Forholdene for sjøtransport har av
ulike årsaker fått en uheldig utvikling over en årrekke.
En årsak er konkurranseforholdet til vegtransport.
Tilrettelegging for å føre
mer transport sjøvegs i Norge krever investeringer i infrastruktur,
herunder farleier og havneanlegg. Staten bidrar i dag på tre
felt med investeringer innen sjøtransport. Det er utbygging av
fiskerihavner, havner i distriktene og merking av farleier. Utviklingen
av sjøen som alternativ transportvei er avhengig av større
volum/kapasitetsutnytting og retningsbalanse i forhold
til transport på veg. Sjøtransport forutsetter
at det gis muligheter til å samle transportstrømmene
i knutepunkt langs kysten.
Et viktig hinder for å kunne foreta
investeringer i og drift av havner som kan danne knutepunkter langs
kysten er at offentlig infrastruktur i havner er merverdiavgiftspliktige,
mens offentlig veg og jernbane i hovedsak er fritatt for merverdiavgift
gjennom egne forskrifter. Dette er i vesentlig grad med på å forverre konkurranseforholdet.
Havnene er, med unntak av de nevnte midler,
selvfinansierende gjennom betaling fra brukerne. Utover et fåtall
havner på landsbasis med et særlig gunstig trafikkbilde,
gir ikke inntektene grunnlag for utvikling av infrastruktur for
sjøtransport. Mange havner har lite tidsmessig standard.
Kaier og annen infrastruktur er ofte plassert i sentrum av bebyggelse.
Det gir urasjonell drift og begrenser mulighetene for å utvikle
tidsmessig godstransport med moderne fartøy. Dagens godstransport
med enhetslaster og rullende materiell krever egnede kaier, arealer
og god tilknytning til øvrig transportnett.
Havner og sjøtransport har dårligere
konkurranseforhold i forhold til vegsektoren i Norge. Sjøtransport
er utpekt som et nasjonalt satsningsområde i en rekke offentlige
publikasjoner de senere år. Det er nå på tide å ta
det første reelle skritt i å legge til rette for
en slik utvikling. Dette kan ivaretas ved å likestille
investeringen i og drift av offentlig infrastruktur i havner og
farleier med tilsvarende fritaksordninger innenfor vegsektoren og
jernbanesektoren, jf. forskrift nr. 55 om avgiftsfritak for visse
tjenester som gjelder offentlig veg.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Investeringer i og drift av offentlig
infrastruktur i havner og farleier likestilles med tilsvarende fritaksordning
innenfor vegsektoren gitt i medhold av merverdiavgiftsloven."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen,
viser til at dokumentet er forelagt finansministeren til uttalelse 7.
februar 2002. Hans svarbrev 21. februar 2002 er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, viser til at særregler for offentlig vei ble
innført for å motvirke konkurransevridning mellom
offentlige etater og private næringsdrivende ved utføring
av arbeid på offentlig vei. De samme hensyn gjør
seg ikke like sterkt gjeldende i forbindelse med utbygging av offentlige
havner. Når det gjelder kompensasjonsordningen og spørsmålet
om konkurransevridning mellom kommunal egenproduksjon og kjøp
fra andre, vises til at Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg
under ledelse av professor Jørn Rattsø som skal
se nærmere på dette.
