Kommunal- og regionaldepartementet legger i proposisjonen fram
forslag til ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven. Hovedsiktemålet
med endringene er en oversiktlig og brukervennlig lov som sikrer
kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet i byggeprosessene. Samtidig
må loven og forvaltningen av denne, fremme en bærekraftig utvikling
og god arkitektonisk og universell utforming av tiltak som også ivaretar
hensynene til helse, miljø og sikkerhet. Bygg og anlegg innebærer
store samfunnsmessige investeringer. Det er derfor viktig at lovgivningen
sikrer en forutsigbar og effektiv byggesaksbehandling, som kjennetegnes
av åpenhet og medvirkning fra berørte interesser og myndigheter.
Med de omstillingskostnader lovendringene medfører, er det en grunnleggende
forutsetning for departementet at endringene skal føre til forbedringer
som i større grad sikrer at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift
og planvedtak. Departementet vil samtidig understreke at det er
effektiviserende å videreføre ordninger som fungerer godt og som
alle brukerne er vel kjent med.
Departementet peker på at lovforslaget legges fram i en tid som
har vært preget av svært høy byggeaktivitet. Byggefeil, manglende
tilsynsaktivitet, oppgitte forbrukere og useriøsitet i byggenæringen har
tiltrukket seg medias og sentrale bygningsmyndigheters oppmerksomhet.
Parallelt har samfunnets fokus på allmenne og globale utfordringer
økt. Behovet for omfattende reduksjoner av klimagassutslippene og
å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne likestilling med hensyn
til deltakelse i samfunnet er eksempler på slike utfordringer. Byggeskikk
og stedsforming har igjen fått oppmerksomhet, særlig knyttet til
fravær av omsorg for tettstedenes egenart og karakter. Departementet
legger vekt på å møte disse utfordringene i de forslag som legges
fram og som må følges opp i det videre arbeid med forskrifter til loven.
En utfordring for bygningslovgivningen er at den skal fungere
effektivt og sikkert i både store og små kommuner, for store og
små foretak, i kompliserte så vel som i enkle byggetiltak. Departementet
vil både ved utvikling av regelverket og gjennom sin veiledningsvirksomhet
ta særlig hensyn til at kompetanse og kapasitet er svært varierende
i norske kommuner og i bygge- og anleggsnæringen.
I proposisjonen er det gitt en oversikt over utviklingstrekk
i bygningslovgivningen, samt en oversikt over utenlandsk rett.
Lovforslaget er hovedsakelig basert på Bygningslovutvalgets utredninger.
Bygningslovutvalget leverte 21. oktober 2003 sin første utredning
NOU 2003:24 Mer effektiv bygningslovgivning. I utredningen ble det
lagt til grunn prinsipper for det videre arbeid og foreslått konkrete lovendringer
om utbyggingsavtaler. I Bygningslovutvalgets delutredning II er
temaene som ble tatt opp i NOU 2003:24 utredet grundigere. Temaer
som ikke er omtalt tidligere er også vurdert. Bygningslovutvalget
presenterer sine forslag samlet, som ny byggesaksdel i plan- og
bygningsloven. Denne delutredningen ble sendt på høring av departementet
14. juli 2005 med frist til uttalelse 1. desember 2005. Det er kommet
inn over 160 høringsuttalelser.
Resultatet av høringen er nærmere omtalt i forbindelse med omtalen
av de enkelte forslagene i proposisjonen. Emner som er tatt opp
av utvalget men som ikke blir videreført som lovforslag, er omtalt
i eget kapittel i proposisjonen. Dette gjelder blant annet innføring
av byggfeilforsikring eller garantiordninger og innføring av et
mindre gebyr for kommunens behandling av klagesaker for å unngå
unødige klager.
Bygningslovutvalget foreslår at rekkefølgen i loven baseres på
de aktiviteter partene i en byggesak utfører gjennom prosessen.
Departementet slutter seg i all hovedsak til Bygningslovutvalgets
vurderinger og forslag når det gjelder lovstruktur. Gjeldende system
med én felles plan- og bygningslov og delt ansvar mellom Miljøverndepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet foreslås videreført.
Parallelt med Kommunal- og regionaldepartementets framleggelse
av lovproposisjonen om ny byggesaksdel av plan- og bygningsloven
har Miljøverndepartementet den 15. februar 2008 lagt fram Ot.prp.
nr. 32 (2007–2008) om ny plandel av loven. Enkelte av bygningslovutvalgets
forslag er behandlet i forbindelse med denne proposisjonen.
Det er etter gjeldende lov gitt en rekke forskrifter med tekniske
krav, saksbehandlingsregler, kriterier og prosess for godkjenning
med videre. En rekke forskrifter er gitt med hjemmel i gjeldende
lov § 6, som er den generelle forskriftshjemmel i plan- og bygningsloven.
