7.1 Innledning

Økt helhetstenking er en avgjørende forutsetning for å oppnå et best mulig resultat i forhold til de mange utfordringene Forsvaret står overfor. For å nå målet om et mer moderne og fleksibelt forsvar, både i forhold til oppgaver og kompetanse vil en hovedutfordring være å organisere Forsvarets fredsvirksomhet på en kostnadseffektiv måte. Det er særlig viktig å legge til rette for sektorovergripende løsninger på tvers av forsvarsgrener og våpenarter. Det er også nødvendig å skape balanse i Forsvarets struktur og organisasjon. Organiseringen og omfanget av ledelses-, kommando- og støtteapparat må være dimensjonert for å betjene den nye styrkestrukturen. Sammen med satsingen på nye styrings- og informasjonssystemer, skal dette også gi en mer styrbar og tilpasningsdyktig organisasjon. Følgende hovedprinsipper ligger til grunn for den strukturen og organisasjonen som foreslås i proposisjonen:

• – fleksible styrker med evner til fellesoperasjoner

• – evne til samvirke med allierte styrker og sivile aktører

• – en kompetanserettet tilnærming

• – konsentrerte strukturer og færre ansatte

• – en styrket strategisk ledelse og reduserte stabs-, støtte- og ledelsesenheter.

Departementet anser det som svært viktig at det ikke foretas en omstrukturering som går på tvers av de avtalene Norge har med NATO og som dermed kan begrense muligheten til å ta imot forsterkningsstyrker og tilby trening og øving for allierte.

For å ivareta norske interesser og forpliktelser i forhold til NATO er følgende kriterier lagt til grunn i arbeidet med forslagene i proposisjonen:

• – Allierte forhåndslagre forutsettes å bli videreført i samme omfang som i dag. Endret lokalisering kan være aktuelt. Norske forpliktelser, herunder vertslandsstøtten, skal ivaretas med minst like god kvalitet som i dag.

• – Allierte forsterkningsplaner med tilhørende avtaleverk videreføres. Forsvarets framtidige organisasjon må sikre full ivaretakelse av våre nasjonale forpliktelser overfor våre allierte på dette feltet. Fellesfinansiert infrastruktur som inngår i alliert planverk kan ikke avskrives. Løsninger som utnytter dette skal vurderes og prioriteres der alternativene ellers står noenlunde likt.

• – Alliert trening i Norge skal føres videre og forholdene legges til rette for en videreutvikling. Omfanget og kvaliteten på vår støtte til denne treningen skal derfor som et minimum opprettholdes på dagens nivå. Lokalisering kan vurderes. Løsninger som har et potensial for kvalitetsmessig heving av denne aktiviteten skal vurderes.

Gjennom iverksetting av FLO skal logistikkvirksomheten, herunder lagre og verksteder, gjennomgå omfattende effektivisering. I denne prosessen vil, i tillegg til de rent organisatoriske endringer, også nye konsepter og rutiner for distribusjon, forsyning, lagring med videre måtte utredes og vurderes.

De endringer i verksted- og lagerstrukturen som foreslås i denne proposisjonen, omfatter kun direkte konsekvenser av foreslåtte endringer i primærvirksomheten (operativ virksomhet og styrkeproduksjon). Foreslåtte endringer er imidlertid basert på hovedprinsippene for FLO.

I tillegg til militærfaglige vurderinger (operativitet, beredskap med videre) er det foretatt økonomiske utredninger og analyser. De økonomiske analysene er foretatt ved hjelp av nåverdimetoden. Dette er en metode for samfunnsøkonomisk analyse som benyttes for å klarlegge og synliggjøre konsekvenser av alternative tiltak før beslutninger fattes. Formålet med de økonomiske analysene har nettopp vært å framskaffe et grunnlag for å kunne sammenlikne ulike organiserings-/lokaliseringsalternativer på en hensiktsmessig måte og foreta en prioritering på et økonomisk grunnlag. Metodevalg og beregningsmodell er kvalitetssikret av ekstern ekspertise.

Hovedformålet med grunnlagsarbeidet innenfor eiendom, bygg og anlegg (EBA) har vært å gi et foreløpig kostnadsoverslag for konsekvensene av anbefalingene i FPU og FS 2000. Videre å få klarlagt hvorvidt alternativ lokalisering av Forsvarets virksomhet gir økonomisk lønnsomhet. Materialet gir altså grunnlag for å vurdere hvilke organisatoriske tiltak som bør inngå i omstillingen.

Det understrekes at kalkylene for eiendom, bygg og anlegg er foretatt på et tidspunkt hvor alle prosjektene er i en utredningsfase, som normalt er den tidligste fase hvor det blir foretatt foreløpige investeringskalkyler. Beregningene er basert på kunnskap om tidligere gjennomførte prosjekter og alle tall er tilpassede erfaringsdata. Den standard Forsvaret har brukt de senere årene er lagt til grunn.

For å ta høyde for den samlede EBA-relaterte usikkerheten for omstillingen er det gitt et påslag på 30 pst. på grunnkalkylen, som er innenfor normalen i en utredningsfase.

Komiteens merknader

Når det gjelder støttefunksjoner vil komiteen vise til sine merknader i Innst. S. nr. 25 (2000-2002) vedrørende utviklingen av Forsvarets Logistikk Organisasjon (FLO). Komiteen vil allikevel legge til at FLO må utvikles på en slik måte at organisasjonen er i stand til på en rasjonell måte å kunne understøtte så vel fredsstrukturen som krigsstrukturen med en flatest mulig organisasjon som er "kundeorientert".

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at bemanningen i Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) når den er ferdig organisert bør begrenses til om lag 5 200 stillinger - om lag 800 stillinger færre enn i Regjeringens opplegg. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen dimensjonere Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) slik at det kan spares inn om lag 200 mill. kroner årlig i forhold til Regjeringens opplegg."

Komiteen vil advare mot at det legges opp til en endring som medfører nedbygging av lagre som kan undergrave så vel den vedtatte struktur som mulighetene til å bygge opp en struktur dersom situasjonen skulle tilsi dette. Et lagerhold med reservedeler, ammunisjon og kurant materiell for levetidsforlengelse og supplering kan ikke alene være tuftet på økonomiske lagerbetraktninger som i en vanlig produksjonsbedrift, men må ha innebygget i seg en seighet og robusthet som vil gi en noe høyere "forsikringspremie". Det må være en klar forutsetning at norske lagre og beholdninger av materiell, drivstoff og ammunisjon skal svare til de krav NATO setter.

