Departementet foreslår endringer i skattesystemet for
Svalbard. Endringene vil gjøre skattesystemet for Svalbard
mer tidsmessig og bedre tilpasset det ordinære norske skattesystemet
og internasjonale rammebetingelser. Endringene foreslås
gjennomført fra og med inntektsåret 2008.
Det foreslås endringer på tre hovedområder:
Ordningen med brutto lønnsbeskatning
(lønnstrekk) modifiseres. I dag trekkes skatt med en flat sats
på 12 prosent. Det foreslås at dette endres, slik
at det skal trekkes skatt med 8 prosent for årsinntekt
opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (for tiden 801 744
kroner). For overskytende inntekt skal det trekkes skatt med 22
prosent. I tillegg kommer trygdeavgift for ansatte som er medlemmer
av den norske folketrygden.
I selskaps- og kapitalbeskatningen legges det opp til en
annen satsstruktur. For slik inntekt foreslås en økning
av skattesatsen fra 10 til 16 prosent. Samtidig foreslås
det at det generelle bunnfradraget i alminnelig inntekt fordobles,
fra 10 000 kroner i dag til 20 000 kroner. Det
skal fortsatt ikke beregnes skjerming for personlige selskapsdeltakere
som er hjemmehørende på Svalbard, og fritaksmetoden
skal fortsatt få anvendelse på Svalbard.
For selvstendig næringsdrivende foreslås
en endring ved at disse ikke lenger skal beregne personinntekt etter
skjermingsmetoden. I stedet skal netto næringsoverskudd
skattlegges med samme skatte- og trygdeavgiftssatser som lønn.
De endringene som foreslås er i stor grad i samsvar
med forslagene fra Arbeidsgruppen for utredning av svalbardskatt,
som er nærmere omtalt i pkt. 17.3 i proposisjonen. På noen
viktige områder er det likevel avvik fra arbeidsgruppens
forslag:
Lønnstrekkordningen som foreslås
i denne proposisjonen er vesentlig enklere enn den arbeidsgruppen
foreslo.
Skattesatsene er på viktige punkter lavere etter forslagene
i denne proposisjonen enn de arbeidsgruppen foreslo. Arbeidsgruppen
foreslo en skattesats på lønnsinntekt over 12
G på 25 prosent, og en skattesats på alminnelig
inntekt på 18 prosent. Arbeidsgruppen foreslo et bunnfradrag
i alminnelig inntekt på 25 000 kroner.
Det foreslås enkelte justeringer i beskatningsløsningen
for selvstendig næringsdrivende. I samsvar med arbeidsgruppens
forslag skal netto næringsoverskudd skattlegges med lønnssats,
men det foreslås enkelte justeringer i forhold til arbeidsgruppens
forslag vedrørende rentefradrag for næringsdrivende
og fremføring av underskudd.
Departementet foreslår at personer som oppholder seg
i de norske bilandene i Antarktis skal ha lønnsbeskatning
etter samme regler som gjelder på Svalbard.
Fra og med inntektsåret 2007 gis det på Svalbard et
eget svalbardtillegg i barnetrygden. Departementet legger til grunn
at dette tillegget skal videreføres for å ivareta
hensynet til personer på Svalbard som har forsørgeransvar.
Forslagene som fremmes i denne proposisjonen legger til rette
for et stabilt, enkelt og praktikabelt skattesystem på Svalbard.
Tilstedeværelse på Svalbard er viktig for å sikre
en troverdig og effektiv håndhevelse av Norges store områder
i nord både til lands og til havs. Regjeringen ønsker
en robust bosetting i Longyearbyen. Det er viktig å videreføre
et levedyktig svalbardsamfunn der miljøforvaltning, forskning,
høyteknologi, kulldrift og reiseliv forenes innenfor rammer
som sikrer at øygruppen bevares som et av verdens best
forvaltede villmarksområder. Disse målsettingene
innebærer også skattepolitiske utfordringer. Skattesystemet
på Svalbard må tilpasses forholdene der og baseres
på løsninger som sikrer konkurransedyktige rammebetingelser
for investeringer og virksomhet på Svalbard. Samtidig må løsningene
innpasses i en større internasjonal ramme, under hensyn
til at økonomiske transaksjoner over landegrensene øker
sterkt i omfang. De forslagene som fremmes i denne proposisjonen
ivaretar disse hensynene og legger godt til rette for en ønskelig
utvikling på Svalbard.
Forslagene anslås samlet å gi en skattelette
på om lag 3 mill. kroner påløpt i 2008.
Et viktig ledd i gjennomføringen av skattereformen 2006
har vært avvikling av delingsmodellen på det norske
fastland og på Svalbard. Avviklingen av delingsmodellen
nødvendiggjorde en harmonisering av satsnivået
på henholdsvis arbeids- og kapitalinntekter. På Svalbard
ble dette gjennomført ved at skattesatsen i lønnstrekkordningen
fra og med inntektsåret 2006 ble hevet fra 8 til 12 prosent.
Dette vakte sterk motstand blant lokalbefolkningen på Svalbard, og
aktualiserte behovet for en større gjennomgang av svalbardskattesystemet.
En interdepartemental arbeidsgruppe ble nedsatt i september 2005
for å utrede skattesystemet på Svalbard, og ta
stilling til alle sider ved utformingen av person-, bedrifts- og
kapitalbeskatningen på Svalbard. Gruppen har bestått
av medlemmer fra Justisdepartementet og Finansdepartementet.