Disse forskriftene er således gitt uten at det foreligger en konkret
lovhjemmel for reglene. I stedet er forskriftene gitt under den
forutsetning at de ikke går lenger enn den lovbestemmelsen de utfyller eller
presiserer. Den generelle forskriftshjemmelen foreslås ikke videreført.
Av hensyn til rettssikkerhet og brukervennlighet foreslås i stedet
forskriftshjemler i tilknytning til den eller de konkrete bestemmelse(r)
forskriften skal utfylle, enten i kapittelet eller i bestemmelsen
selv.
Det er departementets oppfatning at det er kvalitets- og kostnadsmessige
gevinster å hente i mer effektive prosesser og bedre ressursutnyttelse
gjennom mer bruk av IKT hos myndigheter og bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.
Saksbehandlingssystemet ByggSøk er utviklet og driftes av Statens
bygningstekniske etat. ByggSøk skal bidra til å fremme mer effektive
prosesser i plan- og byggesaksbehandlingen ved å tilrettelegge for elektroniske
tjenester på Internett. Også BuildingSMART-teknologien åpner for
nye muligheter.
Departementet peker på at offentlige myndigheter har en sentral
rolle i tilretteleggingen for elektronisk samhandling og økt bruk
av IKT i samarbeid med næringen. Et viktig bidrag er å utforme et
regelverk som støtter opp om denne utviklingen. Departementet legger
derfor vekt på at ny lovgivning skal legge til rette for gode saksbehandlingsprosesser gjennom
klare materielle og prosessuelle regler.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild
Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge
Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti,
Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og
fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at bygg og anlegg innebærer
store samfunnsmessige investeringer og det er derfor viktig at bygningslovgivningen
legger til rette for en rask og effektiv byggesaksbehandling. En
god bygningslovgivning må bidra til kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet
i byggeprosessen og dessuten ivareta hensynet til en god estetisk
utforming, universell utforming og helse, miljø og sikkerhet. Regelverket
skal legge til rette for en avveining mellom utbyggernes, det offentliges
og allmennhetens/andre parters interesser til beste for alle involverte
i prosessen. Loven skal være oversiktlig og brukervennlig og tilpasset
de ulike typer av tiltak som omfattes av regelverket.
Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 har gjennomgått
flere delrevisjoner siden byggesaksdelen fikk sin nåværende form
i 1965, uten at det har vært foretatt noen helhetlig gjennomgang.
Forslaget som nå er lagt frem bygger på Bygningslovutvalgets anbefaling
i NOU 2005:12. Komiteen viser til at mandatet for
utvalget ble fastsatt av regjeringen Bondevik II.
Komiteen viser til at forenkling og effektivisering,
bedre kvalitet i byggesakene, klarere ansvar ved avslutningen av
byggesakene, universell utforming og klarere tekniske krav, og mer
miljøvennlige bygg er de viktigste elementene i byggesaksdelen av
den nye plan- og bygningsloven. Komiteen har gjennomført
høringer i saken, og gjennom høringene kom det opp flere problemstillinger
som har vært sentrale i komiteens arbeid. Det dreier seg spesielt
om tidsfrister for og omfanget av universell utforming i eksisterende
bygg, kontrollsystemet for tiltakene, innføring av søknadsplikt
for landbruksbygg, tilknytningsplikten for fjernvarmeanlegg, krav
til tiltakets energibruk, og hjemmel for sikring, vedlikehold og utbedring
av eksisterende bygg. Komiteen viser til omtalen
av de ulike temaene under de respektive kapitlene.
Komiteen viser til at bygningsdelen i loven har
et omfattende antall hjemler for videre forskriftsarbeid. Komiteen mener
dette er naturlig i forbindelse med en lov som nødvendigvis vil
måtte regulere forhold som er av teknisk art og der det er behov for
kontinuerlige tilpasninger til utviklingen på området. Komiteen vil
imidlertid understreke at merknadene til de ulike paragrafene derfor
vil måtte ha avgjørende betydning for rammen for det videre forskriftsarbeidet.
Som en illustrasjon på dette forhold mener komiteen det
er viktig å påpeke at hovedavløpsledningene og overvannsledningenes
rørdimensjon på 305 millimeter er et maksimumskrav, men at større anlegg
kan være nødvendig, spesielt med tanke på flomutsatte områder og
klimaendringer.
Komiteen viser til at BNL (Byggenæringens Landsforbund)
påpekte i høringen i komiteen at det i loven er brukt til dels kompliserende
begrepsbruk. Som for eksempel "lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett
etter sentral godkjenning eller lokal godkjenning av foretak for
ansvarsrett etter lokal godkjenning". BNL foreslår at "lokal vurdering
av foretak for ansvarsrett" kalles "tildeling av ansvarsrett", i tråd
med den innarbeidede og mer hensiktsmessige begrepsbruk. Komiteen slutter
seg til BNLs vurdering at begrepsbruken i loven virker kompliserende
og at det er behov for en gjennomgang som sikrer at loven blir mer
forståelig for de som skal bruke den. På denne bakgrunn foreslår komiteen:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en revisjon av
begrepsbruken i den nye bygningsloven slik at den blir mer hensiktsmessig
og i samsvar med innarbeidet begrepsbruk i næringen."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, foreslår noen justeringer for å gjøre begrepsbruken
i loven klarere.
