En fungerende offentlig forvaltning er avhengig
av at en stor mengde informasjon effektivt samles inn fra næringsliv
og privatpersoner.
Statistisk informasjon er også nyttig
av hensyn til overordnet planlegging, og som underlag for beslutninger
i de politiske organer. På dette området er det likevel
nødvendig med en særlig kritisk holdning til fordelene
med informasjonsinnhenting - i forhold til kostnadene.
Det er åpenbart at denne omfattende
innsamlingen av informasjon også har betydelige kostnader.
Et grunnleggende problem i denne informasjonsinnhentingen
er at bare en liten del av kostnadene ved dette bæres av
det organ som bestemmer omfanget av innhentingen og måten
den utføres på. Den største delen bæres
av næringslivet. Dette er bakgrunn for at næringslivet
bør ha større innflytelse på omfanget
av informasjonsinnhentingen.
Ulike beregninger er gjort av hvor mye skjemaveldet koster
norsk næringsliv. En utredning anslo kostnadene til rundt
30 mrd. kroner årlig, en annen har beregnet at kostnadene
ligger rundt 36 mrd. kroner. De statlige skjemaene som oppgaveregisteret
i Brønnøysundregistrene har registrert, påførte
bedriftene 7 200 årsverk i 1999, antallet registrerte skjemaer økte
fra 628 til 649 (ifølge Næringslivets Ukeavis
fredag 11. februar 2000).
De betydelige kostnadene som er vist til ovenfor, tyder
også på at innsparings potensialet ved å forenkle og
redusere skjemaveldet er betydelig.
Det ser ut til å være en gryende
tverrpolitisk enighet om en generell aktsomhet med å innhente
opplysninger der kostnadene er store i forhold til nytten. Dette
ser imidlertid ikke ut til å være nok til å begrense
skjemaveldet. Andre tiltak må settes i verk.
Forslagsstillerne mener at politisk behandling
er påkrevet for å skape den nødvendige
oppmerksomhet om de negative følgene skjemaveldet får
for verdiskapningen i bedriftene.
Det er ønskelig med en ordning der
den enkelte fagstatsråd skal ansvarliggjøres sterkere
og mer direkte enn i dag. Dette kan gjøres ved å innføre
en ordning der den enkelte statsråd personlig, ved sitt
navnetrekk, skal godkjenne ethvert nytt skjema som departementet
skal begynne å bruke i forhold til bedriftene.
En tilsvarende ordning kan tenkes innført
i de enkelte statsetatene.
Forslagsstillerne vil også mene at
det bør foretas en grundigere økonomisk analyse/utredning
av skjemaenes økonomiske konsekvenser for næringslivet.
Forslagsstillerne fremmer følgende
forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen innføre
en ordning der den enkelte statsråd personlig, ved sitt
navnetrekk, skal godkjenne ethvert nytt skjema som departementet
skal begynne å bruke i forhold til næringslivet.
II
Stortinget ber Regjeringen innføre
en ordning der den øverste leder i statsetatene personlig,
ved sitt navnetrekk, skal godkjenne ethvert nytt skjema som etaten skal
begynne å bruke i forhold til næringslivet.
III
Stortinget ber Regjeringen innføre
et system med økonomisk analyse/utredning av nye
skjemas økonomiske konsekvenser for næringslivet.
Det bør beregnes et eksakt kronebeløp for innføringen
av hvert skjema."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg
Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq og fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot
Valle, er opptatt av å legge forholdene til rette
for næringslivet, ved å ikke påføre
unødvendige ulemper gjennom eksempelvis utfylling av skjemaer. Disse
medlemmer er også kjent med at man i Nærings-
og handelsdepartementet jobber med de samme utfordringene knyttet
til denne problemstillingen. Disse medlemmer mener
dette er en viktig problemstilling. Disse medlemmer vil
også påpeke at dette er en viktig del av regjeringens
prosjekt fornyelsen av offentlig sektor.
