Post 1 Driftsutgifter

Godkjenningsenhet under Statens helsetilsyn (Htil)

Sammendrag

Det foreslås opprettet et Statens autorisasjonskontor underlagt Statens helsetilsyn. Autorisasjonskontoret vil bli tillagt samtlige oppgaver knyttet til godkjenning av helsepersonell og turnustjeneste som i dag blir utført av Fylkeslegen i Oslo. I tillegg vil tilsvarende oppgaver som blir håndtert ved de øvrige fylkeslegekontorene bli overført til det nye kontoret.

Formålet med etablering av Statens autorisasjonskontor er ønsket om å oppnå en mer rasjonell behandling av saker knyttet til godkjenning av helsepersonell og turnustjeneste. Det er i dag en sterk vekst i antall saker. Saksmengden vil øke ytterligere som følge av at 11 nye grupper av personell nå skal godkjennes som helsepersonell, jf. Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) Lov om helsepersonell. Videre fører dagens organisering til at fylkeslegen i Oslo ikke får viet tilstrekkelig tid og ressurser til utøvelse av sin tilsynsfunksjon.

Fylkeslegen har tilsynsansvar for helsetjenesten og helsepersonell i Oslo, som sett i lys av innbyggertall og konsentrasjon av helsetilbud og helseinstitusjoner, kanskje er det mest krevende "tilsynsfylket" i landet. Dagens problemer relatert til utøvelse av tilsynsfunksjonen og administreringen av godkjenningsordningen hos Fylkeslegen i Oslo er også omtalt i Riksrevisjonens Dokument nr. 3:3 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 99 (1999-2000). Rapporten som er basert på en gjennomgang av Statens helsetilsyn og fylkeslegekontorenes behandling av klagesaker i 1997 inneholder også vesentlig kritikk av klagesaksbehandlingen ved fylkeslegekontoret i Oslo.

Det er knyttet en viss usikkerhet til omfanget av oppgaver for det nye kontoret, men statistikk over grupper som krever godkjenning etter dagens lovgivning i 1999 omfattet ca. 9 200 personer pr. år. I Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) om helsepersonelloven anslås omfanget av 11 nye grupper, som pr. i dag kan søke godkjenning, å utgjøre 5 000-10 000 personer. En gjennomgang foretatt av Statens helsetilsyn tilsier at disse personellgruppene utgjør ca. 32 000 arbeidstakere som grovt fordeler seg med 15 000 omsorgsarbeidere, 3 000 tannhelsesekretærer, 6 000 helse-/legesekretærer, 3 800 apotekteknikere, 2 100 farmasøyter og 1 000 ambulansearbeidere, samt endel personer i øvrige grupper. Det antas at autorisasjonsomfanget for nye grupper vil utgjøre ca. 3 000 pr. år. I tillegg må personell i denne gruppa registreres og i løpet av en 3-4 års periode få behandlet sine autorisasjonssøknader, noe som tilsier til sammen ca. 8 000 saker pr. år.

På bakgrunn av de forhold som er beskrevet ovenfor er det nødvendig å foreta organisatoriske endringer ved fylkeslegekontoret i Oslo. Det nye autorisasjonskontoret bør være operativt og være tildelt de nødvendige fullmakter ved lovens ikrafttredelse. I år må det derfor ansettes en direktør for den nye enheten, skaffes til veie nye lokaler, investeres i nødvendig infrastruktur, samt foretas andre praktiske forberedelser. Bevilgningen under kap. 700 post 1 foreslås økt med 6,8 mill. kroner. I tillegg omdisponeres 1,4 mill. kroner innenfor gitt bevilgning under kap. 700 til dette tiltaket. En vesentlig del av bevilgningen er knyttet til investeringer i nødvendig infrastruktur ved kontoret.

I budsjettforslaget for 2001 vil det bli gitt en nærmere beskrivelse av oppgaver, organisering og økonomi knyttet til driften av den nye enheten. I den forbindelse vil det også bli vurdert å innføre en ordning med innkreving av et gebyr ved autorisering av helsepersonell til delvis finansiering av driften. Videre vil det også bli vurdert om andre funksjoner på personellfeltet kan legges til det nye kontoret.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i opplegget for statens autorisasjonskontor og viser til at forslag til bevilgning er behandlet nedenfor.