Arbeidsgruppens mandat forutsatte at Svalbard fortsatt skulle
ha et enkelt og robust skattesystem med lave skattesatser. Samtidig
ble det fremhevet at et lavt skattnivå kan medføre økt
press for å flytte formue og inntekt til Svalbard, og at
skattesystemet må demme opp for slike skattetilpasninger.
Det vises til mandatet som er inntatt sin helhet i arbeidsgrupperapporten
avsnitt 1.1.
Arbeidsgruppen har hatt i alt 14 interne møter. I tillegg
var gruppen på Svalbard i mars 2006 og gjennomførte
møter med Longyearbyen lokalstyre og enkelte andre aktører
på Svalbard. Arbeidsgruppen la frem sin rapport 30. april
2007. Rapporten ble deretter sendt på høring,
med høringsfrist 1. august 2007. En oversikt over
hovedpunktene i arbeidsgruppens forslag er gitt i pkt. 17.4 i proposisjonen.
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at
det ikke bør gjøres endringer i de alminnelige
vilkårene for skatteplikt til Svalbard i svalbardskatteloven.
Når det gjelder praksis for pendling mellom bolig på fastlandet
og arbeid på Svalbard, vil departementet vise til de motstridende
hensynene som gjør seg gjeldende, og som arbeidsgruppen
og høringsinstansene påpeker. Etter departementets
vurdering er det klart uheldig om Svalbard i økende grad
blir et pendlersamfunn. Samtidig er det ikke uproblematisk med en
innstramming av praksis på området.
Departementet vil ikke nå foreslå noen innstramming
av praksis. I stedet legger departementet opp til å nedsette
en hurtigarbeidende interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere
spørsmålet om pendling mellom Svalbard og fastlandet,
og forholdet til svalbardskattereglene. Denne arbeidsgruppen bør vurdere
ulike sider ved en innstramming av praksis, herunder hvordan behovet
for kontroll kan ivaretas. Departementet vil komme tilbake til Stortinget
med hensyn til eventuelle endring av praksis på dette området
når arbeidsgruppen har avsluttet sitt arbeid.
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og
forslag med hensyn til bruk av en lønnstrekkordning på Svalbard.
Departementet slutter seg til forslaget om en grunnsats i lønnstrekkordningen
på 8 prosent, og en høyere sats for særskilt høye
inntekter.
Departementet viser til at et to-sats system i lønnstrekkordningen
er nødvendig for å oppnå en lav skattesats
på ordinære lønnsinntekter, og samtidig
gi grunnlag for harmonisering av marginale skattesatser mellom lønn
og eierinntekt fra selskap og næringsvirksomhet. En slik
harmonisering er påkrevd dersom det skal være
mulig å oppheve delingsmodellen og samtidig unngå skattetilpasninger.
Arbeidsgruppen foreslår at skattesatsen på særskilt
høy lønn skal være 25 prosent. Forslaget
til denne skattesatsen må ses i sammenheng med gruppens forslag
til skattesats på alminnelig inntekt på 18 prosent,
noe som gir en total skattesats på eierinntekter på 18+0,82(18)=32,76
prosent. En maksimal skattesats på 25 prosent gir sammen
med trygdeavgift på 7,8 prosent en totalsats på 32,8
prosent, og harmonerer godt med en slik beskatning av eierinntekter.
Som følge av at departementet foreslår en lavere
skattesats på alminnelig inntekt enn det arbeidsgruppen
gjør (16 prosent), er det grunnlag for å nedjustere
maksimal skattesats på lønn. En slik skattesats
på alminnelig inntekt gir en total beskatning av eierinntekter
på 16+0,84(16)=29,44 prosent. Som følge
av dette foreslår departementet at maksimal skattesats
på lønn skal være 22 prosent. Sammen
med trygdeavgift gir det en total skattebelastning på 29,8
prosent.
Departementet viser til at innføring av et to-satssystem
i lønnstrekkordningen nødvendigvis må medføre
en viss komplisering av denne. Samtidig legger departementet stor
vekt på at lønnsbeskatningen på Svalbard
skal være så enkel som mulig. Målet om
et enkelt og praktikabelt skattesystem på Svalbard tilsier
at det gjennomføres enkelte forenklinger i lønnstrekkordningen
i forhold til arbeidsgruppens forslag.
Innvendingene mot den modifiserte lønnstrekkordningen
retter seg i særlig grad mot arbeidsgruppens forslag til
løsning for personer med korttidsopphold på Svalbard.
For denne gruppen foreslår departementet en noe annerledes
løsning enn arbeidsgruppen. Departementet foreslår
at denne gruppen skal behandles på tilsvarende måte
som personer som er skattemessig bosatt på Svalbard. Det
vil si at det skal gjennomføres et etterfølgende
korreksjonsoppgjør også for denne gruppen, og
at innslagspunktet for høy sats ikke skal avkortes forholdsmessig
ut i fra oppholdets lengde. Inntektsgrensen på 12 G skal gjelde
fullt ut også for personer med korttidsopphold på Svalbard.
Fordi innslagspunktet på 12 G ikke skal avkortes forholdsmessig,
vil den endelig utlignede skatten for denne gruppen i de langt fleste
tilfeller bli 8 prosent av årets inntekt. Sammen med de
endringene i trekkrutinene som foreslås nedenfor, vil gjennomføringen
av lønnstrekkordningen for denne gruppen bli vesentlig
lettere og mer praktikabel enn etter arbeidsgruppens forslag.
