Sammendrag

Avviklingen av enerettene i de nasjonale telemarkedene er en prosess som har skjedd over hele verden. Norge har gjennomført liberaliseringen av telesektoren skrittvis og parallelt med tilsvarende tiltak i EU.

Hovedmålene for telepolitikken er å sikre at alle husstander og bedrifter over hele landet får tilgang til grunnleggende teletjenester av høy kvalitet og til lavest mulige priser, samt å legge til rette for størst mulig verdiskapning og effektiv bruk av ressurser som nyttes til utbygging og tjenesteyting innenfor sektoren. Disse hovedmålene ligger fast også etter at det er innført alminnelig konkurranse på telemarkedet, og ved en privatisering.

Avviklingen av enerettene i telesektoren krever imidlertid at den samfunnsmessige styringen av sektoren må baseres på et annet sett virkemidler som er forenlig med en situasjon med alminnelig konkurranse. I motsetning til tidligere da staten kunne bruke eneretts­basert forretningsvirksomhet som et direkte instrument i sektorpolitikken, må den nå benytte virkemidler som er forankret i kompetansen som tele- og konkurransemyndighet.

Det nye regelverket for telesektoren er utformet slik at det skal legge til rette for en effektiv konkurranse på likeverdige vilkår. Dette ivaretas gjennom særskilt regulering av virksomhet med sterk markedsstilling som bygger, eier eller driver offentlig telenett for tilbud av overføringskapasitet eller som tilbyr offentlig telefontjeneste.

Aktører med sterk markedsstilling er pålagt konsesjonsplikt som innebærer spesielle krav om å stille eget nett eller tjeneste til rådighet for andre på åpne og ikke-diskriminerende vilkår.

Innføring av fast operatørforvalg og nummerportabilitet fra 1. juni 1999, jf. St.meld. nr. 24 (1998-99) Om enkelte regulatoriske spørsmål i telesektoren, vil stimulere til ytterligere konkurranse mellom aktørene, bidra til økt tjenestetilbud og lavere priser for sluttbrukerne.

For å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet tilbud av grunnleggende teletjenester er Telenor gjennom konsesjonsvilkår pålagt landsdekkende leveringsplikt (USO - Universal Service Obligations).

Det er grunn til å understreke at landsdekkende leveringsplikt og utførelse av spesielle samfunnsoppgaver i dag er pålagt Telenor i kraft av selskapets ledende posisjon på det norske telemarkedet. En sammenslåing av selskapene Telia og Telenor medfører ingen endring i omfanget av pålagte samfunnsforpliktelser. Det nye selskapet vil med hjemmel i gjeldende norsk regelverk bli pålagt tilsvarende samfunnsforpliktelser i Norge som det Telenor er pålagt i dag. Dette gjelder bl.a. plikten til å levere landsdekkende teletjenester og utførelsen av beredskapsoppgaver.

For å hindre at det oppstår urimelige regionale prisforskjeller er det innført en maksimalprisordning for taletelefoni og leide samband.

I St.meld. nr. 24 (1998-99) er det lagt opp til at maksimalprisordningen videreføres. En delprivatisering av Telenor eller sammenslåing av Telenor med annet selskap, innebærer at det deprivatiserte/sammenslåtte selskapet gjennom sin konsesjon vil være underlagt denne ordningen.

Telenors overordnede mål nå er å skape størst mulige verdier for eieren, men det vektlegges samtidig at høy verdiskapning gjennom virksomheten til Telenor bidrar til å opprettholde et sterkt og konkurransedyktig nasjonalt basert teleselskap. Indirekte antas dette å være den beste garanti for at moderne tele- og IT-tjenester i en alminnelig konkurransesituasjon fortsatt skal komme kunder i alle deler av landet til gode.

Med bakgrunn i bl.a. St.meld. nr. 17 (1997-98) og St.prp. nr. 33 (1997-98) kan det sies at det statlige eierskapet til Telenor nå også er gitt en mer generell næringspolitisk begrunnelse.

Etter Samferdselsdepartementets oppfatning vil et sammenslått selskap av Telenor og Telia bidra til å styrke den rollen Telenor hittil har hatt mht. næringsutvikling og verdiskapning i Norge.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig med Regjeringen i at det er viktig å opprettholde et sterkt teleselskap med nasjonal forankring for å sikre landsdekkende tilbud av moderne og avanserte tele- og IT-tjenester til lave priser.

Flertallet er også enig med Regjeringen i at etableringen av et sterkt nordisk telekonsern som får en størrelse og konkurransekraft som fremmer kostnadseffektivitet og innovasjon, best vil legge til rette for dette.

Flertallet er enig i at en felles nordisk aktør vil ha vesentlig større muligheter til å utnytte potensialet for ekspansjon og verdiskaping i det internasjonale markedet. Flertallet er enig i at et sammenslått selskap må forventes å bidra til å styrke den rollen Telenor hittil har hatt med hensyn til næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Flertallet er ut fra dette enig i at Telenor AS og Telia AB blir slått sammen til et nytt selskap i samsvar med inngått avtale og under hensyntagen til de merknader som framkommer i denne innstilling.

Flertallet vil understreke at hovedmålene for telepolitikken ligger fast.

Flertallet viser til at i motsetning til tidligere da staten kunne bruke enerettsbasert forretningsvirksomhet som et direkte instrument i telepolitikken, så må staten nå benytte virkemidler som er forankret i kompetansen som tele- og konkurransemyndighet.