Fraktrefusjonsordningen for apotek

Sammendrag

Fraktrefusjonsordningen skal sikre at de som bor langt fra et apotek ikke skal betale uforholdsmessig mer for nødvendige legemidler. Fraktrefusjonsordningen for legemidler har frem til nå formelt vært forvaltet av Statens helsetilsyn mens det praktiske arbeidet har vært gjort av Norges Apotekerforening. Statens årlige utgifter er vel 50 mill. kroner. Myndighetene skal fra 1. januar 2001 ta over forvaltningen av fraktrefusjonsordningen for apotek. For å administrere ordningen anslås et budsjettbehov på ca. 1 mill. kroner pr. år. I dette ligger ressursbehov for 2 stillinger og driftsmidler knyttet til forvaltningen av ordningen. Det er imidlertid behov for 0,5 mill. kroner i inneværende år til etablering av rutiner og systemer for håndtering av fraktrefusjonsordningen. Beløpet skal dekke en stilling i 6 måneder, konsulentbistand og innkjøp av utstyr og programvare. Ansvaret for forvaltning av ordningen i 2001 vil bli tillagt Statens legemiddelkontroll, jf. omtale av organiseringen av den statlige legemiddelforvaltning under andre saker etter omtalen av kap.751 Apotekvesenet.

Komiteens merknader

Standpunktabell, avsnitt 9.7, kap. 700

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

FrP

H

SV

SB

700

1

1

Statens autorisasjonskontor

+6,8

+6,8

0

0

+6,8

+6,8

+6,8

2

Fraktrefusjon

+0,5

+0,5

0

0

+0,5

+0,5

+0,5

3

Kutt

0

0

0

0

-15,0

0

0

Sum

+7,3

+7,3

0

0

-7,7

+7,3

+7,3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, viser til sine respektive merknader og forslag nedenfor og vil gå imot Regjeringens forslag under kap. 700 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 700 post 1 med i alt 7,3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 700

Post

Formål:

Kroner

Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700):

1

Driftsutgifter, forhøyes med

7 300 000

fra kr 216 630 000 til kr 223 930 000

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at den nye funksjonen, Statens autorisasjonskontor, må kunne bygges opp innenfor de vedtatte budsjettrammer og ved hjelp av personell som i dag finnes i Statens Helsetilsyn. Disse medlemmer er også av den oppfatning at behandlingen av klagesaker, til tross for økningen i antallet, må kunne behandles innenfor de vedtatte budsjettrammer ved hjelp av effektivisering og omprioritering. Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 700 post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

Kap. 700

Post

Formål:

Kroner

Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700):

1

Driftsutgifter, nedsettes med

7 700 000

fra kr 216 630 000 til kr 208 930 000

Utviklingen i antall klagesaker - opprettelse av et eget prosjekt

Sammendrag

Departementet finner det nødvendig å orientere Stortinget om den utvikling i antall klagesaker som har funnet sted etter fremleggelse av budsjettforslaget til Statens helsetilsyn i St.prp. nr. 1 (1999-2000). I budsjettforslaget var det lagt opp til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klage- og tilsynssaker ikke skulle overstige 6 måneder i Helsetilsynet ved ca. 240 nye saker, og 5 måneder ved fylkeslegekontorene ved ca. 1 400 nye saker.

Gjennom årene 1995-1997 var tilgangen av klage- og tilsynssaker til Statens helsetilsyn relativt stabil, med en liten økning i 1998 og en betydelig økning i 1999. Selv med en økt innsats for behandling av disse sakene har det skjedd en opphopning av ubehandlede saker:

1995-1997

1998

1999

Saker inn

220 – 240 årlig

269

350

Saker ferdigbehandlet

234

252

Restanse ved årets slutt

171

181

265

For å effektivisere saksbehandlingen på dette feltet har Helsetilsynet fra 1. mars 2000 opprettet et klagesaksprosjekt frem til 1. april 2001 med juridisk og helsefaglig personell i samme enhet. Ved at en gruppe personell har hovedfokus på dette arbeidet vil man oppnå enklere samhandling og kortere beslutningsveier. Ved prosjektperiodens utløp skal antall ubehandlede saker være mindre enn 200, og gjennomsnittlig saksbehandlingstid bør ikke overstige 6 måneder i Helsetilsynet. Flere saker enn tidligere anmeldes og behandles av politiet, samtidig som avgjørelser fattet av Helsetilsynet i økende grad blir prøvet rettslig. Slike saker får ofte en svært langvarig saksbehandling, og dette vil påvirke gjennomsnittstiden.

Gjennom prosjektperioden fortsetter arbeidet med utvikling av systemer og rutiner for saksbehandlingen og bedret erfaringsformidling til fylkeslegekontorene. Ved dette vil man oppnå en mer enhetlig saksbehandling og skjønnsutøvelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.