10.1 Sammendrag

10.1.1 Innledning

Regjeringen legger vekt på å utforme skattesystemet slik at det kan bidra til gode rammebetingelser for privat eierskap og stimulere til nyskaping og investeringer i Norge. Formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den svekker incentivene til å spare. Den skjeve og til dels vilkårlige verdsettingen av ulike formueskomponenter bidrar til å vri investeringene bort fra næringsvirksomhet. Dermed reduseres den samlede avkastningen av sparingen. Formuesskatten gjør det også vanskeligere å beholde virksomhet under norsk eierskap fordi den bare rammer norske eiere. Den kan i tillegg forårsake skattemotivert flytting fra Norge. Det gjelder særlig eiere av bedrifter som børsnoteres og verdsettes høyt på grunn av forventet høye inntekter i fremtiden, men som har svak inntjening i en oppbyggingsperiode. Regjeringen går derfor inn for at formuesskatten halveres i løpet av 2006 og 2007, og at den deretter trappes videre ned med sikte på avvikling.

Nedtrappingen av formuesskatten må ses i sammenheng med Regjeringens forslag om en skatt på høy eieravkastning. Etter Regjeringens syn vil aksjonærmodellen balansere effektivitets- og fordelingshensyn på en bedre måte, ved at kapitalen først skattlegges når den tas ut av selskapet. Et skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil bringe Norge nærmere beskatningspraksis i andre land. Formueskatten er blitt en mindre viktig provenykilde for mange land de siste tiårene, og flere land har avviklet formuesskatten.

Regjeringen mener beregnet inntekt av egen bolig er et lite egnet skattegrunnlag. Fordelsskatten oppfattes som vilkårlig og er til dels uforståelig for mange. Regjeringen har derfor forpliktet seg til å avvikle fordelsbeskatningen. Regjeringen vil ikke følge opp Skaugeutvalgets forslag om å erstatte fordelsbeskatningen med en obligatorisk eiendomsskatt. Eiendomsskatten bør fortsatt være frivillig og lokal.

Regjeringen vil vurdere Skaugeutvalgets forslag om å fjerne gjeldende avgrensning av eiendomsskatten til bymessige strøk og til verk og bruk. Avgrensningen av eiendomsskatten bør i utgangspunktet ikke basere seg på et skjønnsmessig beliggenhetskriterium slik gjeldende regler delvis legger opp til. Dagens skjønnsmessige avgrensning gjør det vanskelig for mange kommuner å praktisere regelverket for eiendomsskatt. Det vises også til at en rekke saker er ført inn for domstolene. I den sammenheng vil departementet også vurdere å endre bestemmelsen i eiendomsskatteloven om at kommunene maksimalt kan oppjustere eiendomsskattesatsene med 2 promillepoeng hvert år. I tillegg vil Regjeringen vurdere endringer i eiendomsskatten som kan gi kommunene økt valgfrihet, herunder om kommunene bør gis anledning til å skille mellom hhv. bolig og fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringsvirk­somhet.

Skaugeutvalget mener at arveavgiften bør reformeres ved bl.a. å gjøre skattegrunnlaget bredere, og viser til Arveavgiftsutvalgets forslag. Departementet legger ikke opp til omfattende endringer i arveavgiften. Det tas imidlertid sikte på å legge fram forslag om lempninger i arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter, slik at den avgiftspliktige på visse vilkår skal kunne betale avgiften i avdrag med rentefri kreditt. Departementet vil herunder vurdere arveavgiftsutvalgets forslag om å innføre rentefri kreditt over syv år for små foretak slik disse er definert i regnskapsloven.

En effekt av aksjonærmodellen vil være at den skattemessige behandlingen av generasjonsskifte vil få betydning for skjermingsfradraget, ved at arvingen og mottakeren får sin kostpris fastsatt ut fra omsetningsverdien begrenset oppad til arveavgiftsverdien. Dette kan tilsi at det bør vurderes om kontinuitetsprinsippet bør innføres der aksjer overføres ved arv og gave, dvs. at arvingen eller mottakeren overtar arvelater eller givers inngangsverdi på aksjene. Departementet vil vurdere dette nærmere.

10.1.2 Formuesskatt

10.1.2.1 Nedtrapping av formuesskatten

Departementet legger opp til at formuesskatten hal­veres i løpet av 2006 og 2007, og at den deretter trappes videre ned med sikte på avvikling. Nedtrappingen av formuesskatten må ses i sammenheng med innføringen av aksjonærmodellen, jf. kapittel 8. Disse endringene vil bidra til at beskatningen av kapital i større grad vris fra skatt på beholdning til skatt på overskudd. Departementet mener det er bedre, både nærings- og fordelingspolitisk, å skattlegge kapitalen når den tas ut på personlig hånd.