Fordelingspolitisk kan det anføres at innslagspunktet
for høy skattesats bør avkortes forholdsmessig
ved kortere opphold på Svalbard enn et helt inntektsår,
slik som arbeidsgruppen legger opp til med sin foreslåtte
løsning. Som høringsinstansene påpeker
er det imidlertid vanskelig å gjennomføre en slik løsning
i praksis. Departementet mener at hensynet til praktikabilitet og
enkelhet må bli utslagsgivende i denne sammenhengen.
Arbeidsgruppen foreslår at problemet med samordning
mellom flere arbeidsgivere løses ved at arbeidstaker får
plikt til å opplyse alle arbeidsgivere om øvrige
arbeidsgivere, utbetalingsdatoer og forventet utbetalt beløp.
Etter arbeidsgruppens forslag skal hver enkelt arbeidsgiver tilpasse
sitt trekk til tidligere lønnsutbetalinger i samme måned.
Flere av høringsinstansene påpeker at en slik
løsning vil innebære store utfordringer i praksis.
Departementet slutter seg til høringsinstansenes vurdering
på dette punktet. I stedet foreslår departementet
at innslagspunktet for å trekke skatt med høy
sats som utgangspunkt vurderes ut i fra den enkelte arbeidsgivers
lønnsutbetalinger. En slik løsning innebærer
at det kan oppstå restskatter for arbeidstakere med flere
samtidige arbeidsgivere, og som får samlet lønnsinntekt
i året over 12 G. Dette vil imidlertid først og
fremst gjelde arbeidstakere med mer langvarig tilknytning til svalbardsamfunnet,
fordi innslagspunktet på 12 G ikke avkortes forholdsmessig
ved korttidsopphold. For denne gruppen oppstår ikke samme
inndrivelsesproblemer som for personer med korttidsopphold. Videre
må det antas at antall personer med flere parallelle arbeidsforhold
på Svalbard og samlet lønnsinntekt i året
over 12 G er svært lavt. For arbeidstakere som er i en
slik situasjon, og som ønsker å unngå restskatt, legger
departementet opp til at disse kan kreve ekstra skattetrekk i form
av forskuddsskatt. For å klargjøre at det skal
kunne fastsettes forskuddsskatt for slik inntekt, foreslås
en egen bestemmelse i § 5-2 nytt annet ledd.
Arbeidsgruppens foreslår at arbeidsgiver skal trekke
skatt med høy sats for den delen av månedsinntekten
som overstiger 1 G. Departementet foreslår en annen løsning
på dette punktet. Departementet foreslår at det
ikke trekkes skatt med høy sats før samlet lønnsutbetaling
fra en enkelt arbeidsgiver har nådd 12 G i løpet
av inntektsåret. Ved en slik løsning unngår
man at lønnstakere med ujevne inntekter må trekke
skatt med høy sats, selv om det er på det rene at
samlet årslønn ikke overstiger 12 G. For skattytere som
ikke når opp til grensen på 12 G, vil lønnstrekkordningen
etter dette forslaget fungere på samme måte som
i 2005, med samme skattesatser. For lønnstakere med inntekt
over 12 G innebærer denne løsningen at trekket
blir ujevnt gjennom året. Maksimal trekksats vil imidlertid
være under 30 prosent med departementets forslag (29,8
prosent), og de skattyterne dette gjelder vil ha hatt store lønnsutbetalinger tidligere
i året med lav lønnssats. Etter departementets
vurdering er ikke et varierende trekknivå for grupper med
svært høy lønnsinntekt noen tungtveiende
innvending mot et slik system, så lenge maksimal trekksats
ikke er høyere enn 29,8 prosent.
Det følger av svalbardskatteloven § 5-2
femte ledd at arbeidsgiver er ansvarlig for at trekket er korrekt.
Departementet viser til at arbeidsgivers ansvar i forhold til denne
bestemmelsen vil gjelde korrekt trekk i forhold til utbetalinger
til den enkelte ansatte, herunder at det trekkes skatt med høy
sats for utbetalinger i inntektsåret over 12 G. Dette ansvaret
vil kunne gjelde ut i fra en isolert vurdering av forholdet mellom
den enkelte arbeidsgiver og ansatte. Arbeidsgivers ansvar etter § 5-2
femte ledd skal ikke gjelde manglende trekk som følge av
utbetalinger fra to eller flere arbeidsgivere. Restskatt som følge
av flere arbeidsgivere til sammen har utbetalt mer enn 12 G, vil kun
den ansatte være ansvarlig for.
Departementets forslag til lønnstrekkordning vil være
vesentlig lettere å gjennomføre i praksis enn
arbeidsgruppens foreslåtte løsning. Det vil med
departementets forslag ikke være samme behov for å avgjøre
arbeidstakerens tilknytningsforhold til Svalbard på utbetalingstidspunktet.
For flertallet av arbeidstakerne på Svalbard, vil en slik
ordning fungere som et ensatssystem.
Det vises til forslag til endringer i svalbardskatteloven §§ 3-2,
4-6 og 5-2. I sistnevnte paragraf foreslås flere endringer.
