Tropisk regnskog er jordas viktigste ressursbase
for biologisk mangfold. Tropisk regnskog dekker i dag 6 pst. av
jordas overflate. 50-80 pst. av alle plante- og dyrearter i verden
finnes i regnskogen. De genetiske ressursene i regnskogen er utgangspunktet
for mange medisiner og vaksiner, og for utvikling av nye medikamenter.
Hvert år ødelegges over 150
000 km2 tropisk skog. Det tilsvarer halve
Norges areal. I løpet av 1990-tallet forsvant 8 pst. av
de tropiske skogsområdene i verden. Avskogingen er størst
i Asia, der nesten 20 pst. av den tropiske skogen ble ødelagt
mellom 1990 og 2000.
Uttaket av tropisk tømmer er i dag
av en karakter og på et nivå som er langt utover
det forsvarlige. Det bør derfor være et klart
mål å redusere forbruket av tropisk trevirke.
Kommersiell tømmerhogst er den viktigste årsaken
til at regnskog og andre tropiske skoger ødelegges, og
mye av hogsten er ulovlig.
En rekke produkter som finnes på markedet
i Norge lages av ødelagt regnskog. Størst forbruk
av tropisk trevirke finnes i byggevaresektoren. Parkett av den tropiske
tresorten merbau er den klart dominerende enkeltvaren som lages
av regnskogtømmer.
Ytterdører og garasjeporter utgjør
den nest største varegruppen der det selges tropisk trevirke.
Blant andre byggevarer som lages av regnskogstømmer
er kryssfiner, listverk, terrassegulv, kjøkkeninnredninger
og baderomsutstyr. En rekke ulike treslag benyttes.
Uttaket av tropisk tømmer er preget
av korrupsjon og ulovlig hogst. I de viktigste eksportlandene er
andelen ulovlig hogst svært høy. 73 pst. av hogsten
i Indonesia er ulovlig, det samme gjelder 80 pst. av hogsten i Brasil og
50 pst. av hogsten i Kamerun. I tillegg kommer at mye av den lovlige
hogsten kan være like uforsvarlig og miljøødeleggende
som den illegale.
Avskogning bidrar til å øke
de globale utslippene av klimagassen karbondioksid (CO2). Bevaring og bærekraftig bruk
av skog er en forutsetning for å klare å møte
klimautfordringen. Behovet for dette understrekes også i
FNs klimakonvensjon og Kyoto-avtalen.
Problemene knyttet til import av tropisk trevirke
er så store at det er legitimt å stille krav til
tømmeret som importeres. Hogsten ødelegger uerstattelige
naturverdier, og tar livsgrunnlaget fra urfolk og andre folkegrupper
som er avhengige av ressursene i skogen for å overleve.
Mangel på markeder og lav etterspørsel
har vært et hovedproblem for de som forsøker å drive
forsvarlig skogsdrift i tropiske områder, særlig
fordi det har vært stor tilgang på uforsvarlig
og delvis ulovlig hogd trevirke til en langt lavere pris. Ved å stille
krav om sertifisering, økes incentivene for en overgang
til en bærekraftig skogsforvaltning.
Det bør være importørene
av trevirke sin oppgave å bevise at varene de selger er
lovlig og forsvarlig hogd, og dette kan gjøres ved å stille
krav om troverdig sertifisering av produktene.
For å oppnå dette må en
skogsertifisering fokusere på produksjonen, det vil si
uttaket og forvaltningen av skogressursene, og ikke kvaliteten på det
eksporterte tømmeret eller de ferdige produktene. Det finnes
internasjonale sertifiseringsordninger hvor kravene er basert på generell
praksis og steds-spesifikk kunnskap om god skogsforvaltning. Kravene
er som oftest mer omfattende enn lokale lover og regler.
Det finnes en internasjonal sertifiseringsordning
for alle skogstyper med tilfredsstillende miljømessige
og sosiale kriterier som heter Forest Stewardship Council (FSC).
Kravene til sertifisering skal være en garanti for at trevirket
hogges lovlig og på en forsvarlig måte, der det
tas hensyn både til miljø og lokale folkegruppers rettigheter
og interesser.
Flere kjøpere av trevirke og papir
fra Norge stiller allerede krav om at produktene skal være
miljøsertifiserte. Norske Skog ønsker for eksempel,
så langt det er mulig, å basere all sin papirproduksjon
på miljøsertifisert virke. Moelven har også valgt å miljøsertifisere sine
produkter, og oppgir hard konkurranse på eksportmarkedene
som begrunnelse for å velge sertifisering.
