I kap. 3 i meldingen gis en oversikt over markeds-
og konkurransesituasjonen på det norske telemarkedet og strukturendringer
på det internasjonale markedet.
Telenor møter i dag konkurranse innenfor
alle sine forretningsområder, men graden av konkurranse
varierer betydelig mellom de ulike produktområdene.
På tradisjonelle telefoniprodukter
har Telenor fremdeles en meget dominerende stilling i Norge med
markedsandeler på godt over 90 pst.
Telenor har også en sterk markedsposisjon
på mobilområdet i Norge. Totalt har Telenor her
en markedsandel på rundt 75 pst., mens innenfor GSM-segmentet, hvor
det har vært konkurranse siden 1993, har Telenor ca. 70
pst. av markedet.
Telenor har ca. 30 pst. av det norske markedet
innenfor sin produktportefølje på IT-området,
men bortsett fra for nettbaserte tjenester, ligger markedsandelene
på de fleste områder betydelig lavere enn dette.
Andre sentrale forretningsområder for
Telenor omfatter bl.a. Internett, katalogivirksomhet og TV-distribusjon.
Vel ett år etter at hele telemarkedet
ble åpnet for alminnelig konkurranse har Post- og teletilsynet
registrert 31 tilbydere i det norske telemarkedet. Tilbyderne fordeler
seg på tilbydere av offentlig telenett, tilbydere av offentlig
telefonitjeneste og tilbydere av overføringskapasitet.
Ett år etter liberaliseringen hadde Telenors konkurrenter
tatt om lag 7 pst. av totalt antall minutter når det gjelder
fjerntrafikk og om lag 13 pst. av totalt antall minutter når
det gjelder internasjonal trafikk. (Tall fra Telenor.)
Innføring av fast operatørforvalg
og nummerportabilitet fra 1. juni 1999 vil stimulere til ytterligere
konkurranse mellom aktørene, bidra til økt tjenestetilbud
og lavere priser for sluttbrukerne. Samtidig vil det bli enklere
for brukerne å velge alternative tilbydere.
Mobiltelefonnettet her i landet nærmer
seg nå 50 pst. Norge har med det verdens tredje høyeste
mobiltelefontetthet målt pr. innbygger. (Sverige og Finland
ligger høyere.) Til sammenligning er fastnettilknytningen på om
lag 66 pst.
Markedet for overføringskapasitet er
i stadig utvikling i Norge. Det er naturlig å dele markedet
for overføringskapasitet opp i aksessnett (abonnentnett)
og transportnett. Mobilnettene er pr. i dag de eneste alternativene
til Telenors aksessnett år det gjelder taletelefoni til
husstander. Det er imidlertid ventet at kabelfjernsynsnettene innen
relativt kort tid kan gi alternativ aksess for en del av befolkningen.
Når det gjelder transportnett finnes
det i dag flere tilbydere, bl.a. Jernbaneverket og elektrisitetsselskapene.
Prisen på fjernsamtaler har fra 1989
og frem til i dag gått ned med 85 pst. reelt sett. Pris
er så langt den viktigste konkurranseparameteren i telemarkedet. Konkurransen
på pris fører til at teleprisene utvikler seg
mot en større grad av kostnadsorientering. Dette gir stort
sett lavere priser, men medfører også at Telenor
har måttet øke abonnementsprisene. Denne rebalanseringen
av prisene er i samsvar med regelverkets krav om kostnadsorienterte
priser. Norge er for øvrig blant de land som har lavest
priser på telekommunikasjon.
Den teknologiske utviklingen, med fremveksten
av digitalteknikken som felles basis for kommunikasjon og databehandling,
leder til en sammensmelting av tidligere ulike teknologier for telekommunikasjon,
databehandling og innholdsformidling. Grensene mellom tradisjonelle
teletjenester og IT- og medietjenester brytes ned.
Internasjonalt pågår det nå omfattende
strategisk posisjonering og restrukturering innenfor bransjen. Det
dannes regionale og globale allianser og selskaper fusjoneres eller
kjøpes opp.
En ny trend innen telebransjen internasjonalt
er at de store selskapene blir enda større gjennom oppkjøp
og fusjoner. Det er særlig selskaper i USA som leder an
i denne utviklingen.
Trenden gjør seg stadig mer gjeldende
også i Europa, men hittil i første rekke gjennom
kjøp av strategiske eierposisjoner heller enn full sammenslåing
eller fusjoner mellom selskaper.
Til tross for økt konkurranse opplever
de etablerte teleselskapene en sterk vekst i trafikkvolumet som
i mange tilfeller oppveier tap av markedsandeler og fallende priser.
Veksten i trafikken er særlig drevet fram av større
utbredelse av mobilkommunikasjon og økt bruk av Internett-applikasjoner.
Verdien av aksjene til store teleselskap i Europa
og USA har gjennomsnittlig økt med 57 pst. i 1998 og 12 pst.
hittil i 1999. For mobilselskapene har verdistigningen vært
enda høyere, med et snitt på 136 pst. i 1998 og
13 pst. hittil i 1999.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, har merket seg departementets beskrivelse
av utviklingen i telemarkedet.
Flertallet er tilfreds med at
Norge i internasjonal sammenheng har et svært lavt prisnivå og
et godt utvalg av tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er tilfreds med at Telenor har mistet
sine lovbeskyttede monopol fordi dette har ført til billigere
og bedre teletjenester.
Disse medlemmer har registret
at det er konkurranse på tjenesteproduksjon og transportnettet.
Telenor er en dominerende aktør på disse markedene
og det er behov for sterkere konkurranse. Denne dominerende rollen
vil bli forsterket etter sammenslåingen av Telenor og Telia.
Fusjonen mellom Telenor og Telia øker behovet for at myndighetene
fører en langt mer aktiv konkurransepolitikk enn det som
i dag er tilfelle.
På fastlinjeaksess har Telenor fortsatt
tilnærmet monopol. Her åpnes det nå for
at Telenor må åpne sitt aksessnett for andre aktører. Disse
medlemmer vil her vise til St. meld. nr. 24 (1998-99).
Telesektoren gjennomgår stor enderinger,
den teknologiske utviklingen går hurtig, grenser mellom
ulike teknologier forsvinner og teknologier smelter sammen. Markeder
liberaliseres og globaliseres. Dette fører til privatisering
av statlige teleselskaper og fusjoner som skaper store aktører
med en global arena.
Disse medlemmer anser dette for å være
en positiv utvikling og konstaterer at avreguleringen og globaliseringen
av telemarkedet har bidratt til at hele landet har fått
billigere og kvalitativt bedre teletjenester.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge har gode teletilbud til lave priser. Denne utvikling
har skjedd både mens vi hadde telemonopol og etter deregulering.
Dette medlem ser det som viktig
at vi fortsatt bruker regulatoriske virkemidler for at utvikling
av tilbud og pris kommer hele landet til gode.