I § 5-2 første ledd første punktum
foreslås en mindre justering av ordlyden for å tilpasse
den til to-satssystemet. I § 5-2 første
ledd foreslås et nytt annet punktum som regulerer arbeidsgivers
plikt til å trekke skatt med høy sats når
samlet utbetaling til den ansatte i inntektsåret overstiger
12 G. Forslaget til § 5-2 annet ledd gir skattyter
adgang til å kreve at det fastsettes forskuddsskatt, jf.
omtale foran i dette punktet. Fordi innføringen av et to-satssystem
innebærer et visst behov for regler om avregning og innkreving
mv., foreslås en tilføyelse av et nytt syvende
ledd i § 5-2 som gir bestemmelsene om dette i skattebetalingsloven
tilsvarende anvendelse.
Departementet viser til at den modifiserte lønnstrekkordningen
som foreslås, ikke forutsetter endringer i anvendelsesområdet
for lønnstrekkordningen. Etter departementets vurdering
er det heller ikke andre hensyn som tilsier at anvendelsesområdet
for lønnstrekkordningen endres.
Departementet foreslår derfor at den modifiserte lønnstrekkordningen
skal ha samme anvendelsesområde som den gjeldende lønnstrekkordningen.
Det vil si at ordningen ikke bare skal omfatte lønnsytelser, men
også pensjoner og "annen ytelse som nevnt i skatteloven § 12-2
bokstavene a, b og c". Sistnevnte lovhenvisning omfatter følgende
ytelser:
Føderåd, livrente
som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for
slike ytelser.
Rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10,
attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, tidsbegrenset
uførestønad etter folketrygdloven kapittel 12
og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-7,
16-7 og 17-6.
Departementet viser til at den henvisningsteknikken som er benyttet
i lov om skattlegging av personer på Jan Mayen, innebærer
at de endringene som foreslås i lønnstrekkordningen
på Svalbard, også får virkning ved skattlegging
av personer på Jan Mayen. En avvikende løsning
på Jan Mayen ville forutsette særlig lovregulering.
Etter arbeidsgruppens vurdering bør det fortsatt være
samsvar mellom lønnsbeskatningen på Svalbard og
Jan Mayen. Departementet foreslår derfor at lov om skattlegging
av personer på Jan Mayen videreføres uendret.
Etter departementets vurdering er det flere hensyn som tilsier
at personer som har arbeidsopphold i Antarktis blir skattlagt på samme
måte som personer med arbeidsopphold på Jan Mayen.
Behovet for nødvendig rekruttering bør tas i betraktning.
Likeledes tilsier fravær av servicetilbud og fasiliteter
samme skattemessige begunstigelse som på Jan Mayen. Departementet
viser også til at det kan virke urimelig at personer som
anses skattemessig bosatt på Svalbard, blir skattlagt etter
ordinære fastlandsregler når de har arbeidsopphold
i Antarktis.
Departementet foreslår derfor at det lovfestes at personer
i norske biland i Antarktis skal skattlegges på samme måte
som personer på Jan Mayen. Det vises til utkast til endringer
i lov av 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av personer
på Jan Mayen.
Etter departementets vurdering er det sterkt ønskelig
at særordninger for utenlandske grupperinger i større
grad normaliseres. Det bør legges opp til en planmessig
og gradvis normalisering, som kan sikre en overgang til en mer normalisert
beskatning i løpet av en fire- til femårsperiode.
I denne overgangsperioden bør det gjelde overgangsregler
som sikrer at endringer i skattenivå som følge
av en slik normalisering gjennomføres gradvis. Etter departementets vurdering
er det hensiktsmessig at den hurtigarbeidende arbeidsgruppen som
skal vurdere endringer med hensyn til praksis for pendling mellom
Svalbard og fastlandet, jf. pkt. 17.5 i proposisjonen, også vurderer
hvordan en slik normalisering for utenlandske bosettinger bør
gjennomføres.
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og
forslag med hensyn til hvilke regler om skattlegging av kapital-
og virksomhetsinntekter som skal gis anvendelse på Svalbard.
Dette gjelder også arbeidsgruppens forslag om at det ikke
skal beregnes skjerming for personlige selskapsdeltakere og for
selvstendig næringsdrivende, og gruppens vurderinger og
forslag med hensyn til fritaksmetodens anvendelse på Svalbard.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag til beskatningsmodell
for utbytte og andre utdelinger til personlige selskapsdeltakere,
og til beskatningsmodell for selvstendig næringsdrivende.
Det innebærer at det ikke skal beregnes skjerming på Svalbard
for noen grupper, og at fritaksmetoden skal gjelde.
Departementet slutter seg også til arbeidsgruppens forslag
om at netto overskudd fra enkeltpersonforetak skal skattlegges med
lønnsats. Netto næringsoverskudd skal inngå i
det samlede inntektsgrunnlaget som vurderes i forhold til grensebeløpene
for høyt skattetrekk. Det samme gjelder for særskilt godtgjørelse
for arbeid mv. til deltakere i deltakerlignet selskap, jf. selskapsloven § 2-26
første ledd.
Departementet viser til at beskatningsmodellen for enkeltpersonforetak
reiser særlige spørsmål om fordeling
av gjeldsrenter mellom virksomheten og den næringsdrivendes
private økonomi. Denne beskatningsmodellen vil kunne øke
lønnsomheten av å tilordne private gjeldsrenter
til virksomheten. Problemstillingen er aktuell også etter
gjeldende regler, men slike tilpasninger kan bli mer lønnsomme
enn de er i dag.
Etter gjeldende regler om beregning av personinntekt for selvstendig
næringsdrivende, kommer renter til fradrag ved personinntektsberegningen
med sin faktiske verdi. Det innebærer at renter som tilordnes
virksomheten også reduserer grunnlaget for personinntektsberegning.