Dagens formuesskatt fungerer ikke godt. Den kjennetegnes ved at objektene verdsettes ulikt, med forholdsvis høye formelle skattesatser og lave innslagspunkt. De viktigste grunnene for å trappe ned formuesskatten kan oppsummeres i følgende punkter:

• – Incentiver til å spare. Ved sparing og investeringer legges grunnlaget for fremtidig verdiskaping og velferd. Dagens formuesskatt bidrar til at gevinsten ved å spare reduseres for den enkelte. Spesielt i en situasjon med lav realrente/avkastning, bidrar formuesskatten til at den effektive skatten på avkastningen av bankinnskudd og aksjer kan bli over 100 pst.

• – Vridninger i sparing. Som utvalget peker på, påvirker den ulike verdsettingen av formuesobjekter sammensetningen av sparingen. Samfunnet vil være tjent med en fordeling av investeringene som gir høyest mulig avkastning før skatt, mens husholdninger og bedrifter vil investere med sikte på høyest mulig avkastning etter skatt. I praksis er det neppe mulig å utforme ensartede verdsettings­regler for alle formuesobjekter. Dagens verdsettingsregler vrir bl.a. sparingen mot eiendom og bort fra nærings- og finanskapital. Nedtrapping av formuesskatten vil gi økt skattemessig likebehandling av formuesobjektene.

• – Hensynet til norsk eierskap. Formuesskatten inngår i den samlede beskatningen av kapital. Fjerning av formuesskatten vil bidra til å gjøre det lettere å beholde virksomhet under norsk eierskap. For de fleste OECD-land har formuesskatten blitt en mindre viktig provenykilde, og flere land har avviklet formuesskatten de senere årene, jf. kapittel 3. Formuesskatten i mange av OECD-landene kjennetegnes ved høye bunnfradrag og omfattende unntak. Formuesskatten i Norge utgjorde om lag 1,4 pst. av de totale skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge i 2001. Samlet for OECD-landene utgjorde formuesskatten i gjennomsnitt kun om lag 0,6 pst. av de totale skatte- og avgiftsinntektene i 2001.

• – Skattemotivert utflytting fra Norge. Formuesskatten kan skape problemer særlig for eiere av nystartede virksomheter, dersom disse får verdsatt sine bedrifter høyt og har liten eller ingen inntjening å betale formuesskatten med. Formuesskatten vil kunne øke vesentlig ved børsnotering av selskap siden aksjene da vil inngå i formuesskattegrunnlaget med full markedsverdi. Det kan føre til at suksessrike gründere velger å flytte ut av landet med sine ideer og tiltakskraft, og at Norge blir ansett som et lite gunstig lokaliseringsland for ny gründervirksomhet.

• – Formuesskatten rammer enkelte grupper hardt. Den ulike verdsettingen av formueselementer bidrar til å svekke formuesskattens fordelingsegenskaper og kan gi urimelige utslag. Grupper som av ulike årsaker i mindre grad kan, eller ønsker å, rette sin sparing mot objekter med verdsettingsrabatter, må betale relativt mer formuesskatt sett i forhold til den reelle formuen. Pensjonister har typisk en større del av sin formue i bankinnskudd enn andre grupper og vil dermed skattlegges relativt hardt for denne delen av formuen. Hele 40 pst. av formuesskatten betales av pensjonister.

Det legges opp til å starte nedtrappingen av formuesskatten i 2006, samtidig med at aksjonærmodellen innføres.

Departementet foreslår å gjennomføre lettelsen i formuesskatten hovedsakelig ved å kombinere reduserte satser og økte innslagspunkt. Det kan også bli aktuelt med en felles reduksjonsfaktor for alle aksjer ved verdsetting. En generell verdsettingsregel for aksjer vil sikre at norske og utenlandske aksjer likebehandles i tråd med prinsippet om fri bevegelighet av kapital m.m. over landegrensene.

Departementet vil ikke følge opp Skaugeutvalgets forslag om å innføre en regel om verdsetting til 30 pst. av markedsverdien for alle formuesobjekter, inkludert gjeld. Redusert verdsetting av gjeld ville innebære økt formuesskatt for mange, noe som etter departementets syn ville være urimelig i en nedtrappingsperiode. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 11 pst. av husholdningene ville fått økt formuesskatt med utvalgets forslag. Selvstendig næringsdrivende er overrepresentert som gruppe blant de som ville fått økt skatt.

