Det foreslås opprettet et Statens autorisasjonskontor underlagt
Statens helsetilsyn. Autorisasjonskontoret vil bli tillagt samtlige
oppgaver knyttet til godkjenning av helsepersonell og turnustjeneste
som i dag blir utført av Fylkeslegen i Oslo. I tillegg
vil tilsvarende oppgaver som blir håndtert ved de øvrige
fylkeslegekontorene bli overført til det nye kontoret.
Formålet med etablering av Statens
autorisasjonskontor er ønsket om å oppnå en
mer rasjonell behandling av saker knyttet til godkjenning av helsepersonell og
turnustjeneste. Det er i dag en sterk vekst i antall saker. Saksmengden
vil øke ytterligere som følge av at 11 nye grupper
av personell nå skal godkjennes som helsepersonell, jf.
Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) Lov om helsepersonell. Videre fører
dagens organisering til at fylkeslegen i Oslo ikke får
viet tilstrekkelig tid og ressurser til utøvelse av sin
tilsynsfunksjon.
Fylkeslegen har tilsynsansvar for helsetjenesten
og helsepersonell i Oslo, som sett i lys av innbyggertall og konsentrasjon
av helsetilbud og helseinstitusjoner, kanskje er det mest krevende
"tilsynsfylket" i landet. Dagens problemer relatert til utøvelse
av tilsynsfunksjonen og administreringen av godkjenningsordningen hos
Fylkeslegen i Oslo er også omtalt i Riksrevisjonens Dokument
nr. 3:3 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 99 (1999-2000). Rapporten
som er basert på en gjennomgang av Statens helsetilsyn og
fylkeslegekontorenes behandling av klagesaker i 1997 inneholder
også vesentlig kritikk av klagesaksbehandlingen ved fylkeslegekontoret
i Oslo.
Det er knyttet en viss usikkerhet til omfanget
av oppgaver for det nye kontoret, men statistikk over grupper som
krever godkjenning etter dagens lovgivning i 1999 omfattet ca. 9
200 personer pr. år. I Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) om helsepersonelloven
anslås omfanget av 11 nye grupper, som pr. i dag kan søke
godkjenning, å utgjøre 5 000-10 000 personer.
En gjennomgang foretatt av Statens helsetilsyn tilsier at disse
personellgruppene utgjør ca. 32 000 arbeidstakere som grovt fordeler
seg med 15 000 omsorgsarbeidere, 3 000 tannhelsesekretærer,
6 000 helse-/legesekretærer, 3 800 apotekteknikere,
2 100 farmasøyter og 1 000 ambulansearbeidere, samt endel
personer i øvrige grupper. Det antas at autorisasjonsomfanget
for nye grupper vil utgjøre ca. 3 000 pr. år.
I tillegg må personell i denne gruppa registreres og i
løpet av en 3-4 års periode få behandlet
sine autorisasjonssøknader, noe som tilsier til sammen
ca. 8 000 saker pr. år.
På bakgrunn av de forhold som er beskrevet
ovenfor er det nødvendig å foreta organisatoriske
endringer ved fylkeslegekontoret i Oslo. Det nye autorisasjonskontoret
bør være operativt og være tildelt de
nødvendige fullmakter ved lovens ikrafttredelse. I år
må det derfor ansettes en direktør for den nye
enheten, skaffes til veie nye lokaler, investeres i nødvendig
infrastruktur, samt foretas andre praktiske forberedelser. Bevilgningen under
kap. 700 post 1 foreslås økt med 6,8 mill. kroner. I
tillegg omdisponeres 1,4 mill. kroner innenfor gitt bevilgning under
kap. 700 til dette tiltaket. En vesentlig del av bevilgningen er
knyttet til investeringer i nødvendig infrastruktur ved
kontoret.
I budsjettforslaget for 2001 vil det bli gitt
en nærmere beskrivelse av oppgaver, organisering og økonomi
knyttet til driften av den nye enheten. I den forbindelse vil det
også bli vurdert å innføre en ordning med
innkreving av et gebyr ved autorisering av helsepersonell til delvis
finansiering av driften. Videre vil det også bli vurdert
om andre funksjoner på personellfeltet kan legges til det
nye kontoret.
Komiteen er enig i
opplegget for statens autorisasjonskontor og viser til at forslag
til bevilgning er behandlet nedenfor.