7.2 Forsvarets ledelses- og kommandostruktur

Regjeringen foreslår å legge ned Forsvarets overkommando tidligst mulig i omleggingsperioden, og senest innen 31. desember 2004, og å opprette en enhet til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef for Forsvarets militære organisasjon fra samme tidspunkt. Enheten benevnes Forsvarsstaben.

Regjeringen foreslår at dagens forsvarskommandoer (FKN, FKS), de tre sjøforsvarsdistriktene (SDN, SDV og SDS) og fire distriktskommandoene (DKN, DKT, DKSV og DKØ) i Hæren legges ned og at det innen 31. desember 2003 etableres:

• – ett nasjonalt Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) lokalisert til Jåttå i Stavanger.

• – ett operativt hovedkvarter i hver landsdel henholdsvis Landsdelskommando Nord (LDKN) lokalisert til Reitan, som også kan være fremskutt FOHK, og Landsdelskommando Sør (LDKS) lokalisert til Trondheim.

Den nasjonale støtte til NATO-hovedkvarteret (JHQ North) på Jåttå og NATOs luftsoperasjonssenter (CAOC 3) på Reitan vil bli videreført.

Regjeringen foreslår at alle Hærens 14 territorielle regimenter og de 18 HV-distriktene nedlegges og at det innen 1. juli 2003 opprettes:

• – åtte Forsvarsdistrikter (FDI) lokalisert til Porsangmoen, Harstad, Reitan ved Bodø, Værnes, Ulven/Bergen, Kjevik ved Kristiansand, Lutvann leir i Oslo og Elverum

• – åtte HV-distriktsstaber samlokalisert med Forsvarsdistriktene

• – seks HV-distriktsstaber lokalisert til Setermoen på Åndalsnes, Skei i Jølser, Vatneleiren i Sandnes, Kongsberg, Eggemoen på Ringerike og Ravneberget i Sarpsborg.

Regjeringen vil som en følge av ovenstående forslag, endre forskriften til Heimevernsloven slik at den blir i overensstemmelse med den nye distriktsinndelingen.

Regjeringen vil at 6. Divisjon snarest og senest innen 1. august 2002 omorganiseres til en ny mobil divisjonskommando, som skal være i stand til å lede tre til fire brigader - herunder en alliert forsterkningsbrigade - og ha underlagt nødvendige enheter for ledelsesstøtte og feltetterretning, taktisk støtte og forsyning samt støtteenheter fra NATO Composite Force (NCF). Kommandoen benevnes 6. Divisjonskommando (6. DivKdo). I fred vil 6. DivKdo få et koordinerende ansvar for all styrkeproduksjon ved Hærens utdanningsavdelinger i Troms og Vest-Finnmark.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at Forsvarets overkommando nedlegges i sin nåværende form tidligst mulig i omleggingsperioden og senest innen 31. desember 2004. Komiteen er enig i at Forsvarssjefens evne til strategisk styring skal styrkes, og at det skal opprettes en forsvarsstab som støtte til Forsvarssjefen i hans rolle som sjef for Forsvarets militære organisasjon.

Komiteen har merket seg at FO av i dag, eksklusive Etterretnings- og Sikkerhetstjenesten, utgjør ca. 1 400 ansatte, mens FD har ca. 200 ansatte. Komiteen legger til grunn at det i valg av ny ledelsesmodell er viktig å danne en kosteffektiv organisasjon, der ledelsesapparatet må tilpasses den struktur som skal ledes i fred, krise og krig.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår en ordning der FO nedlegges samtidig med at ledelsen av Forsvaret samles på strategisk nivå i FD ved at Forsvarssjefen og de strategiske funksjoner som i dag ligger i FO inngår som en del av departementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, avviser Regjeringens forslag men går inn for at dagens formelle forhold mellom departement og overkommando videreføres, men at de to enhetene samlokaliseres.

Flertallet forutsetter at Forsvarssjefen forblir en synlig leder av Forsvarets militære organisasjon (FMO) og fører alminnelig kommando over landets militære forsvar. Forsvarssjefens instruks videreføres.

Flertallet forutsetter at lokaliseringen av den nye samlokaliserte ledelse forelegges Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag, men understreker at Forsvarssjefen må forbli en synlig leder av Forsvarets Militære Organisasjon (FMO) og føre alminnelig kommando over landets militære forsvar. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om at det opprettes en Forsvarsstab som støtter Forsvarssjefen i denne funksjonen. Disse medlemmer forutsetter at den på hensiktsmessig måte og tidspunkt blir orientert om organisering og lokalisering av det integrerte departement samt Forsvarsstaben.

Disse medlemmer påpeker at det viktigste formålet med omorganiseringen av ledelsesapparatet er at evnen til strategisk ledelse må styrkes. Dette vil være av stor betydning også for å få gjennomført omleggingen 2002-2005 i henhold til planverket. Disse medlemmer ber derfor om at denne reformen gjennomføres så raskt som mulig og senest innen 30. juni 2002.

Disse medlemmer understreker at reduksjoner i bemanningen av det som i dag utgjør FD og FO, slik disse enhetene er definert av departementet, på til sammen minimum netto 40 pst., må gjennomføres så raskt som praktisk mulig for å få tatt ut de planlagte gevinster på driftssiden. Disse medlemmer forutsetter at dette skal gi en årlig merinnsparing på personellrelatert drift på 75 mill. kroner, relativt til Regjeringens anbefaling. Dette er ytterligere et tungt argument for å forsere gjennomføringen av tiltaket, jf. forrige avsnitt.

Disse medlemmer forutsetter at departementet kommer tilbake til komiteen med konkrete forslag til institusjonaliserte prosedyrer som kan gi komiteen tilgang til uavhengige fagmilitære synspunkter innenfor komiteens arbeidsområde.

Komiteen er enig i at dagens forsvarskommandoer (FKN, FKS), de fire distriktskommandoene (DKN, DKT, DKSV, og DKØ) i Hæren, de tre sjøforsvarsdistriktene (SDN, SDV og SDS) i Sjøforsvaret, legges ned innen 31. desember 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, går inn for at et fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) opprettes og lokaliseres til Jåttå ved Stavanger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet går inn for at fellesoperativt hovedkvarter opprettes og legges til Reitan ved Bodø.

Komiteen går inn for at det opprettes en landsdelskommando i hver landsdel, henholdsvis Landsdelskommando Nord (LDKN) og Landsdelskommando Sør (LDKS).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for å lokalisere LDKN på Reitan og LDKS i Trondheim.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for å lokalisere LDKN på Reitan og LDKS på Jåttå ved Stavanger.

