Proposisjonen legger stor vekt på å beskrive
hovedlinjene for utviklingen av Forsvaret i den tidsavgrensede omleggingsperioden
2002-2005. Under dette kapitlet beskrives de overordnede rammer
for omleggingen. I Boks 6.1 Forsvarspolitisk forlik beskrives dette
som ett aktuelt alternativ for å skape og opprettholde
en stø og ansvarlig linje for utviklingen av Forsvaret
i perioden 2002-2005.
– Bevare
det beste i det gamle.
– Forutsigbare og stabile rammer.
– Avgrensning i tid.
– Kraft og målbevissthet.
– Handlefrihet.
– Troverdig informasjon og åpen
kommunikasjon.
For å ha et nødvendig minimum
av handlefrihet er det avgjørende viktig å legge
en nøktern styrkestruktur og tilpassede økonomiske
rammer til grunn for forsvarsplanleggingen gjennom omstillingsperioden.
De økonomiske rammene bygger på de
omfattende kostnadsanalyser som er gjennomført i forbindelse med
forsvarssjefens Forsvarsstudie 2000 og de påfølgende
utredninger av endringene i fredsorganisasjonen. Analysene viser
at det samlede ressursbehovet er usikkert, både på kort
og lang sikt. Usikkerhetene kan trekke kostnadene både
opp og ned, men erfaringene tilsier at det første er mer
sannsynlig enn det siste. Kostnadene ved å videreføre
Regjeringens anbefalte retningslinjer for utviklingen av Forsvaret
vil være meget betydelige i 2002-2005 som følge
av omleggingen og fregattanskaffelsen. På lengre sikt står
Forsvaret overfor en særlig stor utfordring etter 2010
når dagens kampfly (F-16) må erstattes.
Regjeringen har anslått omstillingskostnadene
til om lag 10 mrd. kroner. Disse fordeler seg på tre kategorier:
– avgangsstimulerende
tiltak (3,0 mrd. kroner)
– kritiske investeringer i eiendommer,
bygg og anlegg (6,0 mrd. kroner)
– andre omstillingskostnader (1,0
mrd. kroner).
Basert på erfaringstall fra tidligere
omstillinger av statlig virksomhet, setter Regjeringen til sammen
250 mill. kroner for å håndtere de regionale konsekvenser av
omleggingen. Denne rammen dekker perioden 2002-2006, og bidrar til å synliggjøre
de samlede kostnadene ved omleggingen av Forsvaret. Midlene vil
bli finansiert over Forsvarsdepartementets budsjett. Kommunal- og
regionaldepartementet styrer bruken av midlene i samråd
med Forsvarsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet
og andre departementer.
Regjeringens mål for omleggingen er å redusere
Forsvarets årlige driftskostnader med til sammen 2 mrd. kroner
sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Det omfattende utredningsarbeidet
som er gjennomført for å endre organisasjonen,
har først og fremst tatt sikte på å identifisere
hvilke organisatoriske tiltak som skal inngå i omleggingen.
Som oppfølging av Stortingets behandling av proposisjonen,
vil tiltakene omsettes i detaljerte planer for gjennomføring.
Til sammen foreslår Regjeringen i løpet
av 4-årsperioden å tilføre Forsvarsdepartementet
en samlet ramme på 112 mrd. 2001-kroner. Dette betyr en
betydelig og helt nødvendig satsing på Forsvaret.
Likevel er omleggingen sårbar - et negativt avvik fra forutsetningene
i 4-årsperioden vil på få år
kunne undergrave moderniseringen og skape operative mangler. Oppfølging
av budsjettforutsetningene er derfor kritisk viktig for en vellykket
omstilling.
Det vil naturlig nok fortsatt være
knyttet usikkerhet til kostnadene fra år til år
ved norske bidrag til deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner.