Fraktrefusjonsordningen skal sikre at de som
bor langt fra et apotek ikke skal betale uforholdsmessig mer for
nødvendige legemidler. Fraktrefusjonsordningen for legemidler
har frem til nå formelt vært forvaltet av Statens
helsetilsyn mens det praktiske arbeidet har vært gjort
av Norges Apotekerforening. Statens årlige utgifter er
vel 50 mill. kroner. Myndighetene skal fra 1. januar 2001 ta over
forvaltningen av fraktrefusjonsordningen for apotek. For å administrere
ordningen anslås et budsjettbehov på ca. 1 mill.
kroner pr. år. I dette ligger ressursbehov for 2 stillinger
og driftsmidler knyttet til forvaltningen av ordningen. Det er imidlertid
behov for 0,5 mill. kroner i inneværende år til
etablering av rutiner og systemer for håndtering av fraktrefusjonsordningen.
Beløpet skal dekke en stilling i 6 måneder, konsulentbistand
og innkjøp av utstyr og programvare. Ansvaret for forvaltning
av ordningen i 2001 vil bli tillagt Statens legemiddelkontroll,
jf. omtale av organiseringen av den statlige legemiddelforvaltning under andre
saker etter omtalen av kap.751 Apotekvesenet.
Standpunktabell, avsnitt
9.7, kap. 700
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
700 | 1 | | | | | | | | |
| 1 | Statens autorisasjonskontor | +6,8 | +6,8 | 0 | 0 | +6,8 | +6,8 | +6,8 |
| 2 | Fraktrefusjon | +0,5 | +0,5 | 0 | 0 | +0,5 | +0,5 | +0,5 |
| 3 | Kutt | 0 | 0 | 0 | 0 | -15,0 | 0 | 0 |
| | Sum | +7,3 | +7,3 | 0 | 0 | -7,7 | +7,3 | +7,3 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, viser til sine respektive merknader
og forslag nedenfor og vil gå imot Regjeringens forslag
under kap. 700 post 1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 700 post 1 med i alt 7,3 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 700 | Post | Formål: | Kroner |
| Statens helsetilsyn og fylkeslegene
(jf. kap. 3700): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 7 300 000 |
| | fra kr 216 630 000 til
kr 223 930 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at
den nye funksjonen, Statens autorisasjonskontor, må kunne
bygges opp innenfor de vedtatte budsjettrammer og ved hjelp av personell
som i dag finnes i Statens Helsetilsyn. Disse medlemmer er
også av den oppfatning at behandlingen av klagesaker, til
tross for økningen i antallet, må kunne behandles
innenfor de vedtatte budsjettrammer ved hjelp av effektivisering
og omprioritering. Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 700 post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 700 | Post | Formål: | Kroner |
| Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf.
kap. 3700): | |
| 1 | Driftsutgifter,
nedsettes med | 7 700 000 |
| | fra kr 216 630 000 til
kr 208 930 000 | |
Departementet finner det nødvendig å orientere
Stortinget om den utvikling i antall klagesaker som har funnet sted
etter fremleggelse av budsjettforslaget til Statens helsetilsyn i
St.prp. nr. 1 (1999-2000). I budsjettforslaget var det lagt opp
til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klage- og tilsynssaker
ikke skulle overstige 6 måneder i Helsetilsynet ved ca.
240 nye saker, og 5 måneder ved fylkeslegekontorene ved ca.
1 400 nye saker.
Gjennom årene 1995-1997 var tilgangen
av klage- og tilsynssaker til Statens helsetilsyn relativt stabil,
med en liten økning i 1998 og en betydelig økning
i 1999. Selv med en økt innsats for behandling av disse
sakene har det skjedd en opphopning av ubehandlede saker:
| 1995-1997 | 1998 | 1999 |
Saker inn | 220 – 240 årlig | 269 | 350 |
Saker ferdigbehandlet | | 234 | 252 |
Restanse ved årets
slutt | 171 | 181 | 265 |
For å effektivisere saksbehandlingen
på dette feltet har Helsetilsynet fra 1. mars 2000 opprettet
et klagesaksprosjekt frem til 1. april 2001 med juridisk og helsefaglig
personell i samme enhet. Ved at en gruppe personell har hovedfokus
på dette arbeidet vil man oppnå enklere samhandling
og kortere beslutningsveier. Ved prosjektperiodens utløp
skal antall ubehandlede saker være mindre enn 200, og gjennomsnittlig
saksbehandlingstid bør ikke overstige 6 måneder
i Helsetilsynet. Flere saker enn tidligere anmeldes og behandles
av politiet, samtidig som avgjørelser fattet av Helsetilsynet
i økende grad blir prøvet rettslig. Slike saker
får ofte en svært langvarig saksbehandling, og
dette vil påvirke gjennomsnittstiden.
Gjennom prosjektperioden fortsetter arbeidet
med utvikling av systemer og rutiner for saksbehandlingen og bedret
erfaringsformidling til fylkeslegekontorene. Ved dette vil man oppnå en
mer enhetlig saksbehandling og skjønnsutøvelse.
Komiteen tar dette
til orientering.