Komiteen forutsetter at nasjonal støtte til Nato-hovedkvarteret (JHQ-North) på Jåtttå og Natos luft­operasjonssenter (CAOC-3) på Reitan vil bli videreført. Komiteen er enig i at alle Hærens 14 territorielle regimenter nedlegges og forutsetter at regimen-tenes historiske rolle og deres faner ivaretas symbolsk i det nye territorielle landforsvar. Komiteen går inn for at Regjeringens forslag om å opprette 8 Forsvarsdistrikter (FDI) avvises. Komiteen legger til grunn at dagens HV-distrikter i hovedtrekkene videreføres på de lokaliteter som Stortinget tidligere har bestemt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om at Evjemoen garnison nedlegges. Flertallet viser til tidligere vedtak om at HV-07 skulle lokaliseres til Evjemoen, og vil derfor at HV-07 lokaliseres til Kristiansandsområdet.

Komiteens medlemmer Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet går inn for å opprettholde Evjemoen garnison. Hvis Evjemoen likevel nedlegges, støtter disse medlemmer flertallets forslag om å lokalisere HV-07 til Kristiansandsområdet.

Komiteen forutsetter at HV-distriktssjefene blir territorielle sjefer i fred, krise og krig innenfor sine ansvarsområder og at det vurderes opprettet et planelement i staben, hovedsakelig innenfor dagens personellramme. Komiteen forutsetter videre at HV-distriktene operativt ledes fra de respektive landsdelskommandoer. GIHV vil fortsatt utøve administrativ kontroll med styrkeproduksjonen gjennom HV-distriktsstabene.

Komiteens medlem fra Høyre er kjent med at flytting av distriktsstaben for HV 11 fra Molde til Setnesmoen kan medføre ekstra kostnader. Dette medlem viser også til brev fra de militære arbeidstakerorganisasjonene til Stortingets forsvarskomité datert 14. mars 2001 der det blir anbefalt at staben lokaliseres til Molde. Dette medlem ber om at det blir vurdert om en fortsatt lokalisering til Molde vil medføre innsparinger.

Komiteen har ingen merknader til at 6. divisjon omorganiseres til en ny mobil divisjonskommando basert på de forutsetninger som nedfelles i proposisjonen.

Komiteen er videre enig i at det opprettes en sjøgående taktisk stab i Sjøforsvaret i tråd med proposisjonens forutsetninger.

7.3 Operativ virksomhet

Landforsvaret Organisering, oppsetting og fredsmessig lokalisering av Hærens innsatsstyrke

Regjeringen anbefaler at innsatsstyrken i Hæren som del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST) - jf. St.meld. nr. 38 (1998-1999) og Innst. S. nr. 152 (1999-2000) - endres og settes opp med følgende: En delvis vervet hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 personell, en reaksjons- og oppfølgingsstyrke på inntil 1 100 personell og en forsterkningsstyrke på inntil 400 personell.

Komiteens merknader

Komiteen viser til vedtak om Hærens bidrag til innsatsstyrken for internasjonale operasjoner, ref. Innst. S. nr. 152 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 38 (1998-1999).

Komiteen viser imidlertid til at den norske "styrkebrønnen" for FIST-H er relativt stor sammenlignet med andre land og vår nasjons størrelse.

Komiteen er enig i at Norge tar sin del av internasjonalt ansvar, ikke minst innenfor rammen av NATO.

Komiteen er enig i at Forsvarets spesialstyrker lokaliseres med hovedelementet i Rena Leir og maritimt element på Ramsund. Komiteen er enig i at en viss videre økning av spesialstyrkenes omfang bør vurderes.

Komiteen vil understreke at Norge, når vi beslutter å delta i internasjonale operasjoner, deltar med robuste styrker som også sikrer deltakelse og innflytelse i overordnede kommandoledd.

Komiteen har merket seg at de økonomiske konsekvenser innebærer behov for investeringer i bygg og anlegg i Rena leir og Rødsmoen øvingsområde på vel 1 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil imidlertid understreke at det vil være kritisk avgjørende at Regionfelt Østlandet utvikles i tråd med Stortingets forutsetninger og at tidsplanen holdes.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at disse partier ut fra en samlet vurdering stemte mot etablering av Regionfelt Østlandet og at kostnadsoverslagene er blitt betydelig forhøyet siden Stortinget gjorde utbyggingsvedtaket. Hensynet til miljø, støy og berørte naboer må tillegges stor vekt i den videre behandling av saken.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at anleggsarbeidene i forbindelse med Regionfelt Østlandet utstår inntil støykonsesjonsspørsmål er endelig avgjort og et nytt komplett kostnadsoverslag er lagt fram"

Sak til informasjon - omorganisering av Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV)

Regjeringen vil omorganisere Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet. Deler av nåværende virksomhet flyttes til Forsvarets skolesenter, Akershus festning, som en integrert del av denne. Funksjonen som Administrativ foresatt avdeling for Hærens avdelinger i internasjonale operasjoner organiseres i en avdeling.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

Sak til informasjon - allierte treningssenter

Hærens avdelinger i internasjonale operasjoner organiseres i en avdeling.

Regjeringen vil videreføre Bømoen/Mjølfjell og Åsegarden leir, i kombinasjon med Evenes, som alliert treningssenter. I tillegg vil Bardufoss flystasjon og garnisonen i Porsanger med Halkavarre skytefelt inneha viktige roller i norsk støtte til alliert trening her i landet. Steinkjersannan nedlegges som alliert treningssenter.

Komiteens merknader

Komiteen er enig, og vil understreke betydningen av at forholdene legges til rette for allierte avdelinger som øver i Norge. Komiteen ber om at de bygningsmessige fasiliteter på Bømoen/Mjølfjell oppgraderes og eventuelt utvides for å øke kapasitet og kvalitet så snart dette er praktisk mulig for å gi positive signaler til allierte brukere. Komiteen er enig i at Steinkjersannan legges ned som alliert treningssenter.

Sjøforsvaret Marinefartøyer og støttefartøyer

Regjeringen foreslår å utfase en fregatt og fem landgangsfartøyer innen 1. juli 2001, og fire undervannsbåter, 14 MTB"er, en minelegger og KNM Horten innen 1. juli 2002. En minesveiper tas ut av styrkestrukturen innen 1. juli 2001.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at en fregatt og fire undervannsbåter av Kobben-klassen utfases. Videre at en minelegger og KNM Horten utfases innen 1. juli 2002. Komiteen aksepterer at en Alta-klasse minesveiper tas ut av styrkestrukturen innen 1. juli 2001, men forutsetter at fartøyet videreføres for bruk av minedykkerkommandoen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forutsetter videre at tre av landgangsfartøyene videreføres med ett mannskap.