Private renter vil derimot kun komme til fradrag ved fastsettelsen
av alminnelig inntekt. En slik forskjellsbehandling av næringsrenter
og private renter, gjør det lønnsomt å forsøke å tilordne
private gjeldsrenter til virksomheten. Dette gjelder både
i svalbardskattesystemet og i fastlandssystemet. I dagens skatteregler
for Svalbard vil den økonomiske effekten av å tilordne
privatrenter til virksomheten være redusert trygdeavgift
på 10,7 prosent. Med forslaget til ny beskatningsmodell
vil lønnsomheten av slik tilordning kunne øke
til inntil 29,8 prosent. Det må ses i sammenheng med at
netto næringsoverskudd skal skattlegges med en prosentvis del,
uten ytterligere fradrag i dette grunnlaget. Private gjeldsrenter
vil derfor ikke kunne fradras, med mindre skattyteren har annen
inntekt å utnytte fradraget i. Maksimal skattebesparelse
av å tilordne privatrenter til virksomheten utgjør
derfor maksimal marginalskatt på næringsinntekt.
Den angitte lønnsomheten på 29,8 prosent gjelder
imidlertid kun for skattytere med inntekt over 12 G, og uten annen
alminnelig inntekt å utnytte fradraget i. I praksis vil dette
kun gjelde for noen få skattytere. I normaltilfellene vil
det ikke være tale om noen tilsvarende økning
av lønnsomheten av å tilordne privatrenter til virksomheten.
I gjeldende skattesystem er problematikken med tilordning av
private gjeldsrenter til virksomheten dels løst ved at
det er satt en kvantitativ grense for hvor stort rentefradraget
i virksomheten kan være, dels ved at det administrativt
er gitt retningslinjer for hvordan tilordningen til virksomheten
kan skje på skjønnsmessig grunnlag. Dette gjelder
både i svalbardskattesystemet og i fastlandssystemet. Den kvantitative
begrensningen følger av reglene om personinntektsberegning,
som bestemmer at det kun kan gjøres fradrag for gjeldsrenter
så langt gjelden ikke overstiger skjermingsgrunnlaget før
nærmere bestemte fradrag. Den skjønnsmessige begrensningen følger
av en uttalelse fra Finansdepartementet av 12. desember
2006.
Arbeidsgruppen drøfter denne problemstillingen. Gruppen
viser til at den kvantitative begrensningen i fradragsretten for
gjeldsrenter ikke lenger vil bli brukt direkte i svalbardskattereglene,
fordi den inngår i reglene om beregning av personinntekt,
som ikke lenger skal gjelde på Svalbard. Gruppen foreslår i
stedet at det legges opp til en skjønnsmessig avgrensning
av hva som er næringsrenter og privatrenter, med utgangspunkt
i de retningslinjene som er gitt i Finansdepartementets uttalelse
av 12. desember 2006. Ut i fra det forholdsvis lave antallet
næringsdrivende på Svalbard, antar gruppen at
en slik løsning vil være tilstrekkelig.
Departementet viser til høringsuttalelsen fra Svalbard
likningskontor, hvor det uttales at en skjønnsmessig avgrensning
av private renter og næringsrenter er mer ressurskrevende
for ligningsmyndighetene enn en kvantitativ eller sjablongmessig
avgrensning. Departementet slutter seg til denne vurderingen og
mener at det også på Svalbard bør være
klare regler for avgrensning mellom private renter og næringsrenter.
Den satsstrukturen det legges opp til innebærer at det
kan ha betydelig økonomisk betydning for skattyterne hvordan
rentene klassifiseres. Departementet foreslår at det skal
gjelde samme regler for avgrensning av næringsrenter
som på fastlandet. Det innebærer for det første
at kun gis fradrag i virksomheten for renter på gjeld til
finansinstitusjoner og gjeld som knytter seg til mengdegjeldsbrev. For
det annet gis det kun fradrag for renter på gjeld innenfor
rammen skattemessig verdi av eiendelene i virksomheten, etter nærmere
regler i skatteloven § 12-12 annet ledd. Utover
denne klart definerte avgrensningen må det vurderes på skjønnsmessig grunnlag
om rentene har tilstrekkelig næringsmessig tilknytning,
ut i fra de kriteriene som er trukket opp i Finansdepartementets
uttalelse av 12. desember 2006. Bruk av disse avgrensningsreglene
innebærer at reglene om inntektsfastsettelse for selvstendig
næringsdrivende blir noe mer omfattende og komplekse enn
etter arbeidsgruppens forslag, og at behovet for informasjon fra
skattyterne øker. På den annen side innebærer
endringene at det blir klarere avgrensninger og mindre tvil på et
praktisk viktig område, noe som letter praktiseringen av
regelverket og gir større forutberegnelighet for skattyterne.
Etter departementets vurdering er det en klar overvekt av hensyn
som taler for bruken av avgrensningsbestemmelser her. Departementet
viser til forslag til bestemmelse om fradrag for gjeldsrenter i
enkeltpersonforetak i svalbardskatteloven § 3-1
fjerde ledd a.
Beskatningsmodellen for selvstendig næringsdrivende
innebærer at inntekt fra enkeltpersonforetak blir et eget
skattegrunnlag, som skattlegges med lønnssats. Det reiser
særlige spørsmål om behandlingen av underskudd
fra slik virksomhet. Departementet foreslår at underskudd
skal fremføres til fradrag i senere års inntekt
fra enkeltpersonforetak, enten det samme foretaket eller et annet
foretak. Ved opphør av virksomhet i enkeltpersonforetak,
foreslår departementet at udekket underskudd kan kreves
avregnet mot alminnelig inntekt. For å kompensere for virkningene
av forskjellig skattesats ved avregning av næringsoverskudd
mot alminnelig inntekt, skal det benyttes en omregningsfaktor på 0,5.