For å presisere at lokal godkjenning gjelder foretaket som sådan,
og tildeling av ansvarsrett gjelder ansvarsrett for det aktuelle
tiltaket, foreslås følgende endringer i lovforslaget:
"§ 22-3 andre ledd skal lyde:
Ved lokal godkjenning for ansvarsrett skal sentral godkjenning
for ansvarsrett normalt legges til grunn, såfremt godkjenningen
er dekkende for det aktuelle tiltaket."
"§ 23-3 første ledd første punktum skal lyde:
Ansvarsrett gis etter søknad, som skal følge med søknaden om
tiltaket, jf. § 21-2."
Lovforslaget § 22-3 tredje ledd andre punktum lyder:
"Kommunen kan avslå ansvarlig søkers forslag til ansvarsfordeling
og søknadene og godkjenning for ansvarsrett, dersom de ansvarlige
mangler kvalifikasjoner ..."
Dette kan leses som en endring fra dagens rettstilstand, som
går ut på at kommunen kan kreve ytterligere ansvarsretter (til ansvarlige
foretak) dersom tiltaket ikke er fullt belagt med ansvar eller de
ansvarlige foretak mangler kvalifikasjoner. Kommunen kan ikke endre
motsatt vei, dvs. kreve sammenslåing av ansvarsretter. Dette er
tiltakshavers valg, som gjerne vil samsvare med den entrepriseform
som velges. En slik endring følger ikke av proposisjonsteksten for
øvrig, og bør heller ikke vedtas.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
§ 22-3 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Kommunen kan kreve flere eller andre ansvarlige foretak enn søkers
forslag, dersom de ansvarlige mangler kvalifikasjoner, det er grunn
til tvil om de ansvarliges pålitelighet og dugelighet eller foretaket tidligere
har vist seg ikke kvalifisert til liknende oppgaver."
Komiteen viser til at det i plan- og
bygningsloven er etablert en felles dispensasjonsadgang i plandelen.
Dispensasjonsadgangen er blitt innstrammet i forhold til gjeldende
lov og dette er vedtatt i forbindelse med Odelstingets behandling
av den nye plandelen av loven. Innstrammingen er begrunnet i forhold
knyttet til plandelen av loven, for eksempel bygging i strandsonen
og et ønske om og i større grad sikre utbygging i samsvar med kommunenes
planer. Komiteen mener imidlertid at det er et problem
at denne innstrammingen dermed rammer forhold som det ikke var tiltenkt
at den skulle ramme i forhold til bygningsdelen.
Komiteen mener derfor at det må etableres en egen
dispensasjonsadgang knyttet til bygningsdelen av loven, slik at
den blir praktiserbar for kommunene. For eksempel gjelder Teknisk
forskrifts krav om varmeisolasjon ved hovedombygging av eksisterende
bygninger. Noen av disse kravene vil medføre riving av hele eksisterende
bygg hvis de skal gjelde ved hovedombygging. Komiteen foreslår
derfor å endre § 19-2 femte ledd:
"§ 19-2 femte ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner
og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker."
Komiteen viser til vedlagte brev fra kommunal-
og regionalministeren av 15. august 2008 om justering av vedtatt
§ 1-9 tredje ledd i plandelen av plan- og bygningsloven. Komiteen vil
påpeke at departementet ved en inkurie har skrevet tredje ledd i
brevet. Det er fjerde ledd som må rettes opp. Komiteen fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"§ 1-9 fjerde ledd skal lyde:
Enhver har rett til dokumentinnsyn etter offentleglova og miljøinformasjonsloven
og har hos vedkommende myndighet krav på å gjøre seg kjent med alternative
utkast til planer etter denne lov, herunder dokumenter som ligger
til grunn for planutkastene med de unntak som følger av § 13 eller
§§ 20 til 26 i offentleglova."
Komiteen viser også til vedlagte brev av 16. mai
2008 fra kommunal- og regionalministeren om rettelser i lovforlaget
på grunn av at enkelte bestemmelser i Ot.prp. nr. 45 (2007–2008)
og Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) overlapper hverandre. Dette nødvendiggjør
en samordning av lovforslagene. Komiteen gjør videre
oppmerksom på at lovforslaget må anses som en endringslov da plandelen
av plan- og bygningsloven er vedtatt av Stortinget, jf. lov 27.
juni 2008 nr. 71. Plandelen trer i kraft før byggesaksdelen. Komiteen har
foretatt enkelte justeringer i lovforslaget som følge av dette.