Dagens utviklingstrekk kan tale for at Norge vil opprettholde
hovedtyngden av sitt militære utenlandsengasjement i ett bestemt
område i kommende 4-årsperiode uten at det betyr
at Regjeringen har tatt stilling til varigheten av engasjementet
på Balkan. En viss forutsigbarhet og stabilitet med hensyn
til hvilket konfliktområde norske styrker vil være
engasjerte i, skaper større forutsigbarhet også for
kostnadssiden. Regjeringen har derfor lagt avgjørende vekt
på å skape handlefrihet for omleggingen gjennom
en samlet forsvarsramme som også omfatter utgifter til
internasjonale operasjoner. Regjeringen er innstilt på at
omfanget på norsk deltakelse i internasjonale operasjoner
de nærmeste år skal reduseres i forhold til et
volum som har gitt ekstraordinære høye utgifter
i 2000 og 2001. Hvis det i løpet av perioden oppstår
situasjoner i området hvor norsk styrkeinnsats er konsentrert
i dag eller i andre områder hvor Regjeringen anser at innsats
med betydelige norske militære styrker er nødvendig,
og som vil medføre vesentlig høyere utgifter,
vil Regjeringen gjøre særskilte vurderinger.
Ved fastsettelse av den samlede forsvarsrammen
er det også tatt hensyn til at fregattanskaffelsen medfører et
ekstra stort behov for investeringsmidler i de nærmeste årene.
For å skape ytterligere handlefrihet
under gjennomføringen av omleggingen, vil det bli nødvendig
fra år til år å vurdere enkelte aktivitetsregulerende
tiltak. Det vil kunne berøre innkallingen av vernepliktige,
trenings- og øvingsnivå, igangsetting av materiellanskaffelser
og vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg. Hensikten med slike
tiltak av midlertidig art vil være å møte
særskilte utfordringer i omleggingsfasen.
Komiteen legger til
grunn at forutsigbare og stabile økonomiske betingelser
er nødvendig for Forsvaret.
Komiteen viser i denne sammenheng
til at det gjennom 90-årene har vært enighet om
valg av struktur. Imidlertid har Stortingets forutsatte endringer
i strukturen ikke blitt effektuert. Dessuten har ikke bevilgningene
vært tilstrekkelige til å finansiere denne. Dette
skyldes dels at ambisjonene har vært basert på sviktende
forutsetninger, dels at ambisjonsnivået ikke har vært
fulgt opp med bevilgninger. Disse kombinasjonene har bidratt til
en betydelig ubalanse mellom Forsvarets ressursbehov og de bevilgninger
Forsvarets er blitt tilført.
Komiteen ser det derfor som vesentlig
at det nå treffes tiltak for å sikre økonomisk
forutsigbarhet for Forsvaret.
Komiteen vil peke på at
det tyngste økonomiske løft for Forsvaret i overskuelig
fremtid vil være erstatningen av F-16 jagerfly med en ny
generasjon jagerfly. Komiteen vil også understreke
at et moderne og effektivt jagerflyvåpen er et helt nødvendig
strukturelement i et troverdig forsvar.
Komiteen er derfor av den oppfatning
at en fullstendig erstatning av jagerflyflåten må finne
sted.
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, vil om nødvendig finansiere
dette gjennom tilleggsbevilgninger, i perioden 2010-2015, når
F-16 flåtens levetid går ut.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ser det som mest hensiktsmessig
at omfanget av gjenkjøp knyttet til en slik anskaffelse
må vurderes med grunnlag i presset på norsk økonomi
i anskaffelsesfasen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil videre peke på det nødvendige
i å forankre et slikt prosjekt i første 4-årsperiode, og disse
medlemmer vil derfor mene at en anskaffelse av nye jagerfly
vil kunne danne grunnlag for et forlik som et prosjekt i tillegg
til de årlige budsjettrammer etter tilsvarende modell Stortinget
vedtok for anskaffelse av nye fregatter.
Disse medlemmer vil peke på at
tilstanden for Forsvarets C-130 transportfly er preget av slitasje
og høy alder. Disse medlemmer vil derfor
også peke på at en fornyelse av transportflyparken
kunne finansieres etter samme prinsipp som for jagerflyene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
konstaterer at det er oppstått uforutsette problemer med
våre C-130 transportfly, og at disse muligens vil måtte
erstattes i omstillingsperioden. Flertallet mener
at eventuelle nye fly kan ha multi-rollefunksjon, det vil si kunne
fungere som både transportfly og lufttankingsfly.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer
at omleggingen av Forsvaret innebærer en meget betydelig
utfordring, og at det derfor vil være nødvendig å gi
Forsvaret fleksibilitet med hensyn til kortsiktige aktivitetsregulerende
tiltak. Dissemedlemmer slutter seg
til behovet for en slik fleksibilitet, men understreker at dette
ikke må gå på bekostning av opprettholdelse
av en forsvarlig operativ evne og evne til bibeholdelse av kompetanse
i organisasjonen.