10.1.2.2 Fritak for arbeidende kapital

Fritak fra formuesskatt for såkalt "arbeidende kapital" er flere ganger blitt foreslått som et tiltak for å bedre rammebetingelsene for næringsvirksomhet. Skaugeutvalget frarår en løsning hvor "arbeidende kapital" fritas for formuesskatt i nedtrappingsperioden. Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger. Fritak for næringsformue er blitt vurdert og avvist en rekke ganger tidligere, jf. for eksempel Ot.prp. nr. 1 (2000-2001). Departementet mener det er lite hensiktsmessig å innføre et så administrativt krevende skille i en nedtrappingsperiode. Forslaget til nedtrapping av formuesskatten vil dessuten bedre de skattemessige rammebetingelsene for næringsvirksomhet betydelig.

10.1.3 Fordelsskatt på bolig og fritidseiendom

10.1.3.1 Avvikling av fordelsbeskatningen

Skattefaglige prinsipper kan tilsi at bolig og fritidseiendom skattlegges mer likt andre kapitalinvesteringer. Departementet viser til at en avvikling av formuesskatten vil bidra til dette.

Mange har vanskelig for å akseptere at man skal beskattes for en beregnet inntekt ved å bo i egen bolig. Dagens fordelsbeskatning slår dessuten svært vilkårlig ut, først og fremst som følge av ulik verdsetting av boliger. I 2001 ble det innført en øvre grense for verdsetting av boliger til 30 pst. av markedsverdien. Det er likevel store forskjeller i takstene, noe som først og fremst skyldes at eldre boliger i mange år har hatt nominelt uendrede takster i perioder med relativt høy prisstigning. Selv ved ny taksering med utgangspunkt i markedsverdier, vil ulik utvikling i verdier og dagens regelverk for justering av ligningsverdiene, over tid gi ligningsverdier som varierer sterkt i forhold til markedsverdi. Det er også svært vanskelig å utforme et takstsystem som er administrativt håndterbart og som ikke gir urimelige utslag.

Etter Regjeringens syn er derfor beregnet inntekt av egen bolig lite egnet som skattegrunnlag. Regjeringen har nedfelt i sitt politiske grunnlag for stortingsperioden 2001 til 2005, Sem-erklæringen, at den vil fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig. Regjeringen har fulgt opp erklæringen med lettelser i skatt på bolig hvert budsjettår med til sammen om lag 650 mill. kroner. I 2002 ble inntektsbeskatningen av bolig redusert ved å øke bunnfradraget fra 51 250 kroner til 80 000 kroner. I 2003 ble ligningsverdiene på bolig og fritidseiendom redusert med 5 prosent, og i 2004 ble bunnfradraget i ligningsverdien for egen bolig økt videre til 90 000 kroner.

Regjeringen mener at fordelsskatten bør avvikles i forbindelse med skattereformen.

10.1.3.2 Beskatning av utleie av egen bolig og fritidseiendom

Inntekter fra utleie er, i likhet med fordelen (avkastningen) ved bruk av egen bolig, avkastning på investert kapital og skal derfor i prinsippet beskattes som kapitalavkastning. For prosentlignede boliger inngår leieinntekten i prosentinntekten, uten direkte beskatning. Ved bortfall av fordelsbeskatningen oppstår spørsmålet om hvordan leieinntekter fra boliger som har vært prosentlignet, skal behandles.

Husholdningene har i stor grad tilpasset seg gjeldende regler, og mange finansierer boligen delvis gjennom utleie. En direkte beskatning av disse utleieinntektene ville medføre en betydelig innstramming for enkelte og ville dermed kunne påvirke deres boligsituasjon. Departementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig å gå over til direkte beskatning for all utleie. Departementet viser også til at et regnskapsprinsipp for beskatningen av utleieinntekter fra en begrenset andel av boligen, ville gitt en rekke avgrensnings- og kontrollproblemer, bl.a. knyttet til å henføre oppussingskostnader til hhv. utleiedelen og eierens egen del.

På denne bakgrunn bør leieinntekter som i dag inngår i prosentligningen, være skattefrie ved en avvikling av fordelsbeskatningen. Leieinntekter som etter dagens regler beskattes direkte, bør fortsatt beskattes på samme måte. Ved en avvikling av fordelsskatten vil denne distinksjonen i beskatningen av utleie kreve lovendringer. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette.

10.1.3.3 Fradrag for kostnad ved ekstra­ordinær skade

Bakgrunnen for fradraget for kostnad ved ekstraordinær skade er at prosentligningen er en sjablonbeskatning som skal dekke normale inntekter og kostnader i tilknytning til egen bolig. Når de faktiske kostnadene blir ekstraordinært store pga. spesielle omstendigheter, vil fradraget som ligger i sjablonberegningen være utilstrekkelig.