Det vises til forslag til § 3-1 fjerde ledd c
i svalbardskatteloven.
At det ikke skal beregnes skjerming for personlige deltakere
i selskaper, fremgår allerede av gjeldende svalbardskattelov § 3-1
annet ledd. Også forholdet til fritaksmetoden er klarlagt
i gjeldende regler. Det foreslås derfor ikke lovendringer
i tilknytning til dette. Med hensyn til beskatningsmodellen for
selvstendig næringsdrivende, vises til forslag til § 3-1
fjerde ledd i svalbardskatteloven. Som lovteknisk betegnelse på netto
næringsoverskudd i sistnevnte bestemmelser benyttes "alminnelig
inntekt fra enkeltpersonforetak". Denne betegnelsen benyttes på tilsvarende måte
i reglene om beregning av personinntekt, jf. den ordinære
norske skatteloven § 12-11 første ledd
første punktum.
Svalbardskatteloven § 3-1 annet ledd første punktum
foreslås endret slik at det fremgår at regelen om
beregning om personinntekt ikke skal få anvendelse på Svalbard.
I forhold til innslagspunktet for høy skattesats skal
summen av netto næringsoverskudd og inntekt etter lønnstrekkordningen
legges til grunn, jf. forslag til § 3-2 tredje
punktum i svalbardskatteloven.
Det foreslås en egen bestemmelse som innebærer at
netto næringsoverskudd for selvstendig næringsdrivende
i sin helhet skal utgjøre pensjonsgivende inntekt, jf.
utkast til nytt annet punktum i folketrygdloven § 3-15
første ledd.
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at
det er behov for samordning av forskjellige skattesatser på Svalbard
og en viss samordning av skattenivået på Svalbard
og på fastlandet. Harmonisering av forskjellige skattesatser
på Svalbard er en forutsetning for å kunne oppheve
delingsmodellen. Og i en stadig mer åpen økonomi
vil det ikke være hensiktsmessig å vurdere satsnivået
i selskaps- og kapitalbeskatningen løsrevet fra nivået
i andre beskatningsområder. Da dagens kapitalskattesats
på 10 prosent ble fastsatt var Svalbard et mer lukket samfunn
enn i dag, og det var generelt færre økonomiske
transaksjoner over landegrensene. Departementet deler arbeidsgruppens
oppfatning om at den generelle skattesatsen på 10 prosent
ikke er tidsmessig, og at det er rom for en viss økning
av skattesatsen.
Departementet deler også arbeidsgruppens oppfatning
om at det vil være hensiktsmessig og målrettet å rette
det lave satsnivået inn mot avkastning av arbeid og virksomhet
som er utøvet under opphold på Svalbard. Samtidig
må det som både arbeidsgruppen og høringsinstansene
påpeker, legges vekt på at skattenivået
i selskaps- og kapitalbeskatningen fastsettes slik at rammebetingelsene
for investeringer og virksomhet på Svalbard ikke svekkes
i vesentlig grad.
På denne bakgrunn, og ut i fra de systemmessige sammenhengene
som påpekes nedenfor, foreslår departementet en
lavere skattesats enn arbeidsgruppen. Departementet legger opp til
at den generelle skattesatsen på alminnelig inntekt skal
være 16 prosent.
Enkelte av høringsinstansene påpeker at arbeidsgruppens
foreslåtte satsøkning er på 80 prosent,
og at dette er en uakseptabel økning. Departementet vil
i denne sammenheng påpeke at også en økning
til 16 prosent er betydelig relativt sett, men at økningen
må ses i sammenheng med den svært lave og utidsmessige
satsen som er dagens utgangspunkt. En hensiktsmessig justering av
en så lav sats må nødvendigvis bli av
en viss størrelsesorden. En skattesats på 16 prosent
vil fortsatt være lav i internasjonal sammenheng.
Bruken av en skattesats på 16 prosent innebærer at
beskatningen av virksomhetsinntekt under 12 G og kapitalinntekt
blir bedre harmonisert enn med arbeidsgruppens forslag (satsen for
virksomhetsinntekt skal være 15,8 prosent inkludert trygdeavgift).
Som Svalbard likningskontor påpeker, er det ønskelig
med en harmonisering av skattesatsene på dette punkt, for å redusere
lønnsomheten av å klassifisere kapitalinntekt
som virksomhetsinntekt. I andre sammenhenger er skattesatsene i
svalbardsystemet godt harmonisert med arbeidsgruppens forslag, og
det vil de fortsatt være med en skattesats på 16
prosent.
Etter departementets vurdering representerer en skattesats på 16
prosent for alminnelig inntekt et minimumsnivå. En lavere
skattesats enn 16 prosent vil gi en rekke uheldige utslag:
En lavere skattesats enn 16 prosent
vil innebære at skattesatsene på henholdsvis kapitalinntekt
og virksomhets- og lønnsinntekt under 12 G blir mindre
harmonisert (totalsatsen på sistnevnte inntekter er 15,8
prosent inkludert trygdeavgift). I departementets forslag er en
harmonisering av forskjellige skattesatser et sentralt element.