Komiteen har merket
seg at det i 4-årsperioden 2002-2005 er foreslått
tilført Forsvaret 112 mrd. kroner - noe som innebærer
en årlig gjennomsnittlig budsjettramme på 28 mrd.
kroner (2001-kroner).
Komiteen har videre merket seg
at rammen inkluderer alle utgifter til forsvarsbudsjettet, inkludert
utgifter til internasjonale fredsoperasjoner og fregattanskaffelser,
videre at dette iflg. departementet representerer en økning
på 875 mill. kroner i den gjennomsnittlige rammen sammenliknet
med saldert budsjett for 2001.
Komiteen vil peke på at
Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 38 (1999-2000)
slo fast at kostnadene knyttet til innsats av norske styrker i internasjonale
operasjoner skulle tilleggsbevilges.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet er enig med komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet i at forutsigbare økonomiske rammer
er viktig for Forsvaret. Det gjelder imidlertid ikke bare for Forsvaret,
men for all offentlig virksomhet.
Disse medlemmer er enig i at
svingninger i norsk deltakelse i internasjonale operasjoner kan
skape problemer og manglende forutsigbarhet for Forsvarets øvrige
virksomhet når forsvarsbevilgningene ikke svinger i takt
med utenlandsaktiviteten. Imidlertid ville det være urimelig
om Forsvaret skulle være den eneste offentlige virksomheten
som ikke skulle berøres økonomisk av for eksempel
et plutselig oppstått behov for sterkt økt internasjonal
innsats fra Forsvarets side, slik vi eksempelvis opplevde i 1998
under Kosovo-krisen. Det ville bli konsekvensen dersom alle internasjonale operasjoner
skulle tilleggsfinansieres.
Disse medlemmer må minne
om at alle bevilgninger må innpasses i det totale statsbudsjettet,
og at det derfor er misvisende å snakke om "finansiering utenfor
rammen". Også en eventuell tilleggsfinansiering av internasjonale
operasjoner, må dekkes innenfor statsbudsjettets rammer.
Skulle derfor Forsvarets budsjett være det eneste som ble
skjermet mot kutt som følge av tilleggsfinansieringen,
ville det bety at tilsvarende kutt i bevilgningene måtte
skje på andre budsjettområder og dermed ramme
sektorer, som for eksempel sosial, helse, undervisning, forskning
eller lignende.
Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens opplegg til at alle forsvarsutgifter, herunder
utgifter til internasjonale operasjoner og ulike store anskaffelser, i
utgangspunktet må bevilges direkte over forsvarsbudsjettet,
og ikke som prinsipp baseres på tilleggsbevilgninger. Dette
vil bidra til at også Forsvaret må prioritere
nøye mellom forskjellige behov, for eksempel behovet for
internasjonal virksomhet kontra behovet for nasjonal aktivitet.
Ved uforutsette og/eller særlig store utgiftsbehov,
bør situasjonen kunne vurderes spesielt i det enkelte tilfelle
og tilleggsfinansiering unntaksvis gis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter
at dette prinsipp videreføres for å bidra til
prinsippet om forutsigbar finansiering av Forsvarets oppgaver. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av dette prinsippet
fordi aktiviteten knyttet til internasjonale operasjoner over tid
har vist seg å variere betydelig fra et år til
et annet.
Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at rammer Regjeringen har anbefalt for perioden 2002 - 2005, inkluderer
utgiftene knyttet til internasjonale operasjoner. Det er imidlertid disse
medlemmers syn at dersom utgiftene til internasjonale operasjoner
i omstillingsperioden på signifikant vis overstiger det nivå Regjeringen
og Stortinget har lagt til grunn, så må bevilgningene økes
deretter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet forutsetter at prinsippet av tilleggsfinansiering
av utenlandsoperasjoner videreføres for å bidra
til en forutsigbar finansiering av Forsvarets oppgaver.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av dette prinsipp fordi aktiviteten knyttet til internasjonale
operasjoner over tid har vist seg å variere betydelig fra
et år til et annet.
Komiteen viser til
at evt. reduksjoner i norsk deltagelse i internasjonale operasjoner
må skje på en slik måte at det konsentreres
om ett bidrag, og at dette bidraget gis en ramme som gjør
det mulig ikke bare å delta, innenfor en alliert gruppering,
men også med komponenter som gjør det mulig med
reell innflytelse i de kommandonivåene som leder norske
styrker.