Ved en avvikling av fordelsbeskatningen, vil ekstraordinære kostnader forbundet med boligen være uten sammenheng med skattepliktig inntekt. Ved direkteligning av boligen vil kostnader til utbedring av ekstraordinær skade inngå med faktisk beløp ved beregningen av skattepliktig resultat.

Departementet vil derfor vurdere om fradraget for kostnad ved ekstraordinær skade bør avvikles i sammenheng med at fordelsbeskatningen avvikles. Det bør vurderes om det er behov for særskilte regler for fradrag for ekstraordinære kostnader ved delvis utleie av egen bolig.

10.1.4 Kommunal eiendomsskatt

Regjeringen er opptatt av at den enkelte kommune skal ha handlefrihet. Departementet mener derfor at eiendomsskatten bør videreføres som en frivillig inntektskilde for kommunene. Departementet støtter ikke Skaugeutvalgets forslag om å erstatte fordelsbeskatningen med en obligatorisk eiendomsskatt. Skattleggingen av fast eiendom bør fortsatt være frivillig for kommunene som i dag, slik at kommunene kan tilpasse finansiering og tjenestetilbud til lokale preferanser.

Både Eiendomsskatteutvalget og senere Inntektssystemutvalget (NOU 1997: 8) fremhevet at en kommunal og frivillig eiendomsskatt kan gjøre det mulig for kommunene å tilpasse finansiering og tjenestetilbud til lokale preferanser. Samtidig kan ansvar for egne inntekter i seg selv gi et incitament til en aktiv lokal velferds- og næringsutvikling. Tradisjonelt har eiendomsskatten også vært sett på som en form for brukerbetaling for kommunale tjenestetilbud. Dette argumentet er imidlertid noe svekket ved at kommunene i dag kan finansiere enkelte utgifter til vei, vann og kloakk mv. gjennom avgifter.

Departementet er enig med Eiendomsskatteutvalget og Skaugeutvalget i at eiendomsskattelovens avgrensning er svakt begrunnet. Avgrensningen av eiendomsskatten bør i utgangspunktet ikke skje etter et skjønnsmessig beliggenhetskriterium, slik dagens regelverk delvis legger opp til. Verdi knyttet til beliggenhet reflekteres normalt i verdien til eiendommen og vil kunne avspeiles i nivået på eiendomsskattetaksten. Den skjønnsmessige avgrensningen av eiendommer som ligger innenfor et "klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis" og eiendommer definert som "verk og bruk" gjør det vanskelig for mange kommuner å praktisere regelverket for eiendomsskatt. Det vises også til at en rekke saker er ført inn for domstolene. Departementet ser derfor at det kan være behov for å vurdere endringer av eiendomsskattelovens virkeområde med sikte på klare og forutsigelige vilkår for utskriving av eiendomsskatt. I den sammenheng vil departementet også vurdere å endre bestemmelsen i eiendomsskatteloven om at kommunene maksimalt kan oppjustere eiendomsskattesatsene med 2 promillepoeng hvert år.

Departementet vil i tillegg vurdere å øke kommunenes valgfrihet med hensyn til hvilke typer eiendom det skal skrives ut eiendomsskatt på. Departementet vil vurdere en ordning der kommunene i større grad gis mulighet til å behandle ulike eiendomstyper forskjellig. Det kan for eksempel opprettes et skille mellom hhv. bolig og fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringseiendom. Dette ville gi kommunene økt valgfrihet, men det kan på den annen side være problemer knyttet til å avgrense eiendomskategoriene m.m. Departementet vil vurdere dette nærmere.

Provenyøkningen av en eventuell utvidelse av virkeområdet og økt valgfrihet for kommunene er svært usikker. Potensialet for økt eiendomsskatt er usikkert, og det er vanskelig å vite hvordan kommunene ville tilpasse seg. Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at de kommuner som i dag skriver ut eiendomsskatt på boliger viderefører gjeldende satser og takster, men utvider grunnlaget til å gjelde alle boliger og fritidseiendommer, vil inntektene fra eiendomsskatten kunne øke med i størrelsesorden 200-300 mill. kroner. Det er da rent beregningsmessig lagt til grunn at takstene utgjør om lag 34 pst. av markedsverdien.

Eiendomsskatt på kraftanlegg mv. står i dag i en særstilling. For det første legges ligningsverdier til grunn ved verdsetting av kraftanlegg for eiendomskatteformål. Videre er det utformet særlige regler om kommunefordeling av grunnlaget for eiendomsskatt på slike anlegg. Etter departementets syn bør de særlige reglene om eiendomsskatt på kraftanlegg derfor videreføres.