Et krav om miljøsertifisering av alt
trevirke som importeres og omsettes i Norge vil angå vårt
medlemsskap i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), fordi ut-viklingsland
som trenger eksportmuligheter, kan oppleve våre miljøkrav
som handelshindringer.
Det er av avgjørende betydning at myndighetene
i sin konkrete utforming av et slikt tiltak er varsom, slik at man
unngår å møte beskyldninger om at tiltaket
vil utgjøre en diskriminerende handelshindring, men understreker
at tiltaket bidrar til å redde biologisk mangfold og fremme
en bærekraftig utvikling.
Forslaget lyder:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
krav om at alt tømmer, trevirke og alle treprodukter som
skal omsettes i Norge må være basert på lovlig
hogst innenfor rammen av økologisk og sosialt forsvarlig
skogsdrift. Dette innebærer at trevirket må være
sertifisert innenfor en troverdig sertifiseringsordning med absolutte
og stedsspesifikke krav til uttaket av tømmer. Ordningen må være åpen
for deltakelse fra alle relevante parter, kontrolleres av en uavhengig
tredjepart, og ta relevante hensyn til biodiversitet, berørte
urfolk og lokal gruppers rettigheter og interesser og være åpen
for innsyn."
Det vises også til spørsmål fra utenrikskomiteen
og svar fra utenriksministeren som er vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg
og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen,
Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes,
fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen,
fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug
Haga, mener at avskoging er et alvorlig internasjonalt problem,
og at det derfor er behov for tiltak som kan stanse avskoging og
fremme en bærekraftig skogforvaltning. Uttaket av tropisk
tømmer i dag er av en karakter og på et nivå som
er langt utover det forsvarlige. Komiteen ønsker
derfor at Norge skal fremme tiltak for å hindre omsetting
av tømmer og trevirke som er basert på ulovlig
hogst, og at Regjeringen skal arbeide aktivt for å finne
multilaterale løsninger som sikrer et lovlig og bærekraftig
skogbruk globalt. Komiteener
tilfreds medat Regjeringen vil se nærmere
på hvordan man kan få til effektive tiltak mot ulovlig
hogd tømmer som samtidig er utformet i samsvar med våre
WTO- forpliktelser. Komiteen ber Regjeringen legge
vekt på tiltak som kan sikre en bærekraftig forvaltning
av skogressursene, og ikke bare forhindre ulovlig hogst. Hvis hogst
som ødelegger viktige regnskogsområder, og i dag
er ulovlig, gjøres legal, er ikke målet med tiltakene
oppfylt. Komiteen er kjent med at frivillige sertifiseringsordninger
har en viktig funksjon når det gjelder å fremme
omsetting av tømmer, trevirke og treprodukter basert på bærekraftig skogbruk.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
vil arbeide internasjonalt sammen med andre lands regjeringer for å finne
bi- og multilaterale løsninger som sikrer lovlig og bærekraftig
skogbruk globalt. Komiteen viser i denne sammenheng
til brev datert 1. november 2002 hvor det står:
"Vi vil ta initiativ i FNs skogforum (UNFF), det
utvidede arbeidsprogrammet for skog under Konvensjonen om biologisk
mangfold, i FNs matvareorganisasjon (FAO), Den internasjonale organisasjonen
for tropisk tømmer (ITTO), FNs miljøprogram UNEP
og i de pågående forhandlingene i WTO."
Komiteen er kjent med at det
for tiden pågår et betydelig arbeid innen EU når
det gjelder tiltak for sertifisering av tømmer og mot ulovlig
hogst. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen
vil ta initiativ til et nærmere samarbeid med EU for å identifisere konstruktive
tiltak for å stanse ulovlig hogst av tømmer og
fremme bærekraftig skogdrift i alle deler av verden. Komiteen ber
også Regjeringen på egnet måte informere
Stortinget om resultatet av den varslede Kommisjonsrapporten om
felles EU-tiltak mot import av ulovlig hogd tømmer.