Komiteen vil som eksempel peke
på at ved deltagelse med hærenheter bør
deltagelsen være på minimum bataljonsnivå,
dersom det ikke dreier seg om mindre styrker med spesiell kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen planlegger
med reduserte utgifter for internasjonale operasjoner i de nærmeste årene,
samtidig som det pekes på at økt innsats med betydelige
norske militære styrker ikke kan utelukkes. Når
det samtidig sies at det vil bli foretatt særskilte vurderinger
dersom en slik økt aktivitet skulle føre til vesentlig
høyere utgifter, vil en slik vag formulering lett føre
til at usikkerheten og forutsigbarhetene i de årlige budsjetter
lett vil kunne øke.
Dette styrker etter disse medlemmers mening behovet
for å videreføre det prinsippet Stortinget har vedtatt
om at utenlandsoperasjoner finansieres særskilt.
Komiteen har videre
merket seg at kostnader knyttet til omlegging av Forsvaret vil kreve
ca. 10 mrd. kroner i 4-årsperioden, noe som vil presse
så vel driftsbudsjettene som investeringene. Komiteen har registrert årlige
omstillingskostnader med ca. 2,5 mrd. kroner i gjennomsnitt, mens
den årlige gjennomsnittlige økningen av rammen
er satt til 875 mill. kroner.
Komiteen har videre merket seg
at fregattanskaffelsene i sin helhet er foreslått tatt
inn i de totale rammene. Komiteen vil i den forbindelse
understreke Stortingets vedtak om at 1 mrd. kroner (1998-kroner) skulle
komme til uttrykk som tillegg til rammen gjennom 6 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet forutsetter at synliggjøringen av
dette prinsipp videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til sine respektive merknader i dette kapittel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at den foreslåtte
struktur allerede synes å være underfinansiert
med anslagsvis 1 mrd. kroner årlig.
Flertallet har også merket
seg at departementet selv anerkjenner denne økonomiske
svakheten gjennom å foreslå at det skal skapes
ytterligere handlefrihet under gjennomføringen av omleggingen
ved at det vil være nødvendig fra år
til år å vurdere enkelte aktivitetsregulerende
tiltak.
Flertallet vil gå imot
at dette gjøres gjeldende for innkalling av vernepliktige,
trenings- og øvingsnivå, og igangsetting av nødvendig
materiellanskaffelser.
Flertallet vil ta klar avstand
fra at fremtidige budsjetter slik skal bruke verneplikt, trenings-
og øvingsnivå som salderingspost.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet legger forutsigbarhet til grunn, eventuell
svikt i forhold til strukturmålene må få en
bevilgningsøkning som konsekvens, og ikke tiltak som undergraver
den foreslåtte struktur.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener at dersom det viser seg at den struktur
som nå vedtas ikke kan videreføres som forutsatt,
må Regjeringen fremme forslag om nødvendige tiltak
for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar
avstand fra påstanden om at strukturen er underfinansiert
i omstillingsperioden. Det opplegg Regjeringen har anbefalt, gir
en balanse mellom Forsvarets utgifter og tildelinger i perioden
2002-2005.
Komiteen har merket
seg at departementet legger opp til å redusere volumet
på materiellinvesteringene i forhold til 2001 som bidrag
til å finansiere omstillingene, og komiteen ser
at mens investeringsandelene i 2001 er ca. 25 pst., vil andelen
i 2002 synke til 20,4 pst., stigende til 23,7 pst. i 2005.
Komiteen har også merket
seg at tabell 6.1 i proposisjonen med de viktigste kostnadselementene
i perioden 2002-2005 er å betrakte som en illustrasjon.
Komiteen har videre merket seg
at den totale rammen fra investeringene i eiendommer, bygg og anlegg (EBA)
i 4-årsperioden er på til sammen 12 mrd. kroner, hvorav
6 mrd. kroner inngår i omstillingskostnadene. Komiteen vil
i denne sammenheng peke på at eksisterende EBA i størst
mulig grad må videreføres for å unngå unødvendige
store nyinvesteringer.
Komiteen slår fast at
målet med omleggingen er å spare ca. 2 mrd. kroner årlig
i driftskostnader og fører til en bemanningsreduksjon på om
lag 5 000 årsverk.