Komiteen legger til grunn at KNM Tyr videreføres i strukturen.

Komiteen vil videreføre MTB-våpenet som et strukturelement i Sjøforsvaret. Den oppgraderte Hauk-klassen videreføres foreløpig inntil 2015 eller inntil klassen kan erstattes av Skjold-klassen.

Komiteen forutsetter også at det bygges 5 nye MTBer av Skjold-klassen, med oppstart 2003 og med en gradvis innfasing.

Komiteen forutsetter at dagens stasjonære kystartilleri videreføres foreløpig til 2010, basert på langtidslagring i "møllpose" for mobiliseringsforsvaret. Dette omfatter 6 stk. 75 mm artillerifort, 3 stk. 120 mm artillerifort, 3 kontrollerbare minefelt og 3 torpedobatterier. Styrkeproduksjonen opphører.

Orlogsstasjoner og kystvaktstasjoner i Sjøforsvaret

Regjeringen foreslår å legge ned orlogsstasjonene Olavsvern, Hysnes, Ulsnes, Marvika, Karljohansvern innen 31. desember 2002. Regjeringen vil videreføre kystvaktstasjon Sortland.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at orlogsstasjonene Hysnes, Ulsnes, Marvika og Karljohansvern legges ned innen 31. desember 2002.

Komiteen vil videreføre KV-stasjonen Sortland, samt Haakonsvern og Ramsund orlogsstasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forutsetter at Olavsvern underlagt Ramsund Orlogsstasjon, videreføres med redusert bemanning for å støtte MTB-våpenet og gi støtte til undervannsbåter ved behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at vedlikeholdet og støtten til MTB-våpenet blir overført til Ramsund orlogsstasjon, og at Olavsvern videreføres under Ramsund uten daglig bemanning, men med en viss verkstedkapasitet/logistikkkapasitet for undervannsbåter.

Luftforsvaret Kanonluftvern L-70

Regjeringen foreslår at L-70 våpensystemet utfases innen 31. desember 2001.

Komiteens merknader

Komiteen støtter utfasingen av L-70.

Komiteen er kjent med at L-70 systemet gjennom begynnelsen av 90-årene har blitt modernisert for over 1 mrd. kroner. På denne bakgrunn forutsetter komiteen at de verdier som ligger i L-70 systemet realiseres gjennom salg og går mot destruering av materiellet.

Kampflyskvadroner

Regjeringen foreslår en kampflyskvadronstruktur bestående av en skvadron på Ørland hovedflystasjon (338 skvadron) og to skvadroner på Bodø hovedflystasjon (331 og 332 skvadron) innen 31. desember 2002.

Komiteens merknader

Komiteen legger til grunn en kampflystruktur bestående av en skvadron på Ørland hovedflystasjon (338 skv.) og to skvadroner på Bodø hovedflystasjon (331 og 332 skv.) som forutsettes etablert innen 31. desember 2002.

Flystasjonene samlet

Regjeringen foreslår at Luftforsvarets flystasjoner organiseres i tre kategorier: hovedflystasjoner, flystasjoner og mobiliseringsflystasjoner.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

Bardufoss hovedflystasjon

Regjeringen foreslår å organisere Bardufoss som flystasjon innen 31. desember 2001. 339 skvadron videreføres. 337 skvadron overføres til Sola i forbindelse med innføring av enhetshelikopter.

Komiteens merknader

Komiteen legger til grunn at Bardufoss videreføres som flystasjon og med en bemanning som fullt ut sikrer stasjonens evne til å operere taktiske helikoptre, understøttelse av kystvakthelikoptre, til å gi vertslandsstøtte og fullt ut understøtte alliert trening også med tanke på synergieffekt i samvirke med NALLADS som videreføres på Heggelia/Bardufoss.

Evenes mobiliseringsflystasjon og Langnes deployeringsbase

Regjeringen foreslår at Evenes og Langnes nedlegges som deployeringsbaser innen 31. desember 2001 og videreføres som mobiliseringsflystasjoner.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

Sak til informasjon - Bodø hovedflyplass

Regjeringen vil videreføre Bodø som hovedflystasjon.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

Sak til informasjon - Andøy flystasjon

Regjeringen vil videreføre Andøya som flystasjon for 333 skvadron og de maritime patrulje- og rekognoseringsflyene - P-3 Orion.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

Banak flystasjon

Regjeringen foreslår å legge Banak under Bodø hovedflystasjon som egen stasjonsgruppe innen 31. desember 2001.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

Ørland hovedflystasjon

Regjeringen vil videreføre Ørland som hovedflystasjon. Flyskolen foreslås flyttet fra Værnes til Ørland innen 31. desember 2002.

Komiteens merknader

Komiteen går imot å flytte flyskolen fra Værnes til Ørland.

Komiteen foreslår i stedet å flytte Luftforsvarets flyskole til Bardufoss innen 31. desember 2002. Komiteen forutsetter at det tas initiativ til å vurdere samarbeidsløsninger med den sivile flyskolen på Bardufoss, i den hensikt å oppnå gode løsninger for begge parter. Ordningen må ikke forringe kvaliteten på uttaksprosessen i Luftforsvaret.

Værnes, Flesland og Torp mobiliseringsflystasjoner

Regjeringen foreslår at Værnes, Flesland og Torp nedlegges som deployeringsbaser innen 31. desember 2001.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

Rygge hovedflystasjon

Regjeringen foreslår å flytte all flyoperativ virksomhet fra Rygge hovedflystasjon innen 31. desember 2003. Rygge hovedflystasjon nedlegges, videreføres som mobiliseringsflystasjon og omorganiseres til skole- og kompetansesenter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det potensial som kan ligge i utflytting av verkstedenheter fra Luftforsvarets Forsyningskommando og salg av Kjeller, og ønsker derfor dette spørsmålet nærmere utredet. Flertallet ønsker derfor at departementet utreder muligheten for å flytte hele eller deler av verkstedvirksomheten ved Luftforsvarets Forsyningskommando til en av Luftforsvarets stasjoner, og at de ledige arealene på Kjeller selges. Øvrige deler av virksomheten ved LFK vil bli vurdert som en del av etableringen av FLO.