Finanskomiteen ble i høring orientert
av Norsk Havneforbund om avgiftsforholdene for kommunale havner,
og om dialogen mellom Norsk Havneforbund og finansdepartementet
om dette. Norsk Havneforbund hevdet at kommunale havner forskjellsbehandles
i forhold til private havner. Dette begrunnes med at private havner
får fradrag for inngående merverdiavgift av utgifter
til investeringer, drift, m.v. som et vanlig merverdiavgiftsregistrert
foretak. I merverdiavgiftsreformen som trådte i kraft fra
1. juli 2001 er det blant annet vedtatt unntak fra merverdiavgiftsplikt
på omsetning og utleie av fast eiendom eller rettighet
til fast eiendom. Det er forutsatt i forarbeidene (Ot.prp. nr. 2 (2000-2001)
s. 148) at dette unntaket også omfatter havnevirksomhet
som er havneavgiftsfinansiert. Ifølge lov 8. juni 1984
nr. 51 om havner og farvann m.v. er kun kommunale havner finansiert
gjennom havneavgifter fastsatt av offentlige myndigheter. Enkelte
av havnevesenets ytelser er imidlertid avgiftspliktig, men i hovedsak
er kommunale havner unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Flertallet vurderer
det som uheldig at den ulike avgiftsmessige behandlingen av kommunale havner
og private havner kan medføre konkurransevridning mellom
disse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener merverdiavgiftsloven bør være
konkurransenøytral mellom privat og offentlig virksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, viser til at havnevirksomhet krever betydelige investeringer.
Kommunale havner som ikke har mulighet til å trekke fra
merverdiavgift av utgifter til bl.a. investeringer får
derfor høyere investeringskostnader enn for tilsvarende
private havner. Flertallet mener at en generell merverdiavgiftsplikt
for kommunale havner vil kunne gi økte muligheter for ytterligere
utbedringer og investeringer i kommunale havner, med de positive effekter
dette kan få for sjøtransport som en ressurs-
og miljøvennlig alternativ til vegtransport.
Flertallet viser til Finansdepartementets
vurdering i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) s. 148 om at omsetning av
rett til å benytte fast eiendom mot oppkreving av bl.a.
havneavgifter kan være vel egnet for merverdiavgiftsplikt. Flertallet viser
til brev fra Finansdepartementet 14. mars 2002 hvor departementet
uttaler at det vil bli foretatt en nærmere utredning av
de rettslige sidene, herunder omfanget, av en eventuell avgiftsplikt for
denne type tjenester. Flertallet vil derfor be departementet
i egnet form komme tilbake til Stortinget med en orientering om
status for utredningen av merverdiavgiftsplikt for havnevirksomhet.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Dokument nr. 8:49 (2001-2002) -
forslag fra stortingsrepresentant Karl-Anton Swensen om at investeringer
i og drift av offentlig infrastruktur i farleier og havner likestilles
med tilsvarende innen veisektoren under lov om merverdiavgift -
vedlegges protokollen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kommunale trafikkhavner driver delt virksomhet i forhold
til merverdiavgiftsloven, det vil si at de har virksomhet både
innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet.
Regelverket innebærer at de kommunale
havnene bare har fradragsrett for inngående merverdiavgift
på anskaffelser på den delen av virksomheten som
er avgiftspliktig. Inngående merverdiavgift av de anskaffelser
som foretas, må derfor henføres til de respektive deler
av virksomheten.
Omsetning utenfor avgiftsområdet skal
det ikke beregnes utgående merverdiavgift av. Anskaffelser
til bruk for slik omsetning gir ikke rett til fradrag for inngående
avgift. Store deler av den virksomheten havnevesener står
for blitt karakterisert som omsetning utenfor avgiftsområdet,
slik at de er avskåret for fradrag for inngående
merverdiavgift for store deler av kostnadene. Denne ekstrakostnaden
vil ha betydning for størrelsen på havneavgiftene,
uten at transportøren får dette spesifisert og
kan trekke det fra som inngående mva. Det blir derfor betalt
merverdiavgift av merverdiavgift.
Sjøtransportvirksomhet får
derfor en ekstra kostnad sammenliknet med andre typer transport,
og sjøtransport diskrimineres. Disse
medlemmer mener at forslagsstiller peker på vesentlige
problemstillinger, men at den foreslåtte løsningen
ikke er god nok.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om at merverdiavgiftsloven skal omfatte havnevirksomhet."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet viser til at det lenge har vært en
politisk målsetning å få en større
del av transportvolumet over på kjøl, jf. Innst.