Komiteen understreker i denne
sammenheng at det er av overordnet betydning at brorparten av kuttene kommer
i ledelses-, stabs- og støtteelementer, spesielt i sentrale
strøk. Komiteen understreker derfor at intensjoner
på dette punkt må følges opp helt og
fullt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
erkjenner at omstillingen av Forsvaret vil være en meget
krevende prosess, og støtter derfor Regjeringens ønske
om at Forsvaret skal prioritere nettopp omstillingen i perioden
2002-2005. Flertallet anser i denne sammenheng at
det er av overordnet betydning at Forsvaret tildeles forutsigbare
og tilstrekkelige økonomiske ressurser under omstillingen.
Flertallet understreker samtidig
at dersom den planlagte struktur, organisasjon og virksomhet skal videreføres
på sikt, vil det være nødvendig å opprettholde
Forsvarets kjøpekraft også etter omstillingsperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til de forslag til endringer av strukturen som Arbeiderpartiets
medlemmer har vært med på. Dette medfører
en økning av den økonomiske rammen på 675
mill. kroner pr. år til 28 675 mill. kroner i årene 2003-2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet legger vekt på forutsigbarhet, derfor
vil disse medlemmer legge følgende forutsetning
i 4-årsperioden til grunn:
1. Det inngås
et forlik om å anskaffe nye jagerfly utenom den ordinære
budsjettramme. Jagerflykjøpet forankres innen 4-årsperioden
(2002-2005).
2. Det inngås et forlik om å sikre
kjøp av nye transportfly i perioden (2002-2005).
3. For disse kjøp tilpasses gjenkjøpskrav
etter den aktuelle økonomiske situasjonen.
4. Deltakelse i internasjonale operasjoner
finansieres som tillegg til de ordinære forsvarsbudsjetter.
5. Den årlige forsvarsrammen baseres
på følgende grunnlag:
Regjeringens forslag er ca. 28 mrd.
kroner. Dette inkluderer kostnader for utenlandsoperasjoner med
ca. 1,4 mrd kroner og ekstrabevilgninger til fregatter 1 mrd. (1998-kroner)
lik ca. 1,1 mrd (2002-kroner).
Hvilket kan beskrives som en nettoramme
på ca. 25,5 mrd. kroner.
På bakgrunn av kostnadene
med økt krigsstruktur som det fremgår av innstillingen
og økt drift som en følge av dette, underfinansiering
av den foreslåtte struktur, samt finansiering av omstillingskostnader,
tilføres ca. 3,5 mrd. kroner.
Noe som gir en årlig ramme
på ca. 29 mrd. kroner. Til dette legges ekstra fregattbevilgning
ca. 1,1 mrd. kroner. Brutto ramme blir derfor 30,1 mrd. 2001-kroner.
Utenlandsoperasjoner tilleggsbevilges hvert år for deployeringskostnader.
Til dette kommer verdien av å anskaffe
nye kampfly som tilleggsbevilgning basert på et antatt
beløp på 30 mrd. kroner. Fordelt på et
20 års-perspektiv vil dette ha en årlig virkning
på ca.1,5 mrd. kroner.
Det forutsettes at en liknende finansieringsmåte legges
til grunn for anskaffelse av nye transportfly.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
1. "Nye jagerfly til
erstatning for dagens F-16-flåte anskaffes utenfor og som
tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret.
2. Nye transportfly til erstatning for
dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som et tillegg
til den ordinære budsjettramme for Forsvaret.
3. Omfanget av gjenkjøp knyttet
til anskaffelse av nye fly vurderes med grunnlag i presset på norsk økonomi
på det gjeldende tidspunkt.
4. Deltakelse i internasjonale operasjoner
finansieres som tillegg til de ordinære forsvarsbudsjetter."