Slik harmonisering begrenser skatteplanlegging og forenkler gjennomføringen
av beskatningen.
Etter departementets vurdering er det sterkt ønskelig
at beskatningen av eierinntekter på Svalbard ikke blir
lavere enn 28 prosent. På fastlandet vil skattesatsen på eierinntekter
variere mellom 28 og 48,16 prosent, avhengig av skjermingsfradrag.
For å unngå et press i retning av eierinntekter
søkes tilordnet svalbardsystemet, bør den totale
beskatningen av eierinntekter på Svalbard ikke være
lavere enn den mulige minimumsbeskatningen på fastlandet
(28 prosent). En lavere sats vil eksempelvis kunne gjøre
det svært lønnsomt å bosette seg på Svalbard
en kortere periode, og realisere store aksjegevinster der. Med en
skattesats på 16 prosent blir den totale beskatningen av
eierinntekter 16 + (1-0,16)16 = 29,44 prosent.
Med en skattesats på 15 prosent blir den totale eierbeskatningen
lavere enn 28 prosent, dvs. 27,75 prosent.
Med en skattesats på 16 prosent på Svalbard
begrenses behovet for utflyttingsskatt på latente aksjegevinster
ved flytting fra fastlandet til Svalbard. Departementet finner det
ikke påkrevd med utflyttingsskatt med en skattesats på 16
prosent. Med en lavere skattesats enn 16 prosent, vil behovet for
slik utflyttingsskatt øke i vesentlig grad, som følge
av at eierbeskatningen på Svalbard da i alle tilfeller
vil være lavere enn lavest mulige eierbeskatning på fastlandet.
En utflyttingsskatt vil bidra til å komplisere flytting
fra fastlandsnorge til Svalbard, og er slik sett ikke ønskelig.
For å sikre stabilitet i svalbardskattesystemet fremover,
er det viktig å legge opp til robuste løsninger
som tar hensyn til de faktiske rammebetingelsene. I en stadig mer åpen
internasjonal økonomi kan det med stor grad av sikkerhet
forventes sterkt press i retning av uriktig tilordning av inntekter
til områder med svært lavt skattenivå. En
skattesats på 16 prosent er svært gunstig i internasjonal
sammenheng, men hensyntar samtidig internasjonale rammebetingelser.
Enkelte av høringsinstansene antyder at arbeidsgruppens
forslag vil vanskeliggjøre kapitaloppbygging i selskapet,
fordi lønnsskattesatsen opp til 12 G er vesentlig lavere
enn eierbeskatningen. Slik sett gir systemet et incitament til lønnsuttak,
fremfor kapitaloppbygging i selskapet. Departementet slutter seg ikke
til en slik vurdering av mulighetene for kapitaloppbygging. Departementet
viser til at i selskaper hvor aktive eiere ønsker et moderat
uttak til privat bruk, og hvor det ligger til rette for større
lønnsutbetalinger, kan eierne hver for seg ta ut lønn
med lav sats opp til grensen på 12 G, og benytte deler
av dette lønnsuttaket som kapitalinnskudd i virksomheten. Kapitalinnskuddet
vil senere kunne tas ut av selskapet uten at det utløser
noen form for beskatning. Slik sett legges det opp til løpende
beskatning med lav lønnssats også hvor eierne ønsker å bygge
opp kapitalen i selskapet.
Etter en samlet vurdering foreslår departementet en
skattesats for alminnelig inntekt på 16 prosent.
Som følge av at departementet foreslår en lavere skattesats
på alminnelig inntekt enn det arbeidsgruppen gjør,
legges det opp til en lavere økning av bunnfradraget i
slik inntekt enn etter arbeidsgruppens forslag. Arbeidsgruppen foreslo
et bunnfradrag i alminnelig inntekt på 25 000
kroner. Departementet foreslår i stedet at bunnfradraget
i alminnelig inntekt skal dobles, fra 10 000 kroner til
20 000 kroner.
Departementet viser til at de endringene som foreslås
i lønnstrekkordningen og med hensyn til skattlegging av
selvstendig næringsdrivende, ikke nødvendiggjør
endringer i måten trygdeavgiften fastsettes og betales
inn. For arbeidstakere foreslår gruppen at trygdeavgiften
fortsatt skal inngå i lønnstrekkordningen. For
inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet skal trygdeavgiften
fortsatt fastsettes ved ligningsbehandlingen.
Departementet mener at det er naturlig at trygdeavgiftssatsene
tar utgangspunkt i de satsene som gjelder på fastlandet.
Departementet mener at trygdeavgiftssatsen på pensjoner
mv. fortsatt bør være samme lave sats som på fastlandet
(3 prosent), og på lønn mv. samme mellomsats som
på fastlandet (7,8 prosent).
Departementet har imidlertid funnet at det er flere hensyn som
taler for å endre trygdeavgiftssatsen for næringsdrivende
på Svalbard. Departementet viser til at det i praksis ikke
svares arbeidsgiveravgift på Svalbard (0-sats), og at dette
bør videreføres. Fraværet av arbeidsgiveravgift
innebærer at den totale avgiftsbelastningen for næringsdrivende
etter gjeldende system blir høyere enn for ansatte, også når
arbeidsgiver og den ansatte ses under ett. Departementet viser til
at næringsdrivende har vesentlig svakere rettigheter etter
folketrygdloven enn ansatte. Departementet mener at de svakere rettighetene
som næringsdrivende har etter folketrygdloven, tilsier
at de ikke bør ha høyere trygdeavgift enn lønnsmottakere.