10.1.5 Dokumentavgift ved omsetting av borettslagsboliger

Departementet mener i utgangspunktet at alle boliger bør behandles likt med hensyn til dokumentavgiften. Likebehandling kan tilsi at overføring av boretter i prinsippet bør behandles avgiftsmessig på tilsvarende måte som overdragelse av selveide boliger og annen fast eiendom. Departementet vil derfor se nærmere på en utvidelse av dokumentavgiften til også å inkludere borettslags- og aksjeleiligheter. Det er vedtatt å overføre avgiftsmyndigheten til Statens Kartverk. Denne omleggingen skal skje over en treårsperiode, og vil påføre kartverket en betydelig merbelastning. Som følge av dette er det ikke aktuelt å utvide grunnlaget for dokumentavgiften allerede i 2005.

10.1.6 Arveavgift

Departementet legger ikke opp til omfattende endringer i arveavgiften. Det tas imidlertid sikte på å legge fram forslag om lempninger i arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter, slik at den avgiftspliktige på visse vilkår skal kunne betale avgiften i avdrag med rentefri kreditt. Departementet vil herunder vurdere Arveavgiftsutvalgets forslag om å innføre rentefri kreditt over syv år for små foretak slik disse er definert i regnskapsloven.

En effekt av aksjonærmodellen vil være at den skattemessige behandlingen av generasjonsskifte vil få betydning for skjermingsfradraget, ved at arvingen og mottakeren får sin kostpris fastsatt ut fra omsetningsverdien begrenset oppad til arveavgiftsverdien. Dette kan tilsi at det bør vurderes om kontinuitetsprinsippet bør innføres der aksjer overføres ved arv og gave, dvs. at arvingen eller mottakeren overtar arvelater eller givers inngangsverdi på aksjene. Departementet vil vurdere dette nærmere.

10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, går imot forslaget om at dokumentavgiften utvides til også å inkludere borettslag- og aksjeleieligheter. Dette er boliger som i stor grad benyttes av unge som etablerer seg på boligmarkedet, og gjennomsnittlig botid er lavere enn for andre type boliger. En dokumentavgift vil derfor i særlig grad ramme grupper som i dag har problemer med å finansiere sin egen bolig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil bringe Norge nærmere beskatningspraksis i andre land. Flere land har avviklet formuesskatten, og Norge vil isolert sett fremstå som et mindre attraktivt land å investere i dersom formuesskatten beholdes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener at skatt på formue, boligskatt (skatt på beregnet inntekt av egen bolig) og eiendomsskatt må ses i sammenheng. Disse medlemmer viser til at Skaugeutvalget foreslo en avvikling av formuesskatten og en økning av fordelsbeskatningen på egen bolig og hytte eller innføre en obligatorisk eiendomsskatt. Dette ville bringe det norske skattesystemet mer på linje med systemet i andre OECD-land, og bidra til å redusere dagens sterke skattemessige favorisering av fast eiendom og redusere incentivet til å plassere kapital i eiendom på bekostning av andre, samfunnsøkonomisk mer lønnsomme investeringer.

Disse medlemmer viser til at en slik endring ville innebære at deler av skattefundamentet ble mer stabilt og mindre usatt for skattekonkurranse fra andre land.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har fulgt opp forslaget fra Skaugeutvalget på dette punktet, men i stedet svekket skattefundamentet ved å foreslå avvikling av fordelingsbeskatning av egen bolig og nedtrapping av formuesskatten, uten andre forslag når det gjelder eiendomsskatt enn å oppheve grensen mellom bymessige og ikke bymessige i strøk. Disse medlemmer viser til at dette vil forsterke dagens skattefavorisering av eiendommer og således ytterligere bidra til at kapital kanaliseres til eiendom på bekostning av investeringer i produktivt næringsliv.

Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke slutte seg til forslaget og vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning der formuesskatten, fordelsbeskatningen av egen bolig og eiendomsskatten vurderes i den sammenheng Skaugeutvalget gjorde. Disse medlemmer vil peke på at en slik utredning også må omfatte takseringsgrunnlaget for boligbeskatningen. Dagens takseringssystem er en hovedårsak til den skattemessige favoriseringen av bolig framfor andre kapitalplasseringer. Disse medlemmer vil videre peke på at en eventuell større vekt på eiendom som skattefundament, må innrettes slik at den har en god fordelingsprofil og ikke innbærer en skatteskjerpelse for vanlige boliger i forhold til dagens system.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en samlet gjennomgang hvor formuesskatten, fordelsbeskatningen av egen bolig og eiendomsskatten vurderes i sammenheng. Utredningen må også omfatte takseringsgrunnlaget for boligbeskatningen."