Disse medlemmer finner det ikke
hensiktsmessig at den enkelte statsråd skal godkjenne og
signere ethvert nytt skjema som departementet skal benytte i forhold
til næringslivet. Disse medlemmer mener at
en slik praksis vil være svært komplisert og ikke
ivaretar de riktige ansvarsforhold mellom departementets politiske
ledelse og byråkrati. Disse medlemmer mener
at en mer målrettet og riktig løsning vil være å sette
fokus på det regelverket som ligger til grunn for skjemaene. Disse
medlemmer er kjent med at man i Nærings- og handelsdepartementet
har utarbeidet en veileder i arbeidet med offentlige reformer, regelverk
og tiltak. I tillegg er disse medlemmer kjent med
det at samme departementet har gjennomført et pilotprosjekt
med testpanel for å høre næringslivet
i forkant av regelendringer. Disse medlemmer er kjent
med at erfaringene med disse forsøkene så langt har
vært gode.
Disse medlemmer er opptatt av
næringslivets rammevilkår, herunder bruken av
skjemaer. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til Stortinget sitt enstemmige vedtak den 18. mars 1999:
"Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet
med å redusere omfanget av lover og forskrifter som næringslivet
må forholde seg til. Stortinget ber regjeringen spesielt
om å vurdere alle økonomiske og administrative
konsekvenser for næringslivet før nye lover å forskrifter
innføres."
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti den gang stemte for
vedtaket, og finner det derfor unødvendig at Stortinget
nok en gang fatter et tilsvarende vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Sandberg, og fra Høyre, Trond
Helleland og Inger Stolt-Nielsen, viser til at skjemaveldet påfører
næringslivet store kostnader. Spesielt rammer skjemaveldet
små- og mellomstore bedrifter, som må bruke uforholdsmessig
mye tid og ressurser på å svare på de
samme oppgavene som større bedrifter. Skjemabelastningen
på norske bedrifter tilsvarer over 7 000 årsverk.
Næringslivets hovedorganisasjon har anslått at
norske bedrifters møte med offentlig byråkrati
og skjemavelde koster ca. 30 mrd. kroner hvert år.
Disse medlemmer har merket seg
at det pr. 31. desember 2000 var registrert 649 ulike statlige skjemaer
ved Oppgaveregisteret. Arbeidet med å redusere skjemaveldet
har så langt ikke gitt resultater. De siste årene
har det vært en netto økning i antallet statlige skjemaer.
Disse medlemmer viser til at
det i Dokument nr. 8:87 (1999-2000) fremmes forslag om at den enkelte statsråd
personlig skal godkjenne og signere ethvert nytt skjema som departementet
skal begynne å bruke i forhold til næringslivet.
Til grunn for statsrådens godkjenning skal det for hvert
nytt skjema utarbeides en analyse av skjemaets økonomiske
konsekvenser for næringslivet. Hensikten er å øke
den politiske oppmerksomheten om de negative følger skjemaveldet
får for verdiskapningen i bedriftene, og heve terskelen
for å innføre nye skjemaer. Tilsvarende foreslås
det at øverste leder i statsetatene personlig skal godkjenne
og signere ethvert nytt skjema som etaten skal begynne å bruke
i forhold til næringslivet.
Disse medlemmer viser til at
både Bedriftsforbundet og NHO har gitt uttrykk for støtte
til forslagene. Bedriftsforbundet har pekt på at de samme
kravene også bør stilles ved revisjon av eksisterende
skjemaer.
Disse medlemmer mener andre tiltak
også vil være nødvendige for å redusere
skjemaveldet. Disse medlemmer vil peke på følgende:
– Som en
hovedregel skal ethvert forslag om et nytt skjema, lov eller forskrift
ledsages av forslag om å fjerne et annet. Dersom særlige
hensyn tilsier at dette ikke er mulig, skal det begrunnes i hvert
tilfelle.