Flertallet tar til etterretning at omfattende utredninger er utført vedrørende Rygge og Gardermoen. Imidlertid er Gardermoen et nærliggende alternativ for lokalisering av verkstedene, og det er nødvendig at utredningen omfatter mulige konsekvenser for forslagene om flytting av FEKS/717 skvadron og 720 skvadronen. Flertallet ønsker derfor ikke å ta stilling til Regjeringens forslag om fremtidig virksomhet ved Rygge og Gardermoen inntil utredningen om utflytting av verkstedene foreligger. Flertallet anmoder om å få seg forelagt et forslag vedrørende fremtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller, for behandling i høstsesjonen 2001. Utredningen skal ikke omfatte Bodø og Ørland hovedflystasjoner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at det i forbindelse med ovennevnte utredning også bør foretas en nærmere utredning av spørsmålet om lokalisering av ARS i Sør-Norge, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at spørsmålet om lokalisering av ARS i Sør-Norge utredes nærmere. En representant for hver av de tre aktuelle lokaliseringsstedene Kongsvinger, Mågerø og Gråkallen bør delta i utredningsgruppen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at Rygge videreføres som flystasjon med stasjonering av EK/Kalibreringsfly (717 FEKS-skv.) og taktiske helikopter (720), samt videreføre evne til å kunne betjene kampfly også i fredstid. Det legges til grunn at Rygge i tillegg viderefører og utvikler rollen som skole og kompetansesenter. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"720-skv. og FEKS/717-skv. videreføres på Rygge flystasjon."

Gardermoen flystasjon

Regjeringen vil videreføre Gardermoen som flystasjon med middelstunge transportfly og foreslår at elektronisk krigførings-/kalibreringsfly, sammen med taktiske helikoptre flyttes fra Rygge til Gardermoen innen 31. desember 2003.

Komiteens merknader

Komiteen vil videreføre Gardermoen som flystasjon for transportfly. Det vises for øvrig til merknader vedrørende Rygge hovedflystasjon.

Sola kadreflystasjon

Regjeringen foreslår Sola organisert som flystasjon for maritime helikoptre i 330-, 334- og 337-skvadronen i forbindelse med innføring av et nytt enhetshelikopter for fregatter og kystvakt. 334-skvadron foreslås gjenopprettet som skvadron for helikoptre.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil, for å spare store investeringer på Sola, beholde basen for Kystvaktens helikoptre på Bardufoss, og legge basen for fregatthelikoptrene til Flesland/Haakonsvern. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"330-, 334- og 337- skvadronen legges ikke til Sola. Kystvaktens helikoptre forblir på Bardufoss og fregatthelikoptrenes base legges til Flesland/Haakonsvern."

Luftforsvarets stasjoner Gråkallen, Mågerø og Kongsvinger

Regjeringen foreslår å legge ned Luftforsvarets stasjoner Gråkallen og Mågerø, samt kontroll- og varslingssentere de samme steder innen 31. desember 2003. Virksomheten foreslås konsentreres til Luftforsvarets stasjon Kongsvinger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår å legge ned Luftforsvarets stasjoner Gråkallen og Kongsvinger innen 31. desember 2003, og at virksomhetene konsentreres til Luftforsvarets stasjon Mågerø.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil primært konsentrere Luftforsvarets virksomhet til Gråkallen, men viser til sitt forslag under Rygge hovedflyplasstasjon om en ytterligere utredning av spørsmålet om lokalisering av ARS i Sør-Norge.

7.4 Styrkeproduksjon

Fellesutdanning, sanitet, militærpoliti, luftvern og vognfører

Regjeringen foreslår å opprette et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) på Sessvollmoen. Lahaugmoen leir og Luftforsvarets sanitetsskole i Stavern foreslås lagt ned. Iverksetting innen 1. januar 2004.

Regjeringen foreslår å opprette Forsvarets militærpolitiskole på Sessvollmoen. Militærpolitiskolen i Stavern, Haakonsvern og militærpolitiseksjonen ved Trenregimentet Sessvollmoen nedlegges. Tiltakene iverksettes innen 1. januar 2003.

Regjeringen foreslår å opprette et Luftvern utdannings- og kompetansesenter (LVUKS) på Rygge og etablering av et operativt luftvernbatteri (NALLADS - Norwegian Advanced Low Level Air Defence System) i Rusta leir, en operativ luftverngruppe (NASAMS - Norwegian Advanced Surface to Air Missile System - og NALLADS) ved Bodø hovedflystasjon og en luftverngruppe (NASAMS) ved Ørland hovedflystasjon. Fredrikstad garnison foreslås nedlagt og avhendet. Forslagene gjennomføres innen 1. januar 2004.

Regjeringen foreslår å opprette et felles kompetansesenter for vognførere på Sessvollmoen innen 1. januar 2003.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at det vil være hensiktsmessig å opprette en felles sanitetsutdannelse for alle forsvarsgrener. Regjeringen foreslår at sanitetstjenesten med Lahaugmoen leir og LSS Stavern nedlegges og at det opprettes et militært medisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) lokalisert til Sessvollmoen.

Komiteen har merket seg at dette innebærer et EBA investeringsbehov på ca. 240 mill. kroner. Komiteen ser på beløpet som betydelig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, tar ikke endelig stilling til lokalisering av fremtidig MUKS nå, men ber om en fornyet vurdering av Lahaugmoen som alternativ til Sessvollmoen. Flertallet forutsetter at dykkermedisinsk kompetanse forblir på Haakonsvern.

Komiteen er enig i behovet for at styrkeproduksjon og kompetanseutvikling av militærpolitiet slås sammen for alle forsvarsgrener.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enige med Regjeringen at MP-utdanningen legges til Sessvollmoen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ønsker å legge MP-utdanningen til Haslemoen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at LSS Stavern vil kunne ha kapasitet til å produsere en felles MP-utdanning og foreslår derfor virksomheten lokalisert dit.

Komiteen er enig i at luftvernutdanningen i størst mulig grad lokaliseres til stasjoner med luftoperativ virksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil derfor støtte proposisjonens alternativ nr. 1 for styrkeproduksjon til luftvern med unntak for NALLADS-utdanningen til Hæren som ikke legges til Bodø, men som videreføres i Rustad leir/Bardufoss.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag.