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i at det i mellomtiden er nødvendig å vurdere endringer i eiendomsskattelovens virkeområde med sikte på klare og forutsigelige vilkår for utskriving av eiendomsskatt. Dersom en kommune velger å skrive ut eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger, bør dette gjelde alle slike eiendommer i kommunene. Disse medlemmer er videre enige i at det vurderes å endre bestemmelsen i eiendomsskatteloven om at kommunene maksimalt kan oppjustere eiendomsskattesatsene med 2 promillepoeng hvert år, samt vurdere kommunenes valgfrihet med hensyn til hvilke typer eiendom det skal skrives ut eiendomsskatt på.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at formuesskatten må trappes ned mot full avvikling, i første omgang ved den foreslåtte halvering i løpet av 2006 og 2007. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har konkretisert hvordan formuesskatten skal trappes ned før endelig avvikling. Disse medlemmer mener at en særskilt bør vurdere avveiningen mellom økning av formuesskattens bunnfradrag og reduserte satser, slik at det tas hensyn til effekten av innføring av aksjonærmodellen og skjermingsmodellen.

Disse medlemmerviser til at skattesystemet skal bidra til gode rammebetingelser for privat eierskap og til å stimulere til nyskaping og investeringer i Norge, og at den særnorske formuesskatten har flere alvorlige svakheter som ikke er i samsvar med denne målsetting. Den svekker incentivene til å spare og gjør det vanskeligere å beholde norsk virksomhet i Norge fordi den rammer bare norske eiere, i tillegg til at den kan forårsake skattemotivert flytting fra Norge. Ulik verdsetting av formuesobjekter vrir sparingen i uønskede retninger. Formuesskatt er et hinder for nyskaping og nyetablering ved at selskaper i en oppstartfase tappes for egenkapital, uavhengig av virksomhetens overskudd og eventuell utbyttebetaling. I enkelte tilfeller presses eiere av slike selskaper til salg av aksjer eller flytting av eierskapet ut av landet.

Disse medlemmermener dessuten at den norske formuesskatten rammer enkelte grupper hardt, særlig grupper som av ulike årsaker i mindre grad kan eller ønsker, å rette sin sparing mot formuesobjekter med verdsettingsrabatter og av den grunn betaler relativt mer formuesskatt enn andre. Disse medlemmerpeker i den forbindelse på at norske pensjonister har en større del av sin formue i bankinnskudd enn andre grupper og dermed vil skattlegges relativt hardt for denne delen av sin formue. Om lag 40 pst. av formuesskatten betales av pensjonister. Disse medlemmer vil peke på dagens regler vrir sparing mot eiendom og bort fra aksjer og bank. En fjerning av formuesskatten vil blant annet kunne styrke kapitaltilgangen for næringslivet.

Disse medlemmerviser til Regjeringens forslag om en skatt på høy eieravkastning og mener at nedtrappingen av formuesskatten må sees i sammenheng med dette forslaget. Aksjonærmodellen vil balansere effektivitets- og fordelingshensyn på en bedre måte ved at kapitalen først skattlegges når den tas ut av selskapet. Et skifte i vår beskatningspraksis på dette området vil bringe Norge nærmere de fleste andre lands praksis hvor formuesskatten er blitt en stadig mindre viktig provenykilde og hvor flere land har avviklet formuesskatten helt.

Disse medlemmer viser til den såkalte 80-prosent-regelen ved beregning av formuesskatt. Disse medlemmer mener at det er viktig at formuesskatten ikke er urimelig høy i forhold til skatteyters inntekt og vil holde fast på en begrensning av dette frem til formuesskatten er avviklet.

Disse medlemmerviser til at fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig anses å være et lite egnet skattegrunnlag i vårt land, i tillegg til at den oppfattes som vilkårlig i forhold til verdiansettelser og dermed uforståelig for mange. Disse medlemmersier seg derfor svært tilfreds både med at Regjeringen følger opp sin forpliktelse om å avvikle fordelsbeskatningen og at Regjeringen ikke følger opp forslaget fra Skaugeutvalget om en obligatorisk eiendomsskatt, men at denne foreslås fortsatt å være frivillig og lokal.

Disse medlemmerstøtter også Regjeringens hensikt om å vurdere en fjerning av gjeldende avgrensning av eiendomsskatten til bymessige strøk og til verk og bruk, da dagens skjønnsmessige avgrensning gjør regelverket vanskelig praktikabelt for mange kommuner og det føres mange avgrensningssaker for domstolene.