Disse medlemmer legger til grunn
at en gjennomsnittlig ramme som beskrevet, samt forutsetningene
om flykjøp, vil danne et mer sikkert økonomisk grunnlag
for Forsvaret i 4-årsperioden samt i forhold til anskaffelsen
av tunge prosjekter gjennom 20-årsperioden.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet har tidligere utarbeidet et opplegg som
ville dekket utgiftene til den nye forsvarsstrukturen som nå vil
bli vedtatt, innenfor en økonomisk ramme på om
lag 28 mrd. kroner pr. år, som er den årlige rammen
Regjeringen foreslår for sitt opplegg. Disse medlemmer har
siden foretatt mindre endringer i forhold til sitt opprinnelige
opplegg. Disse medlemmer må nå konstatere
at det meste av disse partiers forslag til inndekning ved betydelige kutt
i ledelsesstrukturen, stabs- og støttefunksjoner, samt
en mindre kostnadskrevende organisering av styrkene til internasjonale
operasjoner, ikke får flertall og dermed ikke blir vedtatt.
Disse medlemmer legger stor vekt
på at framtidig forsvarsstruktur og -økonomi må samsvare
slik at de ubalanser Forsvaret har opplevd de senere årene
kan opphøre. Dermed blir det nødvendig å øke
bevilgningene. Disse medlemmer mener derfor at den årlige
budsjettrammen for Forsvaret bør settes til om lag 29 mrd.
2001-kroner i perioden 2002-2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet sier
seg enig i Regjeringens betraktninger med hensyn til EBA og materiell,
og understreker at avhending og utfasing av EBA og materiell må gjennomføres
så raskt og effektivt som mulig. Disse medlemmer påpeker
i denne sammenheng at dersom omstillingen skal gjennomføres
i henhold til intensjonene, vil etablerte måter å gjennomføre
avhending og utfasing på, til dels måtte vike
for hensynet til hurtighet og effektivitet i omstillingen.
Komiteen mener at
bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg (EBA) kan reduseres med
minst 75 mill. kroner årlig med en tilpasning av Forsvarets
eiendommer, bygg og anlegg til minimal bygningsstandard.
Komiteen har merket seg at store
mengder materiell vil bli overflødig dersom proposisjonens
intensjon gjennomføres når det gjelder krigsstrukturen. Komiteen forutsetter
at moderne materiell brukes som en reserve når vedtatt
strukturs behov er tatt hensyn til. Komiteen forutsetter
videre at adekvat utstyr overføres til lavere prioriterte
avdelinger og HV.
Komiteen vil advare mot at bedriftøkonomiske prinsipper
som anvendes i det private næringsliv ukritisk skal styre
Forsvarets lagerhold av relevant beredskapsmateriell. Komiteen vil
vektlegge salg fremfor destruksjon.
For å kunne gjennomføre omstillingen
i det tempo og omfang som er nødvendig, er det avgjørende å råde over
egnede virkemidler. Det er utarbeidet konkrete planer for bruken
av de viktigste virkemidler i omleggingsprosessen som omfatter personellpolitiske
virkemidler og tiltak for å gjennomføre en relativt
rask utfasing og utrangering av materiell, eiendommer, bygg og anlegg.
Det vil også bli lagt stor vekt på at nytt materiell
og nye bygg og anlegg fases inn i tråd med de endringer
som er planlagt i styrkestrukturen og fredsorganisasjonen. Regjeringen
legger også stor vekt på at troverdig informasjon
skal nå de som berøres av omleggingen.
Komiteen mener det
er behov for betydelige personellreduksjoner, personalpolitiske
omstillingstiltak, virkemidler og for gjennomføringsstrategier. Komiteen legger
vekt på at det gjennom omstillingsprosessen gjennomføres
tiltak som i størst mulig grad sikrer en balansert grads-
og aldersstruktur samt nødvendig kompetanse.
Komiteen er enig i at det kan
være behov for en gjennomgang av befalsordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil advare mot en reduksjon
i inntaket ved Forsvarets skoler, særlig ved befalsskolene, da
dette lett vil føre til skjevhet i aldersstruktur og bidra til
diskontinuitet i utdannelsen for vernepliktig befal. Av hensyn til
evne til regenerering vil det tvert imot være ønskelig
med en viss overproduksjon av vernepliktig befal. Inntak på krigsskolene
må vektlegges i forhold til kapasitet for yrkestilsetting
i fremtidig struktur, men også her vil flertallet gå mot
tiltak som kan gi aldersskjevheter og som på sikt kan svekke tilgangen
på kvalifisert yrkesbefal.
Flertallet viser til at bortfallet
av tidligere ordninger med et spesialisert underbefalskorps har
ført til uheldige virkninger for Forsvaret.