Komiteen registrerer at ifølge
FNs matvareorganisasjon FAO planlegger Malaysia å avskoge
30 000 km2 regnskog, mens Indonesia planlegger å avskoge
80 000 km2. Dette utgjør betydelige
deler av den gjenværende regnskogen i disse landene. Situasjonen
i disse landene viser også at tiltak for å hindre
ulovlig hogst av regnskogtømmer alene, ikke er nok for å nå målet
om bærekraftig bruk og vern av det biologiske mangfoldet
i regnskogen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til brev fra utenriksminister Jan Petersen til komiteen datert 1.
november 2002 (vedlegg 2), hvor utenriksministeren skriver:
"Regjeringen vil se nærmere på hvordan
man kan få til effektive tiltak mot ulovlig hogd tømmer
som samtidig er utformet slik at de er i samsvar med våre
WTO-forpliktelser."
Disse medlemmer vil be Regjeringen
komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med slike effektive
tiltak mot ulovlig hogd tømmer.
Komiteen har registrert
at Nederland vurderer å etablere et obligatorisk merkesystem
for tømmer. All tømmer som importeres skal merkes
med garantert bærekraftig (grønt merke), eller
ikke garantert bærekraftig (rødt merke). Systemet
vil gi den enkelte forbruker i Nederland en reell mulighet til å velge
bort tømmer som ikke er hogd bærekraftig. Komiteen mener
at en slik eventuell obligatorisk merkeordning bør følges
med interesse for å høste erfaringer med tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en slik obligatorisk merkeordning er et positivt bidrag til å fremme
bærekraftig bruk og vern av regnskogsområder.
En obligatorisk merkeordning vil kunne være et alternativ
til å forby import av tømmer og trevirke som ikke
er miljøsertifisert.
Disse medlemmer ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en obligatorisk merkeordning.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å styrke internasjonale sertifiseringsordninger
for tømmer. Skal forbrukere ha en mulighet til å unngå tømmer som
stammer fra ødeleggelse av regnskog eller annen naturskog,
er troverdige sertifiseringsordninger en forutsetning. Alternativet
til sertifisering er å unngå all tømmer
fra regnskogen. Dette kan ha den negative effekten at produsenter
som driver bærekraftig også blir rammet. En sertifiseringsordning
vil derimot fremme bærekraftig bruk av skogsområdene.
Disse medlemmer mener at Norge
bare må importere tømmer som er miljøsertifisert.
Myndighetene må stille krav til og godkjenne de sertifiseringsordningene
det skal stilles krav om. Sertifiseringsordningen må blant
annet være troverdig og stille absolutte og stedsspesifikke
krav til uttaket av tømmer. Ordningen må være åpen
for deltakelse fra alle relevante parter, kontrolleres av en uavhengig
tredjepart, og ta relevante hensyn til biodiversitet, berørte
urfolk og lokale gruppers rettigheter og interesser og være åpen
for innsyn. På denne måten kan tiltaket gjennomføres
ikke-diskriminerende, og bidra til å fremme produsenter
og land som baserer sin virksomhet på bærekraftig
bruk.
Disse medlemmer registrerer at
det dessverre er liten framdrift i det internasjonale arbeidet for
bærekraftig bruk og vern av skogsområder. Det
er sterkt beklagelig at regnskog ødelegges i like stort
omfang i dag, som den gjorde før problemet for alvor ble
satt på den internasjonale dagsorden under miljøkonferansen
i Rio i 1992.
Komiteen har registrert
at tidsfaktoren er kritisk om regnskogsområder skal reddes.
Forskere fra Verdensbanken mener at dersom hogsten fortsetter i samme
tempo som i dag, vil regnskogen på øya Sumatra
i Indonesia være ødelagt i 2005, og regnskogen
på Borneo (Indonesia og Malaysia) i 2010. Avskogingen truer
en rekke plante- og dyrearter. For eksempel finnes orangutangen
utelukkende i dette området, og dersom skogen på Sumatra
og Borneo ødelegges vil orangutangen bli utryddet som art
i vill tilstand. På denne bakgrunn mener komiteen at
det er viktig at noen land går foran og setter i verk tiltak
for å redde regnskogen. Slike tiltak vil også kunne
bidra til å sette nytt fokus på behovet for framdrift
i de internasjonale forhandlingene for bærekraftig bruk
og vern av skogen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig å ta hensyn til et fattig område
eller et lands muligheter til inntekter når et regelverk
utformes. Det må ikke bli slik at tropisk regnskog brennes
for å gi plass til et mer lønnsomt landbruk.