Disse medlemmerstøtter videre en eventuell endring av maksimumsgrensen for oppjustering av de årlige kommunale eiendomsskattesatser og endringer som kan gi økt valgfrihet til for eksempel å skille mellom boliger og fritidseiendommer, kraftanlegg og annen næringseiendom.

Disse medlemmer peker på at leieinntekter for prosentlignede boliger har vært inkludert i prosentinntekten og sier seg enig i at Regjeringen bør vurdere lovendringer som gjør at leieinntekter som i dag inngår i prosentinntekten blir skattefrie ved en avvikling av fordelsbeskatningen og at leieinntekter som i dag beskattes direkte fortsatt blir beskattet på samme måte.

Disse medlemmer mener også at alle boliger bør behandles likt med hensyn til dokumentavgiften og støtter derfor departementets forslag om å se nærmere på en utvidelse av avgiften til også å inkludere borettslags- og aksjeleiligheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet legger til grunn at formuesskatten må avskaffes i sin helhet. Det synes også tjenlig å fjerne hele formuesskatten på en gang. Derved unngås utilsiktede virkninger og omgåelsesforsøk elimineres.

Disse medlemmer presiserer at eventuell innføring av en forbedret aksjonærmodellen henger ufravikelig sammen med avvikling av formuesskatten. Formuesskatten fører til at bedrifter beskattes enten de går med overskudd eller ikke, og svekker det norske egenkapitalmarkedet. Disse medlemmer mener avvik­lingsprofilen på formuesskatten er for treg, og påpeker usikkerheten valget høsten 2005 medfører for den initierte avviklingsplan. Disse medlemmer mener formuesskatten sammen med eiendomsskatt og arveavgift i realiteten er dobbeltbeskatning. Disse medlemmer frykter særlig at kommunenes økte adgang til å beskatte eiendom kan få uheldige utslag og fort ende på maksimale satser. Disse medlemmer frykter også at dette kan føre til differensiert skatt på eksempelvis fritidseiendommer og eiendommer for helårsboliger, der eiere av fritidseiendommer som naturlig ikke har bosted i kommunen, og dermed ikke er velgere i den aktuelle kommune, beskattes hardere enn de med bosted i kommunen.

Disse medlemmer tar til orientering at departementet ikke legger opp til omfattende endringer i arveavgiften. Disse medlemmer ser positivt på at det tas sikte på å legge frem forslag om lempninger i arveavgiften ved generasjonsskifte. Disse medlemmer vil imidlertid presisere at de anser avvikling av arveavgiften som mest hensiktsmessig da den utgjør en urettferdig dobbeltbeskatning. Disse medlemmer tar til orientering at departementet nærmere vil vurdere generasjonsskifters betydning for skjermingsfradraget.

Disse medlemmer mener også at boligskatten, beregnet inntekt av egen bolig, er en usosial og dårlig egnet skatteform. Boligskatten har ingen sammenheng med skattyternes skatteevne, og er dessuten administrativt kostbar å praktisere og gir tilfeldige og utilsiktede utslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet mener at bolig av vanlig størrelse og standard skal være fritatt for all skatt. Dette må sikres gjennom økte bunnfradrag eller gjennom kriterier i et nytt takseringssystem. Det har i lang tid vært behov for å få et takseringssystem som kan gi grunnlag for en enhetlig og rettferdig skattefastsettelse. Dette behovet vil ikke bli mindre om det blir eiendomsskatt som øker på bekostning av andre skattearter.

Dette medlem er enig med Regjeringen i at eiendomsskatten videreføres som en frivillig og kommunal skatt, og at inntektene av denne skattearten også i framtida holdes utenfor de inntektsoverføringer som skjer i kommunenes inntektssystem. Dette medlem mener det er viktig for det lokale sjølstyre at skattenivået i en viss utstrekning kan tilpasses innbyggernes preferanser når det gjelder tjenestenivå eller et ønske om å få gjennomføre et særskilt utbyggingsprosjekt. Dette medlem vil peke på at innføring av eiendomsskatt vil være et velegnet tema for lokale folkeavstemninger f.eks. knytta til et valg eller som separate folkeavstemninger.

Dette medlem ser det som positivt at den lokale handlefriheten kan økes i forhold til i dag ved at endringer i skattesatser kan skje raskere, og ved at man lokalt kan stå fritt i å bestemme hvilke eiendomstyper som kan omfattes og hvilke skattesatser som gjelder for ulike typer. Senterpartiet vil være åpen for å vurdere en fjerning av den geografiske begrensning i eiendomsskatteloven som ofte har skapt konflikter. Dette medlem vil advare mot at det fra sentralt hold blir lagt for sterke føringer og begrensninger når eiendomsskatteloven skal endres. Det vil være uheldig om det ble bestemt at alle med eiendomsskatt på verker og bruk også må ha det på boliger. Det må også gis anledning til å skille mellom boliger og fritidsbebyggelse.