Komiteen har merket seg at investeringer knyttet til etablering av luftvernets utdannings- og kompetansesentre (LVUKS) utgjør ca. 140 mill. kroner. Komiteen vil derfor be departementet vurdere billigere løsninger innenfor eksisterende EBA før eventuelle nye investeringer i nytt EBA gjøres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at det opprettes et felles kompetansesenter for vognførere i Forsvaret (FKV) og at dette lokaliseres til Sessvollmoen. Flertallet forutsetter at det parallelt utvikles kjøre- og øvingsfelt slik at dette ikke blir en begrensning for kvalitetsheving.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at kompetansesenteret for vognførere i Forsvaret bør legges til Haslemoen slik at de kan samarbeide med det sivile kjøreopplæringssenteret i Våler kommune.

Komiteen legger videre til grunn at regionale utdanningssteder forblir som foreslått i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at vognførerutdanningen på regionalt nivå for Ingeniørvåpenet videreføres på Hvalsmoen sammen med Ingeniørvåpenet.

Felles forvaltningsutdanning

Regjeringen foreslår å samordne forvaltningsutdanningen i Forsvaret gjennom å etablere Forsvarets forvaltningsskole samlokalisert og organisert i Oslo ved Forsvarets skolesenter Akershus festning (FSAF). Framtidig forvaltningsutdanning på stabsskole II-nivå vil være en integrert del av Forsvarets stabsskole (FSTS) på Akershus festning, mens Forsvarets forvaltningsskole/Halden foreslås opprettet for gjennomføring av den øvrige forvaltningsutdanningen. Forvaltningsskolene i Hæren (Halden), Sjøforsvaret (Bergen) og Luftforsvaret (Stavern) foreslås nedlagt. Ny utdanningsordning iverksettes innen 31. desember 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at en felles forvaltningsskole legges til Stavern og at Forsvarets Informasjonssystemer/Personell (FIS/P-KS) videreføres i Stavern.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at all forvaltningsutdannelse legges til Halden og fremmer følgende forslag:

"All forvaltningsutdannelse legges til Halden."

Hærens utdannings- og kompetansesenter

Regjeringen foreslår å opprette et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kampvåpen innen 31. desember 2004 (KAMPUKS) bestående av Infanteriet, Kavaleriet, Artilleriet og Ingeniørvåpenet under ledelse av en felles våpeninspektør, Kampinspektøren. Det opprettes et felles inspektorat, kampinspektoratet, lokalisert til Rena leir, for kamptroppene med tilhørende våpenskoler. Troppeartenes grunnleggende befalsutdanning integreres og samordnes ved at det opprettes en felles linjedelt befalsskole. KAMPUKS driftes som én organisasjon og etableres i Rena leir og Terningmoen som én garnison - Østerdal garnison. Eksisterende utdannings- og kompetansesentra for Infanteriet, Kavaleriet, Artilleriet og Ingeniørvåpenet foreslås nedlagt, herunder leirene Haslemoen, Hvalsmoen og Eggemoen. Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag og Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge legges ned.

Regjeringen foreslår å opprette ett utdannings- og kompetansesenter for Hærens trenvåpen, (LOGUKS) på Sessvollmoen innen 31. desember 2004. Eksisterende utdannings- og kompetansesentra for Hærens transportkorps, Hærens intendantur og Hærens våpentekniske korps foreslås nedlagt, herunder Helgelandsmoen leir.

Regjeringen vil videreføre utdannings- og kompetansesenteret for Hæren samband (SBUKS) på Jørstadmoen.

Komiteens merknader

Komiteen går i prinsippet inn for at det opprettes et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kampvåpen innen 31. desember 2004. Kampvåpenet skal bestå av Infanteriet, Kavaleriet, Artilleriet og Ingeniørvåpenet under ledelse av en felles våpeninspektør, Kampinspektøren. Komiteen legger til grunn at Kampinspektoratet lokaliseres til Rena leir.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forutsetter at Feltartilleriet videreføres på Haslemoen inntil videre.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet går inn for å overføre Ingeniørvåpenet til Østerdalen Garnison, bestående av Rena leir, Terningmoen og Haslemoen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at virksomheten for Ingeniørvåpenet videreføres på Hvalsmoen inntil framdriften ved Regionfelt Østlandet gjør etableringen sikker. Disse medlemmer forutsetter at det ikke gjøres nyinvesteringer på Hvalsmoen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet anmoder Regjeringen om å vurdere å opprettholde en befalsskole i Nord-Norge, særlig av hensyn til rekrutteringen til befalsyrket fra denne landsdelen.

Sak til informasjon - organisering av den øvrige styrkeproduksjon i Hæren - utdanningsbrigader i Nord-Norge

Regjeringen vil at 6. DivKdo har et koordineringsansvar for utdanning, trening og øvinger av hæravdelinger i Troms og jegerutdanningen ved Garnisonen i Pors­anger. Ett luftvernbatteri utdannes i Heggelia. Utdanningen av hæravdelinger i Troms ledes av utdanningsbrigaden i Nord-Norge.

Tiltaket innføres med virkning fra 1. august 2002.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

Sak til informasjon - jegerutdanning ved Garnisonen i Porsanger

Regjeringen vil videreføre jegerutdanningen ved Garnisonen i Porsanger.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader til jegerutdanningen ved Garnisonen i Porsanger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ønsker å opprette jegerutdanning også i Sør-Norge og vil legge den til Evjemoen.

Sak til informasjon - grensevaktutdanning/-tjeneste

Regjeringen vil at grunnutdanningen til tjenesten ved den norsk-russiske grensen fortsatt lokaliseres til Garnisonen i Sør-Varanger på Høybuktmoen.

Komiteens merknader

Komiteen er enig.

Innføring av gjennomgående tjeneste ved Hans Majestet Kongens Garde

Regjeringen foreslår å nedlegge Agder regiment/Utdanningsavdelingen innen 1. august 2002.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår gjennomgående tjeneste i HMKG og at rekruttutdanningen foreslås flyttet fra Evjemoen til Huseby Leir. Komiteen viser til de foreslåtte investeringer til nye forlegninger i Huseby Leir, og avviser dette forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, foreslår i stedet at ledig kapasitet på Heistadmoen benyttes til grunnleggende rekruttutdannelse i HMKG.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet foreslår at rekruttutdanningen i HMKG fortsetter på Evjemoen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ønsker å utnytte ledig kapasitet på Evjemoen ved gradvis å innføre HV eller jegerutdanning.

Sjøforsvaret

Regjeringen foreslår å opprette Kysteskaderen som nytt inspektorat i Sjøforsvaret. Marineinspektoratet og Kystartilleriinspektoratet nedlegges innen 1. januar 2002.

Komiteens merknader

Komiteen er enig.