– I forbindelse med den årlige
fremleggelsen av statsbudsjettet, skal det for hvert departementet utarbeides
en oversikt over antall skjemaer, lover og forskrifter næringslivet
må forholde seg til.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:1 (1999-2000) fra stortingsrepresentantene
Per-Kristian Foss og Ansgar Gabrielsen om å be Regjeringen
iverksette tiltak for å redusere skjemaveldet og antall
lover og forskrifter næringslivet må forholde
seg til. Flertallet avviste da dette forslaget jf. Innst. S. nr.
47 (1999-2000) og sa seg fornøyd med Regjeringens arbeid
på dette området.
Disse medlemmer viser imidlertid
til at Regjeringens arbeid så langt ikke har redusert skjemaveldet, og
mener derfor at det er nødvendig å iverksette
tiltak i tråd med forslagene i Dokument nr. 8:87 (1999-2000) og
Dokument nr. 8:1 (1999-2000).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber departementet iverksette tiltak
for å redusere skjemaveldet i tråd med forslagene
i Dokument nr. 8:87 (1999-2000)."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
May-Helen Molvær Grimstad og Ola T. Lånke, og
fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, viser til at sentrumsregjeringen
i 1999 lanserte programmet "Et enklere Norge". Programmet omfattet
tre satsningsområder: en opprydding og forenkling i regel-
og forskriftsverket, enklere forvaltning og økt frihet
for kommunene. Disse medlemmer merket seg at da den
første avrapporteringen ble foretatt i januar 2000, var
fremdriften på enkelte viktige prosjekter for næringslivet ikke
god nok, men at forenklingsarbeidet sett under ett hadde betydelig
"trykk" i sentralforvaltningen. Disse medlemmer har
merket seg NHOs rapport "Et enklere BedriftsNorge? - ord eller handling
- hva har skjedd?" der hovedkonklusjonen er at etter at regjeringen
Stoltenberg overtok i mars 2000, og innlemmet "Et enklere Norge"
i "denne regjeringens prosjekt om fornyelse av offentlig sektor",
har det forenklingsarbeidet som er viktig for bedriftene, stoppet
opp eller blitt svært forsinket.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Regjeringen innfører et system med økonomisk
analyse/utredning av nye skjemas økonomiske konsekvenser for
næringslivet.
Disse medlemmer mener at forslaget
om at statsråden personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema
som departementet skal begynne å bruke i forhold til næringslivet
kan være en måte å redusere skjemaveldet
på, men at det bør være opp til Regjeringen å vurdere
hvor vidt de vil organisere arbeidet på den måten.
Dette samme gjelder statsetaten. Disse medlemmer mener
at arbeidet med en opprydding og forenkling i regel og forskriftsverket
må intensiveres og at Stortinget blir orientert om dette
arbeidet på egnet måte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen raskest
mulig gjennomføre forenklingsarbeid som er viktig for bedriftene gjennom
delprosjekter i "Et enklere Norge", som er skrinlagt eller sterkt
forsinket."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber departementet iverksette tiltak for å redusere skjemaveldet i tråd med forslagene i Dokument nr. 8:87 (1999-2000).
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen raskest mulig gjennomføre forenklingsarbeid som er viktig for bedriftene gjennom delprosjekter i "Et enklere Norge", som er skrinlagt eller sterkt forsinket.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:87 (1999-2000) - Forslag fra
stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf
Erik Knudsen og Kenneth Svendsen om å redusere skjemaveldet
i norsk forvaltning ved å innføre en ordning der den
enkelte statsråd personlig skal godkjenne ethvert nytt
skjema som skal brukes i forhold til næringslivet, og at
det skal foretas utredning av nye skjemas økonomiske konsekvenser
for næringslivet - vedlegges protokollen.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 1. mars 2001
May-Helen Molvær Grimstad
leder |
Inger Stolt-Nielsen
ordfører |
Oddbjørg Ausdal Starrfelt
sekretær |