Fritak for formueskatt på næringsformue

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil gjennom skattereformen bidra til bedre rammebetingelser for privat eierskap og økt verdiskaping i norsk næringsliv. Dette medlem vil peke på at langsiktighet og forutsigbarhet i skattereglene er helt nødvendig for å oppnå dette. Dette medlem vil peke på at et stort antall skattearter kombinert med lave skattesatser er bidrag til et robust skattesystem. Fjerning av all formueskatt slik Regjeringen går inn for, vil mest av alt bedre lønnsomheten ved å spare i bank, men vil også bedre lønnsomheten ytterligere ved å investere i boliger, hytter og båter.

Senterpartiet vil fjerne formueskatten bare på næringsformue. Dette vil være en endring som stimulerer til investeringer i det som mest direkte gir arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Dette medlem vil vise til at Finansdepartementet har anslått provenyet for dette skattefritaket ved å innføre en svensk modell for å avgrense omfanget av næringskapitalen, til om lag 2,2 mrd. kroner. Det går fram av Finansdepartementets svar til Senterpartiet datert 23. april 2004 at det i Sverige er praktisert et slikt unntak for formueskatt på næringsformue siden 1991. Dette medlem vil peke på at en rekke næringsorganisasjoner har uttalt at de støtter et slikt skattefritak framfor en trinnvis fjerning som Regjeringen foreslår. Dette medlem vil vise til brev fra Bedriftsforbundet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund og Næringslivets Hovedorganisasjon datert 26. mai 2004. Dette medlem vil også minne om at fritak av formueskatt på næringskapital var en del av det såkalte Plaza-forliket mellom Arbeiderpartiet og Sentrumspartiene om statsbudsjettet for 2001.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om fritak for formueskatt på næringsformue ut fra en avgrensing tilsvarende den svenske modellen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005."

Fritak for arveavgift på næringsformue i familie­bedrifter

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er viktig å kunne redusere arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Denne type aktive, private og langsiktige eierskap har den senere tid blitt redusert i omfang bl.a. grunnet arveavgiften. Dette medlem antar at det tapte proveny på om lag 300 mill. kroner, jf. Finansdepartementets brev datert 23. april 2004 til Senterpartiet, bør kunne dekkes inn ved å innskrenke mulighetene for fullt fritak som i dag finnes for de med de største formuer.

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil gjennom skatte- og avgiftspolitikken styrke den enkelte familie. Alle former for formues- og eiendomsbeskatning bør på sikt avvikles for å sikre et reelt selveierdemokrati i det brede lag av befolkningen. Nærings-, bolig- og annen formue bør behandles likt. Flest mulig bør få anledning til å eie sin egen bolig. Det bør gjøres lettere å kjøpe, eie og arve bolig. I Norge er bolig et nødvendighetsgode som alle må ha.

Dette medlem vil styrke familien ved å gjøre det lettere å kjøpe seg egen bolig. Dokumentavgiften bør gradvis avvikles. Tinglysingsgebyret kan dekke det offentliges faktiske utgifter til dokumentasjon i forbindelse med omsetning av boligeiendommer. Dokumentavgiften bør ikke utvides til å omfatte borettslags- og aksjeleiligheter.

Dette medlem vil styrke familien ved å styrke eiendomsretten. Inntektsskatten på fordel ved egen bolig bør avvikles snarest. De fleste har mange utgifter og ikke faktisk inntekt av egen bolig. For å stimulere til god utnyttelse av boligmassen og skape fleksible ordninger for den enkelte familie, bør det fortsatt være mulig å leie ut deler av egen bolig skattefritt. Formuesskatten og eiendomsskatten bør gradvis avvikles. Det hjelper ikke den enkelte familie at fordels- og formuesskatt reduseres hvis eiendomsskatten øker tilsvarende. Grunnlaget for eiendomsskatten bør av distriktspolitiske grunner ikke utvides til spredt bebygde områder. Kommunene bør sikres en forsvarlig inntekt på annen måte. Kommunale tjenester betales gjennom avgifter som dekker de reelle utgifter til å yte tjenesten.

Dette medlem vil styrke familien ved styrke arveretten. Det er viktig å motivere den enkelte til å opparbeide formue som kan nedarves til neste generasjon. Arveavgiften gir lite inntekter til det offentlige og bør avvikles snarest.