Avdelingsutdanning i Kystartilleriet

Regjeringen forslår å opprette Befalsskolen for Sjøforsvaret, Karljohansvern. Befalsskolen for Kystartilleriet og Befalsskolen for Marinen nedlegges innen 1. juli 2002.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

Sak til informasjon - grunnleggende mannskapsutdanning

Regjeringen foreslår å opprette Kystjegerkommandoen, Harstad innen 1. januar 2002. Øvingsavdelingene/øvingsfortene Bolærne, Herdla, Hysnes, Nes og Trondenes nedlegges.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at Kystjegerkommandoen opprettes på Trondenes ved Harstad.

Komiteens medlemmer fraKristelig Folkeparti og Senterpartiet vil i tillegg opprette en kystjegerutdannelse på Karljohansvern.

Sak til informasjon - grunnleggende mannskapsutdanning

Regjeringen vil videreføre KNM Haarfagre med redusert mannskapsvolum for Sjøforsvaret og utdanne mannskaper fra deler av det øvrige Forsvaret (mannskaper for Sjøheimevernet og Luftforsvaret).

Komiteens merknader

Komiteen er enig.

Luftforsvaret Luftforsvarets rekruttskole

Regjeringen foreslår rekruttutdanning i Luftforsvaret lagt til KNM Harald Haarfagre innen 31. desember 2003.

Komiteens merknader

Komiteen er enig.

Luftforsvarets inspektorater

Regjeringen foreslår å nedlegge Lufttjenesteinspektoratet, Luftverninspektoratet, Evalueringsinspektoratet, Baseforsvarsinspektoratet, Flytryggingsinspektoratet og Luftkontrollinspektoratet, og opprette Luft-operativt inspektorat, Luftkommando- og kontrollinspektorat og Bakkebasert støtteinspektorat på Rygge innen 31. desember 2002.

Komiteens merknader

Komiteen er enig.

Luftforsvarets skolesenter Stavern

Regjeringen foreslår å nedlegge Luftforsvarets skolesenter Stavern (LSS). Utdanning og annen aktivitet som i dag er tillagt LSS foreslås nedlagt, flyttet eller sammenslått. Tiltaket gjennomføres innen 31. desember 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at LSS videreføres med felles utdanning av forvaltningspersonell og med felles MP-utdanning.

Grunnleggende befalsutdanning i Luftforsvaret

Regjeringen foreslår å nedlegge Luftforsvarets befalsskole i Stavern og Luftforsvarets tekniske befalsskole på Kjevik og å opprette Luftforsvarets befalsskole på Luftforsvarets skolesenter Kjevik innen 31. desember 2002.

Komiteens merknader

Komiteen er enig.

Heimevernet Etablering av Heimevernets skole- og kompetanse­senter (HVKS) på Værnes med videre

For å samle og relokalisere Heimevernets fag- og utdanningskompetanse og etablere en enhetlig grunnutdanning for vernepliktige mannskaper til Heimevernet foreslår Regjeringen å samle virksomheten på Værnes. I ny struktur blir Heimevernet i samarbeid med Hæren ansvarlig for å utvikle taktikk og stridsteknikk for de oppgaver som er spesielle for territorialforsvaret. Regjeringen forslår derfor at avdelingen på Værnes betegnes som Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSK).

Heimevernsskolene på Dombås og Torpo og Heimevernets utskrevne befalskurs på Kongsvinger legges ned innen 1. juli 2003.

For å ivareta rekrutteringen til Heimevernet i de nordlige landsdeler, spesielt innenfor de samiske områder, foreslår Regjeringen at det opprettes en utdanningsavdeling på Porsangmoen med ansvar for utdanning av utskrevet befal til Heimevernet og gjennomføring av førstegangstjeneste for personell til Heimevernet.

Utdanningen av utskrevet befal til Sjøheimevernet skal videreføres ved Befalsskolen for Sjøforsvaret i Horten. Gjennomføring av førstegangstjeneste til Sjøheimevernet og Luftheimevernet vil i framtiden skje ved å utnytte kapasitet ved henholdsvis KNM Harald Haarfagre og ved Luftforsvarets avdelinger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Høyre, er enig i at HV-grunnutdanning legges til Værnes og at øvrige behov dekkes gjennom HV-utdanning på Heistadmoen og ved GP. Flertallet forutsetter at befalskurs i HV videreføres ved at HV-utdanning på Torpo opphører, og at samlet virksomhet videreføres på Dombås. Komiteen legger videre til grunn at HV-UB-utdanning videreføres på Kongsvinger dersom det ikke er kapasitet på Værnes.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ønsker å videreføre HVUB-utdanning på Kvenvikmoen og fremmer følgende forslag:

"HVUB-utdanning videreføres også på Kvenvikmoen."

Komiteens medlem fra Høyre går inn for at Heimevernets skole kompetansesenter (HVKS) etableres på Heistadmoen. Utskrevne befalskurs fortsetter på Kongsvinger. I den grad behovet krever det benyttes også Evjemoen, Værnes og Dombås til førstegangstjeneste og befalsopplæring. Torpo legges ned.

For øvrig støtter dette medlem Regjeringens opplegg under dette punkt.

7.5 Logistikk

Etablering av Forsvarets logistikkorganisasjon

Stortinget har gitt sin tilslutning til etableringen av en felles logistikkorganisasjon (FLO) for Forsvaret. Gjennom iverkseetting av FLO vil logistikkvirksomheten gjennomgå effektiviseringer.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000).

Endringer i verksted og lagerstrukturen

Alle verksteder og lagre som videreføres i ny organisasjon, vil bli tilpasset den nye organisasjonen lokalt. Som følge av endringer i primærvirksomheten foreslås følgende avdelinger nedlagt:

• – Forsyningsssenter Sør- og Vestlandet inklusiv Evje tekniske verksted og filial Voss

• – Forsyningslager Trøndelag med unntak av EBA-avdelingen og MEB-avdelingen som videreføres

• – Heistadmoen tekniske verksted, Hvalsmoen tekniske verksted, Rakkestad tekniske verksted, Haslemoen tekniske verksted og Rinnleiret tekniske verksted.

Selve nedleggelsen vil bli ivaretatt og gjennomført i regi av Forsvarets logistikkorganisasjon som en del av fase 1.

I Sjøforsvaret vil verksted- og lagervirksomheten bli konsentrert til Haakonsvern og Ramsund. Verkstedet i Horten vil bli videreført og tilpasset redusert struktur. Lager og verksteder ved Olavsvern orlogsstasjon vil bli opprettholdt uten fast bemanning, med unntak av en minimumsbemanning for teknisk drift av anlegget. All lagervirksomhet ved de orlogsstasjoner som legges ned, vil bli avviklet. Dette gjelder med unntak av de lagrene som omtales i vurderingen av orlogsstasjoner i Sjøforsvaret.