Departementet viser til at det samme resonnementet om forholdet
mellom rettigheter og avgiftsnivå kan anføres
i de regioner på fastlandet som er fritatt for arbeidsgiveravgift,
når disse betraktes isolert. Departementet viser til at
dette spørsmålet stiller seg annerledes på Svalbard.
Særegent for Svalbard er at det faktisk sett ikke svares
arbeidsgiveravgift i noen del av beskatningsområdet. På fastlandet
er derimot situasjonen at det gjelder generell avgiftsplikt, men med
nivåmessig geografisk differensiering fra 0-sats til maksimalsatsen
på 14,1 prosent. I motsetning til hva som er situasjonen
på Svalbard, vil den samlede avgiftsbelastningen på arbeidstakere
være vesentlig høyere for ansatte enn for næringsdrivende
på det norske fastlandet, når dette beskatningsområdet
ses under ett.
Departementet viser også til at bruk av samme trygdeavgiftssats
for lønnstakere og næringsdrivende på Svalbard
vil bidra til en ytterligere harmonisering av satsstrukturen for
ulike typer inntekt. En slik harmonisering er en forutsetning for
at skattesystemet skal fungere godt og ikke legge til rette for
tilpasningsmuligheter. At bruk av mellomsats i trygdeavgiften for
næringsdrivende entydig bidrar til harmonisering av satsstrukturen
i hele beskatningsområdet, er også et hensyn som
gjør at spørsmålet kommer i en annen
stilling på Svalbard enn på fastlandet.
På denne bakgrunn foreslår departementet at
det av næringsinntekt og annen inntekt som det i dag skal svares
høy trygdeavgiftssats av, i stedet skal svares avgift med
mellomsats.
Departementet foreslår en egen bestemmelse om beregning
av trygdeavgift med mellomsats for selvstendig næringsrivende
i folketrygdloven § 23-3 nest siste ledd.
Etter departementets vurdering er det naturlig at det ikke skrives
ut mer arbeidsgiveravgift på Svalbard enn det skrives ut
i de sonene som har lavest sats på det norske fastlandet.
Departementet foreslår derfor at det fortsatt skal være
nullsats for arbeidsgiveravgift på Svalbard.
Det fremgår av fremstillingen foran at innføring av
et to-satssystem i lønnstrekkordningen innebærer en
viss komplisering av lønnsbeskatningen for personer med
samlet lønnsinntekt mv. over 12 G. Dette gjelder imidlertid
forholdsvis få skattytere på Svalbard. For de
fleste av disse er det ikke grunn til å forvente at ligningsarbeidet
skal bli vesentlig mer komplisert enn i dag. Innføring
av et to-satssystem i lønnsbeskatningen kan også innebære
behov for nye rutiner i enkelte andre sammenhenger.
Samtidig legges det opp til en viss forenkling av ligningen av
selvstendig næringsdrivende, ved at disse ikke lenger skal
beregne personinntekt. De reglene som foreslås om avgrensning
mellom privat- og næringsrenter innebærer imidlertid
at deler av regelverket om skjerming fortsatt vil gjelde på Svalbard,
og det kan derfor ikke forventes større forenklingsgevinster
i denne sammenheng.
Den godt harmoniserte satsstrukturen som foreslås, reduserer
lønnsomheten av skatteplanlegging. Også dette
er et moment som kan bidra til å lette gjennomføring
av ligningsarbeidet på Svalbard, og redusere ressursbehovet.
Ut i fra de gjeldende forholdene på Svalbard er det imidlertid
ikke grunn til at denne effekten vil gi vesentlige utslag pr. i
dag.
I sum er det ikke grunn til å anta at forslagene som
fremmes vil gi noen betydelig økning i det administrative
ressursbehovet.
Forslagene til endringer i svalbardskatten anslås samlet å gi
en skattelette på om lag 3 mill. kroner påløpt
og 14 mill. kroner bokført i 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i svalbardskatteloven § 3-1
annet ledd første punktum, § 3-1 nytt
fjerde punktum, endring i lov om skattlegging av personer på Jan
Mayen og endring i folketrygdloven II §§ 3-15
første ledd nytt annet punktum og 23-3 sjette ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i svalbardskatteloven §§ 3-2,
4-6 første ledd annet punktum og 5-2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter Regjeringens reversering
av sine tidligere endringer av Svalbard-beskatningen, men disse
medlemmer mener at lønnstrekkordningen bør
gjeninnføres fullt ut slik den var og uten en høyere
skattesats på høyere inntekter slik det nå foreslås.
En slik ordning medfører et betydelig merarbeid både
for skattytere og arbeidsgivere, noe også innspillene til
Arbeidsgruppens forslag viser. Disse medlemmer vil
gå imot Regjeringens forslag til endringer i Svalbardskattelovens §§ 3-2,
4-6 første ledd annet punktum og § 5-2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenig i den foreslåtte økningen i selskaps- og
kapitalskatt fra 10 prosent til 16 prosent. Denne økningen
vil ramme små og mellomstore bedrifter som har etablert
seg på Svalbard. Disse medlemmer er opptatt
av å legge best mulig til rette for et allsidig næringsliv
på Svalbard og vil derfor gå mot denne uforståelige
skjerpelsen.
Disse medlemmer går imot forslaget fra Regjeringen
og vil følge videre opp under utenrikskomiteens behandling
av Svalbardbudsjettet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 14 (2007-2008).