Disse medlemmer mener også at
der skogsdrift er lønnsom, tas det hensyn til om ny skog
blir plantet til erstatning for den som blir hugget, når
det gjelder å merke tømmer eller bearbeidet trevirke.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen også har gått inn for bekjempelse
av fattigdom, og det er i den forbindelse viktig at det legges til
rette for at den enkelte settes i stand til å livnære
seg av eget arbeid.
Disse medlemmer er også av
den oppfatning at bærekraftig skogbruks drift som ikke
er med i en internasjonal eller nasjonal merkeordning, ikke må stoppes på norsk
grense for å beskytte norsk skogbruk.
Energi- og miljøkomiteen uttaler i
brev av 6. februar 2003:
"Energi- og miljøkomiteen viser til de respektive
partienes merknader i utkastet til innstilling og har ingen ytterligere
merknader."
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:144 (2001-2002) - forslag fra
stortingsrepresentantene Heidi Sørensen og Bjørn
Jacobsen om miljøsertifisering av tømmer og trevirke
- vedlegges protokollen
Utenrikskomiteen har for tiden til behandling
Dokument 8:144 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene
Heidi Sørensen og Bjørn Jacobsen om miljøsertifisering
av tømmer og trevirke. Forslaget går ut på å innføre
krav om at alt tømmer, trevirke og alle treprodukter som
skal omsettes i Norge må være basert på lovlig
hogst innen for rammen av økologisk og sosialt forsvarlig
skogsdrift. Utenrikskomiteen ber om Regjeringens synspunkter og
vurderinger vedrørende dette forslaget.
Komiteen tar sikte på foreløpig
avgivelse onsdag 6. november d.å. Utkast til innstilling
i saken vil deretter bli sendt energi- og miljøkomiteen
for uttalelse før innstillingen avgis endelig.
Komiteen ber om svar innen 1. november d.å.
Det vises til brev fra fungerende leder i utenrikskomiteen
Inge Lønning av 23. oktober 2002, til utenriksminister
Petersen og statsrådene Frafjord Johnson og Brende, hvor
det bes om departementenes vurdering av Dok. nr 8:144 (2001-2002).
Brevet besvares av utenriksministeren på vegne av de tre
statsråder.
Avskoging er et alvorlig internasjonalt problem.
Det er derfor behov for tiltak som kan stanse avskoging og fremme
bærekraftig skogforvaltning. I dag er ulovlig hogst et
stort problem i mange land. Dette øker avskogingsraten,
utarmer det biologiske mangfoldet og fratar myndighetene inntekter
fra virksomheten. Internasjonalt er det enighet om behovet for tiltak
for å sikre bærekraftig uttak av trevirke, styrke
nasjonal håndhevelse av lover og regler knyttet til skogsektoren
og hindre ulovlig internasjonal handel med skogprodukter.
En stor del av verdens skogområder
ligger i den tredje verden. Den fattige delen av verden kan ikke
ta hele belastningen med å opprettholde et biologisk mangfold
og en forsikring mot klimaendringer. Et viktig bidrag fra Norge
og andre industriland som tar trusselen om avskoging alvorlig er
bistand for å fremme en bærekraftig ressursforvaltning
i berørte utviklingsland. Et eksempel er intensjonsavtalen
mellom Indonesia og Norge, der en viktig målsetting er å få slutt
på import av ulovlig hogd tømmer fra Indonesia.
Forslaget i Dok. nr 8:144 (2001-2002) kan deles
i to hovedkomponenter:
(i) tiltak for å hindre omsetning av
tømmer og trevirke som er basert på ulovlig hogst.
(ii) tiltak som fremmer omsetning basert på bærekraftig
skogbruk, hvor frivillige merkeordninger spiller en sentral rolle.
Når det gjelder
det første punktet blir hovedutfordringen å definere
ulovlig hogst, samt hvordan lovlig hogst skal dokumenteres. De fleste
relevante land har nasjonal skoglovgivning som definerer lovlig
hogst. Slike nasjonale definisjoner kan danne grunnlag for arbeidet
med å finne felles definisjoner.
Tiltak som iverksettes fra norsk side må være
i tråd med våre internasjonale forpliktelser på andre
områder. I henhold til våre forpliktelser i GATT
må et eventuelt omsetningsforbud, slik forslaget innebærer,
gjelde for både norsk og importert tømmer. I følge
GATT artikkel XI (1) er det forbud mot å nekte import av
en vare, mens artikkel XX åpner for unntak dersom nærmere bestemte
vilkår er oppfylt. Det innebærer bl.a. at tiltakene
ikke blir anvendt på en måte som medfører
vilkårlig eller uberettiget diskriminering mellom land
hvor de samme forhold gjør seg gjeldende, eller at de ikke vil
innebære skjulte restriksjoner for internasjonal handel.