Flertallet viser videre til at staten gjennom sitt heleide selskap Telenor AS i prinsippet har kunnet benytte sin eierposisjon til å fremme samfunnsmessige mål. Flertallet viser i denne forbindelse til at flertallet i samferdselskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre, i Innst. S. nr. 284 (1995-96) Om avvikling av de eksisterende eneretter i telesektoren uttalte:

"Flertallet mener at Telenor også i framtiden skal være et viktig redskap for å sikre landsdekkende tjenester og oppfylle samfunnspålagte oppgaver."

Flertallet vil peke på at dersom staten ikke lenger har 100 pst. eierskap i selskapet, vil ikke eierstyring kunne utøves slik det i prinsippet kan i dag. Flertallet vil understreke at det gjør de generelle telepolitiske og konkurransepolitiske virkemidler enda viktigere for å nå samfunnsmessige mål i telesektoren.

Flertallet viser til Innst. O. nr. 33 (1997-98) hvor komiteen uttalte:

"Komiteen vil understreke betydningen av at myndighetene i tråd med de telepolitiske målsettingene hele tiden arbeider for at en forbedring som inntrer på et teknologisk eller geografisk område raskest mulig, gjøres tilgjengelig for alle.

Komiteen vil understreke at tele- og IT-tjenester av høy kvalitet, i alle deler av landet, og til internasjonalt konkurransedyktige priser, er en viktig forutsetning for at norsk næringsliv kan lykkes i fremtiden. Norges geografi gjør det imidlertid viktig at norske myndigheter har en ambisjon som strekker seg ut over dette. Ambisjonen må være at Norge skal være en ledende nasjon både mht. kvaliteten på tjenestene og mht. lave priser. Bare på denne måten kan målsettingen om en størst mulig verdiskapning oppnås.

Komiteen legger til grunn at vurderingen av hva som er grunnleggende teletjeneste må endres i tråd med den teknologiske utviklingen."

Flertallet viser likeså til Innst. S. nr. 123 (1997-98) hvor en enstemmig komité uttaler:

"Komiteen understreker at hva som til enhver tid er pålagte landsdekkende tjenester, vil endres med den teknologiske utvikling."

Flertallet vil peke på at landsdekkende leveringsplikt, maksimalpriser og utførelse av samfunnsoppgaver i dag er pålagt Telenor i kraft av selskapets ledende posisjon i det norske telemarkedet og uavhengig av eierskapet til selskapet. Flertallet forutsetter at tilsvarende ivaretas gjennom konsesjonsvilkårene for et eventuelt sammenslått selskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil uttrykke sin tilfredshet med at norsk deltagelse i internasjonale handelsavtaler har ført til at det norske telemarkedet har blitt liberalisert og er en del av et globalisert marked. Dette har vært positivt for Norge og medvirket til at husholdninger og bedrifter over hele landet har fått kvalitativt bedre og billige tjenester.

Disse medlemmer er også tilfreds med at statlig eierskap som styringsverktøy i telepolitikken også er under avvikling. Lov- og forskriftsverk vil sammen med konsesjonsbestemmelser være de viktigste styringsverktøy i telepolitikken fremover.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av et det finnes godt tilbud av teletjenester over hele landet. Dette er av avgjørende betydning for utdanning, forskning og næringsliv. Kan ikke Norge til enhver tid tilby moderne og gode teletjenester, er det en trussel mot bosettingen i distriktene, sysselsettingen og velferden.

At det er reell konkurranse i det norske telemarkedet er en forutsetning for at utviklingen med lavere priser og bedre tjenester fortsetter, og at de telepolitiske målsetningene kan realiseres.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peke på at hovedmålene for telepolitikken er å sikre at alle husstander og bedrifter over hele landet får tilgang til grunnleggende teletjenester av høy kvalitet og til lavest mulige priser, samt å legge til rette for størst mulig verdiskapning og effektiv bruk av ressurser som nyttes til utbygging og tjenesteyting innenfor sektoren. Disse medlemmer vil understreke at disse hovedmålene ligger fast også etter at det er innført alminnelig konkurranse på telemarkedet, og ved en privatisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser telepolitikken som en vesentlig rammebetingelse for næringsliv og bosetting. Uten politisk regulering av telepolitikken vil markedsmekanismene føre til ulikheter i tilbud og pris som vil være en trussel mot næringsliv og bosetting i distriktene. Gjennom forslag om sammenslåing av Telenor AS og Telia AB, kombinert med delprivatisering, forsvinner et av virkemidlene i telepolitikken, styring gjennom eierskap. Televerket og seinere Telenor AS har vært en nøkkelbedrift som har spilt en sentral rolle i utviklinga av telepolitikken i Norge.

Dette medlem viser til følgende merknad fra flertall i komiteen i Innst. S. nr. 284 (1995-96):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at teletjenestene i Norge er blant de beste i verden både når det gjelder pris og tjenestetilbud."

Videre understreker det samme flertall:

" … den avgjørende rolle Telenor har spilt og fortsatt spiller i utviklingen av teletjenester i Norge."

Dette medlem mener at ved sammenslåing og delprivatisering vil muligheten av å bruke det nye selskap som telepolitisk redskap bli redusert.

Dette medlem vil derfor gå mot det framlagte forslag til sammenslåing og delprivatisering.

Komiteen viser ellers til de respektive fraksjoners forslag i komiteens innstilling til St. meld. nr. 24 (1998-99) Om en del regulatoriske spørsmål i telesektoren.