S. nr. 119 (2001-2002) og St.meld. nr. 46 (2000-2001) "Nasjonal
transportplan". Dessverre ser det ut til at Finansdepartementet
i brev av 14. mars 2002 til Høyres stortingsgruppe i altfor
stor grad henleder oppmerksomheten på de ulike konkurranseforholdene
som eksisterer mellom kommunale og private havner. Dette medlem
mener at spørsmålet om merverdiavgiftsregistrering
eller merverdi-avgiftsfritak for kommunale havner er viktig for å hindre
uheldig konkurransevridning ikke bare mellom disse og private havner
men også mellom havnene og landtransportløsninger.
Disse medlemmer viser til at
løsningen med å gjøre de kommunale havnene
merverdiavgiftspliktige slik som Finansdepartementet anbefaler i
brevet av 14. mars 2002 langt på vei har de samme konsekvensene som
forslaget i dokumentet om å likestille havnene med offentlig
veg og jernbane med henblikk på merverdiavgiftsfritaket.
Dette siden det alt er merverdiavgift på tjenestene som
de kommunale havnene tilbyr til private konsumenter, og en merverdiavgiftsplikt
for havnene bare vil innebære at havnestyrene kan gjøre fradrag
for denne avgifta.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at man ikke har en tilfredsstillende løsning på tilbakeføringen (merverdiavgiftsrefusjonen)
av merverdiavgift, siden avgifta tilbakeføres til kommunekassen
og ikke til havnekassen. Disse medlemmer forutsetter
at havnestyrene kan få et eget merverdiavgiftsregistreringsnummer
eller at det finnes en annen løsning på merverdiavgiftsrefusjonen,
som fører til at avgifta som eventuelt tilbakeføres,
sendes til havnekassene (havnestyrene).
Disse medlemmer viser til at
spørsmålet om merverdiavgift på merking
av farledene og vedlikeholdet av disse ikke er omtalt i Finansdepartementets
brev. Merverdiavgifta på investeringer og vedlikehold av disse,
i den grad dette utføres av havnestyrene, er en betydelig
merkostnad som er med på å fordyre transporten
på kjøl. Disse medlemmer vil derfor
be om at man spesielt vurderer merverdiavgiftsspørsmålet
i forhold til merking og vedlikehold av farledsmerkene i forbindelse
med den totale drøftelsen av merverdiavgift på havnetjenestene. Disse
medlemmer viser til at investeringer i og vedlikehold av
farledsmerkene helt klart kan sammenlignes med offentlig vei og
jernbane, og bør kunne fritas for merverdiavgift.
Disse medlemmer viser til at
spørsmålet hvorledes man skulle finne en løsning
på problemene med merverdiavgift for kommunale havner har
vært til "løpende vurdering"siden
1997, da Norsk Havneforbund reiste spørsmålet
overfor Finansdepartementet, jf. brev av 27. oktober 1997. Disse
medlemmer mener derfor at Finansdepartementet har hatt godt
tid til å vurdere merverdiavgiftsspørsmålet
og at det er et stort behov og et klart ønske om en snarlig
avklaring på dette spørsmålet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
med en avklaring av merverdiavgiftsspørsmålet
for kommunale havner i forbindelse med Revidert budsjett for 2002 eller
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
at merverdiavgiftsloven skal omfatte havnevirksomhet.
Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen komme med en avklaring av
merverdiavgiftsspørsmålet for kommunale havner
i forbindelse med Revidert budsjett for 2002 eller senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2003.
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:49 (2001-2002) - forslag fra
stortingsrepresentant Karl-Anton Swensen om at investeringer i og
drift av offentlig infrastruktur i farleier og havner likestilles
med tilsvarende innen veisektoren under lov om merverdiavgift -
vedlegges protokollen.
Jeg viser til forslaget fra representanten Karl-Anton Swensen
om å endre merverdiavgiftsloven slik at investeringer i
og drift av offentlige infrastruktur i farleier og havner likestilles
med tilsvarende innen veisektoren under lov om merverdiavgift.