Regjeringen vil se nærmere på hvordan man kan
få til effektive tiltak mot ulovlig hogd tømmer
som samtidig er utformet slik at de er i samsvar med våre
WTO-forpliktelser.
Når det gjelder
det andre punktet, eksisterer det over 40 frivillige sertifiseringsordninger
for tømmer. Arealet av sertifisert skog er økende,
men det er også store og viktige skogarealer i verden som
ikke omfattes av sertifiseringsordninger. Bare en meget liten andel
av skogen i for eksempel Asia og Afrika er sertifisert. Norske krav
til sertifisering vil kunne være en pådriver for
sertifisering i land som har viktige eksportmarkeder i
Norge. På den annen side kan vi risikere å nekte import
av tømmer og treprodukter også fra områder
i land som har et regelverk for bærekraftig skogforvaltning.
Frivillige sertifiseringsordninger har en viktig
funksjon når det gjelder å fremme omsetning av
tømmer, trevirke og treprodukter som er basert på bærekraftig skogbruk.
Sertifisering er viktig for å få frem tilstrekkelig
informasjon om produktene. Regjeringen vil arbeide for at forbrukerne
skal være i stand til å handle ut fra best mulig
informasjon. Tilsvarende arbeider regjeringen for at statlige virksomheter
aktivt skal ta miljøhensyn i sine innkjøpsrutiner.
Det finnes i dag ingen internasjonale mellomstatlige ordninger
eller regelverk for å vurdere hvorvidt tømmer
er basert på bærekraftig skogsforvaltning. Det eksisterer
heller ingen internasjonal enighet om hva som er lovlig hogd tømmer.
Statlige tiltak for omsetning av tømmer kan ikke baseres
på vurderinger fra frivillige organisasjoner, men må ha
grunnlag i internasjonale mellomstatlige ordninger. Dette er nødvendig for å sikre
at kriteriene er ikke-diskriminerende, etterprøvbare og
i samsvar med våre øvrige internasjonale forpliktelser.
Regjeringen vil på dette grunnlag arbeide
aktivt for å finne multilaterale løsninger som
sikrer lovlig og bærekraftig skogbruk globalt. Vi vil ta
initiativ i FNs skogforum (UNFF), det utvidede arbeidsprogrammet
for skog under Konvensjonen om biologisk mangfold, i FNs matvareorganisasjon
(FAO), Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer
(ITTO), FNs miljøprogram UNEP og i de pågående
forhandlingene i WTO.
Det foregår nå et betydelig
arbeid innenfor EU når det gjelder sertifisering og mulighetene
for forbud mot ulovlig hogst. Kommisjonen har varslet at den innen utgangen
av 2002 vil legge frem en meddelelse for Rådet med anbefalinger
om felles EU-tiltak mot import av ulovlig hogd tømmer.
Når rapporten fra dette arbeidet foreligger, vil vi identifisere
mulige norske tiltak, samt tiltak som bør inngå i
et bredere europeisk samarbeid. Regjeringen vil om ønskelig
informere utenrikskomiteen om resultatet av analysen. Regjeringen
vil også ta initiativ til et nærmere samarbeid
med EU for å identifisere konstruktive tiltak for å stanse
ulovlig hogst av tømmer og fremme bærekraftig
skogsdrift i alle deler av verden.
Komiteen viser til dens brev av 23. f.m. og
utenriksminister Jan Petersens svar av 1. ds.
Komiteen oversender spørsmål
fra SVs fraksjon i komiteen, og ber om svar innen 20. ds.
1. I brev til utenrikskomiteen
av 1. november 2002 ang: "Dokument nr. 8:144 (2001-2002) Anmodning
om departementets vurdering" skriver Jan Pettersen at "Regjeringen
vil se nærmere på hvordan man kan få til
effektive tiltak mot ulovlig hogd tømmer som samtidig er
utformet slik at de er i samsvar med våre WTO-forpliktelser."