Alle verksteder og lagre i Luftforsvaret er fysisk integrert i stasjonen for direkte å understøtte operativ og styrkeproduserende virksomhet. Som en konsekvens av at en stasjon nedlegges eller får redusert aktivitet, vil også stasjonens verksteder og lagre legges ned eller få redusert aktivitet. Verksteder og lagre ved de stasjoner som skal bestå, overføres til den nye logistikkorganisasjonen FLO.

Komiteens merknader

Komiteen er enig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til merknader under pkt. 7.1.

7.6 Felles virksomheter

Reorganisering av Forsvarets musikk

Regjeringen foreslår å videreføre en struktur med fem korps bestående av Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge (Harstad), Kongelige norske marines musikkorps (Horten), Forsvarets distriktsmusikkorps Vestlandet (Bergen) og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag (Trondheim). Dette innebærer at Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet (Kristiansand) og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet (Halden) legges ned.

Det foreslås at endringene gjennomføres innen 31. desember 2002.

Komiteens merknader

Komiteen vil påpeke den verdien som Forsvarets musikk har, både for Forsvaret selv og det sivile samfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vil likevel understreke at i en situasjon hvor hele Forsvaret må igjennom en omfattende omorganisering, må man også gå igjennom strukturen for Forsvarets musikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er tilfreds med at det blir videreført en struktur med fem korps bestående av Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge (Harstad), Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag (Trondheim), Kongelig norske marines musikkkorps (Horten) og Forsvarets distriktsmusikkorps Vestlandet (Bergen) og støtter for øvrig proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Forsvarets musikk organiseres med en struktur på fem korps. Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet i Kristiansand og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet i Halden legges ned."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det på grunn av de ansattes kontraktsforhold er lite å spare på nedleggelse av musikkorps i Forsvaret. Disse medlemmer vil opprettholde alle 7 eksisterende musikkkorps og anmoder Regjeringen om å vurdere og overføre deler av det økonomiske ansvaret til Kulturde-partementet og/eller fylkeskommunen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Forsvarets eksisterende 7 musikkorps i Harstad, Trondheim, Bergen, Oslo, Halden, Horten og Kristiansand videreføres. Regjeringen bes vurdere å overføre deler av det økonomiske ansvaret til Kulturdepartementet og/eller fylkeskommunen."

Komiteens medlem fra Høyre går inn for at det videreføres en struktur med fem korps bestående av Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge (Harstad), Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag (Trondheim), Kongelige norske marines musikkorps (Bergen) og Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet (Kristiansand), og fremmer forslag i samsvar med dette.

Det vurderes å gi korpset i Trondheim navnet "Kongelige norske luftforsvars musikkorps".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at korpsene i Kristiansand og Halden legges ned. Videre foreslår disse medlemmer at musikkorpset i Horten legges ned. Disse medlemmer vil peke på at dersom andre departementer ønsker å videreføre korpsene på eget budsjett bør det i så fall komme forslag om det. Med dette foreslår disse medlemmer at Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo) og Forsvarets distriktsmusikkorps i Nord-Norge (Harstad) videreføres som Hærens musikkorps. Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag (Trondheim) videreføres som Luftforsvarets musikkorps, og Forsvarets distriktsmusikkorps Vestlandet (Bergen) videreføres som Sjøforsvarets musikkorps. Disse medlemmer åpner opp for at inntil 15 stillinger fra vedlagte korps kan videreføres som styrking av de øvrige korps.

Organisering av felles vernepliktsforvaltning og rulleføring

Regjeringen foreslår å opprette felles vernepliktsforvaltning for Forsvaret med lokalisering til Hamar og etablering innen 1. juli 2004. Vernepliktsverkets sentrale stab i Oslo og de seks regionale avdelinger i Oslo, Hamar, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad, foreslås nedlagt.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at det opprettes en felles vernepliktsforvaltning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil legge virksomheten til Hamar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge virksomheten til Harstad.

Komiteen forutsetter at sesjonen fortsetter regionalt som nå.

Lønnskontorer

Regjeringen foreslår å samle Forsvarets sentrale lønnsfunksjoner til Oslo. Tre lønnskontorer legges ned innen 1. august 2001. Forsvarets lønnsadministrasjon skal effektiviseres gjennom anvendelse av ny teknologi.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at det opprettes et felles lønnskontor og at dette - etter at de nødvendige rasjonaliserings- og effektiviseringsprosesser er gjennomført, inkludert innførsel av ny teknologi - lokaliseres til Harstad.

Forsvarets Hundeskole

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet forutsetter at et militært nærvær vil bli opprettholdt på Oscarsborg festning, slik at Forsvarets Hundeskole også for framtiden kan forlegges der. En eventuell flytting av hundeskolen vil medføre unødige investeringskostnader, trolig i størrelsesorden 50 mill. kroner.

7.7 Etablering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet som eget direktorat

Regjeringen foreslår å opprette Nasjonal sikkerhetsmyndighet som et eget direktorat direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Direktoratet vil benevnes Direktoratet for forebyggende sikkerhet.

Komiteens merknader

Komiteen tar ikke stilling til etablering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet som eget direktorat nå, men ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og beredskap.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartietviser til kritikken av Regjeringen for å ha utelatt vurderingene fra Sårbarhetsutvalget i proposisjonen, jf. kap. 3.11. Disse medlemmer mener at det er behov for nasjonal samordning også på det politiske og tverrdepartementale planet når det gjelder nasjonal krisehåndtering. Det må sikres en mer helhetlig bruk av aktuelle virkemidler for å møte trusler knyttet til samfunnets sårbarhet. Disse medlemmer mener en løsning kan være at det ved statsministerens kontor må opprettes et eget sekretariat for krisehåndtering som skal tilrettelegge for, forberede og koordinere en god håndtering av ulike krisesituasjoner. I tillegg kan sekretariatet ta initiativ til generelt beredskapsarbeid på tvers av departementale grenser.

Disse medlemmer mener videre at det bør opprettes et eget sikkerhetspolitisk råd (råd for krisehåndtering), der utvalgte sikkerhetspolitiske spørsmål og tema drøftes, og det gis innspill til den politiske prosessen. Rådets arbeid kan eventuelt koordineres av sekretariatet for krisehåndtering. Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å vurdere opprettelse av et slikt råd og sekretariat i meldingen om samfunnssikkerhet og beredskap.