigheter i hjemlandet eller seneste oppholdsstat.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
endringer i eiendomsmeglingsloven vedrørende gjensidig
godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, jf. VII i komiteens tilråding.