Flertallet vil derfor anbefale
at det i vurderingen av fremtidige ordninger legges vekt på,
ikke bare erfaringer med ordninger fra andre land, men også de
erfaringer en tidligere hadde med et profesjonelt underoffiserkorps.
Flertallet støtter Regjeringens
intensjon om en gjennomgang av befalsordningen, og forutsetter at dette
legges fram for Stortinget på en dertil egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler
den vurdering at nye virkemidler vil være nødvendig
for å få gjennomført omstillingen. Disse medlemmer støtter
derfor utstrakt bruk av avgangsstimulerende tiltak, men understreker
som departementet at disse må brukes på en målrettet
måte, og at de ikke må oppfattes som en rettighet
for den enkelte arbeidstager. Disse medlemmer vil
dessuten understreke at Forsvaret også må iverksette
tiltak for å kontrollere inntaket av personell til organisasjonen,
da særlig gjennom kontroll med tilsettinger og justeringer av
inntaket ved Forsvarets skoler.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener at befalsordningen bør legges
om. Førstegangstjenesten for et økende antall
vernepliktige krever et stort antall yngre operativt befal. Det
trengs derfor en viss overproduksjon av befal. For at dette ikke
over tid skal føre til et overskudd på befal,
bør befalsutdanningen (inkl. krigsskoler) ikke gi automatisk
yrkestilsetting i Forsvaret. Etter 8-10 års tjeneste bør
70-80 pst. av befalet få tilbud om to års sluttpakke/omskolering,
mens de resterende 20-30 pst. av årskullet tilbys videre
opprykk. Høyere stillinger bør dessuten gis på åremål.
De benevnte organisasjoner må på vanlig måte
involveres i omleggingsprosessen.
Komiteen legger følgende
til grunn når det gjelder vernepliktig befal og fremmer
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
en egen arbeidsgruppe som skal utrede det vernepliktige og utskrevne
befalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige Forsvaret."
Komiteen mener det bør
tas utgangspunkt i behovet for at denne gruppen av befal skal gis
tilstrekkelig trening for å vedlikeholde og utvikle sin
militære kompetanse for å fylle stillinger i krigsstrukturen
og i avdelinger som gjør internasjonal tjeneste. Det skal
avgis en innstilling med forslag til bruk av vernepliktig og utskrevet
befal i det fremtidige forsvar, med konkrete forslag til tiltak
for utdannelse og anvendelse av denne gruppen befal. Arbeidsgruppen
bør være bredt sammensatt med representanter for
Forsvarsdepartement, Forsvarets overkommando, Norske Reserveoffiserers Forbund
og arbeidsgiverorganisasjonene.
Stortinget forutsetter at vernepliktig og utskrevet befal
blir behandlet likt med det fast tjenestegjørende befal
hva angår rulleføring og kontakt med militær avdeling,
og at de ikke settes i samme kategori som vanlig vernepliktig personell.
Dette av hensyn til likhet i oppgaver/ansvar i krig og
i den militære krigsstruktur, samt behovet for å bevare
en tilknytning til den militære organisasjon. Komiteen peker
spesielt på betydningen av reservebefalets rolle i forbindelse
med rekruttering for deltagelse i internasjonale operasjoner der
enkelte kontingenter har hatt opptil 70 pst. av reservebefal i befalsstillinger.
Komiteen mener at personellet
er Forsvarets viktigste ressurs. Forsvaret må derfor være
bevisst på å føre en aktiv og helhetlig
familiepolitikk. Forsvaret må se til at familiære
hensyn blir tatt på alvor, generelt sett, og i omstillingsperioden
spesielt. Komiteen mener også at det blir
stadig viktigere å ta vare på familiemedlemmer
på en god måte når soldater deltar i
internasjonal tjeneste. Tilstrekkelig og hurtig nok informasjon
til familiemedlemmer er nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
vil peke på at kvinneandelen i Forsvaret er for lav. Forsvaret
må i større grad erkjenne den ressurs kvinnene
representerer innenfor alle områder av Forsvarets virksomhet. Flertallet mener
derfor at Forsvaret må jobbe aktivt både for å bedre
rekrutteringen, og for å beholde de kvinnene som allerede
er i Forsvaret. Arbeidet med integrering av kvinnene må prege
hele organisasjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at bortsett fra verneplikten,
er det full likestilling mellom kvinner og menn når det
gjelder karrieremuligheter i Forsvaret.