Representanten Swensen mener
"... Havner og sjøtransport har dårligere
konkurranseforhold i forhold til veisektoren i Norge. Sjøtransport er
utpekt som et nasjonalt satsingsområde i en rekke offentlige
publikasjoner de senere år. Det er nå på tide å ta
det første reelle skritt i å legge til rette for
en slik utvikling. Dette kan ivaretas ved å likestille
investeringen i og drift av offentlig infrastruktur i havner og
farleier med tilsvarende fritaksordninger innenfor vegsektoren og
jernbanesektoren, jf. forskrift nr. 55 om avgiftsfritak for visse
tjenester som gjelder offentlig vei."
Det er riktig at det i merverdiavgiftsloven
er særregler i forhold til offentlig veg. Disse
reglene ble vedtatt i 1972. Reglene innebærer at det ikke
skal betales merverdiavgift ved omsetning av tjenester som gjelder planlegging,
prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig veg.
Det skal imidlertid betales merverdiavgift av all varelevering i
forbindelse med slike prosjekter. Videre gjelder fritaket kun i
siste omsetningsledd, og det vil derfor bare være tjenesteyteren
som fakturerer arbeidsytelser (tjenester) på offentlig
veg direkte til oppdragsgiver. Oppdragsgiver vil her være
stat, fylke eller kommune.
Særreglene for offentlig veg ble innført
for å motvirke konkurransevridning mellom offentlige etater
og private næringsdrivende ved utføring av arbeid
på offentlige veier. Dette fordi Statens Vegvesen i betydelig
omfang utfører slike oppgaver selv. Dersom en ikke hadde
innført regler som fjerner konkurransevridningen på dette
området, ville det avgiftsmessig være mer fordelaktig
for vegvesenet å utføre arbeidet med egne ansatte
som ikke utløser merverdiavgift, fremfor å kjøpe
tjenester fra private næringsdrivende med merverdiavgift.
Fritaket har derfor i stor grad samme formål som lov 17.
februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner
og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte
næringsdrivende. De samme hensyn gjør seg ikke
like sterkt gjeldende i forbindelse med utbygging av offentlige
havner. Når det gjelder kompensasjonsordningen og spørsmålet
om konkurransevridning mellom kommunal egenproduksjon og kjøp
fra andre, viser jeg til at Regjeringen nå har nedsatt
et offentlig utvalg under ledelse av professor Jørn Rattsø som
skal se nærmere på dette.
Havnevesenet driver virksomhet både
innenfor og utenfor merverdiavgiftslovens område. Utleie
av maskiner mv. forbundet med fast eiendom, oppbevaring av varer
og salg av vann og strøm er eksempler på aktiviteter
som er merverdiavgiftspliktige. Etter gjeldende rett er imidlertid
oppkreving av havneavgifter ansett som vederlag for tjeneste som
i hovedsak faller utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette
har sin bakgrunn i at de fleste havneavgifter som oppkreves, anses
som vederlag for leie av fast eiendom.
Jeg viser også til at et fritak for
omsetning av tjenester til havner som tilsvarer fritaket for offentlig
vei, vil medføre et provenytap for staten. Basert på investeringstall
innhentet for 2000, kan et slikt fritak utgjøre om lag
60 millioner kroner på årsbasis.
Jeg er opptatt av at regelverket for merverdiavgiften skal
virke mest mulig nøytralt. Fritak og særordninger i
merverdiavgiftssystemet vil skape nye avgrensningsproblemer og konkurransevridninger.
Et fritak for offentlige havner vil eksempelvis kunne skape en konkurransefordel
i forhold til private havner. Jeg anser ikke at det er grunnlag
for å etablere en særordning for investeringer
i og drift av farleier og havner og vil derfor fraråde
at merverdiavgiftsloven endres på dette punkt.
Oslo, i finanskomiteen, den 21. mars 2002
Siv Jensen
leder |
Torbjørn Hansen
ordfører |
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær |