Regjeringen legger vekt på å utforme
skattesystemet slik at det kan bidra til gode rammebetingelser for
privat eierskap og stimulere til nyskaping og investeringer i Norge.
Formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den svekker incentivene
til å spare. Den skjeve og til dels vilkårlige
verdsettingen av ulike formueskomponenter bidrar til å vri
investeringene bort fra næringsvirksomhet. Dermed reduseres
den samlede avkastningen av sparingen. Formuesskatten gjør
det også vanskeligere å beholde virksomhet under
norsk eierskap fordi den bare rammer norske eiere. Den kan i tillegg
forårsake skattemotivert flytting fra Norge. Det gjelder
særlig eiere av bedrifter som børsnoteres og verdsettes
høyt på grunn av forventet høye inntekter
i fremtiden, men som har svak inntjening i en oppbyggingsperiode.
Regjeringen går derfor inn for at formuesskatten halveres
i løpet av 2006 og 2007, og at den deretter trappes videre
ned med sikte på avvikling.
Nedtrappingen av formuesskatten må ses
i sammenheng med Regjeringens forslag om en skatt på høy eieravkastning.
Etter Regjeringens syn vil aksjonærmodellen balansere effektivitets-
og fordelingshensyn på en bedre måte, ved at kapitalen
først skattlegges når den tas ut av selskapet.
Et skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til
inntekt vil bringe Norge nærmere beskatningspraksis i andre
land. Formueskatten er blitt en mindre viktig provenykilde for mange
land de siste tiårene, og flere land har avviklet formuesskatten.
Regjeringen mener beregnet inntekt av egen bolig
er et lite egnet skattegrunnlag. Fordelsskatten oppfattes som vilkårlig
og er til dels uforståelig for mange. Regjeringen har derfor
forpliktet seg til å avvikle fordelsbeskatningen. Regjeringen
vil ikke følge opp Skaugeutvalgets forslag om å erstatte
fordelsbeskatningen med en obligatorisk eiendomsskatt. Eiendomsskatten
bør fortsatt være frivillig og lokal.
Regjeringen vil vurdere Skaugeutvalgets forslag
om å fjerne gjeldende avgrensning av eiendomsskatten til bymessige
strøk og til verk og bruk. Avgrensningen av eiendomsskatten
bør i utgangspunktet ikke basere seg på et skjønnsmessig
beliggenhetskriterium slik gjeldende regler delvis legger opp til.
Dagens skjønnsmessige avgrensning gjør det vanskelig
for mange kommuner å praktisere regelverket for eiendomsskatt. Det
vises også til at en rekke saker er ført inn for
domstolene. I den sammenheng vil departementet også vurdere å endre
bestemmelsen i eiendomsskatteloven om at kommunene maksimalt kan
oppjustere eiendomsskattesatsene med 2 promillepoeng hvert år.
I tillegg vil Regjeringen vurdere endringer i eiendomsskatten som
kan gi kommunene økt valgfrihet, herunder om kommunene
bør gis anledning til å skille mellom hhv. bolig
og fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringsvirksomhet.
Skaugeutvalget mener at arveavgiften bør
reformeres ved bl.a. å gjøre skattegrunnlaget
bredere, og viser til Arveavgiftsutvalgets forslag. Departementet
legger ikke opp til omfattende endringer i arveavgiften. Det tas
imidlertid sikte på å legge fram forslag om lempninger
i arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter, slik at
den avgiftspliktige på visse vilkår skal kunne
betale avgiften i avdrag med rentefri kreditt. Departementet vil
herunder vurdere arveavgiftsutvalgets forslag om å innføre
rentefri kreditt over syv år for små foretak slik
disse er definert i regnskapsloven.
En effekt av aksjonærmodellen vil være
at den skattemessige behandlingen av generasjonsskifte vil få betydning
for skjermingsfradraget, ved at arvingen og mottakeren får
sin kostpris fastsatt ut fra omsetningsverdien begrenset oppad til
arveavgiftsverdien. Dette kan tilsi at det bør vurderes
om kontinuitetsprinsippet bør innføres der aksjer
overføres ved arv og gave, dvs. at arvingen eller mottakeren
overtar arvelater eller givers inngangsverdi på aksjene.
Departementet vil vurdere dette nærmere.
Departementet legger opp til at formuesskatten
halveres i løpet av 2006 og 2007, og at den deretter
trappes videre ned med sikte på avvikling. Nedtrappingen
av formuesskatten må ses i sammenheng med innføringen av
aksjonærmodellen, jf. kapittel 8. Disse endringene vil
bidra til at beskatningen av kapital i større grad vris fra
skatt på beholdning til skatt på overskudd. Departementet
mener det er bedre, både nærings- og fordelingspolitisk, å skattlegge
kapitalen når den tas ut på personlig hånd.
Dagens formuesskatt fungerer ikke godt. Den
kjennetegnes ved at objektene verdsettes ulikt, med forholdsvis
høye formelle skattesatser og lave innslagspunkt. De viktigste
grunnene for å trappe ned formuesskatten kan oppsummeres
i følgende punkter:
– Incentiver til å spare. Ved sparing
og investeringer legges grunnlaget for fremtidig verdiskaping og velferd.
Dagens formuesskatt bidrar til at gevinsten ved å spare
reduseres for den enkelte. Spesielt i en situasjon med lav realrente/avkastning,
bidrar formuesskatten til at den effektive skatten på avkastningen
av bankinnskudd og aksjer kan bli over 100 pst.
– Vridninger
i sparing. Som utvalget peker på, påvirker
den ulike verdsettingen av formuesobjekter sammensetningen av sparingen.
Samfunnet vil være tjent med en fordeling av investeringene
som gir høyest mulig avkastning før skatt, mens
husholdninger og bedrifter vil investere med sikte på høyest
mulig avkastning etter skatt. I praksis er det neppe mulig å utforme
ensartede verdsettingsregler for alle formuesobjekter.
Dagens verdsettingsregler vrir bl.a. sparingen mot eiendom og bort
fra nærings- og finanskapital. Nedtrapping av formuesskatten
vil gi økt skattemessig likebehandling av formuesobjektene.
– Hensynet
til norsk eierskap. Formuesskatten inngår i den samlede
beskatningen av kapital. Fjerning av formuesskatten vil bidra til å gjøre
det lettere å beholde virksomhet under norsk eierskap. For
de fleste OECD-land har formuesskatten blitt en mindre viktig provenykilde,
og flere land har avviklet formuesskatten de senere årene,
jf. kapittel 3. Formuesskatten i mange av OECD-landene kjennetegnes
ved høye bunnfradrag og omfattende unntak. Formuesskatten
i Norge utgjorde om lag 1,4 pst. av de totale skatte- og avgiftsinntektene
fra Fastlands-Norge i 2001. Samlet for OECD-landene utgjorde formuesskatten
i gjennomsnitt kun om lag 0,6 pst. av de totale skatte- og avgiftsinntektene
i 2001.
– Skattemotivert
utflytting fra Norge. Formuesskatten kan skape problemer særlig
for eiere av nystartede virksomheter, dersom disse får
verdsatt sine bedrifter høyt og har liten eller ingen inntjening å betale
formuesskatten med. Formuesskatten vil kunne øke vesentlig
ved børsnotering av selskap siden aksjene da vil inngå i
formuesskattegrunnlaget med full markedsverdi. Det kan føre
til at suksessrike gründere velger å flytte ut
av landet med sine ideer og tiltakskraft, og at Norge blir ansett
som et lite gunstig lokaliseringsland for ny gründervirksomhet.
– Formuesskatten
rammer enkelte grupper hardt. Den ulike verdsettingen av formueselementer
bidrar til å svekke formuesskattens fordelingsegenskaper
og kan gi urimelige utslag. Grupper som av ulike årsaker
i mindre grad kan, eller ønsker å, rette sin sparing
mot objekter med verdsettingsrabatter, må betale relativt
mer formuesskatt sett i forhold til den reelle formuen. Pensjonister
har typisk en større del av sin formue i bankinnskudd enn
andre grupper og vil dermed skattlegges relativt hardt for denne
delen av formuen. Hele 40 pst. av formuesskatten betales av pensjonister.
Det legges opp til å starte nedtrappingen
av formuesskatten i 2006, samtidig med at aksjonærmodellen innføres.
Departementet foreslår å gjennomføre
lettelsen i formuesskatten hovedsakelig ved å kombinere
reduserte satser og økte innslagspunkt. Det kan også bli aktuelt
med en felles reduksjonsfaktor for alle aksjer ved verdsetting.
En generell verdsettingsregel for aksjer vil sikre at norske og
utenlandske aksjer likebehandles i tråd med prinsippet
om fri bevegelighet av kapital m.m. over landegrensene.
Departementet vil ikke følge opp Skaugeutvalgets forslag
om å innføre en regel om verdsetting til 30 pst. av
markedsverdien for alle formuesobjekter, inkludert gjeld. Redusert
verdsetting av gjeld ville innebære økt formuesskatt
for mange, noe som etter departementets syn ville være
urimelig i en nedtrappingsperiode. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
viser at 11 pst. av husholdningene ville fått økt
formuesskatt med utvalgets forslag. Selvstendig næringsdrivende
er overrepresentert som gruppe blant de som ville fått økt skatt.
Fritak fra formuesskatt for såkalt
"arbeidende kapital" er flere ganger blitt foreslått som
et tiltak for å bedre rammebetingelsene for næringsvirksomhet. Skaugeutvalget
frarår en løsning hvor "arbeidende kapital" fritas
for formuesskatt i nedtrappingsperioden. Departementet slutter seg
til utvalgets vurderinger. Fritak for næringsformue er
blitt vurdert og avvist en rekke ganger tidligere, jf. for eksempel
Ot.prp. nr. 1 (2000-2001). Departementet mener det er lite hensiktsmessig å innføre
et så administrativt krevende skille i en nedtrappingsperiode.
Forslaget til nedtrapping av formuesskatten vil dessuten bedre de
skattemessige rammebetingelsene for næringsvirksomhet betydelig.
Skattefaglige prinsipper kan tilsi at bolig
og fritidseiendom skattlegges mer likt andre kapitalinvesteringer.
Departementet viser til at en avvikling av formuesskatten vil bidra
til dette.
Mange har vanskelig for å akseptere
at man skal beskattes for en beregnet inntekt ved å bo
i egen bolig. Dagens fordelsbeskatning slår dessuten svært
vilkårlig ut, først og fremst som følge
av ulik verdsetting av boliger. I 2001 ble det innført
en øvre grense for verdsetting av boliger til 30 pst. av
markedsverdien. Det er likevel store forskjeller i takstene, noe
som først og fremst skyldes at eldre boliger i mange år
har hatt nominelt uendrede takster i perioder med relativt høy prisstigning.
Selv ved ny taksering med utgangspunkt i markedsverdier, vil ulik
utvikling i verdier og dagens regelverk for justering av ligningsverdiene,
over tid gi ligningsverdier som varierer sterkt i forhold til markedsverdi.
Det er også svært vanskelig å utforme
et takstsystem som er administrativt håndterbart og som ikke
gir urimelige utslag.
Etter Regjeringens syn er derfor beregnet inntekt
av egen bolig lite egnet som skattegrunnlag. Regjeringen har nedfelt
i sitt politiske grunnlag for stortingsperioden 2001 til 2005, Sem-erklæringen,
at den vil fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig. Regjeringen
har fulgt opp erklæringen med lettelser i skatt på bolig hvert
budsjettår med til sammen om lag 650 mill. kroner. I 2002
ble inntektsbeskatningen av bolig redusert ved å øke
bunnfradraget fra 51 250 kroner til 80 000 kroner. I 2003 ble ligningsverdiene
på bolig og fritidseiendom redusert med 5 prosent, og i
2004 ble bunnfradraget i ligningsverdien for egen bolig økt
videre til 90 000 kroner.
Regjeringen mener at fordelsskatten bør
avvikles i forbindelse med skattereformen.
Inntekter fra utleie er, i likhet med fordelen
(avkastningen) ved bruk av egen bolig, avkastning på investert kapital
og skal derfor i prinsippet beskattes som kapitalavkastning. For
prosentlignede boliger inngår leieinntekten i prosentinntekten,
uten direkte beskatning. Ved bortfall av fordelsbeskatningen oppstår
spørsmålet om hvordan leieinntekter fra boliger
som har vært prosentlignet, skal behandles.
Husholdningene har i stor grad tilpasset seg gjeldende
regler, og mange finansierer boligen delvis gjennom utleie. En direkte
beskatning av disse utleieinntektene ville medføre en betydelig
innstramming for enkelte og ville dermed kunne påvirke
deres boligsituasjon. Departementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig å gå over
til direkte beskatning for all utleie. Departementet viser også til
at et regnskapsprinsipp for beskatningen av utleieinntekter fra
en begrenset andel av boligen, ville gitt en rekke avgrensnings-
og kontrollproblemer, bl.a. knyttet til å henføre
oppussingskostnader til hhv. utleiedelen og eierens egen del.
På denne bakgrunn bør leieinntekter
som i dag inngår i prosentligningen, være skattefrie
ved en avvikling av fordelsbeskatningen. Leieinntekter som etter
dagens regler beskattes direkte, bør fortsatt beskattes
på samme måte. Ved en avvikling av fordelsskatten
vil denne distinksjonen i beskatningen av utleie kreve lovendringer.
Departementet vil komme nærmere tilbake til dette.
Bakgrunnen for fradraget for kostnad ved ekstraordinær
skade er at prosentligningen er en sjablonbeskatning som skal dekke
normale inntekter og kostnader i tilknytning til egen bolig. Når
de faktiske kostnadene blir ekstraordinært store pga. spesielle omstendigheter,
vil fradraget som ligger i sjablonberegningen være utilstrekkelig.
Ved en avvikling av fordelsbeskatningen, vil ekstraordinære
kostnader forbundet med boligen være uten sammenheng med
skattepliktig inntekt. Ved direkteligning av boligen vil kostnader
til utbedring av ekstraordinær skade inngå med
faktisk beløp ved beregningen av skattepliktig resultat.
Departementet vil derfor vurdere om fradraget
for kostnad ved ekstraordinær skade bør avvikles
i sammenheng med at fordelsbeskatningen avvikles. Det bør vurderes
om det er behov for særskilte regler for fradrag for ekstraordinære
kostnader ved delvis utleie av egen bolig.
Regjeringen er opptatt av at den enkelte kommune skal
ha handlefrihet. Departementet mener derfor at eiendomsskatten bør
videreføres som en frivillig inntektskilde for kommunene.
Departementet støtter ikke Skaugeutvalgets forslag om å erstatte fordelsbeskatningen
med en obligatorisk eiendomsskatt. Skattleggingen av fast eiendom
bør fortsatt være frivillig for kommunene som
i dag, slik at kommunene kan tilpasse finansiering og tjenestetilbud
til lokale preferanser.
Både Eiendomsskatteutvalget og senere
Inntektssystemutvalget (NOU 1997: 8) fremhevet at en kommunal og
frivillig eiendomsskatt kan gjøre det mulig for kommunene å tilpasse
finansiering og tjenestetilbud til lokale preferanser. Samtidig
kan ansvar for egne inntekter i seg selv gi et incitament til en
aktiv lokal velferds- og næringsutvikling. Tradisjonelt
har eiendomsskatten også vært sett på som
en form for brukerbetaling for kommunale tjenestetilbud. Dette argumentet
er imidlertid noe svekket ved at kommunene i dag kan finansiere
enkelte utgifter til vei, vann og kloakk mv. gjennom avgifter.
Departementet er enig med Eiendomsskatteutvalget og
Skaugeutvalget i at eiendomsskattelovens avgrensning er svakt begrunnet.
Avgrensningen av eiendomsskatten bør i utgangspunktet ikke
skje etter et skjønnsmessig beliggenhetskriterium, slik
dagens regelverk delvis legger opp til. Verdi knyttet til beliggenhet
reflekteres normalt i verdien til eiendommen og vil kunne avspeiles
i nivået på eiendomsskattetaksten. Den skjønnsmessige
avgrensningen av eiendommer som ligger innenfor et "klårt
avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis"
og eiendommer definert som "verk og bruk" gjør det vanskelig
for mange kommuner å praktisere regelverket for eiendomsskatt.
Det vises også til at en rekke saker er ført inn
for domstolene. Departementet ser derfor at det kan være
behov for å vurdere endringer av eiendomsskattelovens virkeområde
med sikte på klare og forutsigelige vilkår for
utskriving av eiendomsskatt. I den sammenheng vil departementet
også vurdere å endre bestemmelsen i eiendomsskatteloven
om at kommunene maksimalt kan oppjustere eiendomsskattesatsene med
2 promillepoeng hvert år.
Departementet vil i tillegg vurdere å øke
kommunenes valgfrihet med hensyn til hvilke typer eiendom det skal
skrives ut eiendomsskatt på. Departementet vil vurdere
en ordning der kommunene i større grad gis mulighet til å behandle
ulike eiendomstyper forskjellig. Det kan for eksempel opprettes
et skille mellom hhv. bolig og fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringseiendom.
Dette ville gi kommunene økt valgfrihet, men det kan på den
annen side være problemer knyttet til å avgrense
eiendomskategoriene m.m. Departementet vil vurdere dette nærmere.
Provenyøkningen av en eventuell utvidelse
av virkeområdet og økt valgfrihet for kommunene
er svært usikker. Potensialet for økt eiendomsskatt
er usikkert, og det er vanskelig å vite hvordan kommunene
ville tilpasse seg. Dersom en skjønnsmessig legger til
grunn at de kommuner som i dag skriver ut eiendomsskatt på boliger
viderefører gjeldende satser og takster, men utvider grunnlaget
til å gjelde alle boliger og fritidseiendommer, vil inntektene
fra eiendomsskatten kunne øke med i størrelsesorden
200-300 mill. kroner. Det er da rent beregningsmessig lagt til grunn
at takstene utgjør om lag 34 pst. av markedsverdien.
Eiendomsskatt på kraftanlegg mv. står
i dag i en særstilling. For det første legges
ligningsverdier til grunn ved verdsetting av kraftanlegg for eiendomskatteformål.
Videre er det utformet særlige regler om kommunefordeling
av grunnlaget for eiendomsskatt på slike anlegg. Etter
departementets syn bør de særlige reglene om eiendomsskatt
på kraftanlegg derfor videreføres.
Departementet mener i utgangspunktet at alle
boliger bør behandles likt med hensyn til dokumentavgiften. Likebehandling
kan tilsi at overføring av boretter i prinsippet bør
behandles avgiftsmessig på tilsvarende måte som
overdragelse av selveide boliger og annen fast eiendom. Departementet
vil derfor se nærmere på en utvidelse av dokumentavgiften
til også å inkludere borettslags- og aksjeleiligheter.
Det er vedtatt å overføre avgiftsmyndigheten til
Statens Kartverk. Denne omleggingen skal skje over en treårsperiode,
og vil påføre kartverket en betydelig merbelastning.
Som følge av dette er det ikke aktuelt å utvide
grunnlaget for dokumentavgiften allerede i 2005.
Departementet legger ikke opp til omfattende endringer
i arveavgiften. Det tas imidlertid sikte på å legge
fram forslag om lempninger i arveavgiften ved generasjonsskifte
i familiebedrifter, slik at den avgiftspliktige på visse
vilkår skal kunne betale avgiften i avdrag med rentefri
kreditt. Departementet vil herunder vurdere Arveavgiftsutvalgets
forslag om å innføre rentefri kreditt over syv år
for små foretak slik disse er definert i regnskapsloven.
En effekt av aksjonærmodellen vil være
at den skattemessige behandlingen av generasjonsskifte vil få betydning
for skjermingsfradraget, ved at arvingen og mottakeren får
sin kostpris fastsatt ut fra omsetningsverdien begrenset oppad til
arveavgiftsverdien. Dette kan tilsi at det bør vurderes
om kontinuitetsprinsippet bør innføres der aksjer
overføres ved arv og gave, dvs. at arvingen eller mottakeren
overtar arvelater eller givers inngangsverdi på aksjene.
Departementet vil vurdere dette nærmere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, går imot forslaget om at dokumentavgiften utvides
til også å inkludere borettslag- og aksjeleieligheter.
Dette er boliger som i stor grad benyttes av unge som etablerer seg
på boligmarkedet, og gjennomsnittlig botid er lavere enn
for andre type boliger. En dokumentavgift vil derfor i særlig
grad ramme grupper som i dag har problemer med å finansiere
sin egen bolig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at et skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen
fra formue til inntekt vil bringe Norge nærmere beskatningspraksis
i andre land. Flere land har avviklet formuesskatten, og Norge vil
isolert sett fremstå som et mindre attraktivt land å investere
i dersom formuesskatten beholdes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener
at skatt på formue, boligskatt (skatt på beregnet
inntekt av egen bolig) og eiendomsskatt må ses i sammenheng. Disse
medlemmer viser til at Skaugeutvalget foreslo en avvikling
av formuesskatten og en økning av fordelsbeskatningen på egen
bolig og hytte eller innføre en obligatorisk eiendomsskatt.
Dette ville bringe det norske skattesystemet mer på linje
med systemet i andre OECD-land, og bidra til å redusere dagens
sterke skattemessige favorisering av fast eiendom og redusere incentivet
til å plassere kapital i eiendom på bekostning
av andre, samfunnsøkonomisk mer lønnsomme investeringer.
Disse medlemmer viser til at
en slik endring ville innebære at deler av skattefundamentet
ble mer stabilt og mindre usatt for skattekonkurranse fra andre land.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ikke har fulgt opp forslaget fra Skaugeutvalget på dette punktet,
men i stedet svekket skattefundamentet ved å foreslå avvikling
av fordelingsbeskatning av egen bolig og nedtrapping av formuesskatten,
uten andre forslag når det gjelder eiendomsskatt enn å oppheve grensen
mellom bymessige og ikke bymessige i strøk. Disse
medlemmer viser til at dette vil forsterke dagens skattefavorisering
av eiendommer og således ytterligere bidra til at kapital
kanaliseres til eiendom på bekostning av investeringer
i produktivt næringsliv.
Disse medlemmer kan på denne
bakgrunn ikke slutte seg til forslaget og vil be Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en utredning der formuesskatten, fordelsbeskatningen
av egen bolig og eiendomsskatten vurderes i den sammenheng Skaugeutvalget
gjorde. Disse medlemmer vil peke på at en
slik utredning også må omfatte takseringsgrunnlaget
for boligbeskatningen. Dagens takseringssystem er en hovedårsak
til den skattemessige favoriseringen av bolig framfor andre kapitalplasseringer. Disse
medlemmer vil videre peke på at en eventuell større
vekt på eiendom som skattefundament, må innrettes
slik at den har en god fordelingsprofil og ikke innbærer
en skatteskjerpelse for vanlige boliger i forhold til dagens system.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en samlet gjennomgang hvor formuesskatten,
fordelsbeskatningen av egen bolig og eiendomsskatten vurderes i
sammenheng. Utredningen må også omfatte takseringsgrunnlaget
for boligbeskatningen."
Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er enige i at det i mellomtiden
er nødvendig å vurdere endringer i eiendomsskattelovens
virkeområde med sikte på klare og forutsigelige
vilkår for utskriving av eiendomsskatt. Dersom en kommune
velger å skrive ut eiendomsskatt på boliger og
fritidsboliger, bør dette gjelde alle slike eiendommer
i kommunene. Disse medlemmer er videre enige i at
det vurderes å endre bestemmelsen i eiendomsskatteloven
om at kommunene maksimalt kan oppjustere eiendomsskattesatsene med
2 promillepoeng hvert år, samt vurdere kommunenes valgfrihet med
hensyn til hvilke typer eiendom det skal skrives ut eiendomsskatt
på.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at formuesskatten
må trappes ned mot full avvikling, i første omgang
ved den foreslåtte halvering i løpet av 2006 og 2007. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen ikke har konkretisert
hvordan formuesskatten skal trappes ned før endelig avvikling. Disse
medlemmer mener at en særskilt bør vurdere
avveiningen mellom økning av formuesskattens bunnfradrag
og reduserte satser, slik at det tas hensyn til effekten av innføring
av aksjonærmodellen og skjermingsmodellen.
Disse medlemmerviser
til at skattesystemet skal bidra til gode rammebetingelser for privat
eierskap og til å stimulere til nyskaping og investeringer
i Norge, og at den særnorske formuesskatten har flere alvorlige
svakheter som ikke er i samsvar med denne målsetting. Den
svekker incentivene til å spare og gjør det vanskeligere å beholde
norsk virksomhet i Norge fordi den rammer bare norske eiere, i tillegg
til at den kan forårsake skattemotivert flytting fra Norge.
Ulik verdsetting av formuesobjekter vrir sparingen i uønskede
retninger. Formuesskatt er et hinder for nyskaping og nyetablering
ved at selskaper i en oppstartfase tappes for egenkapital, uavhengig
av virksomhetens overskudd og eventuell utbyttebetaling. I enkelte
tilfeller presses eiere av slike selskaper til salg av aksjer eller
flytting av eierskapet ut av landet.
Disse medlemmermener
dessuten at den norske formuesskatten rammer enkelte grupper hardt,
særlig grupper som av ulike årsaker i mindre grad
kan eller ønsker, å rette sin sparing mot formuesobjekter
med verdsettingsrabatter og av den grunn betaler relativt mer formuesskatt
enn andre. Disse medlemmerpeker
i den forbindelse på at norske pensjonister har en større
del av sin formue i bankinnskudd enn andre grupper og dermed vil
skattlegges relativt hardt for denne delen av sin formue. Om lag
40 pst. av formuesskatten betales av pensjonister. Disse
medlemmer vil peke på dagens regler vrir sparing
mot eiendom og bort fra aksjer og bank. En fjerning av formuesskatten
vil blant annet kunne styrke kapitaltilgangen for næringslivet.
Disse medlemmerviser
til Regjeringens forslag om en skatt på høy eieravkastning
og mener at nedtrappingen av formuesskatten må sees i sammenheng
med dette forslaget. Aksjonærmodellen vil balansere effektivitets-
og fordelingshensyn på en bedre måte ved at kapitalen
først skattlegges når den tas ut av selskapet. Et
skifte i vår beskatningspraksis på dette området
vil bringe Norge nærmere de fleste andre lands praksis hvor
formuesskatten er blitt en stadig mindre viktig provenykilde og
hvor flere land har avviklet formuesskatten helt.
Disse medlemmer viser til den
såkalte 80-prosent-regelen ved beregning av formuesskatt. Disse medlemmer mener
at det er viktig at formuesskatten ikke er urimelig høy
i forhold til skatteyters inntekt og vil holde fast på en
begrensning av dette frem til formuesskatten er avviklet.
Disse medlemmerviser
til at fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig anses å være
et lite egnet skattegrunnlag i vårt land, i tillegg til
at den oppfattes som vilkårlig i forhold til verdiansettelser
og dermed uforståelig for mange. Disse medlemmersier seg derfor svært tilfreds
både med at Regjeringen følger opp sin forpliktelse
om å avvikle fordelsbeskatningen og at Regjeringen ikke
følger opp forslaget fra Skaugeutvalget om en obligatorisk
eiendomsskatt, men at denne foreslås fortsatt å være
frivillig og lokal.
Disse medlemmerstøtter
også Regjeringens hensikt om å vurdere en fjerning
av gjeldende avgrensning av eiendomsskatten til bymessige strøk
og til verk og bruk, da dagens skjønnsmessige avgrensning gjør
regelverket vanskelig praktikabelt for mange kommuner og det føres
mange avgrensningssaker for domstolene.
Disse medlemmerstøtter
videre en eventuell endring av maksimumsgrensen for oppjustering
av de årlige kommunale eiendomsskattesatser og endringer som
kan gi økt valgfrihet til for eksempel å skille
mellom boliger og fritidseiendommer, kraftanlegg og annen næringseiendom.
Disse medlemmer peker på at
leieinntekter for prosentlignede boliger har vært inkludert
i prosentinntekten og sier seg enig i at Regjeringen bør
vurdere lovendringer som gjør at leieinntekter som i dag
inngår i prosentinntekten blir skattefrie ved en avvikling
av fordelsbeskatningen og at leieinntekter som i dag beskattes direkte
fortsatt blir beskattet på samme måte.
Disse medlemmer mener også at
alle boliger bør behandles likt med hensyn til dokumentavgiften
og støtter derfor departementets forslag om å se
nærmere på en utvidelse av avgiften til også å inkludere
borettslags- og aksjeleiligheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet legger til grunn at formuesskatten må avskaffes
i sin helhet. Det synes også tjenlig å fjerne
hele formuesskatten på en gang. Derved unngås
utilsiktede virkninger og omgåelsesforsøk elimineres.
Disse medlemmer presiserer at
eventuell innføring av en forbedret aksjonærmodellen
henger ufravikelig sammen med avvikling av formuesskatten. Formuesskatten
fører til at bedrifter beskattes enten de går
med overskudd eller ikke, og svekker det norske egenkapitalmarkedet. Disse
medlemmer mener avviklingsprofilen på formuesskatten
er for treg, og påpeker usikkerheten valget høsten
2005 medfører for den initierte avviklingsplan. Disse
medlemmer mener formuesskatten sammen med eiendomsskatt
og arveavgift i realiteten er dobbeltbeskatning. Disse medlemmer frykter
særlig at kommunenes økte adgang til å beskatte
eiendom kan få uheldige utslag og fort ende på maksimale
satser. Disse medlemmer frykter også at
dette kan føre til differensiert skatt på eksempelvis
fritidseiendommer og eiendommer for helårsboliger, der
eiere av fritidseiendommer som naturlig ikke har bosted i kommunen,
og dermed ikke er velgere i den aktuelle kommune, beskattes hardere enn
de med bosted i kommunen.
Disse medlemmer tar til orientering
at departementet ikke legger opp til omfattende endringer i arveavgiften. Disse
medlemmer ser positivt på at det tas sikte på å legge
frem forslag om lempninger i arveavgiften ved generasjonsskifte. Disse
medlemmer vil imidlertid presisere at de anser avvikling av
arveavgiften som mest hensiktsmessig da den utgjør en urettferdig
dobbeltbeskatning. Disse medlemmer tar til orientering
at departementet nærmere vil vurdere generasjonsskifters
betydning for skjermingsfradraget.
Disse medlemmer mener også at
boligskatten, beregnet inntekt av egen bolig, er en usosial og dårlig egnet
skatteform. Boligskatten har ingen sammenheng med skattyternes skatteevne,
og er dessuten administrativt kostbar å praktisere og gir
tilfeldige og utilsiktede utslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at Senterpartiet mener at bolig av vanlig størrelse
og standard skal være fritatt for all skatt. Dette må sikres
gjennom økte bunnfradrag eller gjennom kriterier i et nytt
takseringssystem. Det har i lang tid vært behov for å få et
takseringssystem som kan gi grunnlag for en enhetlig og rettferdig
skattefastsettelse. Dette behovet vil ikke bli mindre om det blir
eiendomsskatt som øker på bekostning av andre
skattearter.
Dette medlem er enig med Regjeringen
i at eiendomsskatten videreføres som en frivillig og kommunal skatt,
og at inntektene av denne skattearten også i framtida holdes
utenfor de inntektsoverføringer som skjer i kommunenes
inntektssystem. Dette medlem mener det er viktig
for det lokale sjølstyre at skattenivået i en
viss utstrekning kan tilpasses innbyggernes preferanser når
det gjelder tjenestenivå eller et ønske om å få gjennomføre
et særskilt utbyggingsprosjekt. Dette medlem vil
peke på at innføring av eiendomsskatt vil være
et velegnet tema for lokale folkeavstemninger f.eks. knytta til
et valg eller som separate folkeavstemninger.
Dette medlem ser det som positivt
at den lokale handlefriheten kan økes i forhold til i dag
ved at endringer i skattesatser kan skje raskere, og ved at man lokalt
kan stå fritt i å bestemme hvilke eiendomstyper som
kan omfattes og hvilke skattesatser som gjelder for ulike typer.
Senterpartiet vil være åpen for å vurdere
en fjerning av den geografiske begrensning i eiendomsskatteloven
som ofte har skapt konflikter. Dette medlem vil advare
mot at det fra sentralt hold blir lagt for sterke føringer
og begrensninger når eiendomsskatteloven skal endres. Det
vil være uheldig om det ble bestemt at alle med eiendomsskatt
på verker og bruk også må ha det på boliger.
Det må også gis anledning til å skille
mellom boliger og fritidsbebyggelse.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil gjennom
skattereformen bidra til bedre rammebetingelser for privat eierskap
og økt verdiskaping i norsk næringsliv. Dette
medlem vil peke på at langsiktighet og forutsigbarhet
i skattereglene er helt nødvendig for å oppnå dette. Dette
medlem vil peke på at et stort antall skattearter
kombinert med lave skattesatser er bidrag til et robust skattesystem.
Fjerning av all formueskatt slik Regjeringen går inn for,
vil mest av alt bedre lønnsomheten ved å spare
i bank, men vil også bedre lønnsomheten ytterligere
ved å investere i boliger, hytter og båter.
Senterpartiet vil fjerne formueskatten bare
på næringsformue. Dette vil være en endring
som stimulerer til investeringer i det som mest direkte gir arbeidsplasser
og verdiskaping i Norge. Dette medlem vil vise til
at Finansdepartementet har anslått provenyet for dette
skattefritaket ved å innføre en svensk modell
for å avgrense omfanget av næringskapitalen, til
om lag 2,2 mrd. kroner. Det går fram av Finansdepartementets
svar til Senterpartiet datert 23. april 2004 at det i Sverige er
praktisert et slikt unntak for formueskatt på næringsformue
siden 1991. Dette medlem vil peke på at
en rekke næringsorganisasjoner har uttalt at de støtter
et slikt skattefritak framfor en trinnvis fjerning som Regjeringen
foreslår. Dette medlem vil vise til brev
fra Bedriftsforbundet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon,
Norges Rederiforbund og Næringslivets Hovedorganisasjon datert
26. mai 2004. Dette medlem vil også minne om
at fritak av formueskatt på næringskapital var
en del av det såkalte Plaza-forliket mellom Arbeiderpartiet
og Sentrumspartiene om statsbudsjettet for 2001.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om fritak for formueskatt på næringsformue
ut fra en avgrensing tilsvarende den svenske modellen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2005."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er viktig å kunne redusere arveavgiften ved generasjonsskifte
i familiebedrifter. Denne type aktive, private og langsiktige eierskap
har den senere tid blitt redusert i omfang bl.a. grunnet arveavgiften. Dette medlem antar
at det tapte proveny på om lag 300 mill. kroner, jf. Finansdepartementets
brev datert 23. april 2004 til Senterpartiet, bør kunne
dekkes inn ved å innskrenke mulighetene for fullt fritak
som i dag finnes for de med de største formuer.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil gjennom
skatte- og avgiftspolitikken styrke den enkelte familie. Alle former
for formues- og eiendomsbeskatning bør på sikt
avvikles for å sikre et reelt selveierdemokrati i det brede
lag av befolkningen. Nærings-, bolig- og annen formue bør
behandles likt. Flest mulig bør få anledning til å eie
sin egen bolig. Det bør gjøres lettere å kjøpe,
eie og arve bolig. I Norge er bolig et nødvendighetsgode
som alle må ha.
Dette medlem vil styrke familien
ved å gjøre det lettere å kjøpe
seg egen bolig. Dokumentavgiften bør gradvis avvikles.
Tinglysingsgebyret kan dekke det offentliges faktiske utgifter til
dokumentasjon i forbindelse med omsetning av boligeiendommer. Dokumentavgiften
bør ikke utvides til å omfatte borettslags- og aksjeleiligheter.
Dette medlem vil styrke familien
ved å styrke eiendomsretten. Inntektsskatten på fordel
ved egen bolig bør avvikles snarest. De fleste har mange
utgifter og ikke faktisk inntekt av egen bolig. For å stimulere
til god utnyttelse av boligmassen og skape fleksible ordninger for
den enkelte familie, bør det fortsatt være mulig å leie
ut deler av egen bolig skattefritt. Formuesskatten og eiendomsskatten
bør gradvis avvikles. Det hjelper ikke den enkelte familie
at fordels- og formuesskatt reduseres hvis eiendomsskatten øker
tilsvarende. Grunnlaget for eiendomsskatten bør av distriktspolitiske
grunner ikke utvides til spredt bebygde områder. Kommunene
bør sikres en forsvarlig inntekt på annen måte.
Kommunale tjenester betales gjennom avgifter som dekker de reelle
utgifter til å yte tjenesten.
Dette medlem vil styrke familien
ved styrke arveretten. Det er viktig å motivere den enkelte
til å opparbeide formue som kan nedarves til neste generasjon.
Arveavgiften gir lite inntekter til det offentlige og bør
avvikles snarest.