Denne setningen må antas å bygge på den
forståelse at forslaget i Dokument nr. 8:144 ikke er i
samsvar med kravene i GATTs artikkel XX. Artikkel XX sier at handelsbegrensende
tiltak likevel kan være lov dersom de ikke er utslag av
vilkårlig eller uberettiget diskriminering, eller har form
av skjulte restriksjoner mot handel. I utarbeidelsen av forslaget
er det lagt vekt på at tiltaket skal være forutsigbart
og ikke-diskriminerende, og slik sett i tråd med artikkel
XX. Er antakelsen om at forslaget oppfattes å være
i strid med artikkel XX i GATT riktig, og hvis så er tilfelle
kan dette begrunnes?
2. Hvis regjeringen mener at tiltak for å hindre
import av ulovlig, ikke-bærekraftig hogd tømmer
er i strid med WTO-regelverket. Mener regjeringen da at WTO-regelverket
kan brukes til å hvitvaske handel med ulovlig hogd tømmer?
3. Under Johannesburgmøtet gjorde
Norge sammen med andre nasjoner et viktig arbeid for å hindre
at det ble bakt inn formuleringer som gjorde WTO-regler overordnet
internasjonale miljøkonvensjoner. Mener regjeringen at
den innenfor regime for internasjonal handel bør være
rom for forutsigbare og ikke-diskriminerende miljøtiltak
som tiltak mot ikke-bærekraftig hogd tømmer?
4. Miljøvernminister Børge
Brende skriver i Dagbladet 3. juli at "Regjeringen
vil gå inn for forbud mot innførsel av trevirke
som er ulovlig hogd, og vurdere ulike virkemidler for å hindre
innførsel av trevirke som ikke er miljøsertifisert.
Staten bør selv etablere innkjøpsrutiner som sikrer
at trevarer som kjøpes inn i statens virksomheter, stammer
fra bærekraftig hogst." Vil regjeringen fremdeles gjennomføre
disse tiltakene?
Det vises til brev fra fungerende leder i utenrikskomiteen
Inge Lønning av 13. november 2002 til utenriksminister
Jan Petersen og statsrådene Hilde Frafjord Johnson og Børge
Brende, med oversendelse av spørsmål fra SVs fraksjon
i komiteen i forbindelse med utenriksministerens svarbrev av 1.
ds. vedrørende ovennevnte sak. Brevet besvares av utenriksministeren på vegne
av alle tre.
Det er særlig tre hensyn regjeringen ønsker å ivareta gjennom
de tiltakene som vurderes. Det ene er å hindre omsetning
av ulovlig hogd tømmer og fremme bærekraftig skogbruk.
Det andre er at tiltakene ikke utilsiktet rammer fattige land som
driver bærekraftig skogsdrift med tømmereksport
som en viktig inntektskilde. Det tredje er å sikre at tiltakene
ikke er i strid med våre øvrige internasjonale
forpliktelser. Ettersom spørsmålene i hovedsak
konsentreres om sistnevnte hensyn, vil svaret dreie seg om dette.
1. Forslaget i Dok.
8:144 innebærer et import- og omsetningsforbud for "alt
tømmer, trevirke og alle treprodukter som ikke beviselig
tilfredsstiller kravene om at det er basert på lovlig hogst
innenfor rammen av økologisk og sosialt forsvarlig skogsdrift".
Dette er ikke nødvendigvis i strid med artikkel XX i GATT.
Det er imidlertid regjeringens oppgave å sørge
for at eventuelle tiltak utformes slik at de sikrer at forutsetningene
om forutsigbarhet, ikke-diskriminering, nasjonal behandling mv. ivaretas
i praksis.
Slike tiltak forutsetter at det etableres sertifiseringsordninger
slik at norske myndigheter kan sikre at produkter som omsettes i
Norge faktisk er blitt vurdert i forhold til forutsigbare, ikke-diskriminerende
og andre etterprøvbare kriterier som norske myndigheter
kan stå inne for. Vi kan ikke risikere at lovlig hogd tømmer
fra et land med bærekraftig skogforvaltning stanses ved
grensen fordi det kommer fra skogarealer som i dag ikke omfattes
av eksisterende sertifiseringsordninger. Det er åpenbart
at slik vilkårlig og uberettiget diskriminering mellom
land hvor de samme forhold gjør seg gjeldende ikke bare
er i strid med forutsetningene for unntaksbestemmelsen i GATT art.
XX. Det kan også bidra til å undergrave formålet
med tiltaket, nemlig å stanse ulovlig hogst av tømmer.
Som der fremgår av ovennevnte brev
av 1. november finnes en rekke frivillige sertifiseringsordninger.
Norske myndigheter kan imidlertid ikke basere importforbud på vurderinger
foretatt av frivillige organisasjoner som ikke er representert i alle
relevante tømmerproduserende land og hvor norske myndigheter
ikke er med på å utforme de kriterier og dokumenteringsmetoder
som legges til grunn. WTO-regelverket har som målsetting å fremme
internasjonalt samarbeid fremfor ensidige tiltak. Et norsk omsetningsforbud
bør derfor være basert på et slikt samarbeid.
Vi vil arbeide internasjonalt sammen med andre lands regjeringer
for å finne bi- og multinasjonale løsninger som
sikrer lovlig og bærekraftig skogbruk globalt. Som redegjort
for i brev av 1. november gjør vi dette bilateralt overfor
tømmereksporterende land, i nært samarbeid med
EU gjennom EØS-avtalen og i relevante internasjonale fora.
I tillegg kan det nevnes at den internasjonale organisasjonen for
tropisk tømmer (ITTO) nå arbeider med mulighetene
for sertifisering av tropisk tømmer. På partsmøte
i konvensjonen for internasjonal handel med truede arter (CITES)
i Chile nylig ble treslaget mahogny tatt inn på konvensjonens
liste II. Norge støttet dette forslaget.
2. Tiltak for å hindre ulovlig
eller ikke-bærekraftig hogd tømmer ikke i strid
med WTO-regelverket dersom nevnte forutsetninger legges til grunn,
jfr. punkt 1 ovenfor. WTO-regelverket er ikke utformet på en
slik måte et det kan benyttes til å legitimere
ulovlige aktiviteter. Hovedutfordringen
er å sikre at de tiltak vi iverksetter i
praksis er i samsvar med våre forpliktelser.
3. Det er regjeringens syn at statlige
tiltak for omsetning av tømmer må ha grunnlag
i internasjonale, mellomstatlige ordninger innenfor multilaterale avtaler
eller konvensjoner. Dette er nødvendig nettopp for å sikre
at kriteriene er ikke-diskriminerende, forutsigbare og i samsvar
med våre øvrige forpliktelser. Erklæringen
fra Johannesburg dreiet seg om forholdet mellom WTO-regelverket
og multilaterale miljøavtaler (MEAs). Et forsøk
på å introdusere en ordning slik at WTO-regelverket
ble overordnet miljøavtalene, ble avvist på konferansen
med aktiv støtte av blant annet Norge. I erklæringen
legges det vekt på at de to regelverk skal være
likeverdige og gjensidig støttende.Som
i Johannesburg er Norges holdning i de pågående forhandlingene
i WTO at det ikke er eller skal være noe hierarki mellom
de to sett av internasjonale avtaler.
4. Som det fremgår av brev av
1. november og hva som er anført ovenfor arbeides det aktivt
fra regjeringens side for å sikre at statlige tiltak kan
gjennomføres i samsvar med våre øvrige
internasjonale forpliktelser og at disse bidrar effektivt til målsettingen
om å hindre ulovlig hogst og fremme bærekraftig
skogsdrift. I tillegg til det arbeid som gjøres i internasjonale
fora har regjeringen bl.a. tatt initiativ til prosjektet Grønn
stat, hvor grønne innkjøp er at av satsningsområdene.
Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er i ferd med å utarbeide
en egen veileder om regelverket for grønne offentlige innkjøp.
Når det gjelder tropisk tømmer legges det vekt
på at innkjøper og byggherre sørger for bekreftelse
fra produsent/importør på at trevirket som
kjøpes inn ikke kommer fra truet regnskog. I tillegg er
samarbeidet med privat sektor på frivillig grunnlag viktig.
Miljøvernministeren har hatt møte med byggevarebransjen
som stilte seg positiv til samarbeide på dette området,
og han skriver i disse dager brev til arkitekter, interiørarkitekter
og entreprenører. Frivillige sertifiseringsordninger et
viktig virkemiddel i denne sammenheng. På denne måten
tar regjeringen i bruk ulike virkemidler for å hindre omsetning
av trevirke som ikke er bærekraftig eller lovlig hogd.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 10. februar 2003
Thorbjørn Jagland
leder |
Lars Rise
ordfører |
Åslaug Haga
sekretær |